Skatt - en form for tyveri?

[Bozzeye]

Er det vanskelig å erkjenne at drap er galt, til tross for at staten og flertallet støtter det?

[Gjest Gjest slettet-ld9eg7s96q]

Det er ikke lett å ha en meningsfull diskusjon når du ikke tør svare på spørsmålene mine

 

Det er ikke lett å ha en meningsfull diskusjon når du forholder deg til sammenligninger som ikke har grobunn i virkeligheten og derav ikke diskusjonen i seg selv

 

og ikke er i stand til å forstå hensikten med hypotetiske problemstillinger.

 

Jeg har ikke noen problem med å forholde meg til hypotetiske problemstillinger så lenge de har en relevans.

 

Det er du m.fl som har kommet med påstanden om at skatten staten driver inn er akkurat det samme som tyveri. Det er du som må sannsynliggjøre dette ovenfor meg, som har kommet med denne påstanden, altså igjennom hypotetiske problemstillinger eller ved å overbevise meg på en annen måte. Hittil har samtlige av dere tatt for dere sammenligninger jeg har plukket fra hverandre.

 

Du erklærte at noe ikke kan være galt/tyveri under gitte kriterier. Jeg gir deg et eksempel der disse kriteriene er oppfylt

 

Ja det har du, det skal jeg ikke benekte. Jeg har da også påpekt hvor lite disse eksemplene har å gjøre som et sammenligningsgrunnlag med det vi diskuterer, altså skatten og påstanden din om at dette er tyveri.

 

slik du beskrev dem. Du nekter å svare på om du fremdeles mener det ikke er galt.

 

Selvfølgelig er det galt å frarøve seg eiendom/midler man ikke har krav på. Fornøyd?

 

Hele poenget med eksempelet er å ta dine påstander til sine logiske konsekvenser. I dette tilfellet er det ufattelig historieløst å late som om det er helt utenkelig at flertallet i et geografisk område kan ønske å drepe eller på annen måte skade mindretallet.

 

sukk og dobbeltsukk

 

Nå starter du å fantasere. Jeg har aldri hevdet at det er "helt utenkelig at flertallet i et geografisk område kan ønske å drepe eller på annen måte skade mindretallet". Men ditt spesifikke eksempel var så banalt at jeg hadde problemer med å forholde meg seriøst til det for å være helt ærlig.

 

Uansett, svaret ditt er altså "ja", gitt at politikere valgt av flertallet støtter massemordet. Og så lurer du på hvorfor jeg kaller denne "alt er lov hvis man er sterkest" tankegangen en grotesk moralfilosofi.

 

Jeg har aldri hevdet at moralen "alt er lov hvis man er sterkest" er alt annet enn grotesk moralfilosofi. Det jeg skrev var "hvis jeg har en grotesk moralfilosofi har du et veldig snevert verdensbilde". Ergo, hvis du hevder at min moralfilosofi vedrørende skatt kan sammenlignes i "grusomhet" med at staten bestemmer seg for å myrde alle rødhårede mennesker i landet, så har du ikke mye perspektiv på hva som er grusomt her i verden.

 

Jeg er selvfølgelig ikke av den oppfatning at "alt er lov hvis man er sterkest". Jeg tror ærlig talt du har dratt såpass mange søkte og "frittenkende" hypotetiske problemstillinger nå, at det begynner å gå litt rundt for deg.

 

Du synes å ha store problemer med å takle hypotetiske situasjoner,

 

Jeg har ikke problemer med å takle hypotetiske situasjoner. Det er du som har problemer med å imøtekomme min argumentasjon om at dine hypotetiske situasjoner ikke har noen relevans som sammenligning til din påstand om at skatt er tyveri.

 

Du erklærte at dersom flertallet ønsker noe har de rett til å ta det med makt.

 

Hvor har jeg erklært dette? Igjen fantaserer du.

 

Jeg gav deg et eksempel der flertallet (meg og en kamerat) ønsker noe (dine penger) og tar det med makt. Du velger å unngå problemstillingen med irrelevant vas om detaljene rundt pengeinnkrevingen.

 

Du og din kamerat representerer ingen andre enn dere selv. Men jeg må presisere da, før du kommer trekkende med at jeg har problemer med å forholde meg til hypotetiske problemstillinger, at dette som dere hypotetisk foretar dere i din hypotetiske situasjon selvsagt er feil. Fortsatt har det ingen relevans som sammenligning til at staten innkrever skatt.

 

Det er ikke irrelevant vas sier du? Javel. Hvordan skal jeg og kameraten min gå fram for å tvinge til oss pengene dine på en måte du synes er ok? Skal vi sende deg en regning der vi truer med stygge konsekvenser hvis du nekter på betale? Bruke trusler mot arbeidsgiveren din for å få deler av lønna?

 

Forklar.

 

Jo la meg forklare. Dra ned til NAV, søk på jobb som skatteinnkrevere, der dere krever inn arbeidsgiveravgift, forskuddskatt og moms fra meg slik jeg gjør pr dags dato og jeg betaler gjerne. Jeg vet da at pengene går til et felles organ og ikke personlig til dere.

[Jarmo]

Stenges for opprydding!

 

Velkommen tilbake igjen, tipper i morgen. (senest)

Har en hele bokseksjon av klager og rapporter til behandling ang. denne tråden..

 

Mvh

Admin

[Jarmo]

Hepp!

 

Åpnes igjen.

 

Personangrep og diskusjoner fører ikke til noe godt. Flere slike poster fjernet. (noe OT også)

Saklig debatt derimot.

 

Mvh

Admin

[Warz]

La oss argumentere slik som enkelte i denne topicen gjør:

 

- Halshugging av homofile i Iran er ikke drap, for sånn er loven der

- Taterene som ble tvangssterilisert i Norge mellom 1930-1960 ble ikke sterilisert fordi vi har demokratiske prinsipper og siden folket har bestemt dette kan det jo ikke være sterilisering.

- Det var forbudt med homofili fram til 1972 i Norge, men homofile ble ikke frarøvet tid da de satt i fengsel, hvorfor? Fordi vi har et demokrati.

 

.....Å stjele er å stjele uavhengig av hvor mange som støtter tyveriet.

Endret 19. august 2011 av Warz

[traveldag]

La oss argumentere slik som enkelte i denne topicen gjør:

 

- Halshugging av homofile i Iran er ikke drap, for sånn er loven der

- Taterene som ble tvangssterilisert i Norge mellom 1930-1960 ble ikke sterilisert fordi vi har demokratiske prinsipper og siden folket har bestemt dette kan det jo ikke være sterilisering.

- Det var forbudt med homofili fram til 1972 i Norge, men homofile ble ikke frarøvet tid da de satt i fengsel, hvorfor? Fordi vi har et demokrati.

Det er fortsatt drap, sterilisering og fengsel. Ingen nekter for det.

 

.....Å stjele er å stjele uavhengig av hvor mange som støtter tyveriet.

På lik linje med eksemplene ovenfor er det fortsatt definert som skatt, og ikke tyveri.

 

Forskjellen er at skatten kommer tilbake til deg i form av goder, mens tyveriet vinner du ingen ting på.

[sinnaelgen]

Forskjellen er at skatten kommer tilbake til deg i form av goder, mens tyveriet vinner du ingen ting på.

 

Skatt kommer kanskje tilbake til deg i form av goder.

(Det er ikke sikker du er berettiget til godene.)

Kan man da kalle det for tyveri ?

 

Her får man jo ikke selv bestemme over de pengene man tjener

[traveldag]

Forskjellen er at skatten kommer tilbake til deg i form av goder, mens tyveriet vinner du ingen ting på.

 

Skatt kommer kanskje tilbake til deg i form av goder.

(Det er ikke sikker du er berettiget til godene.)

Kan man da kalle det for tyveri ?

 

Du bestemmer gjennom å stemme på det partiet du mener forvalter skattepengene best, slik er demokratiet.

 

Jeg regner med du har forsikring på bil/hus/reise etc. Ser du på dette som tyveri dersom du aldri får bruk for forsikringen?

 

Her får man jo ikke selv bestemme over de pengene man tjener

Nå er det jo slik at du rår over en stor del av dine egne penger, og det er vel ingen som er i en slik situasjon i Norge at etter skatt, så har de ikke råd til hus, bil, ferie og annet som regnes som normalt å ha blant folk?

[Warz]

Det er fortsatt drap, sterilisering og fengsel. Ingen nekter for det.

Jo, det er nettopp det det nektes for (bare at det gjelder ordet "skatt").

 

.....Å stjele er å stjele uavhengig av hvor mange som støtter tyveriet.

På lik linje med eksemplene ovenfor er det fortsatt definert som skatt, og ikke tyveri.

 

Forskjellen er at skatten kommer tilbake til deg i form av goder, mens tyveriet vinner du ingen ting på.

Og hvem definerer hva som er "goder"? Mafiaen gir jo goder ("beskyttelse") tilbake til dem de presser penger ut av også, betyr dette altså at mafiaen ikke bedriver utpressing/tyveri?

 

Det faktum at noen stjeler penger fra meg og i etterkant kommer og gir meg noe de selv definerer som "goder" tilbake endrer ikke det faktum at de stjeler fra meg til å begynne med.

 

Så er det et annet poeng:

 

Godene kan aldri overstige det innbetalte beløpet i gjennomsnitt, ergo får du tilbake mye mindre enn det du ble frastjålet.

[Warz]

...Og hvis man må tvinges til å betale for noe som man kunne ha kjøpt frivillig, er det egentlig et gode? Man trenger vel ikke være spesielt oppegående for å skjønne at dette argumentet bare er et skalkeskjul for å kunne fråtse i andres penger?

[traveldag]

Det er fortsatt drap, sterilisering og fengsel. Ingen nekter for det.

Jo, det er nettopp det det nektes for (bare at det gjelder ordet "skatt").

 

.....Å stjele er å stjele uavhengig av hvor mange som støtter tyveriet.

På lik linje med eksemplene ovenfor er det fortsatt definert som skatt, og ikke tyveri.

 

Forskjellen er at skatten kommer tilbake til deg i form av goder, mens tyveriet vinner du ingen ting på.

Og hvem definerer hva som er "goder"? Mafiaen gir jo goder ("beskyttelse") tilbake til dem de presser penger ut av også, betyr dette altså at mafiaen ikke bedriver utpressing/tyveri?

 

Det faktum at noen stjeler penger fra meg og i etterkant kommer og gir meg noe de selv definerer som "goder" tilbake endrer ikke det faktum at de stjeler fra meg til å begynne med.

 

Så er det et annet poeng:

 

Godene kan aldri overstige det innbetalte beløpet i gjennomsnitt, ergo får du tilbake mye mindre enn det du ble frastjålet.

 

Goder er definert innen mikroøkomi som det som kommer samfunnet til gode.

 

Videre er det verdt å titte inn i John Rawls, som på 70-tallet revolusjonerte måten vi ser samfunnet på, og er den modellen vi bruker i dag for velferd.

 

fra http://www.okonominettverket.no/Artikkel/250.html

"Likhetsprinsippet til Rawls er i slekt med tanken bak forsikring. Forsikring bygger på at uhell kan ramme hvem som helst: Vi er villige til å betale en premie for å få erstatning hvis uhellet skulle være ute. Velferdsstaten bygger på et slikt forsikringsprinsipp. Men Rawls likhetsprinsipp utvider den sosiale forsikring, trygdeordningene, til å gjelde fra før vi blir født.

 

Tilfeldighetene avgjør både hvem du er født som og hvordan du vokser opp, i den forstand at dette er forhold som ingen selv kan velge eller ha kontroll over. Det er tilfeldig både hvilke foreldre vi får og hvilke gener vi tar med oss fra foreldrene våre. Forsikring i dette perspektiv er derfor et annet ord for solidaritet."

 

illustrert grafisk:

 

Der arealet vil være det samfunnsøkonimiske beste, og som vi ser vil et samfunn uten skatt komme sist.

[Warz]

"Rettferdig fordeling" er bare en en sminket versjon av ordet "tyveri". Tyveri er å ta fra annen hva som tilhører annen uten den annens samtykke. Å påpeke at noe kan komme samfunnet til gode endrer ikke definisjonen av ordet tyveri.

[traveldag]

"Rettferdig fordeling" er bare en en sminket versjon av ordet "tyveri". Tyveri er å ta fra annen hva som tilhører annen uten den annens samtykke. Å påpeke at noe kan komme samfunnet til gode endrer ikke definisjonen av ordet tyveri.

 

Fra samme artikkel:

John Rawls viste at de tok feil. I 1971 utga han sin store bok «A Theory of Justice» (en teori om rettferdighet). Boka gjenreiste rettferdighet som respektabelt emne for forskning. Nå kan vi selvfølgelig ikke bevise hva som er rettferdig slik naturforskerne kan bevise at jorda er rund og går rundt sola. Det vi kan gjøre, det Rawls viste at vi kan gjøre, er å klargjøre og presisere begreper og sette meningene våre i system. Slik kan vi i det minste vite hva vi snakker om, finne ut av skinnenighet og – uenighet.

 

Etter Rawls er det vokst fram en moderne litteratur om emnet rettferdig fordeling. Den har ikke skapt enighet om hva som er rettferdig – men kanskje gjort det klarere hvor uenigheten går enn de gjør for eksempel i politiske program.

 

To emner er særlig drøftet. Det ene dreier seg om hva som bør være likt fordelt i et rettferdig samfunn. Alle tenkere i den moderne vestlige verden er enige om at det bør herske likhet i en eller annen forstand, om ikke på annen måte så i form av likhet for loven og formelt like rettigheter. Det er ikke legitimt å argumentere for lovfestet diskriminering på grunnlag av rase eller kjønn, for eksempel. Men noen form for økonomisk likhet er det ikke enighet om.

 

Det andre viktige temaet er hvordan rettferdighet kan begrunnes. Spørsmålet er: Kan det finnes grunnleggende prinsipper som vi kan bygge på for å utlede hva som er rettferdig fordeling?

 

I John Rawls’ banebrytende bok leverer han svar på begge disse typer spørsmål. Boka ble skrevet for å vise hvordan vi kan utlede grunnleggende prinsipper for institusjoner og fordeling i et rettferdig samfunn. Etter Rawls’ mening er det en felles oppfatning om rettferdighet, om spilleregler, som skal binde samfunnet sammen. Limet i et samfunn behøver da ikke være felles språk, kultur, religion, historie eller livsform. Et samfunn bygd på frihet og rettferdighet skal ha plass til mange ulike oppfatninger om hva som er «det gode liv». Rawls skjærer dermed gjennom den gamle debatten om frihet eller likhet og sier ja takk, begge deler. Et rettferdig samfunn er et samfunn med mangfold i livsformer sammen med sosial og økonomisk likhet.

 

John Rawls bygger på den gamle tanken om en samfunnskontrakt. Samfunnskontrakten i Rawls’ versjon er den kontrakt frie mennesker kunne tenkes å inngå med hverandre som grunnlag for et samfunn, et fellesskap, bygd på frivillig deltakelse. At alle deltar frivillig, må innebære at det er full enighet om samfunnskontrakten.

 

Nå vet Rawls like godt som vi andre at det ikke er noen frivillig sak for oss mennesker om vi skal bo i samfunn eller ikke. Men Rawls spør: Hvordan ville samfunnet, og spesielt fordelingen av økonomiske goder, ha sett ut hvis deltakelse i samfunnet hadde vært frivillig? Med andre ord hvis alle medlemmene i samfunnet var enige om at fordelingen var rettferdig?

 

Hovedprinsippene i dette tenkte samfunnet mener Rawls vi kan resonnere oss fram til ved et tankeeksperiment. Vi tenker oss en opprinnelig situasjon hvor alle medlemmene i samfunnet kommer sammen for å inngå en kontrakt som alle kan være enige om. Når kontrakten inngås, er deltakerne ukjente med sin stilling i samfunnet. De vet ikke hvor i samfunnets fordeling av goder de selv vil havne, ikke hvilket kjønn de vil bli, hvilken hudfarge de får, eller hvilke talenter og anlegg de vil komme til å ha. De må ta inn over seg at de kan være blinde eller seende, atletiske eller halte – eller jevnt middelmådige. Kontrakten skal med andre ord inngås bak et slør av uvitenhet – et sentralt begrep i denne typen resonnement. Den fordeling av økonomiske goder som vi ville velge hvis vi ikke visste hvor i fordelingen vi selv ville havne, er rettferdig.

 

Den sosiale kontrakten inneholder bare hovedtrekkene ved samfunnsbygningen. Det er følgelig rikelig rom for uenighet om detaljer og de enkelte avgjørelser. Rawls resonnerer seg fram til at rasjonelle mennesker vil bli enige: Alle vil velge trygghet framfor risiko. Samfunnskontrakten han foreslår, bygger på to prinsipper:

 

1. Frihetsprinsippet: for hver enkelt den største frihet som ikke går ut over den tilsvarende frihet for andre.

 

2. Likhetsprinsippet: Sosiale og økonomiske ulikheter skal bare tillates hvis de er til fordel for den/dem som kommer verst ut, og bygger på full formell likhet i muligheter.

 

Rawls’ likhetsprinsipp erkjenner at selve fordelingen av kaka kan påvirke hvor stor den blir. Men det må finnes virkemidler som omfordeler gevinsten til alle: Økt produksjon hvor resultatet bare tilfaller dem som er rikest fra før, kan ikke godtas.

 

For Rawls er likevel frihetsprinsippet det viktigste av de to. Det inneholder for det første de vanlige borgerlige rettigheter og friheter: religionsfrihet, trykkefrihet, organisasjonsfrihet. Dernest slår det fast hver enkelts frihet til å velge sin egen livsform, og til å leve den ut, så lenge hun ikke undertrykker andre. Det siste forbeholdet er viktig og blir ofte glemt.

[Warz]

Interessant innlegg, han mener å ha funnet ut hva som er rettferdig basert på det naturlige valget dersom en gruppe mennesker frivillig går sammen og blir enige om en samfunnskontrakt. Han bruker altså dette som argument for å innføre en samfunnskontrakt fra fødsel.

 

Selv om ideen er interessant og har noen gode poenger kan du fortsatt ikke hevde at det ikke er stjeling. For faktum er at mennesker ER forskjellige, og ikke alle velger trygghet framfor risiko. Man kan ikke fødes inn i en kontrakt, om du så måtte mene at den er aldri så rettferdig, for noen mennesker har andre verdier/prioriteringer enn gjennomsnittet.

[traveldag]

Interessant innlegg, han mener å ha funnet ut hva som er rettferdig basert på det naturlige valget dersom en gruppe mennesker frivillig går sammen og blir enige om en samfunnskontrakt. Han bruker altså dette som argument for å innføre en samfunnskontrakt fra fødsel.

 

Selv om ideen er interessant og har noen gode poenger kan du fortsatt ikke hevde at det ikke er stjeling. For faktum er at mennesker ER forskjellige, og ikke alle velger trygghet framfor risiko. Man kan ikke fødes inn i en kontrakt, om du så måtte mene at den er aldri så rettferdig, for noen mennesker har andre verdier/prioriteringer enn gjennomsnittet.

 

Vi mennesker er forskjellige ja, og det er her demokratiet kommer inn i bildet. For så lenge flertallet er sterkest representert, så representeres gjennomsnittet. Vi har alle basisbehov, som gjør at uansett hvor godt vi har det, så vil vi lide om et av disse behovene ikke lenger er der. Når du har andre prioriteringer, betyr det som regel at dine basisbehov som varme, lys, helse, tilgjengelig mat etc er oppfylt.

 

Noe av poenget er, at hvis du er født inn i en ressurssterk familie og du selv lever et friskt og godt liv, så ønsker du sikkert ikke at dine penger skal brukes til annet enn deg selv og dine prioriteringer. Men om du nå var født med alvorlige sykdommer som krever langvarig og dyr behandling, så ønsker du nok et system som kan ta vare på deg. Om du nå skal slå kron eller mynt om å bli født som en av disse to, så er det vel ønskelig med en garanti at hvis du ender opp med å komme dårligst ut, så har du fortsatt muligheten til et normalt liv? Det er vel langt viktigere at vi tar vare på de svakeste i samfunnet, enn at de som har det best får det bedre?

Endret 20. august 2011 av traveldag

[baran]

syntes ikke skatt er tyveri da det gir oss mulighet til å ha gratis sykehus og mange andre goder. når det komemr til moms og avgifter derimot så er det grådig utnyttelse!

 

men om man ikke vil betale skatt så flytt gjerne til et land der man slipper! den dagen du trenger en oprasjon å kommer til sykehuset å ikke har forsikring så kan du med glede å viten ligge der å tenke faen jeg skulle bare godtatt denne skatten for her ligger jeg døende å 150000 kunne redda ræva mi!

[Left Blank]

Jeg vil bare si at utitfra det jeg har lest av anarkistenes teorier så handler anarki om mye mer enn bare det vi har i dag "minus en stat". Det er deres teori at den sosiale og økonomiske dynamikken hadde forandret seg mye, men vi måtte også ha kombinert det med bedre utdannelse for barn og annerledes "parenting" (norsk = ?)

 

Noen teorier jeg kan nevne er for eksempel at på grunn av den øknomiske friheten i et anarki så ville det ikke finnes fattige personer. Dette er etter det jeg forstår på grunn av de mange mulighetene man ville hatt istedenfor de vi har nå. Det er flere tekster/videoer som går ut i hvordan den rike klassen holder de fattige nede, både i forhold til dårlig offentlige skoler/utdannelse, vanskelig å sette opp eget firma, haugevis av avgifter, etc. Dette leder til et samfunn hvor folk ikke får riktig utdannelse, riktige lærere, og de blir låst i en dårlig økonomisk situasjon, på grunn av staten og de rike. Håpet er å innføre et samfunn hvor man lærer barna entrepenørskap, finanser, filosofi, empati og ett mer dynamisk samfunn som kan utvikle seg sosialt og økonomisk. Underliggende alle de tekniske detaljene så syntes også noen anarkister at skatt og avgifter er tyveri rett og slett av prinsipp, og at dette er et hellig prinsipp som ikke kan forsvares med høyere goder som å ta vare på andre eller opprettholding av alle de offentlige tjenestene (som de også føler kunne blitt gjort mye mer effektivt privat)

 

De fleste anarkister er enige om at å fjerne en stat i morgen og så bare se hva som skjer så hadde det skapt kaos, det er ikke en slik verden det er snakk om. Som jeg har sagt før så er anarki en utopisk teori på mange måter. Man må tenke mye større når man tenker anarki, hvordan ville det forandret mennesker, økonomien, sosiale dynamikker? Og da også hvis man hadde en opplyst og kunnskapsrik populasjon som ikke er i økonomisk depresjon, barnemisbruk gjennom dårlig foreldre, dårlig utdannelse på grunn av dårlig offentlige tiltak, etc.

[Alastor]

Rester etter et troll er fjernet fra tråden. Takk til alle som holder seg saklige, og et tips til neste gang er å ignorere og rapportere evt mistenkeligheter .

[тurbonєℓℓo]

Jeg vil bare si at utitfra det jeg har lest av anarkistenes teorier så handler anarki om mye mer enn bare det vi har i dag "minus en stat". Det er deres teori at den sosiale og økonomiske dynamikken hadde forandret seg mye, men vi måtte også ha kombinert det med bedre utdannelse for barn og annerledes "parenting" (norsk = ?)

 

Noen teorier jeg kan nevne er for eksempel at på grunn av den øknomiske friheten i et anarki så ville det ikke finnes fattige personer. Dette er etter det jeg forstår på grunn av de mange mulighetene man ville hatt istedenfor de vi har nå. Det er flere tekster/videoer som går ut i hvordan den rike klassen holder de fattige nede, både i forhold til dårlig offentlige skoler/utdannelse, vanskelig å sette opp eget firma, haugevis av avgifter, etc. Dette leder til et samfunn hvor folk ikke får riktig utdannelse, riktige lærere, og de blir låst i en dårlig økonomisk situasjon, på grunn av staten og de rike. Håpet er å innføre et samfunn hvor man lærer barna entrepenørskap, finanser, filosofi, empati og ett mer dynamisk samfunn som kan utvikle seg sosialt og økonomisk. Underliggende alle de tekniske detaljene så syntes også noen anarkister at skatt og avgifter er tyveri rett og slett av prinsipp, og at dette er et hellig prinsipp som ikke kan forsvares med høyere goder som å ta vare på andre eller opprettholding av alle de offentlige tjenestene (som de også føler kunne blitt gjort mye mer effektivt privat)

 

De fleste anarkister er enige om at å fjerne en stat i morgen og så bare se hva som skjer så hadde det skapt kaos, det er ikke en slik verden det er snakk om. Som jeg har sagt før så er anarki en utopisk teori på mange måter. Man må tenke mye større når man tenker anarki, hvordan ville det forandret mennesker, økonomien, sosiale dynamikker? Og da også hvis man hadde en opplyst og kunnskapsrik populasjon som ikke er i økonomisk depresjon, barnemisbruk gjennom dårlig foreldre, dårlig utdannelse på grunn av dårlig offentlige tiltak, etc.

Anarki, er hva som var før all sivilisasjon. Det er absolutt ingen utopi, egentlig. Det ville ikke eksistert noen helhetlig lov. Folk ville blitt straffet vilkårlig, alt ettersom hva man syntes er rett der og da i hver enkelt tilfelle. Folk ville laget seg klaner, og så videre. Og så ville man igjen sett det samfunnet vi har i dag, men det ville blitt mye diktatur før den tid. Historien begynte altså med anarki, og har utviklet seg til demokrati. Alle forstår hva som er best. Den ene er å ikke organisere samfunnet, den andre er å organisere samfunnet slik folk flest ønsker å organisere samfunnet. Anarkister lever sin egen lille boble uten å egentlig forstå hva anarkisme faktisk fører til, og hva det faktisk er. De tror man blir helt fri. Fri fra alt, men det er langt i fra tilfellet. Det vil være mennesker, også i et anarki som ønsker å bestemme over andre, kanskje mer enn når det er et demokrati. Fordi folk har friheten til å gjøre det. Og så videre...

[тurbonєℓℓo]

Jeg mener skatt er en fin ting. Men jeg mener at matvarene burde vært momsfrie. Det burde være billig å kjøpe seg mat. Veldig billig.

At staten skal tjene penger på maten vi kjøper syntes jeg bare er dumt. Det er mye sånne ting en kunne ha gjort mye billigere. Det er mye skjulte avgifter og sånt. Og hva pengene går til, vet vi ikke...

Det er avgifter jeg mener man burde begynne å gjøre mindre..