Hva gjør man med en innpåsliten venn?

[Funkmasterfleksnes]

Jeg sier aldri nei til han.

[Gavekort]

Herregud, kan umulig være mer stress for deg enn for han, isåfall er du bare lat.

 

Du kan jo spørre han pent om han kan slappe litt av.

[lockdog]

Men ber du han med? Eller må han be seg selv hver gang?

[zulo]

Han bør ikke henge med deg, det kan ende dårlig som sagt.

Prøv å gå inn på temaet at han er for stille osv..at du var sånn før og han må prøve å bli mer sosial, vedder på at han ikke skjønner det sjøl, men hvis han oppdager det ved at noen f.eks spør han spydigt "hva gjør du her"? eller "du sier jo aldri no!!!" så kommer selvtillitten hans hvertfall til å bli ødelagt for alltid.

 

Eventuelt send han til legen for å forklare problemet, det er lett å fikse på i grunn, men det er vanskelig å gå til det skrittet. HVis han ikke gjør det nå er han sånn når han er 30 år også...bare et tips.

[Funkmasterfleksnes]

Tror egentlig det bare ville fått han til å innse problemet.

[zulo]

Da er det vel bare å si det til han, bedre at en venn sier det. venner skal jo snakke sammen.

[Funkmasterfleksnes]

Litt rart egentlig, men det er ikke slik at vi snakker som sånne ting.

[zulo]

Er det via msn han spør da eller? eller ringer han deg og spør om å få bli med?

 

Kansje du kan prøve å rett og slett logge av msn en gang du skal møte de nye vennene dine slik at du er opptatt.. Og ikke ta telefonen.

 

Prøve å skape et skille.. slik at du gjør ting med de venene..og på andre tidspunkt gjør du faktisk ting med han kammeraten, men andre ting enn festing, kansje en xbox-kveld med en øl eller lignende...

[Funkmasterfleksnes]

Akkuratt! Det er msn og meldinger han som regel spør på og det er akkuratt det jeg prøver på! Har ikke lyst til å være en kald jævel og fryse han helt ut, men jeg må få han til å skjønne at jeg ikke ALLTID kan være der med han og at han må prøve å få seg egne venner og bli kjent med folk, han har ingen problemer eller noe sånnt, men er vel akkurat som jeg var.

[zulo]

Men har du aldri gjort noe utenfor hjemmet uten å si fra til han først?

Han tåler sikkert å ikke få svar 1 gang..så hvis han spør dagen etter at du har vært på fest kan du bare si at du var borte hos xyz en tur i går og glemte igjen mobilen hjemme. Forhåpentligvis slipper du da å si "vi er venner sjøl om vi ikke alltid gjør alt sammen", men han skjønner det automatisk og uten å bli sur. Det kan ikke skade å prøve tror jeg hvis han er ganske normal som du sier og ikke har problemer.

[Funkmasterfleksnes]

Har vært ute uten å si ifra til han først mange ganger, med den unnskyldningen du nevnte og. Føler ingen trang til å si til han at jeg stikker ut, tvert imot.

[zulo]

Da syns jeg ikke det er frekt å ignorere han når du er ute på noe, så lenge du snakker med han igjen seinere/finn på ting med bare han og du innimellom. Ellerså får du bare si det rett ut,forklare at dere er kamerater men han er ikke venner med de andre vennene dine og han kan ikke være med deg når du er med de.

[hallgeirl]

Litt rart egentlig, men det er ikke slik at vi snakker som sånne ting.

 

Det ser ut til at det er på tide å begynne.

 

Vær ærlig og si hva du mener om saken til han, det er ikke så jævlig vanskelig. Og det er mye mer modent enn å drive å ignorere stakkaren (som egentlig er ubeskrivelig feigt og patetisk).

[Kaja_]

Skjønner deg godt jeg, og i slike situasjoner pleier jeg bare å ignorere den/de det gjelder.

 

Men så er jeg jo ubeskrivelig feig og patetisk også da.

[Kalinken]

Trådstarter: Si til ham at du trenger tid for deg selv og tid med andre venner også, og at han kan ha godt av å utvide den sosiale sirkelen sin og få mer innhold i livet sitt. Jo mer du ignorerer fyren uten at han skjønner hva som foregår, jo mer needy og klengete vil han sannsynligvis bli. Hvis fyren klarer å skaffe seg litt alternativer vil det være til det beste både for ham, deg og vennskapet deres, men du kan ikke alltid forvente at folk klarer å se objektivt på sin egen situasjon selv, derfor trenger han nok et lite, vennskapelig spark bak for å få orden på det sosiale livet hans.

 

Til dere som kaller trådstarter kald og dårlig venn; needy folk er rett og slett usjarmerende. Det er å gjøre vennen en bjørnetjeneste å la ham fortsette med oppførselen sin, når den tydeligvis støter folk fra ham. En person som gir konstruktiv kritikk er en bedre venn enn en som bare later som at alt er helt fint selv om det ikke er det.

[multisync]

TS, du sier at han liksom ikke "tør" å gjøre samme overgangen som du har gjort.

Hvorfor ikke bare støtte han opp og hjelpe han, godt mulig at han bare trenger en liten dytt for å komme i gang å tørre, du vet jo selv hvordan hans situasjon er.

Hvis det lykkes så blir jo problemet automatisk borte da han også får andre venner og kanskje det ikke alltid blir deg han finner på ting med.

 

Hvis han selv etter dette ikke lykkes, og han ikke VIL gjøre noe med det så får du heller gå mer drastisk til verks.

Endret 23. august 2009 av multisync

[Tmz]

Er sånn med meg med gjevne mellomrom også i en litt annen setting. Går litt i perioder der noen er veldig innpåslitene og ringer hver dag og skal alltid finne på noe, bare vær laidback så går det over etter en liten stund. De er riktignok ikke loners sånn som han vennen din, men jeg synes egentlig du burde hjelpe han i og med at du har vært der selv. Er ikke lett å skaffe nye venner når du ikke har et nettverk så du er vel hans billett til å få venner og du bare gir faen, ikke bra.

 

Han merker nok at du synes han maser og tror ikke at det får han til å føle seg så mye bedre, men alternativet hans er vel akkurat slik som du hadde før og bare sitte inne hele tiden. Hvis han er litt sjenert som det virker som han også er så kan det hende han sliter enda mer med å få kontakt med nye mennesker enn det du gjorde, og at han bruker lengre tid på å føle seg trygge på dem. Og du lurer på hvordan du blir kvitt han? Nei uff, jævla taper..

Endret 23. august 2009 av Tmz

[Skosåle]

Skjønner hva trådstarter mener veldig godt. Har også hatt et par slike venner, og det er utrolig slitsomt, de tar ikke hint, de tar ikke et NEI for et Nei.

Det går over etter tid, om du er mindre og mindre med han. Også må du klare og si at du ikke har lyst til og finne på noe om han spør en dag. Eller at du ikke har tid.

 

Det virker som om mange tror at om noen du kjenner ikke gjør noe en dag, så SKAL de finne på noe med personen. Er som om de tror det ikke er mulig og faktisk gjøre "ikke noe" en dag, helt alene.

 

Slitsomt er det!

Endret 23. august 2009 av Kjetil_90

[Gjest Guest_Karl_*]

Skjønner hva trådstarter mener veldig godt. Har også hatt et par slike venner, og det er utrolig slitsomt, de tar ikke hint, de tar ikke et NEI for et Nei.

Det går over etter tid, om du er mindre og mindre med han. Også må du klare og si at du ikke har lyst til og finne på noe om han spør en dag. Eller at du ikke har tid.

 

Det virker som om mange tror at om noen du kjenner ikke gjør noe en dag, så SKAL de finne på noe med personen. Er som om de tror det ikke er mulig og faktisk gjøre "ikke noe" en dag, helt alene.

 

Slitsomt er det!

 

Stor forskjell på:

 

1. En som har stor sosial sirkel

 

2. En som ikke har noen sosial sirkel

[Nymph]

Men jeg vil ikke bryte all kontakt, men han må skjønne at jeg ikke kan være med han HVER dag og ta han med på ALT jeg gjør!

Hvorfor det? Føler du at du ikke er "kul" når du henger med han? Skjønner du ikke at han har det akkurat som du hadde det tidligere?

 

At du har klart å finne din vei på egen hånd er fint det, men da kan du hjelpe den stakkars kompisen din med å gjøre det samme. Hva har detå si om han blir med da? Du kan jo bare si "Vi er **** og spiller volleyball. Bare kom hvis du vil", så kommer han på egen hånd og må gjøre en liten innsats.