Gå til innhold

512 GB SSD fra Toshiba


Anbefalte innlegg

Videoannonse
Annonse
Gjest Slettet-Pqy3rC
Det er altså noen som gjør det slik som jeg vil ha det ;) Jeg ser bare ikke vitsen i å være så urund når tallene er helt opp til produsentene uansett.

Tilgjengelig plass på en disk reduseres fordi noe av den totale plassen går med til å kontrollere disken og de ulike miljøende (Protokoll, Filsystem, Operativsystem) har ulik størrelse på dette disk-kontroll området. Så en disk vil alltid ha noe mindre plass enn hva som er oppgitt størrelse tilgjengelig for brukeren.

 

Produsentene av disker har ingen mulighet til å oppgi eksakt mengde tilgjengelig plass for alle og enhver fordi ulike brukere benytter ulike miljøer. Derfor oppgir de maksimum av hva du kan forvente, du vil altså aldri få mer plass enn oppgitt.

 

En disk på 120Gb gir deg altså ett sted mellom 0 og 120GB ledig plass.

Endret av Slettet-Pqy3rC
Lenke til kommentar

@Flimzes: Jeg har lest alt, og jeg vet dette :)

 

Spørsmålet var egentlig: Hvorfor velger produsentene å være så urunde i sine tall for SSD når de kan velge å runde av. For som nevnt allerede så er det noen produsenter som velger å gjøre det slik. Som flere har påpekt så vil faktisk tilgjengelig plass for bruker være avhengig av så mye rart at produsentene står ganske fritt i produktbeskrivelsen.

 

Som allerede quotet:

Dette er en av grunnene til at OCZ har valgt å oppgi Vertex til 30, 60, og 120GB selv om de har 32, 64, og 128GB med flash.

Kanskje jeg heller bør spørre hvorfor ikke flere gjør det samme som OCZ når de skal beskrive sine SSD'er. Når tallene begynner å bli store så syns jeg bare det blir fjollete å si at størrelsen er 512GB istedenfor bare å være grei å si 500GB. Opplevd tilgjengelig størrelse vil uansett ikke være noen av delene, så hvorfor ikke..

 

Og Flimzes, jeg tror ikke det verken er generelt gjeldende eller linært hvor mye plass som "går bort" i tallkonverteringene. Jeg har sett mye forskjellig på forskjellige disker av forskjellige størrelser og fra forskjellige produsenter i ett og samme operativsystem.

Endret av bo1e
Lenke til kommentar
Gjest Slettet-Pqy3rC
Kanskje jeg heller bør spørre hvorfor ikke flere gjør det samme som OCZ når de skal beskrive sine SSD'er.

Det er ikke alle SSD'er som har satt av intern plass til wear leveling.

Lenke til kommentar

Så alle SSD'er med "rund størrelse" har wear leveling da? Og plassen satt av til wear leveling vil alltid gjøre at tilgjengelig plass blir et rundere tall enn utgangspunktet? :) Nei jeg skal slutte å pirke. Beklager hele offtopic'en. Når SSD'ene blir store nok så går det seg nok til uansett :)

Lenke til kommentar
Kort oppsummert vil 500gb disker gi deg rundt 465GB med plass ;) 200gb disker vil gi deg ca 180gb med plass. Og anta at det er lineært så vil 1TB disker gi deg 930GB med plass.

Nei. Det er matematisk feil å sette 1 gb ulik 1 gb. I tillegg er det feil å bruke benevningen gb (= gram bit).

 

Her er de riktige regnestykkene:

1 TB = 1012 Byte

500 GB = 500 * 109 Byte

200 GB = 200 * 109 Byte

 

Merk at Microsoft og noen andre OS-produsenter og programprodusenter bruker feil prefix. De bruker f.eks GB der de burde brukt GiB. GiB betyr 230 Byte, mens GB betyr 109 Byte.

 

Det de burde skrevet er:

1 TB = ~0,909 TiB

500 GB = ~465 GiB

200 GB = ~186 GiB

 

Dette gjelder både SSD og HDD. HDD produseres ofte med runde tall som f.eks 120 * 109 Byte (120 GB), mens SSD produseres ofte med runde tall som 236 (128 GiB). Merk at det forekommer avvik av ulike grunner. F.eks er ofte HDD noen MB større på grunn av gunstig antall clustere, sektorer osv. SSD bruker å være litt mindre på grunn av firmware, reserveblokker, buffere og diverse annet som ligger inne på samme lagringsområde.

Lenke til kommentar

Det er helt riktig at en del SSDer ikke setter av plass til wear-leveling og diverse, og man har også SSDer som benytter seg av overprovisjonering. Man kan f.eks. ha 10 flash brikker av 8 GiB hver, mens tilgjengelig plass for brukeren bare er 64 GiB.

Slik jeg har sett oppgir de fleste SSDprodusenter enhetene sine i GB og ikke GiB, og tilgjengelig plass etter formatering vil da ligge nærmere oppgitte GB enn det pleier å være for harddisker (dersom ikke noe av plassen er reservert for SSDen).

 

erfasinert av SSD som bare faen. Er litt dyrt for meg atm, og så er det flere i klassen som har kjøpt notepad pcer med SSD men de pcene er så utrolige treige. En kompis sa det måtte være pga ssd diskene siden pcen ikke så ut til å bruke nevneverdige menger ram eller cpu kraft

 

Noen som vet om dette er bare svada eller om ssd diskene er merkbart treig?

Dette er desverre sant i veldig mange tilfeller, spesielt for versjoner lansert i 2008.

Billige første generasjons mini-PCIe-SSD som ble bruk i mange netbooks lansert i 2008 er nemlig ganske like OCZ Core, bare med enda lavere sekvensiell hastighet. Noen nyere netbooks har tatt i bruk neste generasjon SSD skal yte mye bedre, men jeg har ikke noen liste over hvem. Egentlig må du bare lese tester av netbooks før du kjøper for å være sikker.

Når det gjelder SSD i vanlige bærbare har det også vært veldig mye dårlig der i 2008, men nå i 2009 har de fleste gått over til Samsung, og det er absolutt brukbar kvalitet (selv om det blir slått av Vertex/ultradrive som koster mindre). Det jeg vil anbefale er heller å kjøpe en bærbar med den minste alternative harddisken, og så bytte den ut med en x25-M om man har råd, eller en Vertex/Ultradrive. Da vet man hva man får.

 

Du kan også nevne for de du kjenner med netbooks at det finnes SSDer de kan oppgradere med som yter veldig mye bedre, men da må de også være klare til å betale et par lapper.

Den kjappeste løsningen for dem vil være å følge alle tweaks i OCZ's guide for OS-tweaks fore Core serien. Det vil forhåpentligvis øke ytelsen merkbart og gjøre den akseptabel.

Lenke til kommentar

Jeg synes 4kB IOPS snart burde vedtas som en verdi som skal anngis på SSD disker. Toppfart har liten betydning om random ytelsen er helt elendig.

 

I tillegg har vi sett noen SSDer som benytter seg av gamle raidkontrollere internt (totalt 3+ kontrollere) for å øke toppfarten og dette skaper igjen alvorlige varmeproblemer for modellene dette gjelder. ( da i laptop bruk ).

Endret av Theo343
Lenke til kommentar
  • 1 måned senere...
Det er alså en forskjell i definisjon av kapasitet mellom harddiskprodusenter som regner kilo, mega, giga, og peta som det ordene egentlig betyr (gresk/latin for tusen, million, milliard osv), og operativsystemet som regner disse enhetene som en grov tilnærming via binære tall, som av praktiske årsaker blir en del enklere å forholde seg til.

Kan du forklare hvilke praktiske årsaker som finnes til å oppgi en 500GB disk til 465GB i operativsystemet, og hvordan dette skulle være enklere å forholde seg til? Jeg klarer nemlig ikke å se hva dette skal være godt for.

Mange trekker frem at datamaskiner jobber binært, men jeg klarer ikke helt å se hva dette skulle ha å si for hvilket tall som blir presentert for brukeren. Tallene vi ser på skjermen er i titallssystemet, det er ikke bare masse 0 og 1 som blir presentert for oss.

Lenke til kommentar
Det er alså en forskjell i definisjon av kapasitet mellom harddiskprodusenter som regner kilo, mega, giga, og peta som det ordene egentlig betyr (gresk/latin for tusen, million, milliard osv), og operativsystemet som regner disse enhetene som en grov tilnærming via binære tall, som av praktiske årsaker blir en del enklere å forholde seg til.

Kan du forklare hvilke praktiske årsaker som finnes til å oppgi en 500GB disk til 465GB i operativsystemet, og hvordan dette skulle være enklere å forholde seg til? Jeg klarer nemlig ikke å se hva dette skal være godt for.

Mange trekker frem at datamaskiner jobber binært, men jeg klarer ikke helt å se hva dette skulle ha å si for hvilket tall som blir presentert for brukeren. Tallene vi ser på skjermen er i titallssystemet, det er ikke bare masse 0 og 1 som blir presentert for oss.

 

Det er bare en gammel "vane"/unøyaktighet i IT-miljøet som har hengt med, og ført til at mange også i dag oppgir feil tall. Det er i praksis ingenting å tjene enkelhetsmessig, hverken når det gjelder å programmere det, ytelsesmessig, eller for brukeren for den saks skyld.

 

AtW

Lenke til kommentar
Kan du forklare hvilke praktiske årsaker som finnes til å oppgi en 500GB disk til 465GB i operativsystemet, og hvordan dette skulle være enklere å forholde seg til? Jeg klarer nemlig ikke å se hva dette skal være godt for.

Mange trekker frem at datamaskiner jobber binært, men jeg klarer ikke helt å se hva dette skulle ha å si for hvilket tall som blir presentert for brukeren. Tallene vi ser på skjermen er i titallssystemet, det er ikke bare masse 0 og 1 som blir presentert for oss.

Filsystemer oppererer med sektorer på 512 byte, og dette er også sektorstørrelsen på mange typer lagringsenheter (f.eks. harddisker). Jeg har ikke noen dyp kunskap i hvorfor akkurat 512 byte ble valgt langt tilbake, men at det er 2^n er ingen tilfeldighet (det har med adressering å gjøre). Cluster (som er den minste størrelsen filsystemet kan skrive) består av 512 byte * 2^n, og kan velges ved formatering.

 

All forvirringen rundt oppgitt kapasitet fra leverandører og i OS kunne fort og effektiv blitt ryddet unna om OS hadde oppgitt riktig benevning på kapasiteten. I windows skulle det nemlig stått GiB (gibibyte) og ikke GB (gigabyte).

1 GiB = 2^30 byte.

1 GB = 10^9 byte.

For ytterligere forvirring for dataufaglærte er det også forskjell på GB (gigabyte) og Gb (gigabit), der sistnevnte ofte blir brukt om overføringsrate. 1 GB = 8 Gb.

 

Og så for morroskyld en liten OT gåte:

Hva får du hvis du fanger 8 steinbitt på fisketur? :p

Lenke til kommentar
All forvirringen rundt oppgitt kapasitet fra leverandører og i OS kunne fort og effektiv blitt ryddet unna om OS hadde oppgitt riktig benevning på kapasiteten. I windows skulle det nemlig stått GiB (gibibyte) og ikke GB (gigabyte).

Det er egentlig likegyldig hvilken prefiks man bruker,ytelse og brukere. Men jeg foretrekker det gode gamle lettere forståelige desimale tallsystemet og desimale prefiks fremfor de binære. Hvorfor ha to parallelle standardiserte system når man bare trenger ett? Svaret er at det er et onde man må gjennom for å rydde opp i kaoset uvaner i den tidligere IT-alder har skapt.

 

For ordens skyld: G eller Gi er prefikset, Byte er benevninga.

 

For ytterligere forvirring for dataufaglærte er det også forskjell på GB (gigabyte) og Gb (gigabit), der sistnevnte ofte blir brukt om overføringsrate. 1 GB = 8 Gb.

Byte ble definert til 8 bit en gang i tida på grunn av at noen systemer grupperte 8 bit sammen av praktiske/logiske årsaker. Siden den gangen har grupperingene blitt stadig mer varierte og de opprinnelige grunnene eksisterer knapt lengre. Den gode gamle byten har mistet mye av sitt opprinnelige grunnlag. Kanskje vi rett og slett burde avskaffet byte og heller brukt bit konsekvent?

 

Da hadde man også sluppet forvirringen rundt kapasitet vs båndbredde og stor B vs liten b.

 

Enkelhet (for mennesker) og fjerning av overflødige størrelser burde helst gjort at vi en gang ender opp med kun 103, 106, 109, 1012 bit osv.

 

Men men, det er langt frem dit.

 

Og så for morroskyld en liten OT gåte: Hva får du hvis du fanger 8 steinbitt på fisketur? :p

Mye god middag ;)

Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...