Gå til innhold

Norsk skole - Ødeleggende?


Notfree

Anbefalte innlegg

Videoannonse
Annonse
Det er vanskelig og spørre om mer når du er 7-8år.

 

Det er vel ikke 7-åringen som har ansvaret å spørre? Jeg skulle ønske lærere på barneskolen kunne oppdage elever med et litt større talent og lage et eget opplegg for disse elevene. Dette ville økt motivasjonen til elevene og de slipper å gå gjennom ting dem kan fra før av.

Lenke til kommentar
Hyperintelligente får gjerne tilbud om å ta bachelor mens de diller på VGS. Tviler på at det er mange som stiller i den kategorien, egentlig.

 

vi har en sånn hyperintelligent her i byen.. han begynte på universitet istedenfor vgs eller noe... eller han drev ihvertfall med sånne universitetsfag

Lenke til kommentar

men hva er det som er viktigst?

at de gode elevene skal bli bedre

eller at de dårlige elevene skal bli bedre?

Jeg har alltid vært flink i norsk og engelsk og er det enda. sånn grammatisk. har ikke blitt noe dårligere egentlig.

 

hvis det ødelegger for dere på vgs, så er det bare å ta tak i ting selv!

jeg kan ikke forstå at om man er flink i noe, så blir man dårligere i det tilslutt, fordi man ikke får jobba med vanskeligere ting?

 

Da jeg gikk på barneskolen og fikk norsk oppgaver jeg gjorde på 2 minutter, så lærte jeg sikkert ikke så sjukt mye om det. Men i tillegg så LIKTE jeg å skrive fortellinger hjemme og lese bøker og være nysgjerrig innen norsk faget da liksom. Hjemme. på egenhånd.

Er man flink i noe så interesserer man seg gjerne for det..

 

Jobb med det SELV! Man blir faktisk bedre. hvis man virkelig trives med fks matte eller engelsk eller noe sånt og vil bli bedre til det...

 

jeg er også flink til å tegne. tror dere jeg lærte meg å tegne på skolen? Jeg lærte det på egenhånd.. og når vi skulle tegne på ungdomsskolen så kunne jeg d allerede fra før.. men da tegnet jeg bare litt mer detaljert..

 

jeg har aldri møtt noen som har vært skikkelig flink til noe når de var små, men så har blitt dårlige til det...

det er jo en grunn til at fks jeg har godt språkøre og er flink i språk. det er jo fordi JEG tar ting lett til meg.. ikke fordi at folk er flinke til å lære meg det.

 

vgs SKAL jo være vanskelig. jeg skjønner at det var mye bare sitte og skule i veggen kanskje på u-skole og barneskole. men hvis dere sier at dere faktisk kunne alt fra før som ble lært dere, så skal det vel ikke være noe problem å få bra karakterer på vgs..?

Lenke til kommentar
Det er vanskelig og spørre om mer når du er 7-8år.

 

Det er vel ikke 7-åringen som har ansvaret å spørre? Jeg skulle ønske lærere på barneskolen kunne oppdage elever med et litt større talent og lage et eget opplegg for disse elevene. Dette ville økt motivasjonen til elevene og de slipper å gå gjennom ting dem kan fra før av.

 

og en ting til; hvordan kan en barneskole elev vite alt fra før?

la oss si de begynner på gangetabellen? hvor skal de ha lært det?

 

hvis de har lært det på egenhånd FØR de begynte med gangetabellen på skolen..

hvorfor kan de ikke bare fortsette med å lære seg deling da, på egenhånd?

Lenke til kommentar

Jeg skulle gjerne sett at lærere hadde hatt litt utkikk etter de som ligger foran og kunne lagd noe ordentlig opplegg for dem. Hvis en unge kommer inn i barneskolen og kan gangetabellen fra før av vil den uansett måtte gjøre de uendelige mengdene repitisjon av de samme gangestykkene, fordi det visstnok er det man "lærer" av. De kan lære seg deling på egenhånd, men hvorfor skal flinke barn måtte sitte og lære seg selv bare fordi de ligger foran? De burde jo motiveres av lærerne, dras mot nye utfordringer og hele tiden presses til å lære mer, det er sånn flinke og glade elever lages.

 

Det er jo ingenting som er kjedeligere enn å sitte og gjøre samme oppgaver gang på gang. Det gir ikke engang noen slags forståelse, det blir bare en pugging som egentlig ikke gir noe. Hvis man hele tiden hadde eskalert hadde man blitt presset til å lære nye ting, og da hadde de tingene som før føltes vanskelig blitt helt naturlige. Etterhvert skjønner de flinke elevene at repitisjon er dritkjedelig, og at om de jobber i 3 minutter med gangetabell kan de sitte og sluntre unna i 40 minutter og fortsatt gjøre læreren blid, og da gidder de faktisk ikke gjøre mer enn det.

Lenke til kommentar
...

hvis det ødelegger for dere på vgs, så er det bare å ta tak i ting selv!

jeg kan ikke forstå at om man er flink i noe, så blir man dårligere i det tilslutt, fordi man ikke får jobba med vanskeligere ting?

...

Er man flink i noe så interesserer man seg gjerne for det..

 

Jobb med det SELV! Man blir faktisk bedre. hvis man virkelig trives med fks matte eller engelsk eller noe sånt og vil bli bedre til det...

 

jeg er også flink til å tegne. tror dere jeg lærte meg å tegne på skolen? Jeg lærte det på egenhånd.. og når vi skulle tegne på ungdomsskolen så kunne jeg d allerede fra før.. men da tegnet jeg bare litt mer detaljert..

 

jeg har aldri møtt noen som har vært skikkelig flink til noe når de var små, men så har blitt dårlige til det...

 

...

 

vgs SKAL jo være vanskelig. jeg skjønner at det var mye bare sitte og skule i veggen kanskje på u-skole og barneskole. men hvis dere sier at dere faktisk kunne alt fra før som ble lært dere, så skal det vel ikke være noe problem å få bra karakterer på vgs..?

 

Si meg, har du i det hele tatt prøvd å ta utgangspunkt i problemstillinga? Du snakker jo bare om dine erfaringer, og det er ganske tydelig at du aldri har vært over gjennomsnittet flink (men "bare" flink, heldigvis for deg).

 

Du maser om vgs om og om igjen, men hva pokker hjelper det å ta tak i ting på vgs når man har gått nesten 10 år på grunnskolen og kjedet vettet av seg!! Da har man kjedet rævva av seg, og har mistet ALL motivasjon, og mye av evnen til å LÆRE! For det er DET det er snakk om her, å få lov til å LÆRE, å få lov til å utvikle seg, å få UTFORDRINGER! Og det får man IKKE ved å begynne på neste mattekapittel som du foreslår - matteboka er jo allerede for enkel! Og hva gjør man når man er ferdig med boka? Bruker masse energi på å gnome på nettet - hvem pokker gidder det når man ikke får lønn for strevet?

 

Og du sier at man må jobbe med ting SELV!? Mener du virkelig at en ti-åring som kjeder seg på skolen fordi alt er for enkelt skal jobbe med det "selv"??? Hvordan da om jeg tør spørre?

 

Du har misforstått problemet ganske enormt når du tror at det er snakk om å plutselig bli mindre flink i noe man var flink i når man var liten. Har man et hode for matte, så har man det forhåpentligvis når man går på vgs også, men det nytter ikke en jævla dritt når man allerede på barneskolen mistet muligheten til å lære seg å løse vanskelige problemstillinger. Når man gjennom hele grunnskolen surfer over alle skoleoppgaver på 5 min lærer man seg nemlig ikke å takle vanskelige problemstillinger. Det blir litt sånn "oi, denne oppgaven skjønner ikke jeg, hva faen gjør jeg? Ikke vet jeg, det har jeg aldri opplevd før, jeg bare stirrer i veggen jeg, som jeg har blitt opplært av skolen til å gjøre...". Men vi vanlige elever har lært at "oi, her er det noe jeg ikke forstår bæra av, her må vi gå grundig til verks og prøve å løse dette - kanskje jeg til og med skal søke hjelp og analysere problemet litt."

 

Forstår du problemet? Problemet er at man som superflink har lært seg at på skolen kjeder man seg, og man møter ikke utfordringer der. Når man så som superflink møter disse utfordringene ligger man laaangt bak de normalene elevene i hvordan man takler utfordringer, og møter derfor gjerne veggen. Og gratulerer, der har du jammen meg et superflinkt barn som ikke kan gjøre nytte av hodet sitt fordi den norske skolen har ødelagt ham eller henne ved å ikke lære han/henne i å rett og slett lære seg noe vanskelig.

Endret av Cie
Lenke til kommentar

:roll:

 

kan ta et eksempel med læring utfor en for for undervisning. da jeg begynte å spille gitar i 8 klassen lærte jeg meg selv å spille, jeg lærte selv å fine frem til en butikk der de solgte bøker med opplæringsmidler. nå fire år senere har jeg kommet til et punkt der jeg kjeder meg når jeg spiller gitar, det jeg da gjør er å søker etter teknikker og sanger jeg ønsker å lære.

 

om man er 13 år og ikke kan si i fra til sin egen mor, mamma mamma kan du kjøpe meg en matte bok? så ligger en stor del av skylden på vært enkelt individ om man ikke kan søke seg frem til en utfordring.

 

det finnes ingen grensevakt som passer på deg fra å finne noe selv, om du har lyst fingre på lærdom.

 

jeg er i en posisjon der jeg bryr meg mer om de dårlige elevene og middelselevene enn de gode, mildt sagt.... jeg driter i dem.

 

som jeg har nevnt flere ganger, det finnes ingen som stopper deg fra å lære av seg selv, oppsøk den og nyt den, om du ikke kan eller har evnen til å oppsøke noe så feiler det deg noe :roll:

Lenke til kommentar

Psss.... I innlegget ditt understreker du flere ganger din høye kunnskap i forhold til dine medelever. Men hvis du er så smart, da vet du vel at repetisjon er noe av det viktigste man gjør for å "trimme" hjernen og hukommelsen? Det er slik man blir smart - og repetere stoff slik at man kan det uten å kikke i boka.

 

Du glemmer at skolegangen ikke bare er skolen, lærernes og statens ansvar. Mye av ansvaret ligger også på foreldrene! Om foreldrene dine hadde sett at du utmerket deg blandt de andre, kunne de skaffet deg ekstra bøker med et litt høyere nivå. Det fikk jeg og det funker kjempe flott!

 

De "smarteste" barna blir ikke glemt, de bare trenger noe annet og siden de allerede har kunnskap nok er det rett at de kan vente litt. Det går ikke an å tilfredsstille alle på en gang heller. De fleste litt eldre barn som føler seg litt utenfor, klarer selv å skaffe seg ekstra kunnskap både gjennom bøker, internett og ellers, rett og slett fordi at de er smarte nok til det.

 

Jeg tror ikke motivasjonen din har noe med grunnskolen å gjøre og det med at du ble "glemt". Alle sliter med motivasjonen av ulike grunner, men den handler som regel ikke om fortid, men om nåtid. Du sliter med motivasjonen nå fordi at du er lei NÅ og ikke fordi at du ikke "lærte deg no nytt" i for lenge siden.

Lenke til kommentar
Jeg trengte aldri og øve noe særligt på ting og fikk vel firere og femere, men jeg gjorde fremdeles ting raskt, og gjorde ofte småfeil. Lærere klagde på slurv, men det er jo ikke min feil?

5 er greit, men får du 4 når du bare har slurv/småfeil må det være mye slurv. Og hvorfor er det ikke din feil?

Lenke til kommentar

http://www.nt.ntnu.no/users/ystenes/vitenskap/barn/

 

Kjent problemstilling. Jeg kjenner meg veldig godt igjen i beskrivelsene på den siden, men jeg har tatt tak for å bedre situasjonen. Om noen få månder er jeg utdannet lærer :)

 

BTW: i lærerutdanningen er dette et ikke-tema. Hadde ikke jeg vært der hadde all fokus på tilrettelegging og tilpasset opplæring vært på elever som sliter.

 

En annen ting er lovverket. De forandret kapitel 5 i opplæringsloven til dette i 2005 "Elevar som ikkje har eller som ikkje kan få tilfredsstillande utbytte av det ordinære opplæringstilbodet, har rett til spesialundervisning." Jeg har ikke hørt om noen saker etter 2005, men jeg vet det tidligere ble tolket slik at bare de under gjennomsnittet hadde rett til hjelp. Desverre ser teksten i loven ut til å fokusere bare på denne gruppen enda :/

Endret av noob11
Lenke til kommentar
om man er 13 år og ikke kan si i fra til sin egen mor, mamma mamma kan du kjøpe meg en matte bok? så ligger en stor del av skylden på vært enkelt individ om man ikke kan søke seg frem til en utfordring.

 

Hæh? Mener du virkelig at en 13-åring som kjeder vettet av seg på skolen bør, på eget initiativ, få foreldrene til å kjøpe seg en mattebok? Hva pokker hjelper en mattebok når du kjeder deg og synes skolen er for enkel?

 

Man må faktisk motiveres til å gjøre sitt beste - du kan ikke forvente at en 13-åring skal finne motivasjon til å lære seg ting som INGEN gir han noe som helst skryt eller kreditt for å lære seg!

 

Nei for all del, ikke bry deg om de altfor flinke, la de seile sin egen sjø. Men det er utrolig trist for Norge at vi skal gå glipp av så mange glimrende mennesker bare fordi vi ikke greier å gi de en utdanning som de gjennomsnittlige får - en utdanning som utfordrer. Norge taper enormt på dette, men greit, de flinke hører vel utlandet til, i Norge vil vi helst at alle skal være gjennsomsnittlige - blir mye mindre arbeid av slikt... :roll:

Lenke til kommentar

ja jeg mener at man kan ta på seg et egen initiativ på å skaffe seg en utfordring, om man bare er på skolen for å skryte av gode karakterer så har man et problem. og jeg ser at du også reagerte med min personlige mening om hvem som burde prioriteres også er en smule irriterende, om man får dårlige elever over til å bli middelselever og middelselever over til gode elever øker behovet for en mer varierende skolesystem også.

 

det jeg vil ha er en skole for

 

dårlige skal få en undervisning tilpasset dem (min første prioritet)

middels eleven skal få en undervisning tilpasset dem (min andre prioritering)

gode elever skal få en undervisning som er tilpasset dem (min laveste prioritering)

 

sånn det er i dag er undervisningen tilpasset meget rart, gode elever som vet at de har svart rett på matten kaprer læreren mens jeg sitter hjelpeløsest i et hjørne og sliter med matten og må vente i 45 minutter for hjelp siden gode elever trenger mere hjelp. dette er fakta omega som jeg har opplevd personlig!

Lenke til kommentar

Noen av innleggene gjenspeiler de holdningene som er mye av problemet. "Hvis dere er så smarte, hvorfor hjelper dere ikke dere selv"? Uansett hvor "smart" et barn er, kan man ikke forvente at det har selvtillit eller -innsikt nok til å legge opp et eget løp. Intelligens er bare en egenskap. Smarthet omfatter mer enn intelligens.

Mye av ansvaret ligger også på foreldrene! Om foreldrene dine hadde sett at du utmerket deg blandt de andre, kunne de skaffet deg ekstra bøker med et litt høyere nivå.

Hyperintelligentes problem ligger ofte utenfor foreldrenes forestillingsevne. Dessuten er det slik her i landet at man betaler skatt og overlater barna til skolen, og bør kunne forvente at de tar dette ansvaret. Lærerne har et mye større sammenligningsgrunnlag enn foreldre, og de legger fort merke til det hvis en elev ikke er som alle de andre. Dessverre kan de gi faen med systemets velsignelse.

Endret av Isbilen
Lenke til kommentar
ja jeg mener at man kan ta på seg et egen initiativ på å skaffe seg en utfordring, om man bare er på skolen for å skryte av gode karakterer så har man et problem.

 

...

 

det jeg vil ha er en skole for

 

dårlige skal få en undervisning tilpasset dem (min første prioritet)

middels eleven skal få en undervisning tilpasset dem (min andre prioritering)

gode elever skal få en undervisning som er tilpasset dem (min laveste prioritering)

 

sånn det er i dag er undervisningen tilpasset meget rart, gode elever som vet at de har svart rett på matten kaprer læreren mens jeg sitter hjelpeløsest i et hjørne og sliter med matten og må vente i 45 minutter for hjelp siden gode elever trenger mere hjelp. dette er fakta omega som jeg har opplevd personlig!

 

Hvor får du det fra at man er på skolen for å skryte? Man er på skolen for å lære - og når norsk skole ikke greier å lære de altfor flinke elevene noe, er noe galt. At du mener at grunnskoleelever skal vise såpass modenhet at de selv greier å skape sin egen læreplan og vite hva de bør fokusere på for å møte utfordringer synes jeg er sykt. Det er faktisk barn det er snakk om!

 

Når det kommer til prioriteringene dine, så ja, de irriterer meg. For jeg synes IKKE at man skal prioritere det ene fremfor det andre. Hva slags skrudd skolesystem ønsker du deg egentlig, som skal prioritere en gruppe barn fremfor den andre??? ALLE skal prioriteres! ALLE!

 

Har selv jobbet ved en skole der jeg jobbet med en elev med store lærevansker. Det var vondt å se på hvordan han ble glemt av hele systemet, og hvor latterlig dårlig opplegg de lagde for han. Han lærte heller ikke en dritt på skolen, fordi lærerne nøyde seg med å kopiere oppgaver fra lavere klassenivå til ham, som var helt meningsløse å jobbe med. Jeg mener at denne eleven fortjener LIKE BRA tilpasning som såkalte hyperintelligente barn - de skal prioriteres likt. Jeg ønsker ikke å drive med klasseskille som deg ved å prioritere barn i forskjellige rekker, beklager. Du er faktisk ikke viktigere enn noen andre i skolesystemet, i mine øyne.

 

Det du har opplevd på skolen er selvfølgelig galt det også, men i denne debatten skulle vi nå diskutere disse hyperintelligente barna, derfor har ikke jeg giddet å legge ut om hvor synd det er på de som sliter/ikke får hjelp. Men jeg synes selvsagt det er like hårreisende at du ikke har fått hjelp, som at de flinke ikke har fått hjelp til å utnytte sine evner. Og det er jo det jeg har sagt - norsk skole greier bare å utdanne de gjennomsnittlige, og det synes jeg blir feil.

 

 

Det er visst en ny trend å kritisere skolen. Og alle på norske internettforum er selvsagt blant de som er forsømt av systemet. Hirr.

 

Bare så det er sagt, så ble aldri jeg forsømt av systemet, for jeg har aldri vært et hyperintelligent barn...;) Jeg stortrivdes på skolen, fikk den hjelpa jeg trengte og fikk nok utfordringer, og har klart meg bra videre, siden jeg passet så bra inn i den norske standardformen. Men jeg er ikke blind, og greier derfor å forstå frustrasjonen til alle de som ikke passer inn i denne standarden.

Lenke til kommentar
Psss.... I innlegget ditt understreker du flere ganger din høye kunnskap i forhold til dine medelever. Men hvis du er så smart, da vet du vel at repetisjon er noe av det viktigste man gjør for å "trimme" hjernen og hukommelsen? Det er slik man blir smart - og repetere stoff slik at man kan det uten å kikke i boka.

 

Jeg aner ikke om det er meg du sikter til, men repitisjon og kunnskap er ikke det samme. Repitisjon gjør deg ikke smart, man lærer ingenting av å repetere noe en million ganger, og hvis man lærer noe har man bare lært fremgangsmåten, man har ikke forstått noe av det man gjør. Repitisjon er pugging.

 

Det at jeg har gangetabellen memorisert gjør meg ikke akkurat smart. Det som gjør en person smart er jo at den kan sette seg inn i nye problemstillinger, ikke at den har memorisert en gammel metode for problemløsning. Det er sånn man ender opp med barn på ungdsomskolen som sier "Skal jeg gange eller dele her??", for de vet hvordan man ganger og deler, men de aner ikke hva det betyr.

 

Et barn skal ikke trenge å BE om større utfordringer! Man er ikke på skolen for å utvikle sin evne til selvlæring, man er der for å oppmuntres og drives videre til å lære nye ting. Det virker som om mange her ikke skjønner at det handler om å utnytte elevenes potensiale til det maksimale. Vi scorer dritdårlig på alle internasjonale tester fordi norske elever lærer at det er godt nok å bare være middels, det er ingen som strekker seg for å være noe ekstra bra. Når man endelig kommer på videregående og får begynt med noe litt middels kul matte er det allerede for seint for da er læringslysten drept og man har null motivasjon, spesielt når karakterene fortsatt er så ufatteli lette å oppnå.

 

edit: Må bare presisere at jeg ikke snakker utelukkende om hyperintelligente barn, mener mest barn som bare ligger litt foran læringskurven og som ikke får tilfredstilt behovet for utfordringer. Jeg har aldri vært noe hyperintelligent, men merker jo selv at etter å ha glidd gjennom 13 år med skolegang er det noe ganske nytt å komme på universitetet og faktisk måtte jobbe hardt for å løse problemer.

Endret av Gebby
Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...