Den store kjemiassistansetråden

[PayamLive]

Det er jo en ester av vitamin E, derfor vil den lages ved en kondensasjonsreaksjon. Vil den ikke heller se slik ut da?

 

Jo, tror din er riktig.

 

Det tror jeg også.

Endret 10. juni 2012 av Rossoneri

[henbruas]

Nei, tror ikke det er helt riktig, og synes ikke det er riktig gjort av deg å "bekrefte" at han har rett når han ikke har det. Men det er lov å være uenig.

 

Hvis du mener noe annet er riktig så kan du poste det her så vi får se.

 

Edit: Modent gjort å endre på posten din.

Endret 10. juni 2012 av Henrik B

[PayamLive]

Det tror jeg også.

 

Det er en ære for meg at vi to har samme mening, Rossoneri. Kan du lære meg litt mer kjemi? Kanskje litt fysikk og matematikk også? Digger også fotball, btw.

 

Sorry, har ikke tid til alle. Men du kan få autograf tilsendt i posten.

Endret 10. juni 2012 av Rossoneri

[cavumo]

Noen som har hatt eksamen i kjemi muntlig? Jeg kom opp i kjemi 2, eksamen på onsdag. Føler jeg allerede har grei kontroll på det meste. Tips og triks? Erfaringer?

[Il Pinturicchio]

Hvorfor gir CO3 og CH3COO basiske løsninger når andre anioner ikke gjør det ??

[cavumo]

Fordi de er sterke nok baser til at det blir basisk? Cl^- er f.eks den korresponderes basen til saltsyre, som er en veldig sterk syre. I praksis er Cl^- så svak at det ikke skjer noe. Det samme gjelder sulfat, som er den korresponderende basen til svovelsyre.

 

Både karbonat og acetat er korresponderende baser til svake syrer, og vil derfor forårsake pH-endringer.

Endret 11. juni 2012 av nypis

[Il Pinturicchio]

Tusen takk! Eksamen imorgen du og?

[cavumo]

Nei, onsdag. Kjemi 1 eller 2?

[Il Pinturicchio]

2. Hva med deg?

[cavumo]

Samme.

[Snøfrisk]

samme her. Igjen; tips, triks, erfaringer? Noken som veit om man får ha med seg forsøksheftet inn under eksaminasjonen, eller om man må kunne alle utenat? Eg trur egentlig eg har kontroll på det, men.. på eksamen kan masse bli ødelagt av stress.

 

Edit: fant det her: https://docs.google....w5cEk8HJxKTpMpA

 

men veit ikkje om det er 48t eller 45min.

 

Edit 2: Føler det er lurt å lese på eksempel i boka, det å kunne forklare kvifor ting skjer, og ikkje berre at "slik er det". Har Kjemien stemmer forresten. Ser også endel på kompetansemåla, då oppgavene blir formulert utifrå dei.

Endret 12. juni 2012 av sanddyret

[cavumo]

Forsøksheftet? Slik jeg forsto det var det eneste du kunne ta med inn tabeller og ett ark med notater.

[Snøfrisk]

Forsøksheftet? Slik jeg forsto det var det eneste du kunne ta med inn tabeller og ett ark med notater.

 

ja, har lest om igjen det eg fikk av læreren. Vi skal ha med heftet med forsøk inn så sensor kan sjå på det, men vi må sjølv kunne alle forsøka utenat.

[cavumo]

Det er vel lokalgitt eksamen, så det er vel litt ulike regler ute og går. Ikke det at vi har laget noe forsøksheftet. Nå er de fleste forsøkene rimelig rett fram da, så jeg er ikke så bekymret for det.

[Snøfrisk]

En ting eg lurer litt på.. Når man har et kompleksion som f.eks. [Fe(H₂O)₆]³⁺ er greia då at sida jernionet har ladninga 3+ så blir oksygenatomet i et vass-molekyl tiltrekt til jern-atomet pga elektronegativitet, altså at oksygenatomet har delta negativ ladning? Også legg seks vassmolekyl seg rundt jernatomet slik at hydrogena stikk ut, og at det er dette som gjer at kompleksionet kan fungere som ei syre?

Kanskje litt dårlig formulert, men har lyst å ha kontroll på dette.

[GeO]

Du er absolutt inne på noe vesentlig, ja. De seks vannmolekylene holdes riktignok ikke fast rundt jernionet bare på grunn av elektrostatiske krefter, det dannes kovalente bindinger mellom, på samme måte som i molekyler. Bindingene mellom O og H i vannmolekylene svekkes samtidig nok til at H kan «løsne» og dermed fungere som syre.

[Snøfrisk]

Okei, takk for oppklaring! Kjedelig å påstå noke feil på en muntlig eksamen

[joross]

Klarte å dobbelposte, beklager dette!

Endret 13. juni 2012 av joross

[joross]

Heisann!

 

 

Jeg har kommet opp i Teknologi og forskningslære 2, og har fått et fokusområde som er veldig relevant til Kjemi 1. Jeg har selv hatt Kjemi 1, men den kunnskapen har med tiden forsvunnet.

 

Tema for oppgaven er: Vurdering av resultater og argumentasjon i vitenskapelige debatter, med utgangspunkt i påstanden: Ved å tilsette salt i vann, når vannet raskere kokepunkt enn uten salt.

 

 

Skal låne meg en Kjemi 1 bok for å finne ut dette, men husk at spørsmålet mitt er ikke om det går raskere, men gjerne argumentasjoner og bakgrunnsstoff som kan være med å bygge opp konklusjonen. Eller så må dere gjerne komme med en god disposisjon hvis noen er i det veldig hyggelige hjørnet.

 

Mvh Jo ;-)

[GeO]

«Fasiten» er iallfall at det ikke går raskere. Når du tilsetter salt i vann går kokepunktet opp og frysepunktet ned. Dette kalles henholdsvis kokepunktforhøyelse og frysepunktnedsettelse, logisk nok. Grunnen til at dette skjer er at oppløste stoffer øker entropien til væsken, noe som stabiliserer væskefasen i forhold til både fast fase (is) og gassfase (damp), slik at området hvor flytende vann er den stabile formen (normalt er dette fra 0 °C til 100 °C) utvides.

 

Det trenger ikke være bordsalt som løses i vannet, faktisk trenger det ikke være et salt i det hele tatt, så lenge det løser seg i vann. Frysepunktnedsettelse og kokepunktforhøyelse er såkalte kolligative egenskaper, som betyr at egenskapene ikke avhenger av typen stoff, bare av mengden. Det man må huske er at f.eks. ett mol natriumklorid gir to mol ioner (ett mol hver av Na⁺ og Cl⁻), mens ett mol kalsiumklorid, CaCl₂, gir tre mol ioner (ett mol Ca²⁺ og to mol Cl^-). Det er antall mol ioner som teller inn, så 1,0 mol kalsiumklorid gir like mye kokepunktforhøyelse som 1,5 mol natriumklorid (begge gir 3,0 mol ioner forutsatt at alt er oppløst).

 

For små mengder stoff er endringen i kokepunkt proporsjonal med konsentrasjonen av oppløst stoff:

 

ΔT_b = K_b · m,

 

hvor m er antall mol oppløst stoff eller ioner per kg løsemiddel, og K_b er den såkalte ebullioskopiske konstanten for systemet (ligningen kan utledes, men det er vel neppe nødvendig her).

 

Selv om du ikke hadde visst dette, kunne du uansett gjort målinger av kokepunkt for ulike mengder tilsatt salt, plottet dataene, og trukket en rett linje gjennom målepunktene. Da ser du klart og tydelig at kokepunktet øker med saltmengden, du ser at det er en lineær sammenheng (iallfall tilnærmet), og du ser hvor mye salt som må tilsettes for å øke kokepunktet med et visst antall grader. Jeg vil også tippe at lingningen over ble funnet eksperimentelt lenge før den ble utledet fra termodynamisk teori, så her er det rom for både å vise sammenhengen i praksis, og å begrunne resultatene med teori.