Den store fysikkassistansetråden

[Zeph]

Grunnen er at elektronmassen er så liten at den normalt ikkje blir brukt i reaksjonslikningar.

 

Alpha decay is a type of radioactive decay in which an atomic nucleus emits an alpha particle (two protons and two neutrons) and thereby transforms (or 'decays') into an atom with a mass number 4 less and atomic number 2 less. For example:[1]

238U → 2Th +4He

which can also be written as:

238U →234Th + α,

since an alpha particle is the same as a helium-4 nucleus, which has mass number 4 and atomic number 2. It also has a charge +2, but the charge is usually not written in nuclear equations, which describe nuclear reactions without considering the electrons. This convention is not meant to imply that the nuclei necessarily occur in neutral atoms.

Difor kan ein sei at 4He = alfapartikkel. Ein alfapartikkel er 2 proton og 2 nøytron. Eit 4He-atom er 2 proton, 2 nøytron og 2 elektron. Sidan elektron ikkje blir brukt i utrekningar kan ein skrive ein alfapartikkel som 4He. På lik måte kan 1H skrivast som eitt proton. 1H består av eitt proton og eitt elektron. Tar du vekk elektronet frå reknestykket står du igjen med eitt proton.

[St€rk]

Noen som kan forklare hvorfor en nøyton ikke kan bli til = proton + elektron + nøytrino (ikke anti). Hvilken bevarings lov blir ikke oppfylt?

[henbruas]

Leptontall er i alle fall ikke bevart.

[stizzen]

Jeg må bare få klarhet i en ting her:

 

Jeg gjør en oppgave hvor det er snakk om en person som hopper i et strikk. Jeg skal finne den mekaniske energien som er lagret i strikken når en person er på bunn av hoppet. Jeg har lært at mekanisk energi E = Ek + Ep, men i fasiten til oppgaven har han kun brukt Ep = 1/2kx^2 for å finne den mekaniske energien til strikken. Er det slik at potensiell energi i en strukket fjær er det samme som mekanisk energi?

 

Er det bare jeg som har misfortsått, eller hva? Hadde vært allright om noen kunne gitt meg en forklaring på dette

Endret 23. mai 2012 av stizzen

[henbruas]

Det er ikke noen annen energi enn potensiell energi som kan være lagret i fjæren på bunnen av hoppet, da er jo farten null. Vet ikke om det er relevant for akkurat denne oppgaven forresten, men husk at hvis du setter nullpunktet ved bakken og bunnen av strikkhoppet er over bakken vil personen fortsatt ha potensiell energi. Altså vil ikke all den potensielle energien personen har opprinnelig gå over til potensiell energi i fjæren.

[stizzen]

Å herre, selvfølgelig!

Tusen hjertelig takk for raskt svar!

[Mys1]

Du har en kollisjon hvor en ser bort i fra all friksjon, hvor et legeme har en viss fart mens et annet legeme er i ro. De kolliderer, og du får et felleslegeme etter støtet. Den kinetiske energien er ikke bevart. Så er spørsmålet hvor denne energien blir av, siden den kinetiske energien ikke er bevart?

[nicho_meg]

Deformasjon og til slutt varme.

[Mys1]

Deformasjon og til slutt varme.

Først går det med energi til deformering, som så går igjen til varme, slik at den tapte kinetiske energi har gått over til varme, og at den totale energien i systemet er den samme før og etter?

[nicho_meg]

Jepp. Energi er alltid bevart. (Med unntak av kjernereasksjoner der e=mc^2)

Det er likevel vanlig å se på varmen som tap i systemet siden den sjelden er brukbar som energiform.

[Simen1]

NB. Å si at at all energien som går til deformasjon blir til varme er en forenkling. Det kommer selvsagt an på materialet, men deler av energien blir lagret som kjemisk energi.

[Zeph]

Lagra som kjemisk energi? Kan du forklare kva det går ut på, enkelt? Eg har tatt FY1, så eg har litt kunnskap om fysikk, men den har eg ikkje høyrt før.

[nicho_meg]

I fysikk på videregående så er det mange forenklinger, så jeg antok at det var greit. Men ja: Metaller kan smelte osv. Det enkleste eksempelet på kjemisk lagring av energi er vel opplading av batteri.

[Zeph]

Ja, batteri er greit nok, men når to legeme kolliderer.

[henbruas]

Han mener vel kanskje at materialet kan endre form permanent, ikke bare i selve støtet?

[Simen1]

Jeg tenker på kjemisk bindingsenergi. Som f.eks arbeidsherding av metaller som gir økt antall defekter i krystallstrukturen. Disse defektene er egentlig lagre av kjemisk energi. Tilsvarende for ting som knuser og får økt overflate. Men også opparbeidede indre spenninger lagrer energi. Her kan man se for seg fronten på en bil som har kollidert. Får man kuttet vraket i småbiter senere så vil mange av spenningene rette seg ut. Puslespillbitene vil ikke passe godt sammen igjen.

[Gjest]

Leptontall er i alle fall ikke bevart.

Hvordan balanserer man for leptontall? Dette står dårlig forklart og uten eksempler i læreboken vår. Så vidt jeg vet så er det slik at man må ta hensyn til hvilken generasjon leptonene er samt om de er antilepton eller "vanlige" lepton. Stemmer dette? Altså at elektron og e-nøytrino blir balansert med positron og anti-e-nøytrino mens 2. generasjon og 3. generasjon går hver for seg?

[sinnaelgen]

Simen1: det var nå en lit merkelig definisjon på kjemiske energi

 

regner man ikke med den energien som er i oljen man pumper opp ( selv om det brukes energi til dette ) eller energien som er i ku skitten som kjemisk energi ?

Endret 28. mai 2012 av den andre elgen

[KarlToresen]

Hei, jeg lurte på noe anngående trykk i jobbsammenheng. Jeg arbeidet på en tank med 1800L vann, og i bunnen var det en plugg med diameter 5 cm. Når jeg skrudde ut denne kom det selvfølgelig et enormt trykk, og har nå prøvd å regne ut dette trykket. Jeg går da ut ifra formelen: Trykk=F/A og tenker at F=1800kg,9,81(gravitasjonen). Arealet= Pi*2,5^2 som igjen deles på 10000 for å få svaret i m^2.

 

P=17658/0,0019625 =9,0*10^6Pa

1bar=10^5pa som da gir 90 bar.

 

Kan det stemme at når pluggen i bunnen av karet løsnet kom det et trykk på 90 bar? Eller tar jeg helt feil her, hilsen nysgjerrig rørlegger;)

[Simen1]

Det stemmer ikke. Det aller meste av vannmassene hviler på bunnen av karet. (Hvis antagelsen din om at all vekta av vannet hviler på åpningen hadde vært lett ville du kunnet løfte tanken rett etter åpning av pluggen, like lett som om tanken var tom. Det går selvsagt ikke, ergo er antagelsen feil.

 

Men mer til hvordan du finner ut trykket: Trykket er (nesten*) bare avhengig av dybden/høyden i tanken (der pluggen står), tettheten til væska og tyngdekraften. Formel:

 

P=rho*g*h, der rho = tettheten, g= tyngdekraften og h=høyden

 

NB. Husk å bruke benevninger gjennom hele regnestykket så du ser at utregningen blir riktig.

 

Eksempel:

P = 1000 kg/m3 * 9,81 m/s2 * 2m = 19620 kg/m3 * m/s2 * 2m = 19620 kg/m/s2. Benevningen er det samme som trykkenheten Pascal. 100 000 Pascal = ca 1 bar. 2 meter dybde gir altså et trykk på ca 0,2 bar.

 

En huskeregel som kan brukes blant annet i forbindelse med havdyp er at trykket øker med 1 bar per 10 meter dybde.

 

* Jeg skriver nesten fordi det egentlig forutsetter stillestående vann. I ditt tilfelle har det neppe noe nevneverdig å si på utregninga. Hadde åpninga vært mye større, f.eks halve diameteren av tanken, ville det spilt en større rolle.

 

Ps. legg merke til at etter hvert som nivået i tanken faller så faller også trykket. Det gjør igjen at vannet strømmer saktere. Tanken vil altså tømmes stadig saktere.

Endret 29. mai 2012 av Simen1