Den store fysikkassistansetråden

Skrapelodd · 21. november 2013

Kan det være yield strength det spørres etter? Den er i såfall definert som stresset hvor man får en varig plastisk deformasjon lik 0.2% av opprinnelig lengde, dvs %EL=0.2. Uansett så er den på grafen normalt sett der hvor man går bort fra det elastiske området, til det plastiske, altså der hvor forholdet mellom stress og strain endres drastisk. Den gropen du snakker om tror jeg kan anses som en dårlig måling, men upper/lower yield strength er mer slik som vist her:

http://www.etomica.org/app/modules/sites/MaterialFracture/Images/SSPicture3.jpg

Proof stress er det som er 0,2% av opprinnleg lengde, men det går vel egentlig på det samme som yield stress (proof stress er som eg forstår det brukt ved materiale der det ikkje er noken klar yield stress).

Men om eg forstår deg rett, så er det eg leitar etter punktet der materialet går fra elastisk til plastisk, altså litt før upper yield point, der grafen min knekke nesten 90 grader ?

ZerothLaw · 21. november 2013

Proof stress er det som er 0,2% av opprinnleg lengde, men det går vel egentlig på det samme som yield stress (proof stress er som eg forstår det brukt ved materiale der det ikkje er noken klar yield stress).

Men om eg forstår deg rett, så er det eg leitar etter punktet der materialet går fra elastisk til plastisk, altså litt før upper yield point, der grafen min knekke nesten 90 grader ?

Vi tenker nok likt ja, med forskjellige ord. Det er riktig at det er der grafen din knekker som er punktet du er ute etter. Men det kommer ikke klart fram noen upper/lower i den grafen, så da tar du bare utgangspunkt i èn verdi for yield strength.

Skrapelodd · 21. november 2013

Vi tenker nok likt ja, med forskjellige ord. Det er riktig at det er der grafen din knekker som er punktet du er ute etter. Men det kommer ikke klart fram noen upper/lower i den grafen, så da tar du bare utgangspunkt i èn verdi for yield strength.

Greit, herlig!

Men då lurer eg på kva den gropa/V'en er?

Rekna forresten young's modulus til ca. 68GPa, og at materialet har en massetettleik på 3200kg/m^3. Peiling på kva det kan vere som passar grafen min..? Har tenkt på sink, men massetettleiken der er litt lavare. Alternativt er magnesium, men det passar ikkje heilt med det eg har på young's modulus...

(Tala i y-aksen min er forresten kN, og ikkje N)

Edit: Eg kom fram til at eg trur det er aluminium. Bommar litt med massetettleiken, men er ingenting anna som passar, og den er nærmare enn sink og magnesium! Fortsatt usikker på den v-gropa då..?

Endret 22. november 2013 av Skrapelodd

ZerothLaw · 22. november 2013

Greit, herlig!

Men då lurer eg på kva den gropa/V'en er?

Rekna forresten young's modulus til ca. 68GPa, og at materialet har en massetettleik på 3200kg/m^3. Peiling på kva det kan vere som passar grafen min..? Har tenkt på sink, men massetettleiken der er litt lavare. Alternativt er magnesium, men det passar ikkje heilt med det eg har på young's modulus...

(Tala i y-aksen min er forresten kN, og ikkje N)

Edit: Eg kom fram til at eg trur det er aluminium. Bommar litt med massetettleiken, men er ingenting anna som passar, og den er nærmare enn sink og magnesium! Fortsatt usikker på den v-gropa då..?

Den V-gropen tror jeg du bare kan overse, og anse som en feilmåling. Det er nok ikke noen materialer som har den egenskapen der. Det kan skyldes strekktesteren, eller noe unormalt i prøvestaven. Det kan se ut som utherdet aluminium ja.

stelar7 · 22. november 2013

Holder på med et forsøk der vi skal finne den spesifikke fordampningsvarmen til vann...

formelen vi har fått er:
Q = (C_v* (T₂ - T₁) * m₁- Cv * (T₂- T₃) * m₀) / m₀

Der C_v= 4180J/(kg * *C), m₀ = 0.087kg, m₁ = 0.107kg, T₁= 16.2*C, T₂ = 88*C, T₃ = 100*C

som gir:

((4180 * 71.8 * 0.107) - (4180 * 12 * 0.087)) / 0.087 = 0.31MJ/kg

Men fasiten sier det skal bli ca. 2.26MJ/kg

Noen ide hva som er galt?

Endret 22. november 2013 av stelar7

Skrapelodd · 22. november 2013

Den V-gropen tror jeg du bare kan overse, og anse som en feilmåling. Det er nok ikke noen materialer som har den egenskapen der. Det kan skyldes strekktesteren, eller noe unormalt i prøvestaven. Det kan se ut som utherdet aluminium ja.

Fekk den v-gropa i ei måling for eit anna material og, så trur ikkje den er ei feilmåling.. Men den er nok ikkje særlig relevant for rapporten min, så eg unngår berre å nevne det !

Tusen takk for hjelp, meget nyttig!

Edit:

En siste ting;

Har aldri heilt skjønt "proof stress" (0,2% av strain). Har egentlig berre gjetta litt med plasseringa av mine "proof stress linjer" i grafane. Ser det sånn ca. riktig ut...?

Endret 22. november 2013 av Skrapelodd

Lami · 22. november 2013

Det jeg har funnet ut er at BD = -2/3AB + 2/3AC.

Men skjønner ikke videre.

Skal jeg finne AD også eller?? Hvordan

Gjakmarrja · 23. november 2013

Kanskje et dumt spørsmål, men la gå. I margen i boken står det at to gjenstander som begge er positivt ladd frastøter hverandre, og at to gjenstander med ulik ladning tiltrekker hverandre. Hva med to gjenstander som begge er negativt ladd? Vil ikke de og frastøte hverandre?

Pentel · 23. november 2013

Kanskje et dumt spørsmål, men la gå. I margen i boken står det at to gjenstander som begge er positivt ladd frastøter hverandre, og at to gjenstander med ulik ladning tiltrekker hverandre. Hva med to gjenstander som begge er negativt ladd? Vil ikke de og frastøte hverandre?

To negativ ladde gjenstander vil frastøte hverandre, ja.

Endret 23. november 2013 av Pentel

Gjakmarrja · 23. november 2013

To negativ ladde gjenstander vil frastøte hverandre, ja.

Jeg lurer litt på dette i en annen sammenheng. Det er to deloppgaver i boken.

"En positivt ladd glasstav tiltrekker en kule som henger i en snor."

"Kan vi da med sikkerhet si at kula er negativt ladd"

Fasit sier nei. Men hvis vi vet at glassstaven er positive, og det bare er motsatt ladninger som tiltrekker hverandre, hvorfor sier fasit nei?

"Kan vi si at kula er positivt ladd hvis den blir frastøtt av glasstaven"

Her sier fasit ja. Jeg skjønner ikke hvordan dette resonnementet ikke gjelder over?

RaidN · 23. november 2013

Jeg lurer litt på dette i en annen sammenheng. Det er to deloppgaver i boken.

"En positivt ladd glasstav tiltrekker en kule som henger i en snor."

"Kan vi da med sikkerhet si at kula er negativt ladd"

Fasit sier nei. Men hvis vi vet at glassstaven er positive, og det bare er motsatt ladninger som tiltrekker hverandre, hvorfor sier fasit nei?

"Kan vi si at kula er positivt ladd hvis den blir frastøtt av glasstaven"

Her sier fasit ja. Jeg skjønner ikke hvordan dette resonnementet ikke gjelder over?

Her er en oppgave(med løsning) som tar for seg dette:

http://fysikkforkurs.cappelendamm.no/binfil/download.php?did=74161

Øyvind23 · 23. november 2013

Det jeg har funnet ut er at BD = -2/3AB + 2/3AC.

Men skjønner ikke videre.

Skal jeg finne AD også eller?? Hvordan

Hvis du viser at BC||BD, har du løst oppgaven

BGirlStine · 23. november 2013

-slett-

Endret 23. november 2013 av BGirlStine

ZerothLaw · 23. november 2013

Holder på med et forsøk der vi skal finne den spesifikke fordampningsvarmen til vann...

formelen vi har fått er:

Q = (C_v* (T₂ - T₁) * m₁- Cv * (T₂- T₃) * m₀) / m₀

Der C_v= 4180J/(kg * *C), m₀ = 0.087kg, m₁ = 0.107kg, T₁= 16.2*C, T₂ = 88*C, T₃ = 100*C

som gir:

((4180 * 71.8 * 0.107) - (4180 * 12 * 0.087)) / 0.087 = 0.31MJ/kg

Men fasiten sier det skal bli ca. 2.26MJ/kg

Noen ide hva som er galt?

Jeg klarer ikke helt å se hvordan den formelen skal beregne spesifikk fordampningsvarme. Den latente varmen som går til fordampning har ingen ting med cv å gjøre; altså cv som du oppgir forteller deg bare hvor mye varme som trengs for å varme et kg vann med èn grad C, eventuelt Kelvin.

ZerothLaw · 23. november 2013

Fekk den v-gropa i ei måling for eit anna material og, så trur ikkje den er ei feilmåling.. Men den er nok ikkje særlig relevant for rapporten min, så eg unngår berre å nevne det !

Tusen takk for hjelp, meget nyttig!

Edit:

En siste ting;

Har aldri heilt skjønt "proof stress" (0,2% av strain). Har egentlig berre gjetta litt med plasseringa av mine "proof stress linjer" i grafane. Ser det sånn ca. riktig ut...?

Untitled2.png

Jada, ser greit ut det. Det er jo også bare et teoretisk bestemt forhold mellom strain og starten på plastisk deformasjon. Den vil ikke nødvendigvis være riktig, men mer en guideline.

CoffinKriz · 23. november 2013

Hadde fysikkeksamen her om dagen og følte det gikk ganske greit, men kom til å tenke på en liten ting læreren vår sa. Han har nevnt i tidligere forelesningene at på oppgaver som ikke presiserte en gravitasjonskonstant, skulle den være 10m/ss. Nå har jeg løst oppgavene med gravitasjonskonstant på 9.81, siden jeg har blitt veldig til det. 9.81 gir ett mer reelt svar, så kan jeg klage hvis jeg får trekk på dette?

Sliter med en oppgave i fysikk/integrasjon. "En spiral har lengde 0.40m. En kraft på 15N vil forlenge den 0.10m. Finn arbeidet som må utføres for å forlenge den fra 0.50m til 0.60m."

Pentel · 23. november 2013

Finn "fjær konstant" og integrer fra 0.2 to 0.3

Tviler på at du får trekk for det.

Endret 23. november 2013 av Pentel

ZerothLaw · 24. november 2013

Hadde fysikkeksamen her om dagen og følte det gikk ganske greit, men kom til å tenke på en liten ting læreren vår sa. Han har nevnt i tidligere forelesningene at på oppgaver som ikke presiserte en gravitasjonskonstant, skulle den være 10m/ss. Nå har jeg løst oppgavene med gravitasjonskonstant på 9.81, siden jeg har blitt veldig til det. 9.81 gir ett mer reelt svar, så kan jeg klage hvis jeg får trekk på dette?

Sliter med en oppgave i fysikk/integrasjon. "En spiral har lengde 0.40m. En kraft på 15N vil forlenge den 0.10m. Finn arbeidet som må utføres for å forlenge den fra 0.50m til 0.60m."

Man bruker 10 som g for å forenkle bare. Slike mekaniske beregninger har ofte liten nytteverdi i å være eksakte med to desimaler, og derfor rundes det opp. Det er derimot så klart ikke feil å bruke 9.81, så om du får trekk for det så ville iallefall jeg blitt veldig overrasket.

Multiverktøy · 26. november 2013

holder på med noen fysikkoppgaver men får rett og slett ikke denne til, noen som er så greie at de kan hjelpe ?

tar gjerne svar på pm hvis det er fordelaktig

Endret 26. november 2013 av MaseKoppen

Pentel · 26. november 2013

På denne oppgaven er det veldig greit å bruke geogebra.

a) P(0) sier oss hva effekten til anden er når den står stille.

b) Ja. Av grafen ser vi at ved farten $v = 6.667...$ er effekten minst og det er selvfølgelig denne farten som lønner seg.

c) Energi er effekt ganget med tid. Samtidig vet vi at $chart?cht=tx&chl= v = \frac{s}{t} \qquad \Rightarrow t = \frac{s}{v}$ . Da får vi at Energi bruken $E$ er gitt ved $chart?cht=tx&chl= E = P(v)\cdot t = P(v) \cdot \frac{s}{v}$

d) Får vite at $chart?cht=tx&chl= E = 1.6\cdot 10^6$ og at $chart?cht=tx&chl= s = 1.6\cdot 10^6$

Setter inn i formel vi fant i c). $chart?cht=tx&chl= E =P(v) \cdot \frac{s}{v}$ . Bruker geogebra og lager en linje y = $chart?cht=tx&chl= 1.6\cdot 10^6$ . Der grafen ligger under denne linjen er der den ikke har brukt opp all energien. Finner skjæringspunkt mellom linjen og grafen. Første skjæringspunkt v = 5 og det andre er v = 15 - som betyr at farten må ligge i dette intervallet for at anden skal klare turen.

e) Gidder jeg ikke løse. Løs den på samme måte som gjort i d), men med annen $P(v)$

Endret 26. november 2013 av Pentel

Den store fysikkassistansetråden

Anbefalte innlegg

Lenke til kommentar

Videoannonse

Lenke til kommentar

Lenke til kommentar

Lenke til kommentar

Lenke til kommentar

Lenke til kommentar

Lenke til kommentar

Lenke til kommentar

Lenke til kommentar

Lenke til kommentar

Lenke til kommentar

Lenke til kommentar

Lenke til kommentar

Lenke til kommentar

Lenke til kommentar

Lenke til kommentar

Lenke til kommentar

Lenke til kommentar

Lenke til kommentar

Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Opprett konto

Logg inn

Populær nå

Hvem er aktive 0 medlemmer