Gå til innhold
Trenger du tips og råd? Still spørsmål anonymt her ×

Er menn klar for å ta tapet mot kvinnen?


Gjest medlem-82119

Anbefalte innlegg

Dere (les: Ankh og brutal_mann) klarer jo å se så jævlig langt frem i tid, og kaller dette evolusjon, og ikke en konspirasjonsteori (ihvertfall brutal_manns ord).

 

Hvis utviklingen styrer mot at kvinner skal kunne reprodusere seg selv, hvorfor skal ikke det kunne gå andre veien ? Hvis menn ser at vi kommer til å bli "utryddet" om vi ikke gjør noe, tror du da at vi for pokker ikke gjør noe da ? Vil ikke utviklingen kunne føre til at det blir funnet en metode for menn å reprodusere seg selv også ? Jo, det tror jeg. Menn har et ekstremt overlevelsesinstinkt, vi vil ikke legge oss ned og vente på at vi blir "utryddet".

Vi menn forsker oss vekk fra å være relevante allerede utenat noen roper noe som helst form for varsko.Vi menn er så ettergivende for kvinner at det er på grensen til patetisk. så mitt svar på dine spørsmål er; Nei! Vi menn vil ikke gjøre opprør.

 

Men gi meg en god grunn til at forskning ikke kan føre frem til at menn også kan reprodusere seg selv! Mulig det ikke kom klart nok frem, men det var det som var hovedspørsmålet mitt. At du mener at alle menn er ettergivende for kvinner har da ikke noe med det jeg spør om ?

Forskningenkan godt føre til at mennreproduserer seg selv, bortsett fra kromosonet vårt som ikke kan reproduseres... (Det ble linket til denne forklaringen tidligere i tråden et sted). Utover det så ligger ikke menn sin mentalitet til rette for at dette skal skje. Menn vil ikke ha barn uten en kvinne ved sin side om han kan elske. Mens kvinner mer en gjerne får barn uten å innvolvere en mann.

Lenke til kommentar
Videoannonse
Annonse
Gjest medlem-82119

Jeg mistenker at endel av problemstillingen ligger i at kvinnen har mulighet til å tilby sin kropp og sex til den hun finner akseptabel, mens mannen må være glad om han får noe i det hele tatt.

Derfor har kvinnen et psykologisk pressmiddel til å forme mannen etter sin vilje (det såkaldte pisk og gulrot prinsippet)

Menn vil på sin side imponere kvinnen med å være raskest, sterkest osv for å øke sine sjanser til å få noe, og derfor gjør de dumme ting.

Ironisk nok vil de ikke assosieres med hva dette gjør dem til, selv om prinsippet er det samme.

Forøvrig kan det sikkert tenkes at menn kan formere seg eller noe lignende uten damehjelp, men dette er mye lengre frem i tid enn hva kvinner kan og fremfor alt mye mer komplisert.

Har lest at det ville være mulig, teoretisk sett, å operere et foster inn i mannen og la fosteret oppta næring ved hjelp av klipp og lim til mannens innvoller.

Deretter må fosteret tas med keisersnitt når den tid kommer.

Allikevel er mannen avhengig av kvinnen til selve unnfangelsen.

Blir litt som om når u-landene sier de skal bli i-land, og tenker ikke over at i-landene har våpen og midler til å holde dem permanent nede på u-lands nivå.

På den annen side, ville nok gravide menn gjort at fødselspermisjonen ville blitt økt til 5 år minst, de ville krevd barnestøtte på en million pr. barn, og graviditet ville blitt en jobbfordel.

Lenke til kommentar

En delvis bekreftels på hva jeg mener. Legg mrke til at menn har sørst sjangs for å dø tidlig etter tap av ektefelle.

 

http://www.vg.no/helse/artikkel.php?artid=8163726

 

Menn viser også betydelig mer myke sider enn kviner i denneundersøkelsen:

 

http://arkiv.nettavisen.no/Nyhet/223411/Me...+kosebamse.html

 

Her skrives det litt om hvordan kvinner oppfatter menn (det skal a innrømmes at menn, på tross av sin kjærlighet til kvinnen, svikter å møte hennes sosiale behov). Spørsmålet nederst her stiller kvinner seg oftere og oftere. Og svaret er alltid; NEi, som kvinne trenger en ikke noen mann:

 

http://www.adressa.no/meninger/blogg/eva/article731900.ece

 

 

Denne artikkelen bekrefter nærmest alle mine utsagn, selv om den glatter over så godt den kan.

 

http://www.forskning.no/artikler/2004/april/1082630881.19

 

Denne mannen sitt innlegg er en utrolig godt skrevet artikkel om hva som er i ferd med å skje. Problemet er at vi menn som reagerer på det som skjer er for få. Det er for mange menn som spiller på lag med kvinnen i prosessen dermannen gjøres 100% overflødig.

 

http://www.fvn.no/meninger/kommentarer/article612379.ece

 

Ja, jeg er overbevist om kvinners rendyrkede kynisme når det kommer til deres relasjoner til menn. En kan da finne et og annet hederlig unntak, men disse er så få, og en døende rase, at det knapt kan regnes med i ligningen for hvor verden beveger seg.

Jeg er sammen med et slikt unntak.

 

Om du er, eller ikke er, er ikke så viktig så lenge du i alle fall opplever at du er. Slik sett er du uansett en heldig mann.

 

 

Eg har og funne meg eit unntak.

Ho har sett to (Grøss og gru) hannkjønn til verda, men er like blid. Rart med dette. Om ho berre er ute etter å utnytte meg reint kjødeleg, har eg ingen problem med dette, då ho spelar rolla si godt.

 

Som tidligere påpekt vil en kvine elske sine sønner, men en kvinnes evne til å ubetinget elske en mann er kraftig overdrevet.

 

Jeg mistenker at endel av problemstillingen ligger i at kvinnen har mulighet til å tilby sin kropp og sex til den hun finner akseptabel, mens mannen må være glad om han får noe i det hele tatt.

Derfor har kvinnen et psykologisk pressmiddel til å forme mannen etter sin vilje (det såkaldte pisk og gulrot prinsippet)

Menn vil på sin side imponere kvinnen med å være raskest, sterkest osv for å øke sine sjanser til å få noe, og derfor gjør de dumme ting.

Ironisk nok vil de ikke assosieres med hva dette gjør dem til, selv om prinsippet er det samme.

Forøvrig kan det sikkert tenkes at menn kan formere seg eller noe lignende uten damehjelp, men dette er mye lengre frem i tid enn hva kvinner kan og fremfor alt mye mer komplisert.

Har lest at det ville være mulig, teoretisk sett, å operere et foster inn i mannen og la fosteret oppta næring ved hjelp av klipp og lim til mannens innvoller.

Deretter må fosteret tas med keisersnitt når den tid kommer.

Allikevel er mannen avhengig av kvinnen til selve unnfangelsen.

Slettet det jeg ikke var enig med deg i, og signerer under på den teksten som nå står igjen.

Lenke til kommentar
Ikke glem at menn er de beste musikerne gjennom tidene.

 

500 Greatest Albums of All Time Oh my GOD der var det langt mellom kvinnene!

 

Det er nok berre sidan det er menn som har stemt fram musikken. I tillegg, har det nok vore ein mann i redaksjonen i RS, som har luka ut alle dei kvinnelege representantane.

 

Eller: Det er ein del av den skjulte kvinnerevolusjonen sin plan; dei lar oss menn tru at me er best, og vonar me legg oss på laurbæra, så dei kan innkassera sigeren meir smertefritt.

Lenke til kommentar
Som tidligere påpekt vil en kvine elske sine sønner, men en kvinnes evne til å ubetinget elske en mann er kraftig overdrevet.

Det er jo helt naturlig! Både menn og kvinner stiller krav til sin partner. Om dama er utro, så sier mannen klart ifra, og forholdet står i fare for å bli brutt. Det er grenser i et forhold som må respekteres, om grensene blir brutt vil det sette forholdet i fare. På den måten må man gjøre seg fortjent til den andre.

 

Med et barn så er det anderledes. De er av en selv. Barna kommer fra deg, de er en videreføring av deg. At man betingelsesløst elsker barna gjelder for begge kjønn. Men om det skulle gå riktig ille så finnes det foreldre som frasier seg barna sine også.

Lenke til kommentar
Det er jo helt naturlig! Både menn og kvinner stiller krav til sin partner. Om dama er utro, så sier mannen klart ifra, og forholdet står i fare for å bli brutt. Det er grenser i et forhold som må respekteres, om grensene blir brutt vil det sette forholdet i fare. På den måten må man gjøre seg fortjent til den andre.

 

Med et barn så er det anderledes. De er av en selv. Barna kommer fra deg, de er en videreføring av deg. At man betingelsesløst elsker barna gjelder for begge kjønn. Men om det skulle gå riktig ille så finnes det foreldre som frasier seg barna sine også.

Jeg snakker om de reelle følelsene som menn og kvinner er i stand til å føle. En mann kan elske sin kone like kjært som han elsker sine barn. Kvinner elsker ikke sin mann på samme måte. Kvinner elsker en mann for hva han kan bringe til hjemmet i form av penger (byttet fra jakten) og for hans sosiale status i jaktfeltet.

Lenke til kommentar
Kvinner elsker ikke sin mann på samme måte. Kvinner elsker en mann for hva han kan bringe til hjemmet i form av penger (byttet fra jakten) og for hans sosiale status i jaktfeltet.

 

... og likevel meiner du at kvinnene klarar seg betre utan menn? La meg gjetta, evolusjonen lærer no av sine feil, finn ut at kvinna er sterkast, og dermed skal dei neste 10 000 åra nyttast til å læra å klara seg sjølv?

Lenke til kommentar
Gjest likestilt

Interessant diskusjon. Og som forventet i slike diskusjoner blir jo kvinner som ikke ønsker dele livet med en mann fordi de har tatt et rasjonelt valg om at de mener de har det bedre uten en mannlig partner, stemplet som manne-hatere og ekstremfeminister. Dette er vel en litt for enkel "konklusjon"? Om noe slår det bare tilbake på de som serverer denne type konklusjon. Det fremstår som et forsøk på å stemple disse kvinnene som forstyrrede, for det beste alternativet for kvinner er jo alltid å leve med menn. Slike konklusjoner vitner om mangelfull evne til å respektere andres valg. Valget bare avfeies. Det gjøres ikke noe forsøk på å sette seg inn i hvorfor valgene tas. Det ligger ganske mye refleksjon bak mange kvinners valg om å ikke leve et typisk familieliv med en mann. På den annen side tror jeg det ligger mye frustrasjon og sorg hos menn som lever alene uten familieliv med en kvinne. Det er nok langt flere frivillig single kvinner her til lands enn frivillig single menn.

 

Jeg kjenner meg ikke igjen mht. at det skulle være kynisk for kvinner å selektere vekk menn. Ihvertfall ikke når valget om å ikke leve med en mann bunner i erfaring og generell kjennskap til hvordan livet med en mann ofte arter seg for kvinner. Det står for meg som heller veldig smart å ikke leve med en mann. Menn gjør masse ting som kvinner ikke trives med at de gjør, og som menn heller ikke hadde trivdes med dersom kvinnen hadde gjort disse tingene. Men likevel forventer menn at kvinner skal finne seg i det meste.

 

Hvis man ser på skilsmissestatistikken er det oftest kvinner som initierer til brudd. Årsaken bunner oftest i at hun ikke føler seg verdsatt i forholdet og dette handler ofte om mangel på kommunikasjon og likestilling. Det kommer som et sjokk på unge kvinner når de etablerer seg med menn og opplever at hverdagen sklir inn i en tradisjonelt kjønnet arbeidsfordeling. Har sett mange eksempler på dette. Kvinnen går hjemme med barna mens mannen fullfører utdannelse og jobber. Han tar for gitt at mesteparten av arbeidet i hjemmet utføres av andre enn ham selv. Han er ofte sløv og iniativløs mht. å opprettholde god og fortrolig kommunikasjon i forhold. Kort fortalt; Janus-ansiktet kommer frem. Han er en annen i et etablert forhold enn den han var mens forholdet var preget av usikkerhet og hvor man måtte vise seg fra sin beste side for å ha sjans på noe langvarig. Den som lider mest under denne utviklingen er naturligvis kvinnen. Hun blir jo sittende med masse belastninger hun ikke hadde når hun var single. Mannen lever stort sett som før, men nå har han en slave til å ta over halvparten av det felles arbeidet i hjemmet. Jeg sier ikke at unge menn av idag gjør absolutt null i hjemmet. Men i de fleste hjem er det slik at kvinnen gjør mer enn mannen. Det spiller ingen rolle om arbeidsfordelingen er 60% for kvinnen. Det er uansett tegn på respektløshet fra mannens side å lempe mer arbeid på en annen enn det han bidrar til selv. Og så kommer mangel på kommunikasjon og generelt ansvar for å pleie forholdet på toppen av dette.

 

Når det gjelder kvinners angivelige motiv for å velge menn som kan påta seg en forsørgerrolle, tror jeg definitivt ikke dette stemmer med flertallet moderne kvinner. Hvis du ser på landsbygda er nok dette fortsatt tilfelle i stor grad. Men framtiden tegner jo til at kvinner fortsatt vil dominerer innen høyere utdanning, og likelønnskampen vinner nok frem før eller siden slik at også typiske kvinneyrker får høyere status og dermed høyere lønn. Flere kvinner vil også velge det som tidligere ble betegnet som mannsyrker. Slik vil flere kvinner, ikke bare de feministiske kvinnene med mangeårig universitetsdannelse, få direkte erfaring med tilfredsstillende selvstendige økonomiske liv og behov for å dele økonomiske bekymringer med en partner blir mindre.

 

Denne utviklingen er også til et gode for menn. For slik det er idag er det flere menn enn kvinner som velges ut ifra økonomiske attributter. Og menn vil vel, som kvinner, primært velges ut ifra deres egenskaper som menneske? At noen "forelsker" seg i meg pga. lommeboka mi, hadde jeg ikke satt særlig pris på. Jeg ønsker å bli sett og verdsatt som det menneske jeg er, og ikke pga. inntekt.

 

På ikke fullt så lang sikt vil denne utviklingen (som unektelig vil komme og allerede pågår) føre til et mer likestilt sjekkemarked. Menn og kvinner ser stadig mer etter de samme kvalitetene i hverandre. Mange menn er idag opptatt av at kvinner skal ha en bra utdannelse og tjene greit. Men det er ikke det viktigste for menn fordi det idag dessverre fortsatt er slik at menn tjener mer enn kvinner. Etterhvert vil også flertallet kvinner vurdere mannens lommebok som noe sekundært ift. utseende og personlige egenskaper. Fordi kvinner om ikke lenge vil være 100% økonomisk likestilte med menn. Da står man igjen med ett "problem": at kvinner fortsatt kan velge å etablere familie og skaffe seg barn alene. Stork klinikken i Danmark er et veldig mye brukt alternativ for kvinner som ønsker barn uten å involvere en mann. At kvinner har et slikt alternativ oppleves som urettferdig og krenkene for menn. Men da burde menn kanskje se på hvorfor de er så uattrative for disse økonomisk uavhengige kvinnene? Det må være egenskaper ved menns væremåte og personlighet som gjør at kvinner velger å leve livet i godt selskap med barn og venninner.

 

Jeg er uenig i påstanden om at menn kan elske kvinner ubetinget mens kvinner bare kan elske en mann ubetinget så sant det er snakk om sønner, ikke ektefeller og partnere. Jeg tror begge kjønn har mulighet til å elske hverandre ubetinget, men da må det foreligge personlige kvalifikasjoner ved den andre som gjør han/henne elskbar. Det faller ikke naturlig å elske en person som ikke viser deg respekt, ikke viser vilje til kommunikasjon, ikke viser evne til empati, osv. Altså mange av de faktorene som kvinner oppgir som avgjørende for hvorfor de går fra menn.

Lenke til kommentar

Jeg er så evig lei av denne kjønnsdebatten. Kan vi ikke bare slå oss til ro med at vi er forskjellige, med forskjellige egenskaper? Hvem som er "best" av kjønnene bryr jeg meg fint lite om, jeg liker menn, både fysisk og emosjonellt, og vil iallefall ikke at de skal bli utryddet:)

 

(hvem skal man ha sex med da? :O )

Lenke til kommentar
Stork klinikken i Danmark er et veldig mye brukt alternativ for kvinner som ønsker barn uten å involvere en mann. At kvinner har et slikt alternativ oppleves som urettferdig og krenkene for menn. Men da burde menn kanskje se på hvorfor de er så uattrative for disse økonomisk uavhengige kvinnene? Det må være egenskaper ved menns væremåte og personlighet som gjør at kvinner velger å leve livet i godt selskap med barn og venninner.
Må det virkelig det? Her tror jeg du kommer med en litt for enkel konklusjon. Dette betinger at de kvinnene har erfart hvordan alle menn er, eller at alle menn er like. Nå veit vi at alle menn ikke er like, og det er rimelig enkelt å forstå at man umulig kan ha erfart hvordan alle menn er i praksis (det er jo tross alt «uendelig» mange). Dermed har det vel heller med at de kvinnen tror at alle menn er like og/eller tror at de har sett alle. Kan det ikke da tenkes at det er kvinnene som er iallfall en del av problemet? At de ikke klarer å skille ut de riktige typene menn, men stadig velger «åpenbart» feil menn av stadig samme «type»? Det forutsetter såklart at det faktisk finnes bedre menn enn de man har vært borti før, men er det virkelig en urimelig antagelse?

 

Hvis man ser på skilsmissestatistikken er det oftest kvinner som initierer til brudd. Årsaken bunner oftest i at hun ikke føler seg verdsatt i forholdet og dette handler ofte om mangel på kommunikasjon og likestilling.
Nå sliter jeg sterkt med å finne statistikk på området, men tar jeg ikke helt feil er da dette årsaker begge oppgir. I såfall blir det feil å si at det er menn som er problemet siden problemet virker å gå den andre veien også. Dette kan meget godt komme av at man er kommet inn i en ond sirkel. Som du selv sier «Det faller ikke naturlig å elske en person som ikke viser deg respekt, ikke viser vilje til kommunikasjon, ikke viser evne til empati, osv.», så hvis hun ikke viser ham respekt, vilje til kommunikasjon etc. viser ikke han det, og hvis han ikke viser henne respekt, vilje til kommunikasjon etc. så gjør ikke hun det heller. At kvinner initierer brudd trenger ikke nødvendigvis bety at det er noe galt med ham, ei eller henne, men heller begge og at det er hun bryter fordi hun har fått nok.

 

Dessuten, at en grunn oppgis ofte behøver ikke å være grunnen til at man faktisk skiller seg, ei heller viktigheten i det. Det er tross alt forskjell på utløsende og underliggende faktorer. At man f.eks ikke føler seg verdsatt i et forhold vil ofte være et underliggende problem som i seg selv ikke nok til å skille seg. Derimot har du jo utløsende årsaker som utroskap som utvilsomt vil være en viktig grunn til at man skiller seg. Statistikken sier ikke nødvendigvis at de som f.eks oppgir utroskap og dårlig kommunikasjon som grunner mener at utroskap av den viktigste grunnen og samtidig var det noen mindre, men langvarige kommunikasjonsproblemer. For all del, jeg forsøker ikke å undergrave problemene kvinner (eller menn for den del) opplever. Derimot så tror jeg det er viktig å skille mellom og vite hva som er underliggende og utløsende årsaker, og ikke minst hvor mye hver enkelt vektlegger hver enkelt grunn. Først når man gjør det får man et riktig bilde av situasjonen.

 

Red.: At kvinner forøvrig initierer brudd kan også ha sterk sammenheng med barn. Menn taper vesentlig på samlivsbrudd i forhold til barn, noe som igjen vil gjøre at menn kan være villig til å tåle mer problemer så lenge de fortsatt har god kontakt med barna. Hadde derimot lovverket og rettspraksis vært likestilt er det er ikke utenkelig at tallene hadde sett betraktelig anderledes ut.

Endret av Ernie
Lenke til kommentar
Interessant diskusjon. Og som forventet i slike diskusjoner blir jo kvinner som ikke ønsker dele livet med en mann fordi de har tatt et rasjonelt valg om at de mener de har det bedre uten en mannlig partner, stemplet som manne-hatere og ekstremfeminister. Dette er vel en litt for enkel "konklusjon"? Om noe slår det bare tilbake på de som serverer denne type konklusjon. Det fremstår som et forsøk på å stemple disse kvinnene som forstyrrede, for det beste alternativet for kvinner er jo alltid å leve med menn. Slike konklusjoner vitner om mangelfull evne til å respektere andres valg. Valget bare avfeies. Det gjøres ikke noe forsøk på å sette seg inn i hvorfor valgene tas.

 

Jeg har brukt ordet "ekstrem feminist" "mannehater" i tråden. Jeg mener ikke at alle kvinner som velger å leve uten menn i livet sitt enten pga homofil tiltrekkning eller andre grunner nødvendigvis er "mannehatere".

 

Jeg mener derimot at noen av de holdningene som presenteres i denne tråden som at menn er et svake eller verdiløst kjønn, eller at evolusjonen utrydder menn, og at alle de empiriske bevisne for det motsatte bare er en liten tabbe fra naturens side. osv er pølseved presentert av mannehatere og ekstremistiske feminister.

 

Menn som velger å leve livet uten kvinnelig kontakt og kvinner som velger å leve livet sitt uten manlig kontakt. Jeg bryr meg ikke og respekterer deres valg. Folk som prøver å misjonere sin overbevisning om at det ene kjønnet er ubrukelig og/eller utrydder seg selv (som noen fanatikere har postulert i denne tråden, men som evolusjon og vitenskaplige måledata sier det stikk motsatte), kaller jeg "manne-hatere" eller fanatiske feminister. Slike utsagn er ren overtro og jeg begriper ikke at noen klarer å lure seg selv en gang til å tro på det.

 

Jeg er så evig lei av denne kjønnsdebatten. Kan vi ikke bare slå oss til ro med at vi er forskjellige, med forskjellige egenskaper? Hvem som er "best" av kjønnene bryr jeg meg fint lite om, jeg liker menn, både fysisk og emosjonellt, og vil iallefall ikke at de skal bli utryddet:)

 

(hvem skal man ha sex med da? :O )

 

Godt poeng ;) Jeg og store deler av arten vår deler ditt syn. Bortsett fra at jeg like kvinnene fysisk og emosjonellt

Endret av Ceburger
Lenke til kommentar
Gjest medlem-82119

Ceburger: Man trenger ikke være mannehater for å påpeke det som noen, ihvertfall meg, synes er en interressant tanke.

Tanken underbygges jo også på flere plan, fra tiltak man gjør for å beskytte kvinner mot menn til vitenskapelige områder som at det nå ikke er et absolutt krav å ha to kjønn for å formere seg, og de lange løp hvor mannens kromosoner ser ut til å slite.

Det kommer også gjevnlig opp ulike forskjeller mellom kjønnene, nylig var det en sak hvor kvinner slet mer med rom/3d forståelse i flygelederutdannelsen.

Slike forskjeller kan vurderes totalt sett hvilket kjønn som er mest tilpasset den moderne verden.

Som det også påpekes velger endel kvinner å leve uten menn på grunn av opplevelsene de har hatt.

Så, hvem skal de da ha sex med?

Vel, det har vel hele verdens lesbiske og biseksuelle forlengst funnet ut av og det er vel også bra dokumentert i blader og filmer.

Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...