Infrastrukturen i Norge på et historisk lavmål.

[ATWindsor]

Når man har et etterslep som man har på den norske veistandaren så er man nødt å gjøre noen tiltakt.

 

Er det dette vi vil etterlate til neste generasjon, en veistandard som ikke ligner grisen og et etterslep på flere milliarder?

 

Det har absolutt ingenting med klokskapen av øremerkring å gjøre, man kan fint bruke mye penger uten at det er øremerket, det brukes hundrevis av millarder årlig som ikke er øremerket.

 

AtW

[Hansoen]

La oss bare lage en autobahn gjennom heile Norge, Bevilge 3 ganger så mye penger til helse, omsorg, skole etc, da blir det nok fart på sakene, helt til økonomien går i dass og vi sitter med nisselua i hånda og lurer på hva som skjedde.

[Astralnoise]

En liten avkjøring på firefeltsveien ved Steinkjer har en prislapp på 400 millioner. Tenk på det.

Endret 8. september 2008 av Astralnoise

[Bear^]

Det har absolutt ingenting med klokskapen av øremerkring å gjøre, man kan fint bruke mye penger uten at det er øremerket, det brukes hundrevis av millarder årlig som ikke er øremerket.

 

AtW

 

Sant men nå tenker jeg og på i bildet av etterslepet man har i tilegg til hvordan de aller fleste veiene ser ut. Noen tiltak er man nødt til å gjøre for å få opp standaren, det ser aldri ut til at man har råd til dekke det enorme etterslepet, så hvilken alternativer er det? Uansett når man sier at man må bevilge mer penger for å dekke etterslepet så får man bare slengt tilbake at "det er ikke mer penger igjen". Hvor blir disse pengene av? Og siden man da ikke har råd til å dekke etterslepet på normalt vis er man da nødt til å finne en løsning, og øremerking av penger til dette formålet er en måte å gjøre det på for da har man i alle fall en sum som man har å bruke på å dekke etterslepet, klokt eller ikke, man har penger å ta av.

 

En løsning er man nødt til å finne før etterslepet blir så stort at man ikke klarer å dekke det. Standaren på veinettet i Norge er horribelt dårlig, til tider latterlig. Et tiltakt er man nødt til å ta, hvilket?

[ATWindsor]

Det har absolutt ingenting med klokskapen av øremerkring å gjøre, man kan fint bruke mye penger uten at det er øremerket, det brukes hundrevis av millarder årlig som ikke er øremerket.

 

AtW

 

Sant men nå tenker jeg og på i bildet av etterslepet man har i tilegg til hvordan de aller fleste veiene ser ut. Noen tiltak er man nødt til å gjøre for å få opp standaren, det ser aldri ut til at man har råd til dekke det enorme etterslepet, så hvilken alternativer er det? Uansett når man sier at man må bevilge mer penger for å dekke etterslepet så får man bare slengt tilbake at "det er ikke mer penger igjen". Hvor blir disse pengene av? Og siden man da ikke har råd til å dekke etterslepet på normalt vis er man da nødt til å finne en løsning, og øremerking av penger til dette formålet er en måte å gjøre det på for da har man i alle fall en sum som man har å bruke på å dekke etterslepet, klokt eller ikke, man har penger å ta av.

 

En løsning er man nødt til å finne før etterslepet blir så stort at man ikke klarer å dekke det. Standaren på veinettet i Norge er horribelt dårlig, til tider latterlig. Et tiltakt er man nødt til å ta, hvilket?

 

Det dannes ikke penger i løse lufte av øremerking, man har akkurat like mye penger som før. Det er snakk om prioriteringer, å si at det ikke er mere penger igjen er unøyaktig om noen påstår det, essensen er at man prioriterer andre ting høyere.

 

AtW

[Prusk]

Liten digresjon, etterslep skal nå omtales som forfall i følge vår nye vegsjef.. =)

[Bear^]

Det dannes ikke penger i løse lufte av øremerking, man har akkurat like mye penger som før. Det er snakk om prioriteringer, å si at det ikke er mere penger igjen er unøyaktig om noen påstår det, essensen er at man prioriterer andre ting høyere.

 

AtW

 

Sant, men da stiller jeg i tilegg spørsmålet, hva er det som blir prioritert høyest? For det kan ikke være skolene for de forfaller. Det kan ikke være sykehusene for de skranter med økonomien. Det kan ikke være politiet for de har aldri nok penger til å rykke ut når det trenges. Det kan ikke være eldreomsorgen for der hører man konstant om nedskjæringer.

 

Så hva er det som prioriteres?

[Hansoen]

Man bruker ganske mye penger, men det er aldri nok. Sykehus f.eks, De bruker penger de ikke har og da "skranter" det fort. Normalt oppegående folk vil ikke bruke over evne, hvorfor skal sykehusene oppføre seg annerledes.

[blackcurrant]

Sjukehussektoren er Det store pengesluket.

 

 

På heimesidene til Statistisk sentralbyrå (SSB) ligg tala. Vi kan gå att­ende til 1992, eit godt år for norsk helsestell. Landet var inne i ei økonomisk krise, og Gro Harlem Brundtland hadde byrja å pøsa pengar ut over offentleg sektor. Hjula måtte byrja å rulla att, regjeringa førde det økonomar kallar ein motkonjunkturpolitikk. Sjukehusa hadde fått ein utgiftsvekst på over sju prosent frå året før og fekk i 1992 nytta 22 milliardar og 293 millionar kroner. Både WHO og OECD og ei rad andre internasjonale organisasjonar sa at Noreg hadde eit av dei beste helsestella i verda.

 

På heimesidene til SSB ligg det òg ein inflasjonskalkulator. Kva er 22 milliardar og 293 millionar verdt i 2007? Kva skulle dei norske sjuke­husa ha fått om dei fekk det same i 2007 som i 1992? Svaret er 29 milliardar og 841 millionar.

 

Kor mykje fekk sjukehusa i røynlege pengar i 2007? Dei fekk 83 milliardar og 90 millionar. Tek vi med avskrivingane på utstyr og bygningsmasse, var kostnadene ved norske sjukehus i 2007 88 milliardar og 625 millionar. Altså nærare 50 milliardar meir enn det den generelle prisstiginga skulle tilseia.

 

Muleg den statistikken representerar noko meir som vi ikkje ser her, men... ...ei tredobling av utgiftene på femten år? Noko er sannsynlegvis gale fatt!

[Astralnoise]

Sjukehussektoren er Det store pengesluket.

 

 

På heimesidene til Statistisk sentralbyrå (SSB) ligg tala. Vi kan gå att­ende til 1992, eit godt år for norsk helsestell. Landet var inne i ei økonomisk krise, og Gro Harlem Brundtland hadde byrja å pøsa pengar ut over offentleg sektor. Hjula måtte byrja å rulla att, regjeringa førde det økonomar kallar ein motkonjunkturpolitikk. Sjukehusa hadde fått ein utgiftsvekst på over sju prosent frå året før og fekk i 1992 nytta 22 milliardar og 293 millionar kroner. Både WHO og OECD og ei rad andre internasjonale organisasjonar sa at Noreg hadde eit av dei beste helsestella i verda.

 

På heimesidene til SSB ligg det òg ein inflasjonskalkulator. Kva er 22 milliardar og 293 millionar verdt i 2007? Kva skulle dei norske sjuke­husa ha fått om dei fekk det same i 2007 som i 1992? Svaret er 29 milliardar og 841 millionar.

 

Kor mykje fekk sjukehusa i røynlege pengar i 2007? Dei fekk 83 milliardar og 90 millionar. Tek vi med avskrivingane på utstyr og bygningsmasse, var kostnadene ved norske sjukehus i 2007 88 milliardar og 625 millionar. Altså nærare 50 milliardar meir enn det den generelle prisstiginga skulle tilseia.

 

Muleg den statistikken representerar noko meir som vi ikkje ser her, men... ...ei tredobling av utgiftene på femten år? Noko er sannsynlegvis gale fatt!

 

Aner du hvor dyrt moderne teknologi er? Bare det å skifte til flatskjerm og nye datamaskiner ved alle sykehus og sykehjem koster en formue. Tenk på alle aparatene på sykehuset som blir digitalisert. Ikke minst scannere og røntgenmaskiner.

Endret 9. september 2008 av Astralnoise

[monzilla]

Èn enkelt MR-maskin koster fort 60 millioner kroner.

Her i Bergen var det meg bekjent Trond Mohn som betalte for dette.

[Dux ducis]

Og så blir det vel det aller vanligste kommentaren til nettopp dette. Vi har ikke pumpet opp arbeidere fra nordsjøen. Så hvor skal man hente folket og materiell fra uten at man risikerer å påvirke den norske økonomien negativt?

 

Klikk for å se/fjerne spoilerteksten nedenfor

 

Veldig interessant og relevant stoff! Det at vi ikke kan bruke oljepengene er vanskelig å fordøye for de fleste av oss. Vet vi for eksempel at inflasjon vil si at ting blir dyrere? (enkelt forklart) Har ikke Siv fortalt dem om det?

 

EDIT: Og det sleivsparket til han svensken om vår økonomi er direkte irriterende. Hva i alle dager vet han om det?

Endret 9. september 2008 av Dux ducis

[monzilla]

Hva skjer hvis man gir kontrakter til bedrifter i land som opplever nedgangstid? Feks at Veibyggski fra Russland får i oppdrag å bygge en vei i Norge?

[blackcurrant]

Sjukehussektoren er Det store pengesluket.

 

 

På heimesidene til Statistisk sentralbyrå (SSB) ligg tala. Vi kan gå att­ende til 1992, eit godt år for norsk helsestell. Landet var inne i ei økonomisk krise, og Gro Harlem Brundtland hadde byrja å pøsa pengar ut over offentleg sektor. Hjula måtte byrja å rulla att, regjeringa førde det økonomar kallar ein motkonjunkturpolitikk. Sjukehusa hadde fått ein utgiftsvekst på over sju prosent frå året før og fekk i 1992 nytta 22 milliardar og 293 millionar kroner. Både WHO og OECD og ei rad andre internasjonale organisasjonar sa at Noreg hadde eit av dei beste helsestella i verda.

 

På heimesidene til SSB ligg det òg ein inflasjonskalkulator. Kva er 22 milliardar og 293 millionar verdt i 2007? Kva skulle dei norske sjuke­husa ha fått om dei fekk det same i 2007 som i 1992? Svaret er 29 milliardar og 841 millionar.

 

Kor mykje fekk sjukehusa i røynlege pengar i 2007? Dei fekk 83 milliardar og 90 millionar. Tek vi med avskrivingane på utstyr og bygningsmasse, var kostnadene ved norske sjukehus i 2007 88 milliardar og 625 millionar. Altså nærare 50 milliardar meir enn det den generelle prisstiginga skulle tilseia.

 

Muleg den statistikken representerar noko meir som vi ikkje ser her, men... ...ei tredobling av utgiftene på femten år? Noko er sannsynlegvis gale fatt!

 

 

Aner du hvor dyrt moderne teknologi er? Bare det å skifte til flatskjerm og nye datamaskiner ved alle sykehus og sykehjem koster en formue. Tenk på alle aparatene på sykehuset som blir digitalisert. Ikke minst scannere og røntgenmaskiner.

 

Nei, det veit eg ikkje. Kva er det som har blitt so mykje dyrare etter -92, som trengst 50 ekstra milliardar årleg? Vi brenner av ein flåte jagerfly kvart år i sjukehussektoren. 83 milliardar og 90 millionar for sjukehus i 2007, samanlikna med:

 

Største investering

Innkjøp av nye jagerfly vil være den største investeringen på land for Norges del noen sinne. Avhengig av om valget vil falle på Jas Gripen, Eurofighter eller Joint Strike Fighter, er de foreløpige prisene kalkulert til mellom 84 milliarder kroner og 168 milliarder kroner. Disse summene innebærer både kjøp og drift av 30-50 fly i en 30-års periode.

[Piperenser]

Nei, det veit eg ikkje. Kva er det som har blitt so mykje dyrare etter -92, som trengst 50 ekstra milliardar årleg?

 

Innvandrings og asylpolitikken.

 

EDIT: Og det sleivsparket til han svensken om vår økonomi er direkte irriterende. Hva i alle dager vet han om det?

 

Han vet mer enn Nordmenn flest, bla. kan svenskene dette med infrastruktur og å bygge veier.

[ATWindsor]

Nei, det veit eg ikkje. Kva er det som har blitt so mykje dyrare etter -92, som trengst 50 ekstra milliardar årleg?

 

Innvandrings og asylpolitikken.

Asylpolitikken har ført til at sykehusene bruker godt over dobbelt så mye penger? (eller 50 millarder mer), er du ikke litt i overkant ivrig med å gi innvandrinsolitikken skylda for alt mulig nå?

 

AtW

[Stifi]

115 millioner utebetalt i sykepenger i år i de tre Hadelandskommunene alene.

[TurboTim]

http://www.vg.no/nyheter/innenriks/artikkel.php?artid=522638

 

Ting tar tid!