Takk for at du poster denne, da flere i tråden ser ut til å tro at dette handler om misfornøyde innvandrere generelt.
Synes selv mange av punktene er gyldige. Har reist mye, og kan godt forstå hvordan folk fra andre mer åpne kulturer kan finne flere av disse punktene vanskelige. Dette er også noe jeg kjenner fra tidligere expat-kolleger (høyt utdannede ingeniører).
Særlig tror jeg noe henger sammen med organiseringen av samfunnet og det tydelige skillet mellom jobb og privatliv. Mens det i Norge er slik at folk står og tripper om å komme seg hjem fra jobb kl. 15 (til familie, venner og fritidsaktiviteter), skjer mye av det sosiale i utlandet gjennom jobb. I England tar en gjerne lunsjen på puben, eller en går til puben en tur etter jobb og før en går hjem. Kolleger er også ofte venner, på en annen måte enn i Norge.