Gå til innhold

dguzs

Medlemmer
  • Innlegg

    446
  • Ble med

  • Besøkte siden sist

Innlegg skrevet av dguzs

  1. 25 minutes ago, OlaML said:

    Det er enkelt, fordi det er åpenbart at Sima-Samnanger kunne ha gått som sjøkabel, i og med at større kraftmengder sendes over større avstander andre steder. Den uærlige argumentasjonen og det skitne politiske spillet rundt Sima-Samnanger er en skamplett i norsk krafthistorie. Din argumentasjon i denne tråden speiler jo faktisk den saken ganske bra. Du mener de som kan mindre enn deg om dette ikke bør blande seg borti og du misforstår eller underspiller miljøaspektet. Jobbet du på Sima-Samnanger?

    Her er forresten et eksempel på argumentasjonen fra den gang da:

    https://www.tu.no/artikler/derfor-er-kabel-ikke-et-alternativ/241998

    Er det ikke irriterende når man er i Danmark eller England og så er det likestrøm i veggen?

    Irriterende er når noen spiller dum.

    Det er 3 tekniske måter S-S kunne gå i kabel:

    1. HVDC
    2. AC
     2.a) AC på 420 kV med minst en fasekompenseringsstasjon i dagen underveis
     2.b) AC på 110 kV med 3 trafoer og fasekompensering i hver ende

    Alle tre med totale kostnader fra 4-5 til 10 ganger større enn luftledningen.
    1. og 2.b) hadde trengt mye nytt areal til konvertere/trafoer både på Sima og Samnanger stasjoner --> tomteekspropriasjon --> sprengning --> inngrep
    2.a) sprenge ut en hylle i siden av Hardangerfjorden sånn ca. mellom Utne og Kvanndal med plass til en stasjon for kompensasjonsspoler --> veldig synlig inngrep

    Nå sammenlign mengde inngrep og påkrevet areal med det som var påkrevet for luftledningen.

    Jeg jobbet ikke på prosjektet og jobber ikke i Statnett.

  2. 23 minutes ago, Sturle S said:

    123 kV, men eg er med på at det vert mindre reaktiv effekt.

    Eg meiner dei burde lagt ein DC-kabel til Skottland fyrst som sist, med avstikkarar til både Samnanger og Nordsjøen.  Å dekkje dette over nettleiga er rein subsidiering av oljenæringa, som ikkje ein gong betaler elavgift.  Oljeselskapa har råd til å dekkje desse utgiftene sjølve.  Dei gjer jo ikkje anna enn å springe grinande til Stortinget og tigge etter subsidiar til alt mogeleg.  Og Statnett burde slutte å lyge om både kvar krafta trengst og kva problemet er med å spenningsoppgradere ei og ei linje.

     

    Hadde Statnett og politikarane vore ærlege i denne saka, hadde dei kanskje fått eit snev av sympati.  So lenge dei lyg om det meste, er det ikkje godt å vite kva påstandar som er sanne.

    Oppgaven til Statnett er å sørge for at ALLE forbrukere har trygg forsyning, uansett hvem forbrukere er, og dette dekkes av samtlige forbrukere gjennomn nettleia (også oljenæringen betaler nettleia). De som står for særs stor andel av forbruk slik at de utløser investeringer betaler anleggsbidrag.
    Mener du at oljenæringen skal betale elavgift eller ekstra høy nettleie - så engasjer deg politisk eller legg press på dine folkevalgte for å få det gjennom. Men det er ikke greit å bruke disse whataboutistiske argumenter og redusere forsyningssikkerheten til samtlige andre forbrukere.

  3. 11 minutes ago, OlaML said:

    Hvilket fag da, naturvern eller elkraft? Du satte opp en ugyldig sammenligning for å favorisere luftlinjene, med en porsjon portvokting på kjøpet. Naturinngrep måles selvsagt ikke i kvadratmeter like for like. Du trenger ikke være elkraftingeniør for å skjønne det. Du bør vel faktisk helst unngå å være elkraftingeniør skal du skjønne det...

    Hvor lang er den lengste kabelen på 420 kV nivå?
    Hvordan kan du sammenligne noe som helst når du ikke en gang forstår hva som er teknisk mulig og ikke?

  4. 1 hour ago, Sturle S said:

    P.t. er regionen eit gedigent overskotsområde for kraft.  Problemet er ikkje å få kraft inn, det er å få produksjon ut!  Spesielt om sommaren.  BKK er i det minste ærlege om dette.  Statnett er det ikkje.  Spenningsoppgraderingane kunne difor lett vore gjort med regulering av lokal produksjon, som det er meir enn nok av om sommaren når dei typisk jobbar med linjene, men det hadde ført til prisar nær null og vasstap for BKK Produksjon og Statkraft om sommaren.

     

    Ja? Og hva skal man i tørrår da du?

  5. 1 hour ago, Sturle S said:

     

    Det auka forbruket i "Bergensregionen" skuldast elektrifisering av Nordsjøen.  Ver ærleg om det.  Det er i Nordsjøen det auka forbruket kjem, ikkje i Bergen.  Å kalle det "Bergensregionen", "Bergen" eller "Bergensområdet" er rein skoddelegging for å gje eit falskt inntrykk av at det vanlege forbruket i regionen aukar.

     

     

    Les dette og slutt å fantasere.
    https://www.statnett.no/om-statnett/nyheter-og-pressemeldinger/nyhetsarkiv-2020/tilknytning-av-nytt-forbruk-i-bergensregionen/

  6. 1 hour ago, Sturle S said:

    Goliat-kabelen er 105 km lang.  Sima-Nordheimsund langs fjorden er knapt 60 km.  Derifrå er det ca 2 mil gjennom dalen til der linja sluttar ved Samnanger, og det er eit digert anlegg med mykje areal rundt.  Spenninga kan optimaliserast.  Trafo trengst uansett.

    Goliat-kabelen er på 110 kV, altså helt andre mengder reaktiv effekt. Så prøv igjen.
    Spenningen kan optimaliseres?? Altså mellom 110 og 420 kV? Jeg begynner å tvile dine fagkunnskaper jeg tidligere har sett i diskusjonene i TU. Eller begynner du å påstå at man skulle ha bygget ca. 1000 MVA med ekstra 110/420 trafoer (det betyr ca. 3 trafoer) BÅDE på Sima og Samnanger stasjoner for å på liv og død legge den kabelen i fjorden? Trodde ikke du var SÅ glad i å betale nettleia...

  7. 23 minutes ago, Sturle S said:

    DC vart vurdert, men Statnett ville ikkje "eksperimentere".  Det var orsakinga dei brukte for å gå for den dyraste løysinga.  Dei meinte òg at kabel ikkje var gjennomførbart pga undersjøisk rasfare i den paddeflate Hardangerfjorden.

    Regjeringa framstod som komplette idiotar i den saka.  Dei stod og hevda at linja skulle sikre forsyningstryggleiken til Bergen, som er blank lygn.  Linja trengst for å sikre nok kraft til Kollsnes og Mongstad når dei skal forsyne plattformer i Nordsjøen med straum via – ja det er nesten ikkje til å tru, for det er jo umogeleg – AC-kablar på sjøbotnen!

    Igjen, DC varianten var galematias pga kostnadene som vi nettbrukere ville måttet ha dekke gjennom nettleien. Jeg forstår at folk i Hardanger mener vi skal sponse deres estetiske fobier men det er faktisk grenser på hvor mye man skal gi.

    Rasproblematikken var beskrevet, slik jeg husker, i en av de uavhengige rapportene de har bestillt. Hvordan har NortConnect løst dette vet jeg ikke.
     

    Nå skuffer du meg litt, Sturle, på flere punkter faktisk.
    1. Du vet jo like godt som jeg at uten Sima-Samnanger linjen ville ha hele regionen vært avhengig av to gamle 300 kV linjer som må oppgraderes snart og regionen ikke vil være N-1 sikker når de skal kobles ut. Les også alle de seneste meldingene om ny eller økt forbruk i Bergensregionen og du vil forstå at uten S-S er ikke denne veksten mulig.
    2. AC kabler til platformer er alle på 132 kV nivå som igjen stiller helt andre krav til lengde og Q-kompensering. Å direkt sammenligne 132 kV og 420 kV AC kabler er ikke en fagmann verdig, Sturle.

  8. 1 minute ago, OlaML said:

    Noe som er fullstendig tullprat. Der har noen enten trikset veldig med tall eller bare jugd på direkten. Det var en stygg sak som ennå tynger tilliten til NettNor eller NettVy eller hva de enn nå vil hete etterhvert. Nå må de altså forske på hvordan fjerne is fra linjene, fordi det kom visst som en overraskelse at det kan bli kaldt i fjellene. Sånn går det når man underslår ulempene på det alternativet man ønsker seg og overdriver ulempene på det man ikke ønsker.

    Tullprat. Ok.

    Hvor lang er den lengste AC kabelen i verden på 400/420 kV nivå uten Q-kompensering underveis?
    Når svaret er funnet - hvor stort areal tar et slikt Q-kompens. anlegg (f.eks. på 500 MVAr)?

  9. 42 minutes ago, Sturle S said:

    DC-kablar var mest aktuelt i Hardangerfjorden.  AC var noko Statnett fann på fordi dei ikkje ville.  Etter at Statnett sa det at kablar i Hardangerfjorden var umogeleg, har NorthConnect funne ut at dei kan leggje kablar heilt til Skottland til ca same pris som Statnett meinte at ein sjøkabel til Samnanger ville koste.  Kanskje den kabelen kan få seg ein avstikkar til Samnanger? :)

    Nå var det hele 10 år siden. Slik jeg husker det så var DC aldri aktuelt pga arealbehovet og kostnader (HVDC annlegg på ca. 1000MW er mangefoldig dyrere enn en 420kV luftledning på 90 km). Og AC kabler var like inngrepsintesivt som luftledning pga arealbehov for fasekompenseringsstasjoner.
    Takk og pris regjeringen ikke lot seg utpresse.

    • Liker 1
  10. Jeg synes alt koker ned til bare ett spørsmål: bestilte Forsvaret et skip med hult aksling eller ikke? Eller sagt på en annen måte - hvordan var spec'en til akslingen i bestillingen?

    Om det ikke var hult så bør de gå etter de som ikke leverte etter spec'en.

    Om de bestilte hult - vel, da er det bare bite i det sure eplet og la være å bruke enda mer skattekroner på denne fadesen.

    • Liker 4
  11. 15 minutes ago, Simen1 said:

    Skuffende korttenkt fra et ellers så miljøfokusert selskap. Dette flytter i praksis bare CO2-utslippene fra fabrikkpipene til eksosrørene og har null effekt på klimaet. CO2-en blir i praktisk talt umulig å fange.

    Karbonet og oksygenet gjør seg mye bedre hver for seg. Oksygen til å puste i og fast karbon kan potensielt lages pellets av og kjøres tilbake til prosessen. Da gjør man seg uavhengig av karbon-leveranser med de kostnader, utslipp og leveringsrisiko det utgjør. Det er ikke gratis å splitte CO2, men det er heller ikke gratis å kjøpe og frakte kull/koks.

    Tar man et steg tilbake og ser helheten får man følgende totalprosess: Metalloksider + strøm -> metall + oksygen. Karbonet i prosessen kan i prinsippet sirkulere som i et lukket system.

    Hva går mesteparten av metanolen i verden til - som drivstoff/innblanding i drivstoff? Eller som en råvare til andre industrielle prosesser?

  12. 2 hours ago, rm84 said:

    Så først legger den inn en motstand som bremser strømmen, strømmen går mot null og kretsen kobles til slutt helt ifra. Til forskjell fra en AC utkobling som på switchsync venter til strømmen er nesten gjennom nullpunktet, kjører fasevis mekanisk frakobling og det den «bommet med» fra null brenner ut i SF6-lysbue. 

    "main power electronic breaker, having a high resistance"

    Vi har sagt så å si det samme men med andre ord. Men det et altså ikke rene resistive motstand men halvlederbrytere (IGBT) med høy motstand.

  13. 11 hours ago, rm84 said:

    Høyspent DC bryter ikke strømmen, den lader ut spenningen først og lar strømmen sakte dø ut. 

    Slik jeg forstår ABBs materiale så skjer det på en annen måte - at de bruker seriekoblede IGBT'er til å bryte denne strømmen.
    Se s.9 her: https://new.abb.com/docs/librariesprovider53/magazines-downloads/ffwd-1-13.pdf?sfvrsn=4

  14. 11 hours ago, rm84 said:

    Hvis Tyskland nekter å bygge nord-sør linjer så er det flere veier til Rom. For eksempel med sjøkabel til Sverige og Baltikum, fra Nordsjøen. 
    https://northseawindpowerhub.eu/

    en annen mulig plassering av offshore vind er utenfor Gibraltar med DC-kabler til alle land rundt middelhavet. 
     

    Spørsmålet er hvor langt Tyskland er villige til å gå før de tar inn over seg at de er en propp i systemet, og er til hinder for å nå verdens klimamål!

    De nekter å dele landet i flere prisområder. Linjer vil de veldig gjerne bygge men stoppes av søksmål fra innbyggere som blir berørt av utbyggingen.

  15. 12 hours ago, Sturle S said:

    Som du ser er dette eit løysbart problem.  Dersom dei patenterte brytaren i 2012 er det på tide å få realisert noko av verdien i patentet før det går ut på dato (20 år).

    Det er et potensielt løsbart problem i nær fremtid. Noe som nuller ut kritikken din på at dette kunne ha blitt gjort ved tidligere anledninger.
    ps. Ikke at jeg er uenig i at subsidiene til oljenæringen kunne ha blitt brukt mye smartere istedenfor.

    ps2. ang selve HVDC bryteren - den bryter spenninger opp til 350 kV, NORDLINK med sine 1,4 GW er allerede på 500 kV. Så om man, som du drømmer, skal lage multi-terminal annlegg med 10- eller 100-talls av GW trenger man brytere som tar mye høyere spenninger.

  16. 3 hours ago, Sturle S said:

    Kina har ein UHVDC-leidning på 3324 km med 12 GW kapasitet. Det tilsvarer ca det gjennomsnittlege norske kraftforbruket over ein avstand tilsvarande Hammerfest til nordkysten av Spania.

     

    Om vi i staden for å pøse ut med gigantiske subsidiar til oljeindustrien kvar einaste gong det oppstår ei ny krise, kunne bruke den kompetansen vi har på både kablar og subsea-insstallasjonar til noko nyttig, kunne vi ha bygd ein slik kabel frå Finnmark til Spania. Ein motorveg for straum med avstikkarar til land i aust og vest der det er kapasitet i nettet på land-sida. Bygg han gjerne tjukkare – 100 GW kapasitet (Tyskland brukar ca 50 GW i snitt, Storbritannia ca 40 GW). Kabelen kan òg ha tilkoplingspunkt undervegs for havvind, oljeinstallasjonar og ladestasjonar til autonome skip.  Bygg gjerne fleire kablar i parallell, som aukar tilgjengeleg effekt og redundans på veg sørover.

     

    Den norske delen av Nordsjøen, Norskehavet og Barentshavet har meir enn nok vindressursar til å forsyne heile Europa med fornybar energi. På land har vi batteri i form av store kraftmagasin. Det einaste vi manglar er å kople dette saman. Det landbaserte nettet i Noreg er fullt av flaskehalsar med fem ulike prisområde. Snart seks. Kabelen kunne fjerna alle flaskehalsar nord-sør i Noreg og redusert talet på prisområde til maks to.

     

    I tillegg vil han kunne gje ein kjempefordel til norsk kraftkrevjande industri. Uansett kor tjukk kabelen er, kjem han til å få ein flaskehals når han har fanga opp all vindkrafta i nord og skal flytte denne sørover. Dermed vert krafta som regel (når det ikkje er vindstille langs heile kysten) mykje billigare i Noreg enn i Europa. Dersom Statnett er eigar av kabelen, vil han truleg eliminerer mykje av sentralnett-leiga i tillegg.

     

    Ein slik kabel ville vore ei veldig mykje betre investering i framtida og i klimaet enn CO2-fangst og -lagring.

    Det du glemmer at det finnes ingen industrielle effektbrytere for likestrøm, særlig for spenninger som skal til for å realisere din ide. Dette er jo også en grunn alle HVDC forbindelser har kun to endepunkter. ABB har patentert likestrømsbryter i 2012 og det tok dem 8 år for å få den til å bli praktisk anvendelig. 
    Så, ja - ila noen år kommer vi sikkert til å få se en rekke prosjekter med multi-terminal HVDC, men fram til nå har det ikke vært praktisk mulig.

  17. 27 minutes ago, rm84 said:

    ...og hvis en oppgraderer til likestrøms luftlinjer så vil det bli enda høyere kapasitet. Vi må se til Kina og India på megavolt-luftledninger. Produksjonen, eller i alle fall ilandføringen og frekvensomformingen, må flyttes nærmere til der forbruket er.

    Tyskland må, som landene i Norden, innføre prisområder.

    Ja, det alene hadde løst mye av de problemene. Men tyskere vil desverre ikke det pga de politiske konsekvensene. De prøver faktisk å få bygget likestrøms luftlinjer fra nord til sør men klarer ikke stort pga NIMBY problematikken.

    • Liker 2
  18. "Hvorfor bygges ikke helikopterne med hybrid motorsystem? Motorene driver en generator som skaffer strøm til ett passelig stort lithium-batteri hvor batteriet igjen gir strøm til elmotoren som driver hovedrotoren og halerotoren rundt. Altså ingen hovedgearboks det kan bli feil på og ingen mekaniske overføringer,foruten en enkel aksling mellom motorene og generatoren. Kanskje batteri kan kuttes og motorene driver generatoren som igjen gir strøm til elmotoren som driver rotoren rundt."

    Jeg kan anta at dette pga vekt. Et par generator/elmotor veier mye mer enn en girkasse. Og vekt er alfa og omega i luftfart.

×
×
  • Opprett ny...