dguzs

1 hour ago, Salvesen. said:

Hva skal en med skje, gaffel og kniv? Kan jo bare bruke fingrene? Hva med toalettpapiret? Unødig ass?

Sa jeg noe om hva skal man med ratt og pedaler?
Det med lukeparkering og ryggeparkering skal man som sjåfør kunne uten noe hjelpemidler, det er faktisk en del av kjøreopplæringen. Med kamera mister man fort å kjenne gabaritene på sin egen bil, og som sjåfør skal man "føle" sin egen bil. Det er en ferdighet man skal ha og som gir trygghet i ekstreme situasjoner. Jeg mener at dette skal enhver sjåfør inneha før autonome biler overtar. Kall meg gammeldags.
Det er klart jeg er enig i at kamera kan hjelpe å unngå tragiske ulykker og jeg unner ingen slikt. Enkle parkeringssensorer vil gjøre samme jobben like bra, da de kommer til å pipe deg gal hvis det er en hindring i veien.Men i områder med potensiale for barn og katter så må man da også vise ekstrem forsiktighet og kjøre også deretter.
 

Tja. Tyskere er pragmatikere og ikke snobber. Personlig ville jeg kunne ha tom betalt for å slippe denne keyless greia.

Ang. ryggekamera: hva skal man med det på en bil i Golf-størrelsen? Jeg forstår det er kanskje kjekt å ha på en minibuss eller van, men en "Golf" skal en med bilsertifikat må kunne håndtere uten kamera altså.

Varmepumpen er det flott at den kommer som standard.

Ja, de kunne ha i det minste skrevet under på en PPA med en eller annen vind eller solpark som industri vanligvis gjør.

Kjøp av opprinnelsesgarantier er halvhjerta forsøk.

Ja, dersom finnenes tall stemmer, så er det en gåte hvordan 4 nesten-fregatter med likeverdig utrustning kan koste like mye som en norsk fregatt (i følge Forsvarsmateriell - 11-13 mill. kroner). Kanskje lurt å samarbeide med finnene mht en ny fregattserie? Det vil såklart ikke NATO like da...

Det står jo svart på hvitt at betongen har sprukket opp. Høres ikke ut som et stabilt underlag for asfalten.

Men når det er sagt, den betongen har jo da holdt i ca 30 år, kan ikke si at det har ikke vært vellykket mht vedlikeholdskostnadene. Men har selv kjørt den strekningen og synes det var ubehagelig på vått føre, følte bilen var mye mindre stabil enn på asfalten.

Kan noen forklare det med viftekonvektorer til kjøling? Når man har en VP med vannbåren gulvvarme, hvor kommer disse viftekonvektorene inn i bildet? Ekstra kasser på gulvet, på veggen?

Har alltid lurt på hvorfor ikke vannsløyfene i gulvet (eller radiatorer for den saks skyld) kan brukes omvendt til kjøling på sommeren.

22 minutes ago, Sturle S said:

Eg har ikkje finrekna på dette, men 12 år høyrest lite ut.  Har du då rekna med skattefordelen av å ha pengane i eigedom framfor finansielle aktiva?

 

Vi er i alle fall samde om at grensa litt langt over dei 5 år/16% som failern hevdar er maksimal tidshorisont for eit privat selskap.

For lite ut til hva? Jeg leser på nettet at i UK typisk nedbetalingstid for små hjemmesolcelleanlegg er ca. 12-18 år - så spennet er stort utifra hvor gode solforhold man har. Altså, de med 18 år er de dårligste prosjektene.
Her et eksempel på et stort MW-klasse prosjekt i Romania: https://ec.europa.eu/eipp/desktop/en/projects/project-2.html
9 år nedbetaling, 11,6% avkastning.

Da ser man at 17 år nedbetaling på et større anlegg er ikke helt bra. 

Nei, jeg er ingen ekspert i skatterett. Det vil uansett være forskjellig fra land til land, så da blir det for komplisert å ta stilling til.

3 minutes ago, Sturle S said:

Det er avhengig av mange faktorar.  Til dømes kan solcellepanela føre til mindre slitasje på taket og spare andre vedlikehaldsutgifter.

Men det løner seg heller ikkje å isolere med to meter aerogel eller leggje solcellepanel på nordveggen.  Det finst ein gylden middelveg både for isolasjon og solcellepanel.

Ja, ok, men da tenker man ikke som en investor men heller som en eiendomsforvalter. Uansett er det smartere av BaneNor å kjøpe strøm til spotpris, legge disse frie midlene i et finansinstrument som tillater uttak (for å vedlikeholde bygget) enn å kjøpe et solcelleanlegg som betaler seg ned på 17 år; det vil lønne seg mer slikt. 17 år er ikke klokt. 
Og her følger dem ikke den gylne middelveien for solkraft. Gylne middelveien hadde vært å finne eiendomsmasse som gir solforhold som tillater nedbetaling på, si, 12 år, og bruke pengene der. Her gjøres det mer for PR fordi dette er Drammen stasjon.

3 minutes ago, Sturle S said:

Du trur ikkje han viste til artikkelen i sitt fyrste innlegg der han påstod at med ei nedbetalingstid på over 5 år er dette uaktuelt for eitkvart privat selskap?  Underforstått at NSB legg solcellepanel på taket fordi dei er statlege, medan eit privat selskap som Asko aldri ville gjort noko slikt?

Tror han overdrev litt. Vanligvis aksepterer man 8-10 års nedbetalingstid.
Så hvor kommer 16% avkastning fra?

2 minutes ago, Sturle S said:

Får du 16% årleg rente på ein obligasjon med 25 års løpetid, har den obligasjonen skyhøg risiko.  Solcellepanel har låg risiko.  Ei mykje sikrare investering.  Ingen profesjonelle forvaltarar klarer ei stabil avkastning på 16% i året.

 

Skal dei droppe isolasjonen med det same, og dekkje tak og veggar med bølgjepapp for å spare pengar?  Kvifor er det vekkasta pengar å redusere den totale kostnaden over levetida til bygget?

Hvor har du fått dette med at solkraft har 16% avkastning?

Altså, investere i et solkraftanlegg som betaler seg selv på 17 år er ingen god investering. Man kunne ha kjøpt bare den samme kraften til spotpris og investert disse frie midlene i fond. Det hadde gitt mer avkastning.

Jeg har ikke regnestykkene for isolasjon, så dette får du selv stå for. Vanligvis, det å isolere bygg er svært lønnsomt. MYE mer lønnsomt enn solcelleanlegg til eget forbruk. Så, nei man skal ikke droppe isolasjon.

30 minutes ago, Sturle S said:

Du hevdar at ingen vil investere i noko med mindre enn 16% rente, som er absurd.  Folk har pengar i banken til 0,5% rente.

No er det mange private næringsbygg i landet som har taket fullt av solcellepanel.  Dersom ein kan bruke mesteparten av krafta sjølv, er det nesten umogeleg at det ikkje løner seg.  Nettleige og avgifter slepp dei ikkje unna, uansett spotpris på straumen.  Å vedde på at politikarane ikkje kjem til å subsidiere distribusjonsnettet med skattepengar og fjerne alle avgifter på straum vil eg seie er eit vel so trygt veddemål som at banken ikkje går over ende dei neste 25 åra.

Det at et enkelte selskap investerer i selvforsyning med solkraft og tjener på dette er ikke som en universell finansiell investering å regne. For disse er ikke tilgjengelige for det åpne markedet. 

Tror uenigheten deres her i diskusjonen var basert på å blande sammen private/enkelte selskap med fri kapital OG profesjonelle investorer. For de to gruppene følger ikke den samme logikken, og agerer altså forskjellig.

5 minutes ago, Sturle S said:

Du hevdar at ingen vil investere i noko med mindre enn 16% rente, som er absurd.  Folk har pengar i banken til 0,5% rente.

No er det mange private næringsbygg i landet som har taket fullt av solcellepanel.  Dersom ein kan bruke mesteparten av krafta sjølv, er det nesten umogeleg at det ikkje løner seg.  Nettleige og avgifter slepp dei ikkje unna, uansett spotpris på straumen.  Å vedde på at politikarane ikkje kjem til å subsidiere distribusjonsnettet med skattepengar og fjerne alle avgifter på straum vil eg seie er eit vel so trygt veddemål som at banken ikkje går over ende dei neste 25 åra.

Jeg vil påstå at du blander ting litt sammen. Investorer og vanlige folk er ikke det ene og det samme, og disse to grupper følger ikke den samme logikken. Folk har penger i banken til 0,5%, ja - og det er logikken til menigmann. Ingen profesjonell forvalter har pengene i banken til 0,5% - de har penger i fond eller obligasjoner. Også disse forvaltere er veldig forskjellige, noen som skal ikke ha risiko - de investerer i obligasjoner med 2-3%, noen ønsker avkastning og risiko - og de går for fond med 8-10%. Men ingen av disse vil gå inn i små solkraftprosjekter med lav avkastning. De som investerer i solkraft investerer KUN i store prosjekter i MW-klassen som gir brukbar avkastning.

Det BaneNor gjør er ineffektiv forvaltning av våre felles ressurser for PR'ens skyld. Det er ikke samme som å kaste penger ut av vinduet, men dette er ineffektivt.

23 minutes ago, failern said:

Ok, så skal vi regne litt mer riktig på det så kan vi si at du optimalt sett får betalt det samme for strømmen som du leverer (dette er også urealistisk da du er en veldig liten produsent og din strøm er svært volatil). Med optimale forhold der du får betalt 85 øre/kWh så tjener du altså 11k i året. Da blir nedbetalingstiden plutselig 13 år. Om vi er mer konservative og tar en gjennomsnittlig pris på 70 øre/kWh (totalt begge veier) så nærmer nedbetalingstiden seg 16 år. Plutselig er vi der artikkelen sier de skal være.

Konklusjon: solcelle-anlegg er (uten subsidier) en risikabel investering med svært lang nedbetalingstid.

Ja, derfor slik kan man investere kun når man ikke bruker sine egne penger, slik som statlige etater. 
Investeringer i solkraft i dag forventes å ha nedbetalingstiden på opp til 12 år, så har man 10-12 år igjen med profitt. Ingen investorer går inn i solprosjekter med 17 års nedbetalingstid. Dette gjelder da selvsagt ikke private enkeltpersoner, da de agerer ikke som profesjonelle investorer og har heller de ikke samme forventningene.

Ang. situasjonen med at plusskunder i Norge får svært god pris for solkraften sin. Jeg har lest finskriften i vilkårene til disse avtalene. De kan endres med 14 dagers varsel. Altså, plutselig kan man ende opp med å få kun spotpris for solkraften sin. Slik uforutsigbarhet vil heller ingen profesjonell investor være villig å være med på.

Jeg har i går snakket med 2 bekjente som begge jobber i forskjellige kraftselskap om dette. Det virker som om det konkurranse i markedet om å ha plusskunder. Ofte vil man "investere" i slike subsidier for å øke verdien av selskapet, så tar man dette inn igjen senere når selskapet blir kjøpt opp av noen store.

Du er heldig som har kunnet å hoppe på dette toget!

16 hours ago, Jens Kr. Kirkebø said:

Jeg bruker Midt Energi som strømleverandør og de betaler meg 110 øre/kWh for eksporten min, inntil 8000kWh pr. år. Det er mange andre leverandører som betaler 100 øre/kWh eller deromkring. Så for min del lønner det seg å ikke bruke mer enn 5000kWh selv og eksportere resten. 

Termisk solfanger er ekstremt vanskelig å spare inn i forhold til kombinasjonen solceller + varmepumpe. Har man solcellepaneler som er 20% effektive og en varmepumpe med COP=4 så får man en systemeffektivitet på 80% fra sola. Langt over det solfangere klarer, og til en langt lavere pris (solfangere er ganske dyrt å montere opp, solcellepaneler er grisebillige i forhold). Solfangere får man nesten bare tjent inn om man har et stort basseng man skal holde varmt, siden tiden man bruker bassenget sammenfaller med den tiden av året det er mye sol. 

Jeg skal ha solfangere selv på hytta, så jeg kjenner teknologien godt. Men på hytta er det ikke innlagt strøm, så jeg bruker en peisinnsats med vannkappe for å produsere varme til gulvene samt varmtvann. Solfangere vil gi meg varmtvann i sommerhalvåret, så jeg slipper å fyre med ved på den tiden vi ikke trenger varme. 

Takk for informasjonen.

Først vil jeg si er jeg ganskje forundret noen vil kjøpe solstrømmen til den hinsides prisen. Jeg ser ingen logikk i det, men vi lar det være opp til dette selskapet selv å styre forretnigen sin. Tror du det vil fortsette slik i det evige? Det landet jeg bor i får man kun spotpris for overskuddskraften sin.

Så for det andre. Jeg ser logikken din for ditt tilfelle med vann/vann (bergvarme) VP. Da får man høy COP og gratis stabil varme fra berget (hva er temperaturen på innløpet fra brønnen forresten?). Dette er desverre en luksussituasjon, som de fleste VP brukere i Europa vil kun kunne drømme om - det vanlige er en luft/vann VP med maks. COP på 3 kanskje. De rimelige solcellene gir da rundt 17% virkningsgrad, så da får man ca. 50% systemeffektivitet med solceller - og det er det mest optimistiske anslaget.

Så til sammenligning med solfangere. Jeg skal utgangspunkt i et budsjett på rundt 1000€. Da får jeg her hos oss:
1) vakuum solfanger på 4,5 m2 bruttoareal pluss installasjon/rør osv (antar at akkumulasjonstank har man fra før og den er klar til å ta i mot en ekstra varmekilde, også at man har luft/vann VP med gulvvarme som trenger ca. 30-35 graders vanntemp). Dette solfangersystemet vil gi meg årlig ca. 1830 kWh termisk energi i vann med 35 graders temp. Eller rundt 900 kWh i vann med 75 graders temp.
2) flat solfanger på 4 m2 bruttoareal, samme forutsetnger som i 1). Dette systemet vil gi ca 4200 kWh termisk energi i vann med 35 graders temp. Eller ca. 2980 kWh i vann med 75 graders temp.
3) solcellesystem på ca. 1,2 kWp ferdig installert. Det vil gi 1092 kWh strøm årlig (og like mange kWh i varmtvannstanken). Med luft/vann varmepumpe (COP=3) tilsvarer det ca. 3300 kWh termisk energi i vann med 35 graders temp.
Altså,
1) 1830 kWh vs. 2) 4200 kWh vs. 3) 3300 kWh - vann for gulvvarme
1) 900 kWh vs. 2) 2980 kWh vs. 3) 1092 kWh - varmtvann for tappevann
 Så for oppvarming har du rett at solcellene vil gi mer for pengene enn vakuum solfanger, men de blir slått av flate solfangere for luft/vann VP. Men for deg med så høy COP og bergvarme så er solcellene fortsatt best (3300 kWh blir til 4400 kWh). Spørsmålet blir da hva gir deg mer for pengene - solfanger og lavere COP eller investere i brønn og høyere COP. Jeg vet ikke hva brønnborring koster.
For tappevann vil flat solfanger slå solcellene uansett.

7 minutes ago, Jens Kr. Kirkebø said:

Jeg regner med å ende på ca. 11 år her hjemme. Anlegget er nå 7 år gammel og er dermed nedbetalt om ca. 4 år. Etter det kan jeg se frem til å spare ca. 8-13.000,- pr. år å svært mange år fremover. Det er ca samme nedbetalingstid jeg hadde på varmepumpa, når jeg byttet ut vår gamle oljefyr med en vann/vann varmepumpe og 200m dyp energibrønn. Den var "nedbetalt" i 2017 og nå sparer jeg grovt med penger hvert år.

5 år? Da har man ikke lange horisonten på ting. En sikker, finansiell plassering av penger har langt lavere avkastning enn det. 

Interessante fakta der fra en førstehåndsbruker. Vil dagens ultralave kraftpriser ha noe å si på den nedbetalingstiden? En annen ting er jo at solkraftproduksjonen og elforbruket til en husholding er for det meste i motfase (sommer/vinter) - så selv man produserer mye vil man ikke unngå nettleie+avgifter for det man ikke forbruker øyeblikkelig, eller hva? Arrester meg gjerne.

Jeg synes det er mye mer rasjonelt for en husholdning å investere i en termisk solfanger som leverer varmen direkte utenom veien om elektrisk strøm. Man dekker da behovet for den termiske energien på våren/sommeren/høsten. Og, hvis man har penger nok, kanskje et lite solcelleanlegg for å dekke sommer elforbruket.
 

1 hour ago, failern said:

Wow, 15-17 år!? Er virkelig solceller så dårlige? Med en innsparingstid på lengre enn 5 år er jo dette helt uaktuelt for ethvert privat selskap. Synd.

Tror det er nok veldig suboptimal plassering til takflaten/veggflaten - rett vest eller øst eller noe lignende; eller mye skygge o.l.

Slik går det når beslutninger tas på bakgrunn av politiske standpunkter, kontra å være bygget på rasjonalitet. For man har bestemt at her skal vi har solceller uansett deres økonomiske effektivitet. Nok et eksempel på at noen ganger bør statlige etater holde seg kun til sitt fagområde. Men kjenner jeg den statlige forvaltningen rett, vil Riksrevisjonen r^vkjøre BaneNor for dette prosjektet senere i tiden.

Det du oppfordrer til her er jo å la vannkraftverkene gå i overløp. Er dette "forutsigbarhet"? Hadde det ikke vært for utenlandskabler nå så hadde kraftselskap, som du forresten på en eller annen måte også eier, måtte spille vann og la denne energien bli tapt. Det er jo nettop mulighet for utveksling som demper for ekstreme kraftprissvingninger og stabiliserer kraftprisen slik som du ønsker.

Bare meler sin egen kake.

Når de må selge flere el/færre fossilbiler for å oppfylle EU-krav (95g/km) så kan man få det til enten ved å gjøre elbilene billigere eller de fossilbilene dyrere. Det er klart de vil ikke redusere prisene på elbiler, da gjenstår det å be om høyere CO2 priser.

Så FMR vil legge opp til ny runde med opprustning og spenning med Russland? For det vil det bli hvis Norge velger å gå ett hakk opp til å ha destroyere i marinen sin. Dette skipet vil være ca. 2x Nansen-klassen i størrelsen. Da må Russland svare med tilsvarende tiltak.

Vil vi ha fred eller vil vi provosere?

Bare å velge og vrake mellom fregattyper i Nansen-størrelsen på markedet. Plus får jo Norge kjøpe Aegis-systemet uansett.

Cool down, boys, sier jeg til FMR.

Bombefly flyr høyt oppe og luftvernsystemene som skal ta slike er klare over det. Det flyet her styrtet 10 km utenfor flyplassen - så det har enda ikke kommet noe særlig opp i høyden. Luftvernsystemene til Irak har ikke noe relevans her da dette skjedde rett utenfor Teheran, langt inne i Iran. Eneste som kommer opp i hodet mitt ifm luftvern er at det kun teoretisk kunne ha vært et nærluftvern som skal beskytte flyplassen mot kryssermissiler som flyr lavt. Men disse luftvernsystemene skiller mellom liten missil og et passasjerfly, så dette skal være særs lite sannsynlig.

Så er det tekniske/pilotmessige årsaker. Fly kan styrte under take-off, seneste skjedde det en styrt med Fokker 100 den 27.12.19. Kan være alt fra feil flapsposisjon til ikke-gjennomført avising.

Så er det terrormessige årsaker.

På Nordlandsbanen er det snakk om å trekke godstog for det meste, så blir ikke helt det samme. Godstog er mye tyngre og krever mye mer opplagret energi enn passasjertog.

Jeg forstår ikke til å være ærlig hvorfor man vil ha et helt nytt lokomotivdesign, det kommer til å kreve både tid og kostnader. En åpenbar løsning er å ha en mindre batterivogn bak en hel alminnelig el-lok, da er det bare mindre tilpassninger til lokomotivet det er snakk om og ingen dyre skreddersydde løsninger. Damplokomotiver hadde jo sin egen kullvogn før i tiden, så prinsippet er ikke nytt.

Dette med at prisen skal svinge kraftig i NO5 pga NC må du altså dokumentere! Dette er ikke tilfelle slik det er meg kjent.

En kabel kan ikke kjøpe, selge eller fordele kraften som den måtte ønske - dette er direkte usant! En kabel tilbyr transporttjeneste mellom 2 soner og kun det, det er kraftbørsene på begge sidene av kabelen som foretar handelsoperasjoner. Kabelen tjener på prisdifferansen mellom 2 soner.

Statnett var ikke med fordi den kabelen her er fra starten av et rent kvasi-privat initiativ (Agder Energi, Lyse og E-CO er alle eid av fylkeskommunene pluss staten og er ikke private). Statnett har nok å gjøre med sine egne kabelprosjekter.

Nå tvinges Statnett inn i NorthConnect etter 25 års drift for å sikre full statlig kontroll etterhvert (ila de første 25 åra vil utbyttet gå til AE, Lyse, E-CO, Vattenfall).

Til siden og sist handler dette om hvor utbyttet havner hen - i statsbudsjettet eller budsjettene til fylkeskommunene. Utbyttet forblir hos det offentlige, untatt Vattenfall. Dette her er egentlig en kamp om inntekter mellom Agder+Rogaland+Oslo mot Staten.