dguzs

 

Regnefeil her? 800 MW var ikke all verden? Åfjord er vel 1.200 MW? Hvor mange møller?

 

800 MW er riktig, 800-1000 står det i danske aviser. De sier også at det vil forsyne 800 000 husstander. Jeg synes det er litt knapt med 1 kW på hver!

Hvis man ser på effekten en dansk husholdning trekker i gjennomsnittet så er det en helt grei estimat. 1 kW er ikke fint lite.

Men jeg vil tro man snakker om energimengden og ikke effekt når man gjør slike sammenligninger.

Synes også det er helt horribelt at vi ikke har kommet lenger at det er laget ID kort, slik at man slipper å lage unødvendige pass til enhver som skal ned til Tyskland eller Spania eller Hellas. Kjenner mange som mister passet sitt nesten regelmessig. Mye enklere å ha et kort i lommeboken/kortholderen og mye enklere å holde styr på. Hvorfor har land som Litauen eller Finland klart å ha ID kort klare for allerede ca 20 år siden og vi ikke?

Så vidt jeg skjønner er det det vannets stillingsenergi som egentlig lagrer energien, ikke trykklufta. Et nedre og et øvre reservoar som de flytter vann i mellom. Tryklufta er bare et medium for å konvertere vannets stillingsenergi til elektrisk energi. Men akkurat det håper jeg noen kan forklare for jeg skjønner ikke hensikten med å bruke trykkluft som mellomledd. Vil det ikke gi bedre virkningsgrad å ha en tradisjonell pumpekraftstasjon ved det nedre vannreservoaret? Trykkluft har jo som de nevner store energitap i form av varme fra komprimeringen. Vann er jo tilnærmet inkompressibelt så her vil man ikke få varmetap. Vannturbiner er så vidt jeg vet også mer energieffektive enn luft-turbiner.

 

Energien lagres i det økte lufttrykket; vannet, slik jeg forstår det, brukes som en slags fleksibel propp som holder luften i kavernene. Og alt dette fordi en gass (luft) kan komprimeres mens en væske kan ikke, dvs med en komprimerbar fluid (luft) kan du lagre mye energi i lite volum - det kan du ikke med vannet.

Kollisjonen var et faktum men konsekvensene ble altfor store for å være et krigsskip. Skipet skulle være tett og holde seg flytende. Hva slags mottakskontroll hadde Forsvaret da de tok imot skipet nytt? Hvis ikke Forsvaret får klarhet i det og evt saksøker verftet til å få erstatning så er det direkte sløseri med skattepengene.

 

 

TU, vær så snill og slutt med å blande kabel og ledning. Kabel er isolert med noe som ikke er luft og er vanligvis gravd ned i bakken, ledning er en leder som er isolert av luften i omgivelsene. Det det er snakk om her er en høyspent kraftledning.

 

Sånn for ordens skyld så dukker ordet kabel opp første gang i kommentarfeltet

Det er nok fordi journalisten var enig i kommentaren og rettet opp.

 

Brilliant samarbeid som gir utnyttelse og vedlikehold!

Jepp, tittelen var i starten "Skal dyrke gress under to kilometer høyspentkabel".

Takk, TU, for å være kjappe med rettelsen!

TU, vær så snill og slutt med å blande kabel og ledning. Kabel er isolert med noe som ikke er luft og er vanligvis gravd ned i bakken, ledning er en leder som er isolert av luften i omgivelsene. Det det er snakk om her er en høyspent kraftledning.

 

Tja, no er prisen som vanlig lik, og det går 1473mw sørover til Danmark. Korleis blir flaskehals inntektene beregna?

Ja, det hadde vært interessant om TU kunne gå litt i dybden på problematikken rundt utenlandskablene.

Etter at ACER fikk styringsretten over import/eksport er prisen lik i begge ender av utenlandskablene, så hvordan tjener Statnett penger på kablene i dagens marked?

Tidligere, da vi bestemte selv, eksporterte Statnett når det var mer enn 10 øre/kWh i prisforskjell mellom Norge og Danmark, og overskuddet på kablene skulle brukes for å redusere nettleien, men er det fortsatt slik?

Har inntrykk av at Sverige bruker norsk strøm som sendes på deres utenlandskabler, men hvem sitter med gevinsten når svenskene kjøper strøm til 50 øre/kWh i Norge og selger samme strømmen til Tyskland for 70 øre/kWh?

Selvsagt er et batteri på 80 TWh gull hvert for Danmark og Tyskland som backup, men er det vi strømkunder i Norge som får de negative konsekvensene, ved at strømregningen kanskje dobles i årene som kommer? 

Vet ikke om hva nøyaktig du betrakter som problematisk med Danmarkskablene, men hvis du betviler om Statnett tjener penger på dem så gjorde jeg akkurat en liten beregning for 2018 basert på prisdata fra NordPoolSpot. Den viser at kabelen så langt i 2018 tjente inn ca. 65M € på flaskehalsinntekt, det kostet ca. 12M € å dekke overføringstap til kabelen og ca. 7,5M € å dekke overføringstap i de timene med like priser (ingen flaskehalsinntekt). Netto inntekt på ca. 45M € --> ca. 450M kroner. Dette går altså rett inn til investeringene eller å redusere nettleien. Akkurat det er NVE som bestemmer.

Jeg tok meget konservative antakelser for beregningen (50% av timene med null prisforskjell). Legger ikke ut alle detaljene her for å ikke forsøple forumet, men de kan du få om du ønsker.

Sverige og Danmark videreselger delvis strømmen fra Norge videre til Tyskland, og akkurat derfor bygger nå Statnett en kabel direkte til Tyskland for å beholde disse inntektene selv.

 

Presisering: i de timene prisen i Danmark og Norge blir helt lik går aldri kabelen for fullt, fordi full kapasitet på kabelen betyr flaskehals og ulik pris i hvert område.

Men ja, slike situasjoner finner sted, det er ikke så ofte som du skal ha det til, men det hender. Når prisene er helt like går forbindelsen på dellast. Da blir flaskehalsinntekten null og tapene til HVDC-overføringen dekkes likt av Statnett og Energinet (den danske TSO'en). Det kompenseres derimot massivt av flaskehalsinntektene i de timene det er prisforksjell.

For å allikevel takle denne problemstillingen med tap på HVDC ved null flaskehalsinntekt har Statnett sammen med Tennet (den nederlandske TSO'en) innført et system for NorNed-kabelen som gjør at overføringen ikke finner sted i de timene prisforskjellen er lavere enn det som er nødvendig for å dekke overføringstapene (https://www.statnett.no/om-statnett/nyheter-og-pressemeldinger/Nyhetsarkiv-2015/bedre-kapasitetsberegninger-pa-norned-kabelen/).

Tja, no er prisen som vanlig lik, og det går 1473mw sørover til Danmark. Korleis blir flaskehals inntektene beregna?

Akkurat nå er den det, men det som teller at over tid går kabelen i pluss, altså at flaskehalsinntektene dekker de totale utbyggings- og driftskostnadene, som HVDC-tapene er en del av.

Flaskehalsinntekten for en time er differansen mellom prisene i €/MWh i hvert område i den timen ganget med antall MWh overført ila den timen.

Ofte er prisen i Norge og Danmark lik, men eksporten går for fullt. Er det Statnett som tar tapet for ca 4% svinn?

 

Presisering: i de timene prisen i Danmark og Norge blir helt lik går aldri kabelen for fullt, fordi full kapasitet på kabelen betyr flaskehals og ulik pris i hvert område.

Men ja, slike situasjoner finner sted, det er ikke så ofte som du skal ha det til, men det hender. Når prisene er helt like går forbindelsen på dellast. Da blir flaskehalsinntekten null og tapene til HVDC-overføringen dekkes likt av Statnett og Energinet (den danske TSO'en). Det kompenseres derimot massivt av flaskehalsinntektene i de timene det er prisforksjell.

For å allikevel takle denne problemstillingen med tap på HVDC ved null flaskehalsinntekt har Statnett sammen med Tennet (den nederlandske TSO'en) innført et system for NorNed-kabelen som gjør at overføringen ikke finner sted i de timene prisforskjellen er lavere enn det som er nødvendig for å dekke overføringstapene (https://www.statnett.no/om-statnett/nyheter-og-pressemeldinger/Nyhetsarkiv-2015/bedre-kapasitetsberegninger-pa-norned-kabelen/).

 

4% er på HVDC med thyristorer (LCC). IGBT-baserte VSC har tap på rundt 2%, HVDC-forbindelsene til England og Tyskland er av denne teknologien.

 

Og her snakker vi totalt tap i kabel og kraftelektronikk i hver ende? I så fall må tapet i selve kabelen være under 2%, da IGBT-er også har tap. Er IGBT det hotteste fremdeles, eller er SiC og GaN aktuelt i denne sammenhengen? Kan det være at tapet er enda lavere enn 2% med de nyeste komponentene?

Tap i hele anlegget, ja. I NorNed, som er et LCC-anlegg, er de på 3,7% totalt ved 600MW last. ABB oppgir tap for hver sin IGBT konverter til å være <0,8%, som gir ca 2% tap totalt for et komplett anlegg (2 konvertere plus resistive tap i selve kabelen).

IGBT er en konverterteknologi, halvlederne i konvertoren kan være laget av forskjellige materialer, jeg vet ikke hvilke materialer ABB eller Siemens bruker i halvlederne sine.

 

Hva er nettapet i denne kabelen?

 

Har hørt 4% på hvdc

4% er på HVDC med thyristorer (LCC). IGBT-baserte VSC har tap på rundt 2%, HVDC-forbindelsene til England og Tyskland er av denne teknologien.

 

Vet noen hvor på Ås disse skal bygges? Det ser jo ut som at SiÅs trenger en stor tomt for dette prosjektet..

 

Rekner man litt på det forstår man at tomt/ areal ikke er saken overhodet. At det blir bygget hybler er det viktige, for hvor mye areal ville gått med om alle 800 kjørte bil hver dag ?

 

Man les mykje rart, joda trebygg lagrer CO2. Men produksjonsprosess, et langt livsløp og at det kan brennes opp etterpå å avgi energi er vel så viktig.

Skulle gjerne vert på ÅS for å inspirere til noe ultra-effektivt til høsting av biomasse 60 -100 meter fra skogsveg, som vi har over 100 000 km av.

Joda, men som en gammel Ås-student ville jeg bare vite hvor dette skulle bygges da Pentagon er allerede bygget ut maks, noe jeg altså fikk svar på. At det bygges nye hybler er det ingen tvil om at er positivt.

Vet noen hvor på Ås disse skal bygges? Det ser jo ut som at SiÅs trenger en stor tomt for dette prosjektet..

Interessant at dei skal utnytte meir av varmen. Kunne godt ha fått litt meir info korleis dei løyser dette. Varmtvatn, eller er dei så innovative at dei nytter produkt med faseendring?

Trudde ikkje Sunamp hadde kome så langt med utviklinga.

https://www.sunamp.com/

 

Slikt jeg forstår teksten er det snakk om et varmelager (stor termos) til å lagre eksosvarmen mens skipet seiler på fossilt drivstoff og så bruke den til oppvarming/tappevann mens skipet seiler på batteri. Slikt slipper man å bruke høyverdig elektrisk energi og batterikapasitet til oppvarming og dermed får man større elektrisk rekkevidde.

 

Ja, jeg er klar over at 2. Gen motorer er bedre og har lavere metanutslipp enn de gamle, men rapportene til både Transport & Environment (T&E) (referanse i denne artikkelen) og Marintek (refereres til i en av artiklene du delte) viser at problemet er ikke helt løst. Ikke misforstå meg, jeg er enig i at LNG er overlegen marin tungolje og diesel mht sot og svovelutslipp, men mener at LNG motorer bør ikke ukritisk fremstilles som en suksess. Videre er det slik at begge linkene dine om 2. Gen omtaler kun Wärtsilä og deres tiltak på deres motorer. Hvordan kan man vite at Caterpillar som har levert hovedmotorer til AIDAnova har implementert noe lignende tiltak på deres motorer? Har Caterpillar i det hele tatt 2. Gen LNG-motorer?

Og en liten tilleggs-faktaopplysning om dette skipet (kanksje med en liten stikk til redeaksjonen for ufullstendig fakta): AIDAnova er ikke 100% LNG-drevet, kraften til skipet blir generert med 4 marine dieselgeneratorer (https://www.ship-technology.com/projects/aidanova-lng-powered-cruise-ship/). Det betyr at LNG blir bare brukt til framdrift, når skipet står i en havn vil det gå på diesel og uansett spy ut NOx og like mye CO2 som hvilket som helst annet skip.

Ja,enig i dette.

Man bør alltid være litt skeptisk, og ikke forvente at tall fra produsenter nødvendigvis er relle osv. Men gjøres det riktig, og myndighetene "er på", kan det bli riktig bra.

 

Det du skriver angående bruk av diesel i havn, er passe spesielt. Det er jo særlig nettopp i havn at lave lokale utslipp er viktig...!!

Ja, og derfor synes jeg det er rart dette ikke blir nevnt i artikkelen.

@redaksjon?

@ToreStensvold?

 

Svært problematisk med metanutslipp. Her må motorprodusentene virkelig ta tak og redesigne motorene sine. Eller kanskje å gå helt over til gassturbin. Vi kan ihvertfall ikke koste på oss overgang til en teknologi som ikke gir reell utslippskutt av klimagasser. NOx utslippsreduksjoner er selvsagt bra men man kan ikke ofre det ene på bekostning av noe annet.

Gassturbiner blir brukt i større skip, særlig militære, og der blir ihvertfall gassen fullstendig forbrent.

 

Dette er vel løst for "2.generasjons" motorer?:

https://www.tu.no/artikler/industri-reduserer-metanutslippet-med-70-prosent/239225

https://www.tu.no/artikler/industri-lng-ingen-klimaversting/238539

 

Uansett mener jeg LNG veien å gå frem til man har et bedre alternativ:

http://bellona.no/nyheter/skipsfart/2011-05-framtidas-drivstoff-for-skip

Ja, jeg er klar over at 2. Gen motorer er bedre og har lavere metanutslipp enn de gamle, men rapportene til både Transport & Environment (T&E) (referanse i denne artikkelen) og Marintek (refereres til i en av artiklene du delte) viser at problemet er ikke helt løst. Ikke misforstå meg, jeg er enig i at LNG er overlegen marin tungolje og diesel mht sot og svovelutslipp, men mener at LNG motorer bør ikke ukritisk fremstilles som en suksess. Videre er det slik at begge linkene dine om 2. Gen omtaler kun Wärtsilä og deres tiltak på deres motorer. Hvordan kan man vite at Caterpillar som har levert hovedmotorer til AIDAnova har implementert noe lignende tiltak på deres motorer? Har Caterpillar i det hele tatt 2. Gen LNG-motorer?

Og en liten tilleggs-faktaopplysning om dette skipet (kanksje med en liten stikk til redeaksjonen for ufullstendig fakta): AIDAnova er ikke 100% LNG-drevet, kraften til skipet blir generert med 4 marine dieselgeneratorer (https://www.ship-technology.com/projects/aidanova-lng-powered-cruise-ship/). Det betyr at LNG blir bare brukt til framdrift, når skipet står i en havn vil det gå på diesel og uansett spy ut NOx og like mye CO2 som hvilket som helst annet skip.

 

Svært problematisk med metanutslipp. Her må motorprodusentene virkelig ta tak og redesigne motorene sine. Eller kanskje å gå helt over til gassturbin. Vi kan ihvertfall ikke koste på oss overgang til en teknologi som ikke gir reell utslippskutt av klimagasser. NOx utslippsreduksjoner er selvsagt bra men man kan ikke ofre det ene på bekostning av noe annet.

Gassturbiner blir brukt i større skip, særlig militære, og der blir ihvertfall gassen fullstendig forbrent.

 

Tror du må lese deg litt opp på hvordan en gassturbin fungerer. Gassen blir ikke forbrent eller brukt opp.

Gassen befinner seg i et lukket system. Den varmes opp og avkjøles, og trykket driver selve turbinen. Drivstoffet som brukes til skip og militære fartøyer er fortsatt diesel. Evt. flydrivstoff til flyturbiner. Men de forurenser likevel!

Jeg tror du blander sammen en gassturbin og en dampturbin (Brayton-syklus med H2O som arbeidsmedium).

I en gassturbin har man en eksotermisk reaksjon CH4+O2=H2O+CO2. CH4 blir så å si fullstendig forbrent.

Slik jeg har forstått forårsakes metanutslipp i stempelmotorer pga den ufullstendige forbrenningen i sylinderet. LNG-motorene til skip er egentlig bare redesignete diesel/tungolje-motorer (eller dual-fuel motorer) som er ikke i utgangspunktet laget for å gå på gass. Jeg vil tro det var billigere å gjøre det slik enn å designe nye LNG-motorer helt fra scratch.

Altså metanutslipp er ikke forårsaket av avkok eller utslipp i produksjons-/transportkjeden men direkte av at forbrenningen i motoren ikke er optimal.

Nå tilbake til gassturbin vs. stempelmotor: virkningsgraden til gassturbin uten dampsyklus (CCGT gir faktisk nå rundt 60%) er rundt 30%, store motorer har kanksje 35-40%, så ja, gassturbin vil ha høyere drivstofforbruk, men er til sin fordel optimalisert for å gå på gass og forbrenner gassen så å si 100%. Gasturbin er en mer komplisert maskin, ja. Men hvis man ikke klarer å gjøre noe med metanutslipp i stempelmotorer (husk - metan er rundt 20 ganger mer skadelig enn CO2), så er det kanskje en vei å gå.

Svært problematisk med metanutslipp. Her må motorprodusentene virkelig ta tak og redesigne motorene sine. Eller kanskje å gå helt over til gassturbin. Vi kan ihvertfall ikke koste på oss overgang til en teknologi som ikke gir reell utslippskutt av klimagasser. NOx utslippsreduksjoner er selvsagt bra men man kan ikke ofre det ene på bekostning av noe annet.

Gassturbiner blir brukt i større skip, særlig militære, og der blir ihvertfall gassen fullstendig forbrent.

Jeg forstår at journalisten er ingen fagperson, men ber vedkommende og TU generelt lære seg forskjellen på en kabel og en ledning. Platformen passerte under en høyspentledning.

hei

trodde det var bare å sette gir i D posisjon og kjøre jeg..

Hei,

 

Har TDI motor på bilen og automatgir uten tiptronic... men: på kassa står det ved spaken P R N D 3 2 1.....

 

Er det meninga eller at det går ann å gire fra 1 og så oppover bare ved å skyve spaken oppover? Har prøvd det så vidt...må vite at det ikek er skadelig for kassa....mn den reagerer ikke så nøyaktig....den vil ikke alltid høre på meg

6073186[/snapback]