dguzs

Nå kan endelig alle kabelmotstandere kjenne sin besøkelsestid og fortelle oss alle igjen hvor "ulønnsomme" og meningsløse kablene til utlandet er.
Jeg håper de "nyter" situasjonen der kraftanleggene som ble bygget med deres (og våre alles) egne skattekroner slipper vann forbi og tjener null og niks.

42 minutes ago, uname -l said:

Hva er dette for en tankegang? Mener TU at det ikke er mer verdi i en ladehybrid enn at de som eier en senere kan tenke seg elbil? Dette er jo helt sprøtt når massevis av eiere melder om 80, 90 og 95 prosent reduksjon i drivstofforbruk.

Flere og flere land har innsett at ladehybrider er veien til rask og effektiv utslippsreduksjon. Kina sitt poengsystem gjør det nå gunstig å selge ladehybrider og det vil føre til stor effekt på totalt utslippskutt og bymiljø istedetfor at elbilsalget stagnerer på et lavt nivå.

Det er nå bare her i Norge hvor man tviholder på den fikse ideen å hamre en firkantet kloss inn i et rundt høl. Og når elbilsalget flater ut, så er å bruke enda flere milliarder på en enda større hammer den eneste løsningen man klarer å komme på. Er det virkelig så komplisert for TU-redaksjonen å tenke seg til at det finnes en trade-off langs aksen ren bensinbil og ren elbil? Det er tross alt Teknisk Ukeblad hvor tall og sånt kanskje ikke burde være helt fy-fy.

Jeg er så enig med deg! Plug-in hybr er meget effektive å kutte utslipp.
 
Klarer man å se verden ikke bare svart-hvitt så er løsningene mye nærmere enn man tror.

Til politikk: det blir jo klarere og klarere at elbil-politikken og elnett-politikken er så å si useparerbare, disse to må man se under ett. Når man velger å subsidiere den ene typen infrastruktur for elbilen (gratis bom) så hvorfor se helt bort fra subsidier til den andre typen som er distribusjonsnett for ladere?

1 hour ago, ØysteinL said:

Ifølge NEI er arealbehovet for er atomkraftverk 1,3 Square miles for et 1000 MW anlegg.

I SI enhet blir dette 3,33 Km2 pr. GW. Og dette er altså inngjæret anlegg som ingen andre har tilgang til. Altså får vi 3300 m2 pr MW.

En moderne 4,2 MW vindturbin med 5 meter i diameter i bunn, har tilsvarende netto arealbehov på 4,67 m2 pr. MW. Og som nevnt mennesker og sauer kan beite helt inntil turbinen. Ergo er vindkraft mye mindre arealkrevende enn atomkraft, ikke omvendt. Jeg tar ikke med grusveier, siden disse er tilgjengelig for allmennheten, akkurat som veiene frem til atomkraftverket ikke tas med over.

Du må nok se på hvor mange MW vindkraft du kan plassere på et bestemt areal for at de skal produsere optimalt. Det fysiske fotavtrykket til en turbin alene er nok ingen godt mål for arealbehovet.
I følge kilden din har vindkraft "would require between 260 square miles and 360 square miles of land".

Altså, 1.3 sq Miles kontra 260-360 sq Miles.

Og, ja - litt uredelig av deg å ta en del av fakta og fortie de andre fra den samme kilden.

12 minutes ago, Simen1 said:

Det enkleste er nok å påby kontrollboksen i alle nye VVB solgt fra f.eks 2022. Så ordner det seg selv etter hvert som berederne byttes ut. Kanskje litt tregere enn nettselskapene ønsker seg, men det er kanskje et greit kompromiss mellom deres og forbrukernes interesser. Det bør være mulig å slå av funksjonen.

Interessene til de som er ansvarlige for å holde frekvensen stabil (TSO) og til forbrukere er helt identiske. 

Enig i at distribusjonsnettselskap oppfører seg mer kommersielt og ikke alltid forbrukervennlig.

1 minute ago, Kahuna said:

Jeg tenker statistikk ja. Siden VVB er trege greier vil du ha god oversikt over hvor mye effekt du kan tilby selv om de kun rapporterer tilstand hvert 5. minutt. 

Hvor raskt du kan regulere ned er en kombinasjon av hvor raskt nettverket ditt er og hvor kjapt enhetene reagerer. Jeg tenker VVB er enklere å regulere enn en kompressorer/pumpe siden det er resistive laster og dermed svært robuste.

Angående det med pulsbreddemodulering og reaksjonstid. Poenget er at du tilbyr en viss effektreduksjon som du kan fordele på enhetene dine. Din VVB kan for eksempel stå av i 5 minutter og på i 2 minutter men om du sjekker naboens VVB så vil den følge samme mønsteret men kanskje et par minutter senere. Effekten hor hver enkelt bruker blir som om effekten på varmeelementet ble redusert.

Ja, det blir fort en økonomisk optimering av hva som er billigst å tilby først, en stor antall med små VVB eller heller noen større frysere og VP. Det får aggregatorene fundere ut for seg selv.

Ang. reaksonstid - den må man ha kontroll på om man skal inn på FCR-markedet (primærregulering). Altså, da skal den effekten ned på 5 til 10 sekunder. Og det er FCR som er kremen i reservemarkedet så den vil alle aktørene ta først.

2 hours ago, Kahuna said:

Så lenge du regulerer mange nok enheter trenger du ikke vite om hver enkelt er på eller ikke men jeg ville antatt at en reguleringsboks vil kunne se dette. For VVB er nok det enkleste å bruke pulsbreddemodulering med lav frekvens, altså at du skrur den av eller på med flere minutters mellomrom. 

Altså du mener at statistisk sett så er det ene halvet alltid på? Ja kanskje, men da reduserer du effekten din til det halve også. Men det går også såklart. Er nok uansett de industrielle fryserkompressorer eller varmepumper som er garantert på med kjent effekt på en bestemt tidspunkt som vil bli brukt først tenker jeg.

Ang. pulsbredde med minutters frekvens: da kan den ikke selges som primærreserve (FCR) da denne skal startes ila noen sekunder. Selges som sekundærreserve da kanskje? Jeg vet ikke på hvilke reservemarkedet disse tjenestene skal tilbys.

2 hours ago, Simen1 said:

Fryselagre representerer en enorm termisk masse, et energilager. Å skru av fryseaggregatene en time eller to vil neppe øke temperaturen nevneverdig, men man får forskjøvet effektforbruket en time eller to. Det er nok til å avlaste kraftnettet fra topper med samme varighet.

Dette er forsåvidt ikke nytt. Danmark testet ut det samme i større skala for 10-15 år siden. Da fikk et utall fryselagre og kjølelagre betalt for å skru av aggregatene sine ved forbrukstopper i et prøveprosjekt. Jeg vet ikke om prosjektet er i drift forsatt.

Norge har ca 2,5 millioner varmtvannsberedere i private husholdninger med en anslått total effekt på 5 GW og termisk masse på 40 GWh. Om så vi bare utnytter en prosent av den termiske massen (= temperaturdifferanse på 0,67 grader celsius) så har vi en enorm balansekraft. Legger vi til VVB i alle andre bygg som ikke er private husholdninger kan vi doble tallet til 10 GW og 80 GWh. Legger vi til alle fryselager og kjølelager i alle størrelser fra store distribusjonssentraler ned til private kombiskap så kan vi legge til ytterligere 5 GW og 40 GWh reguleringskraft.

Merk at lagringsmediet for denne energien ikke koster en krone. Det er kun styrekretsen som koster noe. Nettselskapene må gjerne betale kunder for å få lov til å plassere slikt utstyr i deres energilager. F.eks med avslag på nettleia (siden det er nettleia man forsøker å redusere med balanseringstiltakene)

For å få dette til i praksis må et større antall slike enheter først aggregeres til en total effekt som gir mening. Dette er mer et regelverksproblem enn en teknisk utfordring. Flere land i EU allerede har regelverket implementert som tillater slike aggregatorer (kommersielle aktører som samler elastiske forbrukere og tilbyr denne samlede kapasiteten til nettoperatøren) mens i mange andre land foregår godkjenningen av aggregatorvirksomheten inn i regelverket (husk at reguleringsmyndighet i hvert land må godkjenne slik virksomhet). Men altså dette vil vi se mye oftere i nære fremtid.

I tillegg til VVB kan også varmepumper brukes som tilbydere av regulering. Problemet med VVB som jeg ser det, er at de har en av-på regulering som styres av temperaturen i selve VVB. Altså man kan aldri vite når VVB vil trekke effekt eller ikke, og for å regulere effekt ned må jo den først i det hele tatt være på - akkurat det vet jo man aldri med VVB.

1 minute ago, Sturle S said:

Høg utetemperatur er ein annan grunn.  Uansett har problema ingenting å gjere med mykje vindkraft, so eg forstår ikkje kvifor den påstanden står i ingressen.  Kjernekraft er like vanskeleg regulerbart som vindkraft.  Prisane i Finland og dei baltiske landa er forresten på same nivå som i Sør-Sverige.  Her er det nettet som er problemet.

Ja, jeg skrev om de termiske begrensningene litt høyere oppe. Men altså, de fyrer jo kjernekrafverket ikke opp for å bidra med aktiv effekt, men for å regulere reaktiv effekt - det er spenningsproblemer såvidt jeg forstår. Ja, det er høye priser i dag men det på langt ville ikke være nok å restarte en kjernekraftsreaktor for energien sin del. Dette er en ren spesialregulering triggeret av den manglende spenningsstabiliteten. Den som Sydvästlänken skulle ha tatt hånd om for lengst!

1 minute ago, Sturle S said:

Problemet er flyten frå nord til sør i Sverige.  Nett no kostar 1 MWh 12,45 EUR i Nord-Sverige og 174,92 EUR i Sør-Sverige, fordi nettet i Sverige ikkje har kapasitet til å frakte meir kraft sørover.  Sidan det viktigaste for ACER er å sikre forsyningstryggleiken, og forsyningstryggleiken definitivt ikkje vert betre dersom kraftleidningar og transformatorar smeltar, forbyr ACER fri flyt i slike tilfelle.

 

Flaskehalsane er ikkje berre mellom landa og prisområda.  Det er haugevis av interne flaskehalsar òg.  Svenskane kan ikkje berre stanse sine eigne vasskraftverk og importere all krafta frå Noreg.  Til det er ikkje nettet sterkt nok frå vest til aust i Sverige.  For å optimalisere kraftflyten og unngå overlast må dei oppretthalde produksjonen i svenske vasskraftverk.

De har mer enn nok med kapasitet (det ser jo man på vinteren når alle linjene er i drift). Men på sommeren så kobles mange linjer og stasjoner ut for vedlikehold/fornying og da blir det som det er i dag.

3 hours ago, N|troXx said:

Sverige har på sin side valgt å redusere overføringskapasiteten på flere av linjene fra Norge på grunn av den lave kraftprisen. Dette for å unngå overbelastning, men også for å opprettholde produksjonen av vannkraft i Midt- og Sør-Sverige, skriver NVE.

Jeg trudde EØS avtalen og ACER osv krevde fri flyt jeg.. men det gjelder tydeligvis bare en av veiene.. Når ting kan selges til Norge

Dette er ikke riktig. De har redusert kapasiteten pga forskjellige utkoblinger og vedlikeholdsprosjekter (som vanligvis tas på sommeren) og pga de termiske begrensningene til selve linjene. Det er ikke lov å begrense kapasiteten for "å opprettholde produksjonen" - fordi dette er ren markedsmanipulasjon.

Men til selve saken. Her ser man hva defekte kabelskjøter kan koste!!! Sydvästlänken skulle ha stått ferdig allerede for flere år siden og er nå igjen forsinket til okt. 2020 pga defekte kabelskjøter. Dette anlegget er laget også for å regulere spenningen og kan levere/sluke reaktiv effekt i bøtter og spann. Men altså, nå må man bruke 300 mill. for å reanimere Ringhals fordi en eller annen kabelprodusent ikke kan gjøre jobben sin skikkelig. Det er en kjip situasjon for SVK.

40 minutes ago, Sturle S said:

Som du sjølv har dokumentert, er dei aller fleste anlegg for naturgass ueigna, fordi dei ikkje er tette for hydrogen.  Hydrogen er ikkje berre veldig mykje mindre molekyl enn metan, det er òg veldig mykje meir brennbart, meir eksplosivt og lettare å tenne på.   Lekkasjar som er heilt uproblematiske for naturgass er livsfarlege dersom det er snakk om hydrogen.  Det minste tap av hydrogen må kunne oppdagast.  Ein lekkasje på berre 4 µg/s er nok til å vedlikehalde ein kontinuerleg flamme.  Det er 0,35 g i døgeret som du må ha kontroll på at du ikkje mister av ukjend årsak.  Difor er til dømes dei fleste fjellanlegg, saltgruver og gamle gassfelt som godt kan brukast til lagring av naturgass ueigna til lagring av hydrogen.  I tillegg inneheld hydrogen berre vel 1/4 av energien til naturgass pr m³, slik at ein treng fire gonger dagens lagringsvolum for å kunne lagre same mengde med same trykk.

 

Det høyrest veldig lett ut med at "vi kan berre bruke eksisterande gassinfrastruktur", men det er berre tull.  Det er enormt mykje vanskelegare å lagre hydrogen enn naturgass sikkert.  Det veit industrien.  Der er det ingen som lagrar hydrogen.  Dei lagrar råvarer til å produsere hydrogen når prosessane treng hydrogenet, slik som metan, etan eller propan.

 

LNG og flytande hydrogen er knapt samanliknbart.  Flytande hydrogen er ca 100 grader kaldare enn LNG og inneheld berre halvparten av energien.  I tillegg taper du då meir energi, fordi det kostar veldig mykje å gjere hydrogenet flytande.  Har vi verkeleg ikkje betre ting å bruke energien på?

Mange har slutta å bruke naturgass av den grunn, og det skal veldig mykje meir til før naturgass tek fyr eller eksploderer.

Ja, du har rett i at det er mange utfordringer å løse. Sier heller ikke at blir 100% H2, trolig en eller annen blanding av H2 og andre syntetiske gasser, en blanding som er optimal for alle ledd i gassforsyningen.
Men en ting er helt 100% for meg - og det er at hydrogen vil bli en av bærebjelkene i fremtidens energisystem. Det er fordi gassinfrastrukturen vil bestå og den må fylles opp med en eller annen CO2 nøytral gass. Fordi tungtransport, skip og fly vil trenge et lagringsmedium (sier ikke at det blir BARE H2, kan hende syntetisk metanol, ammoniak o.l. vil ta ledelsen der). Derfor kan faktisk Norge ta en lederposisjon innenfor H2 produksjon med den tilgangen på fornybar energi.

1 minute ago, Sturle S said:

Korleis har du tenkt å lagre hydrogen i stor skala?  For meg høyrest det totalt urealistisk ut.

 

På Kjørbo eksploderte 1 kg hydrogen og gjorde stor skade.  På Hærøya eksploderte 5 kg hydrogen i 1985 og jamna ein heil fabrikk på 7000 m³ med jorda.  To menneske omkom.  Tryggleik er grunnen til at industrien produserer hydrogen kontinuerleg etter det prosessen treng, og ikkje lagrar noko som helst.

 

For å lagre like mykje energi som vi har i Blåsjø (7,8 TWh), trengst 339 millionar kg hydrogen.  1,1 millionar kg pr kommune i landet.  Trur du vi får nokon til å akseptere slike lager i nabolaget?  For å produsere, komprimere og kjøle den mengda hydrogen, trengst 25,35 TWh. 

Det vil man bruke eksisterende gassinfrastruktur til. Gasslagere til lagring (https://en.wikipedia.org/wiki/Natural_gas_storage), kanskje også i flytende form slik som med LNG i dag. Og så transport via gassnettet til forbrukere.

Naturgassen eksploderer stadig vekk også. Ingen slutter å bruke den av den grunn.

3 minutes ago, Sturle S said:

Verknadsgrada til elektrolyse, komprimering, kjøling, distribusjon osb har ikkje vorte stort betre, so batteri kjem betre ut no enn den gong.

 

Her er ei oversikt over energilagringsmarknaden i Tyskland frå april  Hydrogen er ei veldig lita flis samanlikna med pumpekraft, industriprosesar, batteri (heime og i straumnettet) varmelager, ladestasjonar osb.  I 2020 kjem det til å verte installert nesten 1 GW berre i heimebatterieffekt og meir enn 500 MW i store batteri til nett-regulering:

https://www.bves.de/wp-content/uploads/2020/03/Branchenanalyse_BVES_2020.pdf

Da blir en race mellom distribuert lagring (batterier/elbiler) og hydrogen. La den beste vinne.
Jeg personlig tror at hydrogen kommer man ingen vei utenom for storskala lagring. Men jeg forstår at nordmenn er veldig biased til fordel for batterier pga alle elbilene i landet.

8 minutes ago, Sturle S said:

Det var vel mest ein kommentar til jernrøyra dei erstattar, som ikkje toler hydrogen i det heile.

 

Men kva med alle gassapparata til brukarane?  Dei toler ikkje 100% hydrogen (maks 20%) og må justerast ved større endringar i blandingsforholdet.  Dermed må ei evt hydrogeninnblanding vere konstant over året.  Sidan hydrogen er veldig vanskeleg å lagre, krev det kontinuerleg produksjon av hydrogen, noko som er vanskeleg å realisere med variabel fornybar energiproduksjon (sol og vind).  Då må ein i so fall installere anlegg for dampreformering av metan i tillegg, slik at hydrogen-konsentrasjonen kan oppretthaldast i vindstille periodar.

Da må gassapparatene byttes ut. Igjen, dette er noe skal foregå over 30 år. Å bytte ut en gasskjele til 2k€ eller en komfyr til 500€ ila neste, si 20 åra, er en gjennomførbar oppgave for hver husholdning.

UK har forstått denne problemstillingen og har forbydd nykoblinger til gassnettet for husholdningene fra 2025. Så i UK blir det vel varmepumper for alle.

3 minutes ago, oophus3do said:

https://www.mdpi.com/1996-1073/11/10/2825/pdf

Siden den gang, så har altså elektrolyse-utstyret falt betydelig, uten at batteriprisene har falt like mye. Så forskjellene vil realistisk sett være mye større. 

Flott, takker!

4 minutes ago, oophus3do said:

Svaret er nei og ja. Batterier er billigst for å "lagre" energi i korte perioder. Men krysningspunktet hvor det f.eks er billigere å bygge et nytt pumpekraft anlegg over det å lagre i batterier er kun 4 timer. 

 

Hei, kunne du ha gitt en kilde? Ikke for å kritisere eller noe, bare egen relevanse ift jobben.

2 minutes ago, Sturle S said:

Sitat frå artikkelen, mi utheving:

It is broadly agreed that hydrogen can be injected into the distribution network at a low concentration with no serious safety issues

 

For transmisjonsnettet står det enno verre til.  Ingen av delane kan brukast til reint hydrogen, og dei mest eigna delane kan berre brukast til hydrogen i låg konsentrasjon.  I tillegg vil innblanding av hydrogen redusere kapasiteten i nettet og energimengda som vert levert til forbrukarane, sidan metan inneheld mykje meir energi pr volum.

Som sagt - det er et veldig nyansert spørsmål. Og diskusjon over konklusjoner i en forskningsartikkel er uansett aldri svart og hvitt.
"Nowadays, polyethylene, which is not susceptible
to hydrogen embrittlement, is being used more commonly in
distribution networks."
Dette indikerer altså at ved å bytte over til plastrør vil man klare å løse det.

For transmisjonsnettet har noen høyere oppe nevnt en løsning.
Jeg sier ikke at dette blir rett frem og smertefritt. Man har nå 30 år på å løse slike utfordringer. Det som er helt klart at gassnettet forblir i en eller annen form og vil bli fyllet med H2 eller blanding av H2 og syngass.

5 minutes ago, Sturle S said:

Då må heile gassnettet skiftast ut.  Svært lite av både gassnettet og gassdrive utstyr til bruk i heimar er tett for reint hydrogen.

 

Eit alternativ er biogass.  Meir enn 1% av gassen i det tyske gassnettet er biogass, men det meste av biogassproduksjonen vert berre brent i små biogasskraftverk som får subsidiar.  På grunn av subsidiane (garantert straumpris) produserer desse heile tida.  Etter mi meining må det vere betre å sende all biogassen inn i gassnettet, men det krev m.a. at gassen vert reinsa for CO2 og anna grums, som rå biogass inneheld ganske myke av.  Lagrar ein innsamla CO2 vert gassen karbonnegativ.

Det er veldig nyansert det spørsmålet der.
I følge denne: https://www.sciencedirect.com/science/article/pii/S1364032118306531
så er det transmisjonsnettet som er mest uegnet for høye andeler H2, distribusjonsnettet vil tåle dette bedre. Kanskje må man transportere H2 i flytende form slik man gjør med LNG i dag og injisere det rett i distribusjonsnettet. Dette er utfordringer man nå har 30 år til å få løst. Uansett så er ingen tvil om at gassnettet vil beholdes og da må det finnes en optimal blanding av CO2 nøytral gasser som skal erstatte CH4. Jeg sier heller ikke at dette blir smertefritt.

"Det er verre enn som så. Om du lager hydrogen med elektrolyse fra fornybar kraft bruker du fort 3 ganger så mye energi som hvis du skulle ladet en elbil i stedet."

Jeg forstår ikke ærlig talt hvorfor blir enhver diskjusjon om hydrogen til en diskjusjon om fremdrift av personbil. Det er jo klart for alle at batterier er i ferd med å ta over det transportsegmentet og er bedre egnet for akkurat det.

Vi blir litt blinde her i Norge fordi vi har ikke forhold til et gassnett. Se på Europa f.eks. - man skal bli karbonnøytral ila 30 år, hvordan skal man få industri og husholdninger som nesten alle er knyttet til gassnettet å bli karbonnøytrale? Eneste svaret er å erstatte naturgass med en annen gass, altså hydrogen. Ingen noensinne vil klare å forlate gassinfrastrukturen man har brukt mange tiår å bygge opp, og strømnettet der er ikke skalert for å ta over den belastningen. Det er der Norge skal selge hydrogenet sitt, på samme måte man selger naturgass nå - alt av infrastruktur ligger allerede der.

Hydrogenet av CO2-fri opprinnelse er det neste store som skal bære dekarboniseringen i Europa, og i resten av verden også trolig. Der må Norge følge med for å beholde det markedet.

Og i tillegg til gassnettet vil man trenge hydrogen for tungtransport, tog, skip osv. Energiforbruk i personbilsegmentet er bare en liten del av det store bildet.

2 hours ago, Hanhijnn said:

Jeg kjenner til to faktiske tilfeller hvor små barn har blitt rygget på og drept. Det hadde IKKE skjedd med ryggekamera. Det er fort gjort å unngå å se at en liten smårolling springer inn bak bilen mens du er opptatt med å sette deg inn og starte. Skal du være 100% sikker så må du ha noen som står utenfor bilen og passer på. Gudene vet hvor mange hunder og katter som har blitt rygget over, uten ryggekamera. Så JA, jeg vil påstå at ryggekamera er VIKTIG sikkerhetsutstyr.

Men du må kanskje erfare det selv for å innse det. Håper du slipper å erfare det...

Først være først, jeg unner ingen og meg selv å erfare en slik tragedie. Det er direkte forkastelig å vri vår diskusjon i denne retningen og prøve å gi meg en slags skyldsfølelse for en slik tragedie.

Så. Det er noe som heter årsakssammenheng. Det er at en slik ulykke har skjedd skyldes ikke BARE at bilen ikke hadde et kamera, det skyldes FØRST og fremst manglende kjøredisiplin/fatal uoppmerksomhet. Et kamera kunne ha avverget denne, men hadde ikke GARANTERT avverget en slik påkjørsel. Det som hadde garantert avverget denne er sjåførens disiplin og bevissthet rundt situasjonen (at det er sannsynlighet for det er små barn direkte i nærheten); eller - en eller annen automatisk nødbremsfunksjon man ikke kan koble ut (vet ikke om slikt finnes på seriebiler). Ergo, kamera er ikke sikkerhetskritisk.

Om kamera er veldig grei å ha og den vil spare deg tid i uoversiktlige situasjoner (at du slipper å gå ut av bilen for se deg rundt)  - så absolutt! Altså, en komfortfunskjon. Om den er viktig - tja. Om den er sikkerhetskritisk - nei. Bare det at man kan fullføre den periodiske kjøretøykontrollen (som skal sørge for sikker bruk av et kjøretøy) med defekt ryggekamera sier jo alt om hvor kritisk den er.

14 minutes ago, Complexity said:

Men ville du kjøpt en ny bil som ikke har det?

Jeg ville ha gjerne hatt cruisecontrol, ja - den gir komfort på motorveien...men jeg kan også like gjerne klare meg uten. Resten har jeg heller ikke behov for.

18 minutes ago, Complexity said:

Hva skal man med hjelpemiddel i bilene i det heletatt da? Burde fint klare seg uten cruisecontrol, automatisk dimming av speil, automatiske langlys, kollisjonsvarsling, navigasjon, blindsonevarsler osv osv..

Om man kjøper en bil med noe slikt i dag burde man bare levere inn sertifikatet.. Altså, seriøst.

Eller kansje folk synes det er praktisk?

Siden VW planlegger litt OTA etterhvert kansje man kan bruke det til å se bak mens man kjører, eller til å lage 360 kart slik Peugeot e--208 kan selv om den bare har ett kamera. 

Eller kansje de gjør som Tesla og bruker kamera til å overvåke bilen om noe skulle skje. Forsikringselskapet elsker kameraene på Tesla for det er så utrolig lett å avgjøre skyld ved å se opptak fra hendelser.

Jeg tror jeg kommer til å sjokkere deg nå men...det er mange som ikke har noe av det utstyret du har nevnt (gjennomsnittsalderen på personbiler i Norge er vel...10,5 år). Bilen min har ingen av de. Ok, jeg bruker telefonen min som navigasjon av og til. 
Og det er da ingen sikkerhetskritiske hjelpemidler, det er rene komfortfunksjoner.

24 minutes ago, Salvesen. said:

Det er vell ingen som sier at en ikke kan, men det er en stor fordel å ha det i tillegg til å kunne bruke speil. Skjerp deg, du har ingen gode argument. 

Skjerp deg sjæl ass. Det er vel du som begynte med tåpelige sammenligninger med dopapir, jeg har vært saklig hele veien. Argumenten din er at det er jo nesten på grensen til umulig å rygge uten ryggekamera. Noe det ikke er. Hverken umulig eller farlig hvis man gjør det en sjåfør skal gjøre.
Om du ikke føler deg trygg å bevege deg med bilen uten ryggekamera bør du vurdere å levere inn sertifikatet. Altså, seriøst.

50 minutes ago, zanta said:

Ryggekamera kan være nyttig, med på mange biler jeg har kjørt (inkludert min egen) er det ofte til irritasjon. Når man kjører på snø/slaps/regn/grusvei dekkes kameraet fort til, så man ser bare en grå grøt på skjermen. VW har vært lure på sine andre biler, der ligger kameraet bak logoen i bakluken,og titter frem bare nå man skal rygge, men jeg har ikke sett andre bilmerker som har tilsvarende løsning. Parkeringssensorer er et must uansett.

Det er kjekt å ha, men absolutt ingen must. ABS og ESP er et MUST, gode vinterdekk er et MUST. Kamera/sensor er ikke must. Kjører stasjonsvogn uten hverken sensorer eller kamera og det går bra, må lukeparkere stadig - noen ganger må man ut av bilen og se hvor mye plass det er igjen bak. Ingen katastrofe det. Har heller aldri hatt det på noen av de bilene jeg har eid.