Lid/Ran

Det er da vanlig å gi en styregodtgjørelse der mesteparten går til styreleder da han/hun vanligvis gjør mesteparten av jobben og har ansvaret. Jeg fikk 20.000 i året da jeg var styreleder i et lite sameie på størrelsen med det dere har. 

 

Er ingen juridisk ekspert, men vi brukte kun penger på nødvendig vedlikehold. Ønsket vi å bruke mer enn det, så ble det tatt opp og bestemt på årsmøtet. I den tiden hadde vi ingen liknende saker der det ble et "akutt" behov for nytt verktøy av denne typen så vet ikke helt hva jeg ville gjort da. Som et minimum vill jeg holdt en avstemning der alle måtte si sin mening skriftlig.

 

Hvis dere betaler en forretningsfører for regnskap o.l har de gjerne juridisk kompetanse som kan være nyttig i slike sammenhenger og.

Joda, det er vanlig og det er overhodet ikke aktuelt å på sikt fortsette gjøre en jobb uten vederlag. Men det ble nå slik denne gangen - for å komme i gang og forsøke å få sameiet under en viss kontroll. Det har jeg egeninteresse i da jeg ønsker å kunne presentere et sameie under kontroll når jeg ønsker å selge om et år eller tre. Du aner ikke hvor mye rart som ble gjort! Styret (vel, meg egentlig) tar seg også av regnskapet, faktureringer osv. Utfordringen er at 5 av 12 leiligheter er utleieleiligheter - vi er bare 8 eiere. En er opprinnelig utbygger og ikke interessert i styre og stell. Resten av eierne er en broket forsamling, for å si det mildt - og ingen er egentlig interessert i å bidra i et styre eller å betale for å ansette et eksternt styre. Og flere av dem er strengt tatt fullstendig uegnet til slikt uansett. Så det er en rimelig sær situasjon hele greia.

Dersom styret gjør en ulovlig anskaffelse, eller årsmøteflertallet vedtar noe som trenger 2/3 flertall (eller full tilslutning), kan mindretallet nekte å betale felleskostnader tilsvarende "deres" andel av den ulovlige anskaffelsen.I et lite og oversiktlig sameie som 12 eierseksjoner kan det noen ganger være grunnlag for å gjøre sonderinger for å sjekke om man har ryggdekning på årsmøtet, og så "forskuttere" årsmøtets beslutning for så å gjøre nødvendige vedtak på neste ordinære årsmøte. Det er en risiko man tar. La oss for eksempel si at det anskaffes en snøfreser utenom sesong i juni, og to sameiere som tilfeldigvis stemte for selger i desember, plutselig har man ikke nødvendig flertall på årsmøtet...Styret har lov til å ha egne meninger. Styret kan for den saks skyld ha meninger og treffe vedtak som går på tvers av flertallet i sameiet, så lenge det flertallet ikke holder sine meninger hardt nok til å ville kaste styret.

Jeg bare lurer ... Så lenge et vedtak er ugyldig, kan ikke i prinsippet alle da evt nekte å betale? Selv om de stemte for? Som lekmann tenker jeg at ugyldig er ugyldig, liksom. Men ja, ser det blir forviklinger med en slik tankegang også ...

 

Når det gjelder å forskuttere ting så er jo, som du nevner, risiko en ting. En annen er om ikke mindretallet kan klusse det til om de ønsker, rent rettslig? Om de ønsker å være vanskelige? Det blir jo brukt penger uten gyldig vedtak ... Og så er det dette med at en viss treghet i systemet, frister, innkalling og prosedyrer forøvrig skaper rom for kvalitetssikring - folk får tenkt seg om. Det er mye som høres ut som en god idé i løpet av et kvarter på FB og det kan raskt utøves en slags gruppepress som ikke er heldig. Jeg vet ikke om en slik effekt er lovgivers intensjon, men jeg synes det er en god grunn til å følge prosedyre.

 

At styret kan gå på tvers av sameiermøtet blir vel en sannhet med modifikasjoner. Jada, jeg skjønner at det går an, det er mye man slipper unna med om ingen adresserer det, men loven sier jo klart at: «Styret skal ta alle beslutninger som ikke i loven eller vedtektene er lagt til andre organer. Beslutninger som kan tas med et vanlig flertall på årsmøtet, kan også tas av styret om ikke annet følger av lov, vedtekter eller årsmøtets beslutning i det enkelte tilfelle.». At styret kan ha egne meninger er en annen sak og det kan jo ingen nekte dem.

Som allerede sagt, ut i frå dine innlegg det er helt klart at du har agenda for å ikkje skaffe freser. DU syns det er unødvendig.

Du prøver å drøye ut tiden, gjøre det unødvendig vanskelig for resten av sameie. Om du finner ein måte å gjøre det "lovlig" på, er det helt toppers, da må alle "akseptere det", som du selv skrev, og gløyme den forbaske freseren, ikkje sant?

Slik som eg ser det, så er saken nokså enkelt. Den er ikkje mer komplisert enn du selv gjør den. Er det lov å bruke summer under 1g? Ja. Må du bruke de? Nei, men det er lovlig, som du er meget opptatt av. Du er på den lovlige side, du følger loven. Kva er problemet? Er du fortsatt usikker, så kjører du avstemning og ser kva fleirtalet ønskjer.

Men jo, problemet at du veit utfallet av ein mulig avstemning og du er ikkje enig i den. Så du prøver å finne enhver muligheit å forhindre innkjøp på ein "lovlig" måte. Ved å vri loven så det passer deg. Fantastisk eksempel kor skadelig styret kan være og korleis folk misbruker det lille de får av makta.

Nå har du gått fra uvitende og ufin til fullstendig usaklig og latterlig. Jeg skrev opprinnelig et tilsvar her, men innser at det er et håpløst prosjekt å diskutere med deg. Lykke til videre.

 

Her er saken.. Styret kan bruke opptil 1g.. 

Du snakker som om at det må bruke det hver gang noen ønsker noe.

STOR forskjell..

 

Tror det trengs en liten oppklaring rundt dette med 1G. Det står ingen plasser at styret kan bruke opp til 1G etter eget forgodtbefinnende. Det står at dersom et vedtak som gjelder særlige bomiljøtiltak påfører en eller flere seksjonseiere mer enn 1/2G i økonomisk utlegg eller ansvar, så må disse utrykkelig si seg enige i tiltaket. Det holder altså da ikke med 2/3 flertall i sameiermøtet. Det er ikke relevant i denne saken.

Fornuft drift og "følge loven til punkt å prikke" er vidt forskjellig. Spesielt når loven kan tolkes ulikt, som du selv skriver i denne tråden. Då ender du opp med å presse gjennom ditt syn ved å vri lovverket som det passer deg.

 

Ok, la oss snu litt på det. Om det var ei spade te 100kr, ville du også postet alt det her? Innkalt alle te årsmøte, osv? Lyspære te 10kr?

Kor går grensa? Leit frem i loven, så har du svaret på spørsmålet ditt.

Grensa går ikke ved noe beløp. Den går ved om det kan ses på som nødvendig drift/vedlikehold. Om du hadde lest det som står tidligere, så hadde du sluppet å komme med slike ignorante uttalelser.

 

En lyspære som erstatning til eller som backup til lys i fellesareal er lett å klassifisere som normal/nødvendig drift og vedlikehold. En spade er det vanskelig å nekte på at er noe et sameie bør ha for hånden - normal drift. Lekkasje i tak som krever umiddelbar utbedring for 200k for ikke å påføre bygget ytterligere skade er også nødvendig vedlikehold og krever ikke sameiermøte. En fres til 30 000 i et sameie som har små arealer og som har klart seg uten i alle år, er ikke nødvendig drift eller vedlikehold. Verre er det ikke. Dernest er det krav om forskjellige typer flertall i ulike saker, hvorav de som krever 2/3 flertall alltid må til generalforsamling. Og om det er 2/3 flertall som brukes avgjøres, om det ikke gjelder nødvendig vedlikehold, blant annet av utgiftens størrelse. Så dette er komplisert.

 

Hvorfor gidder du å uttale deg om ting du ikke har peiling på? Dette er den juridiske delen av diskusjon.no, jeg stiller et juridisk spørsmål, foruten at du åpenbart tar feil i det du skriver (drit i reglene) så bidrar du null og niks til å belyse problemstillingen. Vel, ut over at du et det perfekte eksempel på hvorfor man trenger et styre som følger loven.

Eg skjønner ikkje kva er vits å være vanskelig her? Der er tydelig at folk flest ønskjer snøfreser. Er du i tvil, så holder du enkel avstemning og that´s it.

Kva er krav/forskjell på "formelt" avstemning og "uformelt"?

Det er avstemning om ein føking snøfreser. Det er ikkje presidentvalg i USA. Du trenger ikkje "utlyse valg" og hente inn observatører. Det er noe som heten "common sense", sorry, men det er noe du mangler, tydelegvis. Du får lønningen for å hjelpe folk og ordne ting opp, ikkje for å være vanskelig.

Jeg skal motstå lysten til å komme med spydigheter om kunnskapsnivået, retorikken og innstillingen din og heller være saklig:

 

Et sameie er strengt lovregulert. Lov om eierseksjoner - les den. Dersom man gjør et ugyldig vedtak kan vedtaket bestrides i etterkant. Styret vil da her være ansvarlig for å på ulovlig vis ha brukt av felles midler. Styret sitter med noe som heter styreansvar - noe som er såpass alvorlig at man faktisk selger forsikringer som dekker dette - vår dekker inntil 10 millioner (neida, ikke slike summer her, men det sier noe om hvilket ansvar man sitter på).

 

Og så var det presedens da ... Hva gjør vi neste gang en eller annen gruppering ønsker noe? Vi har jo omgått regelverket en gang før? Hvorfor ikke en gang til? Hvis ikke så kanskje anmelder vi styret for det som skjedde sist? Eller i alle fall presser fram en avgang? Eller om bare noen våkner opp en dag og tenker ... duverden, jeg er så lei av de folka ... hva er det jeg kan ta dem på ... aha ... uregelmessigheter i styret!

 

Ellers så mottar jeg overhodet ikke lønn eller noe som helst vederlag for jobben som styreleder. Og det er nettopp å hjelpe folk jeg forsøker å gjøre når jeg ønsker å etablere et fungerende sameie. Å følge loven, selv når det synes tungvindt, sikrer eiernes egeninteresser på sikt og et velfungerende sameie øker verdien og/eller salgbarheten av leiligheten.

 

Man skal ikke undervurdere sprengkraften som oppstår mellom naboer med vidt forskjellig syn på ... ja, nær sagt alt. I et typisk sameie, hvor man deler både bygningsmasse og eiendom, så øker dette enda mer. Selv om jeg også synes det er tungvindt til tider, så priser jeg meg lykkelig for at dette er strengt lovregulert. Da kan man, uten store krangler, sette seg ned, følge prosedyre og komme fram til et resultat som alle bare må godta. Hver gang. Det kan redde naboskapet. Det fordrer imidlertid at folk ikke er som deg, mener at loven er tull og sprer eder og galle mot alt og alle som forsøker å skape en fornuftig drift. Da raser alt sammen og man får elendig naboforhold med enorm gjennomtrekk. Som styreleder har jeg fått beskjed om hvorfor folk flytter: Det er grunnet selvutnevnte høvdinger som deg, som mener lover og regler bare skal følges når det tjener en selv.

Styret har rett til å ta alle beslutninger som kan tas av et årsmøte med simpelt flertall, med mindre loven eller en tidligere årsmøtebeslutning sier noe annet.Styret i et eierseksjonssameie har svært lite beslutningsmyndighet sammenlignet med styret i en forening, et aksjeselskap, eller et borettslag. Utgangspunktet for styrets beslutningsmyndighet er vanlig forvaltning og vedlikehold. Anskaffelse av snøfreser er forvaltning og vedlikehold. Spørsmålet er om det er vanlig.Avgjørelser som ikke er vanlig forvaltning og vedlikehold hører alltid under årsmøtet, jf. eierseksjonsloven § 50.Hva som er "vanlig" avhenger av hva som er vanlig praksis i andre sameier på tilsvarende størrelse. Det skal også ses hen til hvor mye penger det er snakk om å bruke. Anskaffelse av en snøfreser til 30k vil antagelig regnes som en betydelig anskaffelse i et sameie som bare er på 12 seksjoner, særlig hvis man tar hensyn til at det da faller under styrets HMS-ansvar å sørge for tilstrekkelig opplæring i bruk samt det årlige vedlikeholdet av freseren. Med mindre det er et særdeles velbudsjettert sameie vil 30k være mer enn 5 % av årlige felleskostnader, noe som taler for at en slik anskaffelse ikke bare skal forelegges årsmøtet, men krever 2/3 flertall.Det skal også nevnes at et sameie i utgangspunktet ikke skal ha "oppsparte midler" i betydningen "fri egenkapital". Et seksjonert sameie skal bruke opp à konto felleskostnader i løpet av året. Midler som blir stående over et årsskifte skal enten være avsatt til konkrete felleskostnader som ikke er fakturert, tilbakebetales til sameierne, eller avsettes på vedlikeholdsfond.

Her er berører du noe av de avveiningene jeg gjorde når jeg kom fram til at dette ikke kunne behandles i styret. I tillegg til at jeg anser det som en betydelig anskaffelse (30k er over 50% av sameiets, så anser jeg ikke oppgraderingen som «vanlig» da sameiet har fungert greit nok uten i årevis. Selv når samtlige har «streiket» - de klimatiske forholdene gir begrenset med snø og vi leier jo inn brøytetjenester for privat vei og parkeringsplass. Det er snakk om at noen irriterer seg over at det blir en snøhaug mellom to innganger, da folk ikke gidder å transportere snøen fra inngangsparti og lengre bort (partier hvor fres uansett ikke er mulig å bruke).

 

Midlene vi har tilgjengelig er ment som et utviklings- og vedlikeholdsfond, men vi har ikke kommet så langt at vi har formalisert dette på noe vis. Som sagt, sameiet har vært fullstendig uten styre i mange år vi forsøker nå å få kontroll, men som den eneste som gjør noe som helst rundt dette, og når man blir motarbeidet med hver eneste lille ting man forsøker å innføre, så tar det tid og jeg har rett og slett ikke kommet så lang at jeg har fått sett på hvordan et slikt fond skal formaliseres.

Dette er heilt klart ein slik ting som styret har fullmakt til å beslutte, bruk av oppsparte midlar til å kjøpe snøfreser ligg godt innanfor det som styret kan gjere.

Unntaket er som nicho_meg siterer; beslutningar som krever to tredjedels fleirtal i generalforsamlinga, eller dersom ditt sameige har lagt begrensningar for styrets handslingsrom gjennom vedtekter for sameiget, eller gjennom årsmøtevedtak der styret har fått begrensa sitt handlingsrom.

Saker som krever to tredjedels fleirtal på årsmøtet er;

 

 

og

 

 

 

 

 

Når det gjeld uformelle avstemmningar.

Så lenge saka det skal bestemmast over ligg innanfor det som styret sjølv kan behandle så er det ikkje nødvendig å forhøyre seg med dei andre bebuerane. Ei uformell avstemming blir då ein rein høfligheitsgest. Sjølv om resten av bebuerane stemmer nei på ei uformell avstemming så kan styret vege å ignorere av stemmeresultatet.

Ved å informere beuberane om kva styret planlegg, så opner du for muligheita om at det blir krevd ekstraordinært årsmøte for å stoppe styret, men det er også den einaste formelle måten dei som ikkje sitt i styret har til å detaljstyre slike saker som ligg innanfor det styret sjølv kan behandle.

 

 

Grunnen til at det er slik er at styret må ha stor grad av sjølvråderett for å kunne drifte sameiget. Dersom ein heiletida må få enigheit på årsmøtet kvar gong ein skal kjøpe inn litt bensin til plenklipparen, kjøpe eit spann med maling eller varsle indeksregulering av fellesutgiftene, så ville ein ikkje fått til å utføre noke som helst i eit større sameige.

Styret har gjennom valget fått bebuerane sin tillit til å ta slike beslutningar på styremøter.

Jeg leser ikke loven likt som deg da jeg mener et innkjøp av en slik maskin går langt ut over det som må regnes som nødvendig drift og vedlikehold. Det er ikke å kjøpe inn bensin, eller en lyspære eller for den saks skyld sette i gang kostbart nødvendig vedlikehold - som styret selvsagt kan og skal gjøre uten sameiermøtet. Dette må ses på som en standardheving som er komfortabel, men langt fra nødvendig. Å da bruke titusener fra felles oppsparte midler gjennom et styrevedtak høre suspekt ut. Dessuten (og delvis derfor) er fremdeles ikke problemstillingen om styret kan ta beslutningen, men: Når styret ikke kan/ønsker å ta beslutningen eller det vil bli nei i et styrevedtak, kan en uformell avstemning instruere styret? Dette er forøvrig ikke en plan styret har, men et ønske fra noen beboere.

Såvidt jeg vet kan styret ta avgjørelser som koster sameiere opp til 1g (ca 90k) uten at det må gjøres noe spesielt.

 

edit: Det at man "kan" betyr ikke at man burde. Det sagt så vil en fres til 30k (må da gå ann å få tak i en helt ny bra til den summen?) ikke være noe jeg personlig hadde brydd meg noe særlig om. Det viktigere spm er hvem som skal ta oppgaven med å bruke den og holde den i orden/sørge for at den ikke går istykker etc.

 

 

edit2: Etter å ha sjekket priser på fresere, hva slags freser er det de mente man måtte slå til på til 30.000 brukt? Er det snakk om en brøytebil? Helt nye premium/proff fresere får man kjøpt for 15-30 lapp... I og med at sameiet ditt/deres kun er på 12 seksjoner antar jeg (kan ta feil) at det ikke er snakk om å måke et hinsides stort areal, hvorfor man da må ha en så dyr freser er spesielt.  Bra at de folka som mente man måtte slå til på en brukt freser til 30 lapp ikke sitter i styret.

 

Hehe, ja gode spørsmål du stiller og det er ting vi har diskutert her også. Både dette med hvem som skal bruke den og hvilken fres man trenger. Kravet om fres kommer fra noen som mener de gjør all snøryddingen i dag, og han har langt på vei rett (jeg bor ikke der for tiden). Og han får unnasluntrere med seg fordi de tror det kjøper dem fri. Problemet er at jeg er 100% sikker på at det går maks 1 sesong så vil personen begynne å klage over skjevfordeling av arbeidsbyrden igjen og da er vi like langt, men 30k fattigere. Og jeg tror motivasjonen bak ønsket er like mye en godt voksen mann som kjeder seg og elsker store maskiner ... Når folk ikke tar ansvar så er det på sikt uansett bare en løsning: å leie inn folk til å gjøre jobben. Fresen han mener vi trenger er en Honda HSS 970.

 

Men alt dette blir egentlig litt utenfor tema, spørsmålet er som sagt: Når styret ikke ønsker å ta beslutningen, kan det da instrueres av en uformell avstemning, eller kreves det sameiermøte for et slikt innkjøp ved bruk av felles oppsparte midler.

Fra eierseksjonsloven:

§ 57.Styrets oppgaver

Styret skal sørge for vedlikehold og drift av eiendommen og ellers sørge for forvaltningen av sameiets anliggender i samsvar med lov, vedtekter og beslutninger på årsmøtet.

 

§ 58.Styrets beslutningsmyndighet

Styret skal ta alle beslutninger som ikke i loven eller vedtektene er lagt til andre organer. Beslutninger som kan tas med et vanlig flertall på årsmøtet, kan også tas av styret om ikke annet følger av lov, vedtekter eller årsmøtets beslutning i det enkelte tilfelle.

Styret kan ikke ta beslutninger eller handle på en måte som er egnet til å gi noen seksjonseiere eller utenforstående en urimelig fordel på andre seksjonseieres bekostning.

 

Ingen nekter deg å ta opp saken på et årsmøte, men slik jeg ser det så tror jeg styret kan ta beslutningen selv. (Om du vil være 100% sikker så kan jo styret bare si nei og innkalle til årsmøte.) (NB. Jeg er ingen jurist.)

Ja, om styret kan ta beslutningen er også en problemstilling, men styret har kommet til at vi ikke ønsker å ta denne beslutningen alene. Og det blir nok nei om vi gjør det uansett.

 

Det står i loven, slik jeg leser den, at et sameie har to beslutningsorganer. Øverst er sameiermøtet. Dernest styret. Problemstillingen er altså om det er rom for uformelle avstemninger eller om man da må gå runden om sameiermøte. For det står mye i loven om hva som må avgjøres i sameiemøtet - hvilke økonomiske utgifter man kan påføre eierne osv. Men når midlene alt er samlet inn i et slags vedlikeholdsfond, så står det ikke noe eksplisitt om hvilke krav som gjelder.

Helt ryddig å gjøre det "riktig" i mine øyne. Har de ryddet snø på andre vis i "mange år", så greier de en uke til. Kall inn til møte der du kommer med et forslag på en snøfreser til X-antall kroner eventuelt ta innspill, kjør avstemning, skriv protokoll - ferdig

Joda, vi er enige der. Jeg synes også det skal gjøres «riktig». Det jeg vel glemte å formulere i første post var selve spørsmålet:

 

Er det formelle, juridiske krav til å behandle slik bruk av felles formue i et sameiermøte, eller er det - slik enkelte beboere krever - nok med en uformell avstemning på FB/mail/over gjerdet ... ?

 

Jeg har blitt bedt om å henvise til hvor i lovverket jeg mener jeg støtter meg til når jeg mener dette må gjøres i et formelt møte, med de krav som stilles til innkalling, saksforberedelser osv. Dette er ikke et utslag av at noen har lest noe som helst, bare generell skepsis mot alt som heter orden, lover, regler og ansvarlig drift. Men jeg kommer litt til kort, selv om jeg antar det ligger implisitt i lovverket (eierseksjonsloven) på et eller annet vis. Og så kan jeg jo ta feil ...

I et sameie med 12 enheter er det kommet ønske om innkjøp av snøfreser. Det skal evt betales med felles oppsparte midler. Styret mener innkjøp av en slik fres er noe mer enn daglig drift og nødvendig vedlikehold (sameiet har ryddet snø med annet utstyr i mange år) og at det derfor må besluttes i et sameiermøte. Utålmodige beboere mener dette er for tungvindt og mener en mer uformell avstemning må holde. Styret mener dette ikke holder.

 

Jeg er styreleder her og forsøker ikke å være vanskelig. Jeg ønsker bare at ting blir gjort riktig i et sameie som har vært en bananrepublikk i mange, mange år. Foruten at jeg mener det er god praksis å behandle saker som bruker av fellesskapets midler på en grundig måte (her var det snakk om å slå til på en fres til 30k som en hadde funnet på en bruktside på FB - helst i løpet av minutter) så var jeg i utgangspunktet rimelig sikker på at det var krav til formell behandling av slike saker. Dette på bakgrunn av tidligere saker vi.

 

Når jeg leser lovverket nå så blir jeg imidlertid noe usikker. Dersom det hadde vært snakk om å ta opp gjeld, så hadde det ikke vært noen tvil. Og dersom det hadde vært snakk om endringer i bygningsmassen eller bruk av fellesarealer, så hadde det heller ikke vært noen tvil. Jeg finner imidlertid ikke noe spesifikt om anskaffelser av utstyr som betales med sameiets formue - hverken ene eller andre veien.

 

Til de som lurer på hvorfor jeg ikke bare ser gjennom fingrene her - det kan jo virke latterlig å innkalle til møte for å behandle en sak hvor man mener resultatet er gitt - så er det fordi et evt ugyldig vedtak kan få konsekvenser i ettertid.

Når man vet at batteriene er svært energikrevende og ressurskrevende å produsere samt at at de er tunge (kortere rekkevidde) - hva er poenget med at folk skal kjøre rundt med 33% større batteri enn de får utnyttet?

Mulig jeg begynner å bli gammel og «satt», men jeg klarer virkelig ikke se smarttelefonens død med det første. Ser det blir nevnt i noen sammenhenger nå, men skjønner ikke hvor det kommer fra.

 

Nøkkelen er skjermen. Den er avgjørende for fotografering/video, nytte (gps/kart, og alt fra nettbank til kjøpshjelp på nett) og det meste av underholdning (spill, video). Før det kommer noe som kan erstatte skjemen, så er den fredet hos meg i alle fall. Og selv om man ser konturene av ymse briller for augmented reality, så er det vel langt igjen før disse kan erstatte en skjerm, og enda lengre før teknologien evt vil adopteres av massene. Det gikk vel minst ti år før det ble sånn halvveis godtatt å snakke ut i luften til bluetooth-handsfree - selv om det var en funksjon som ga umiddelbar mening.

Mellomste-mann blir 6 år om litt og planen er en pad.

 

Fra før har jeg sett meg ut en Samsung Galaxy Tab S2 9.7 VE SM-T813 32GB.

 

 

Hvordan matcher denne opp mot Ipadda ovenfor?

Ipaden vil være overlegen i bruk. Selv nåværende og forrige generasjon (Air 2) vil være raskere. I tillegg kommer utvalget av kvalitetsapper, som er vesentlig bedre. Og dette kommer fra en som har ønsket seg er Androidbrett som er i nærheten av å matche iPad siden iPad 2 kom.

 

Å si at den er enklere i bruk er tøv. Alle tablets fungerer slik: Trykk på et ikon -- en app starter

Nei, det er ikke tøv. Brukervennlige apper, universelt design og bedre kvalitetssikring av apper gjør den enklere i bruk. Mulig at de er like enkle i bruk rett ut av boksen, men når man begynner å fylle på med tredjepartsapper så rakner det dessverre litt for Android her. Det er merkbart på telefoner også (hvor jeg foretrekker android), men det merkes virkelig på nettbrett hvor ofte lite eller ingenting er gjort for å tilpasse appen for nettbrett. Ønsker av hele mitt hjerte at det snart slippes et skikkelig adroidbrett og at utviklere tar tak i app-problematikken, men slik det er nå ville jeg til og med foretrukket dagens iPad foran den dobbelt så dyre S3. Til 3500,- er dette et røverkjøp om man ikke lider av epleallergi (jeg har et snev av det selv, men for akkurat iPad så merker jeg ikke så mye).

 

Dette er min erfaring også. Har eid iPad siden toeren ble lansert, og ved hvert bytte har jeg hatt et håp om å kunne kjøpe et Androidbrett. De har kommet til kort hver gang. Har produsentene (og Google) gitt opp formatet?

S3 kan muligens fungere? Men den koster jo skjorta og har knapt rørt deg i pris siden den kom. Og når apper fungerer suboptimalt for formatet så hjelper det jo egentlig ikke allverden uansett om skjerm og hastighet er bra nok.

Har et gammel Nexus 7 (2012) som gjorde nytten på en lengre reise på andre siden av jorden (passet i lomma) og det fungerte jo greit nok, men ikke mer.

google har satset på chromebook, da og med egenproduserte Pixelbook (:

Nja ... det stemmer jo forsåvidt. Men som et alternativ til nettbrett? Android promoteres jo fremdeles som en nettbrettplattform, ser bare ikke særlige framskritt og lurer på om det er produsentene eller Google/Android (eller en kombinasjon) som er hemskoen...

Dette er min erfaring også. Har eid iPad siden toeren ble lansert, og ved hvert bytte har jeg hatt et håp om å kunne kjøpe et Androidbrett. De har kommet til kort hver gang. Har produsentene (og Google) gitt opp formatet?

 

S3 kan muligens fungere? Men den koster jo skjorta og har knapt rørt deg i pris siden den kom. Og når apper fungerer suboptimalt for formatet så hjelper det jo egentlig ikke allverden uansett om skjerm og hastighet er bra nok.

 

Har et gammel Nexus 7 (2012) som gjorde nytten på en lengre reise på andre siden av jorden (passet i lomma) og det fungerte jo greit nok, men ikke mer.

Siterer Forbrukerrådet:

 

 

 

Hva kan jeg kreve hvis jeg ikke har internettforbindelse?

Ved avbrudd i leveransen av tjenesten kan det normalt forlanges prisavslag tilsvarende prisen for den perioden du var uten internett. Forutsetningen er at avbruddet skyldes forhold på tjenesteyterens side. Er det vesentlige avbrudd ved at det er stadig gjentakende eller langvarige avbrudd, vil du kunne heve avtalen.

 

 

 

Hva kan jeg kreve hvis jeg ikke får avtalt kapasitet/hastighet?

Som utgangspunkt skal du ha den hastigheten som er lovet. Ligger hastigheten over tid betydelig under det som er oppgitt, kan det gi grunnlag for prisavslag eller heving av kontrakten. Vær oppmerksom på at forhold ved eget utstyr kan føre til nedsatt hastighet, og du vil da ikke kunne kreve prisavslag eller heving. Du kan teste bredbåndet ditt på nettfart.no.

 

Ja, jeg har sett det der, men er usikker på om det gjelder i mitt tilfelle. «Forhold på tjenesteyters side» tolker jeg som feks tekniske problemer hos dem, kabelbrudd utendørs osv. Det er noe annerledes med en skade innenfor mine vegger, en skade de har rett til å bestride (det betyr ikke at de vinner fram, men retten er jo der). Da må de imidlertid undersøke saken først, og det har de heller ikke gjort.

 

For å snu på det da. Hvis det var min skyld, hvor lang tid kan de bruke på å utbedre skaden da? All den tid det er kun de som har lov til å gjøre det. Så lenge de tross alt tar betalt for en tjeneste jeg ikke får brukt.

Jeg har fått brudd i fiberkabelen som går inn i boksen på veggen min (inne på stua, hva kaller man dette når det gjelder fiber, egentlig?).

 

Jeg anser dette som leverandørens feil, da årsaken til at det kunne skje var elendig montering fra deres side. Problemer var rapportert lenge før skaden skjedde. De valgte ikke å gjøre noe. Kort fortalt er det et misforhold mellom lengen avisolerte fibre og boksens evne til å beskytte disse. Jeg ser for meg at dette skrotfirmaet kan bestride akkurat dette, men la oss nå gå ut i fra at jeg har retten på min side i det følgende.

 

Det jeg lurer på er hvor lang tid man kan forvente at det skal ta før de kommer og skjøter kabelen på nytt? Og ved forsinkelse ut over rimelig ventetid, hva kan man forvente av kompensasjon? Ikke bare løper et dyrt abonnement, men jeg er 100% avhengig av linja, blant annet grunnet hjemmekontor. Nødløsningen er svindyr og koster meg i praksis 200,- hver 3. dag (4G). Er det noen som vet om det er noen «standardiserte» rettigheter her? Internett er jo grunnleggende infrastruktur i dag, så noe må da ha begynt å satt seg...

Ikke bruk såpe i ansiktet! Bruk såpefri hudvask uten parfyme, feks Lactacyd (apotek og muligens en del dagligvareforretninger). Den er rimelig og veldig snill mot all slags hud. Og for all del, IKKE BRUK FOR VARMT VANN! Og så en god fuktighetskrem uten parfyme etterpå.

rekkeviddediskusjonen er et blindspor på linje med megapikselracet innen mobilkameraer. De fleste elbil eiere bruker bilen opp til 10-15 mil per dag, så om bilen har 30 eller 90 mil rekkevidde er ikke veldig relevant for folk flest. Fokusér heller på andre faktorer som komfort, støy, sikkerhetsfunksjoner, nagivasjon, telefonintegrasjon, kamerastøtte og liknende. DET er relevant for de fleste som kjører elbil hver dag og lader på natta'n.

 

Hvis du legger til grunn at målet er å få alle bileiere over på el innen kun få år - noe som er det politiske målet i Norge - så gir analysen din ingen mening. Det er åpenbart at det er rekkevidden som er det avgjørende. Hadde man hatt en biler med en reell vinterrekkevidde på over 50 mil, hurtiglading og til en folkelig pris så hadde det knapt blitt solgt en bensinbil mer. Selvsagt med den forutsettning at det bygges ladestasjoner også.

 

Alt det andre du nevner er jo tilgjengelig på flere modeller og er uansett teknologi som er ferdig utviklet, klar til å sette inn i hvilken som helst modell så snart rekkevidden er god nok til at alle kjøper elbil.

 

Så, med gode sommertemperaturer snakker vi drøye 40 mil? Og en halvering av dette igjen om vinteren, drøye 20 mil? Må enda en dobling til av (vinter)kapasiteten før jeg kan gå for ren elbil.

Hyundai har hittil hatt korrekte estimater hvis man ser på Ioniq modellen. Tesla derimot .....

  

 

Så, med gode sommertemperaturer snakker vi drøye 40 mil? Og en halvering av dette igjen om vinteren, drøye 20 mil? Må enda en dobling til av (vinter)kapasiteten før jeg kan gå for ren elbil.

Halvering er å overdrive mye. Man kan trekke fra 6-7 mil fra 40.

Ja, vi får se. Den dagen en normalt priset el-bil bikker 40, og i alle fall 50, vinter-mil med normal kjøring og bruk så er jeg klar for å ta steget.

 

Tallene mine var ikke helt tatt ut av lufta. Da jeg sjekket for et par-tre år siden så var det omtrent slik man tenkte. 80% av oppgitt NEDC og så en halvering av dette om vinteren. Det har stemt relativt bra for min fars e-up (kommer vel noe lengre enn halvparten på vinteren, dog) og det stemmer på en prikk for min A3 e-tron. Men med vesentlig større batteri så blir jo det relative forbruket av spesielt aircondition mye mindre. Og så har vel produsentene gjort seg noen erfaringer. Det går rett vei i alle fall!

Så, med gode sommertemperaturer snakker vi drøye 40 mil? Og en halvering av dette igjen om vinteren, drøye 20 mil? Må enda en dobling til av (vinter)kapasiteten før jeg kan gå for ren elbil.

 

 

Om dette går så er det jo en kjempenyhet med tanke på pris. Problemet med å få prøvd vr for mange er jo at prisen er for stiv til å bare kaste seg inn i det for å se hva man synes selv.

 

For å prøve VR koster det deg rundt en 50lapp for en cardboard sak å putte tlf i. Derfra kan man vurdere om man vil koste på ler seriøst utstyr å få bedre opplevelse.

Google cardboard er jo ikke i nærheten av hva skikkelig VR er. Det er rett og slett ikke sammenlignbart engang. Jeg har både den og skikkelig VR. Per i dag er 4200 kroner for Playstation VR den billigste varianten av skikkelig VR.

Mulig det ikke er i nærheten, men det gir uansett en god pekepinn på hvordan det fungerer. Jeg har sett relativt mange som har fått skikkelig bakoversveis etter for første gang å ha forsøkt VR med cardboard. Om man har testet OR eller noe slikt først, så får det selvsagt ikke samme effekten, men en høykvalitets VR-film på cardboard er slettes ikke så ille.

Mulig det er en revolusjon for iPad om man bruker den annerledes enn meg, men med min enkle bruk så synes jeg det har blitt dårligere. Split screen aktiverte jeg tidligere ved å dra inn fra høyre kant, og jeg kunne velge mellom alle kompatible apper. Nå, om jeg har skjønt det rett, må appen ligge i docken og der er det jo ikke allverdens plass. Er det noen annen løsning her?

 

Og mens diverse strømmetjenester omsider hadde skjønt at når jeg dro opp fra bunnen for å få kunne justere skjermlys, så trengte ikke filmen å pauses, så må jeg nå dra to ganger oppover og se at hele appen minimeres.

 

Småproblemer dette, men jeg skjønner ikke greia. Likte godt det nye tastaturet, riktignok.