Camlon

Ingen har sagt at man ikke skal spørre. Jeg sier bare at det er ingen bevis for at mangel på penger eller mangel på tid har blitt et større problem siden 2010 og det er derfor lite som tyder på at det er årsaken til at fruktbarheten har falt etter 2010. Her sammenligner du land som Nigeria og India med Norge. Det er useriøst. Om du tittet på vestlige land, så ville du sett at det var et merkbart dypp etter 2010. Datingapper som Tinder er noe av det mest triste jeg har sett. Vanlige menn swiper ja til alle damer de ser, får noen få matcher, som ofte blir til ingenting. Og selv om de får en date, så er sjansen høy at det ikke er en match for han, siden han aksepterte nesten alle kvinner som aksepterer han. Kvinner får masse match naturligvis, men de ender opp med playboys som bare vil ha sex og knuser hjertet deres gang på gang. Tinder har også et enormt utsendefokus, og folk velger dates etter hvem de synes ser best ut. Dette mener du er mer sosialt enn et sosialt sammentreff hvor kvinner og menn kan møte hverandre som like, ha samtaler med begge kjønn og finne seg venner og dates med like interesser? Chattegrupper som holder kontakt med venner kan virke sosialt, men det er faktisk en del av problemet. Om du chatter konstant med alle dine gamle venner, så har du ikke tid til å chatte med nye. Dette er spesielt et problem om dine gamle venner ikke engang bor i samme by. Tidligere så mistet du kontakt med venner du ikke møtte i det virkelige liv, og det gir deg tid til å møte nye mennesker.

Jeg tror du ikke forsto argumentet mitt. La meg gi deg en sammenligning Hvis man spør noen "Hvorfor tjener du 400K istedenfor 600K" så vil noen kanskje si at de ikke har høyere utdanning. Du er en logisk feilslutning å konkludere fra dette at lønnen deres vil falle over tid. Det samme gjelder fruktbarhet. Hvis noen oppgir økonomi som årsak til at de ikke får 3 barn, så betyr ikke det at fruktbarheten vile falle over tid. Jo, det finnes et merkbart dypp etter innføringen av smarttelefonen. Grafen over stopper i år 2007. Hadde jeg inkludert etter 2007 så ville du sett et stort fall. Om man er alene så er det irrelevant om ser på TV eller lytter til radio. Poenget er at TV er noe man ofte gjør med andre, mens mobil er noe du nesten alltid gjlør alene. Spillekonsoller ble også brukt mye sammen med andre. Ikke så mye idag, og det er en del av problemet. I de aller fleste tilfeller så er folk alene på mobilen. Og det finnes ingen sosialiserende kraft fra mobilen. Du trenger ikke mobilen til å få tak i andre mennesker, møte venner eller finne dater. https://www.cnbc.com/2015/10/15/social-media-making-millennials-less-social-study.html https://www.newsweek.com/americans-socializing-less-unhappy-post-covid-1784423

Jeg har ikke sagt at de tar feil, men at det ikke er årsaken til at fødselsraten har falt. Spørsmålet er "Hvorfor vil du ikke få 3 barn", spørsmålet er ikke "Hvorfor ønsker du færre barn nå enn i 2010". Stiller man et irrelevant spørsmål, så får man også et irrelevant svar. Det er naturligvis en hypotese, og vi trenger mer forskning for å finne hvor stor effekt høy skjermbruk har på fødselsraten. Men det feiler ikke å forklare hvorfor ratene globalt har falt jevnt før innføringen av smarttelefonen, fordi det er ikke korrekt at ratene har falt jevnt globalt. Veldig mange land har samme trend som Norge og USA, fruktbarheten falt på 70-tallet på grunn av prevensjon, abort og urban innvandring. Utenom utban innvandring så var dette en engangshendelse og de fleste vestlige land hadde en stabil eller økende fruktbarhet til finanskrisen om de ble hardt rammet og 2010 hvis de ikke ble hardt rammet. Andre distraherende teknologier har ikke hatt en lignende effekt, fordi det handler ikke om distraksjon, men om sosial isolasjon. Du ser på TV sammen med andre, du ser på mobilen alene.

Arbeidsgivere betaler for relevant kompetanse. Om din jobb handler om å ta vare på barn, så vil de belønne en person en som har vært hjemme med barn. Men om din jobb handler om å arkivere og behandle data, så vil de verdsette excelkunnskaper over å være hjemme med barn.

Du kan ikke tvinge arbeidsgivere til å verdsette tid hjemme med barn, så det er grunnen til at det ikke har blitt prøvd. Stabilitet er naturligvis viktig, men synes du ustabilitet er et stort problem i Norge? Så lenge du har en jobb, så er du garantert inntekt det første året og du har rett til å få jobben tilbake når du er ferdig.

Min erfaring fra Norge er at det er rimelig lett å få seg jobb hvis man har ferdigheter som arbeidsmarkedet etterspør. Fødetallene i USA falt ikke mye midt i finanskrisen når ingen var trygge. De som ønsker og har mulighet til å få barn, vil få barn uansett om de tjener lite eller mye, og de setter ikke livet sitt på vent for å få barn på det mest optimale tidspunket. Jeg tviler derfor på at vi kan få mer enn marginale og midlertidlige forbedringer ved å forbedre arbeidsmarkedet.

Arbeidsledighet består av tre komponenter, skjult, strukturell og konjunkterell arbeidsledighet. Skjult arbeidsledighet er folk som er arbeidsledige, men er ikke i statistikken, strukturell arbeidsledighet kan skje fordi folk er utdannet til feil sektorer eller reguleringer som hindrer bedrifter fra å utvide og så har vi konjunkterell arbeidsledighet som ikke bør være for lav. Så du tar ikke feil, men det er viktig å påpeke at det er ikke en arbeidsledighet som vil føre til for mye etterspørsel. Arbeidsledigheten kan være på 2% og skape null problemer på grunn av skjult arbeidsledighet, og den kan være på 8% og skape problemer på grunn av strukturell arbeidsledighet.

Et av landene som ble rammet hardest var Island. Etter finanskrisen så falt fruktbarheten fra ca 2.2 til ca 2. Irland ble også hardt rammet og falt fra 2 til 1.9. Hvis folk virkelig sluttet å få barn på grunn av økonomi, så ville jeg forventet å se etter større fall på Island og Irland. Jeg ville også forvente at det øker igjen når økonomien gjør det bedre. Men det motsatte skjedde, Island og Irland fikk høy vekst og fruktbarheten fortsatt å falle i omtrent samme hastighet som annerledeslandet Norge. Det er store huller i teorien om at finanskrisen førte til at fruktbarheten falt. Det forklarer ikke deler av nedgangen, fordi problemer som mangel på penger, for lite velferd og for lang arbeidsdag, eksisterte også i 2010 og har ikke blitt vesentlig verre. Høyt skjermbruk fører ikke til bare mangel på søvn, det er også forbundet med stress Screen time significantly predicted higher anxiety, depression, and stress. https://pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/36796079/ Tror du er lett for en person som bruker 70 timer på skjerm i uken å finne en partner. Tror du det er lett å få tid til å oppdra barn? Tror du de bygger opp gode sosiale ferdigheter? Skoler i Norge forbyr mobil fordi det distraherer elever fra å lære, så vi forstår de negative konsekvenser høyt skjermbruk har for barn. Så hvorfor er det da så utenkelig at voksne med høyt skjermbruk opplever negative sosiale konsekvenser?

Jeg har ikke sett noen forskning som hevder at økonomiske kostnader har blitt et mye større problem enn 2010. Det du har lenket til er undersøkelser hvor de spør folk hvorfor de ikke får 3 barn, men det forklarer ikke den økte barneløsheten eller hvorfor fødselstallene har falt kraftig siden 2010. Mangel på søvn er direkte korrelert med mye skjermbruk. De som bruker skjerm 70 timer i uken, sitter gjerne med mobilen når de egentlig skulle sove.

At de hevder det er den viktigste årsaken betyr ikke at det er korrekt. Her er antall fødsler for 3+, 2 og 1 barn i 2010 og 2022. 3+ barn: 12574 -> 9600 1 og 2 barn: 48868 -> 41880 Fallet for 1 og 2 barn er mye større enn 3+ barn. Det gir heller ikke logisk mening. La oss lage et ekstremt eksempel hvor antall som får 3 barn kollapser til 10% og bare 3% får 4 barn. Barneløsheten blant 45-åringer er idag på 15% og 15% fikk 1 barn. Da vil 57% få 2 barn og fruktbarheten vil være på 1.71. Norges faktiske fruktbarhet er på 1.41 noe som tyder på at antall som bare får 0 og 1 barn vil øke. Det går også mot internasjonal forskning at barneløshet ikke er et økende problem. 1 in 4: Projecting Childlessness Among Today’s Young Women Jeg kommer fra Oslo som har en fruktbarhet på 1.25 og jeg kjenner masse folk som ikke har barn. Vi kjenner ulike mennesker, så du kan ikke basere deg på anekdotiske observasjoner.

Som jeg sa på forrige side, om 10% får 3 barn, 70% får 2 barn, 10% får 1 barn og 10% får null barn, så vil det føre til en fruktbarhet på 1.8. Men fruktbarheten er ikke på 1.8, den er på 1.41. En mulig sammensetning for å få 1.41 er at 10% får 3 barn, 45% får 2 barn, 20% får 1 barn og 25% får null barn. Mange damer får dermed ikke lenger barn, eller de får bare en. Og jo, vi mister masse år på mobilsurfing og det øker kraftig. Det stopper heller ikke i 2018, antall selvrapporterte timer på internett for 16 - 24 år har i 2022 økt til 47.6 timer i uken. Det er mer enn en full arbeidsuke på internett. Og dette er selvrapportering, korrekte tall er trolig enda høyere. Når en skole i 2019 målte hvor mye åttendeklassinger brukte på skjerm så var gjennomsnittet på 41 timer i uken. Åttendeklassinger tilhører i gruppen 9 - 15 som selvrapporterer litt over 20 timer med internett og TV. https://www.nrk.no/sorlandet/bruker-seks-timer-av-fritida-pa-skjerm-1.14535434 https://oeysteinmhernaes.com/2019/06/20/weekly-hours-of-televison-and-internet-consumption-in-norway-1991-2018/ Spørsmålet her er hvorfor de med barn ikke får flere barn. Vi trenger 2, 3 barnsmødre for å kompansere for 1 kvinne som velger å ikke få barn, så jeg er mer beskymret for den økende trenden av barneløshet. 47.6 timer i uken var selvrapportert gjennomsnitt, noen sitter på internett 70 timer i uken. Hvordan skal man finne seg en partner og oppdra barn hvis man sitter på internett hele dagen og surfer?

Det var ingen nedagående trend før 2003. Fruktbarheten var lavest på 80-tallet. Det er også ikke en norsk trend. Fruktbarheten i USA hadde nøytaktig samme trend som Norge uten noen velferdsgoder. Jeg er åpen for andre forklaringer, men de aller fleste forklaringer fra media handler om ting vi allerede gjør og har ikke blitt noe spesielt verre siden 2010. Det virker som om de helst vil snakke om sine politiske fanesaker enn å faktisk løse problemet.

Distraksjonene i 2008 og 2009 var aktiviteter man gjorde sammen. F.eks. det var mange som så mye på TV, men det er noe man kan gjøre sammen med andre. Mobilen er en aktivitet du gjør helt alene. Jeg kan godt se på andre land enn de nordiske. USA hadde en topp i 2007 før krisen på 2.12 og falt til 1.67 idag Canada hadde en stabil fruktbarhet på ca 1.6 - 1.7 til 2007 og har falt til 1.33 idag New Zealand hadde en topp på 2.17 i 2010 og har falt til 1.65 Island hadde en fruktbarhet på 2.2 i 2010 og har falt til 1.6 Det ikke alle land som har falt. En del land som Tyskland, Polen og Ungarn har forbedret sine velferdsordninger og økonomi og har derfor fått høyere fruktbarhet. Men de startet også på et mye lavere nivå. Vi har også sett et fall i Spania, Italia, Hellas, men fallet er mindre. Det kan forklares med at de allerede startet på et veldig lavt nivå og at de er mer ute enn nordmenn er. Det har ikke vært noen økt fokus på fritidsaktiviteter siden 2010 https://www.ssb.no/kultur-og-fritid/kultur/statistikk/norsk-kulturbarometer/artikler/3 av 4 barn deltar i organisert idrett på fritiden Og færre jobber overtid siden 2010 https://www.ssb.no/arbeid-og-lonn/artikler-og-publikasjoner/faerre-arbeider-overtid Jeg kjøper derfor ikke forkalringen at økt fokus på karriere og fritidsaktiviteter har ført til at fruktbarheten har falt kraftig siden 2010.

Det er ikke riktig at den var fallende før smarttelefonens inntog. I Norge så var 2008, 2009 og 2010 den høyeste fruktbarheten siden 1975. Vi hadde en fruktbarhet på nesten 2. Det samme skjedde i våre naboland, i 2010 så hadde Sverige en fruktbarhet på 1.98 og Finland var på 1.87. Idag er Norge på 1.41, Sverige på 1.52 og Finland er på 1.32. Så noe har skjedd siden 2010? Mange av problemene folk hevder reduserer fruktbarheten, har ikke blitt noe verre siden 2010. Folk måtte jobbe 8 timer hver dag, sende barn til barnehagen og betale for barnehage i 2010 også. Det kan derfor ikke være årsaken til at fruktbarheten har falt. Og jeg tror ikke noe på forklaringen at fruktbarheten har falt fordi folk har blitt for komfortable med velferdsordningene. Jeg er åpen for andre forklaringer, så hvis du mener det ikke handler om at smartelefoner tar tid vekk fra familie og øker forventingspresset, så vil jeg gjerne høre hva du mener er årsaken til at fruktbarheten har falt etter 2010.

Typisk norsk artikkel som ikke forstår problemet. Det er ikke noe problem at de aller fleste får 2 barn. Hvis f.eks. 10% får 3 barn, 70% får 2 barn, 10% får 1 barn og 10% får 0 barn så vil fruktbarheten vært på 1.8. Det er mer en nok. Men fruktbarheten i Norge er ikke på 1.8, den er på 1.41 og i Oslo er den på 1.25. Problemet er derfor ikke at norske kvinner får 2 barn, men at de får 1 eller 0 barn. Det finnes ingen bevis på at norske tiltak fungerer bedre når det kopieres i andre land og norske tiltak fungerte godt i Norge til 2010. Vi bør derfor se på hvordan samfunnet har forandret seg siden 2010 istedenfor å finne på unnskyldninger. En enorm forandring siden 2010 er smarttelefonen. Vi har gått fra et samfunn hvor eldre barn var ute med venner til et samfunn hvor de sitter på mobilen 6 timer hver dag. Voksne er ikke mye bedre og mobilen tar tid fra familien og øker forventingspresset siden man sammenligner seg selv med "perfekte" familier på sosiale medier.

Prøvde du å argumentere mot meg eller er du enig? Fritidsaktiviteter er sjeldent fri lek og er nesten alltid styrt og organisert av voksne. Det er også hvorfor det kan være stressende for foreldrene, fordi det forventes at de er aktivt involvert.

Kl 8 til 16 er vel ikke noe problem. Da har dere ca 4 timer hver ukedag til å være med barna deres. Det er nok tid til å ta med barnet til kino og spise middag etterpå. Med fritidsaktiviteter nesten hver dag så er det bare 1 time igjen etter middag og det er ikke mye. Men hvorfor sender norske foreldre ungene sine til så mange fritidsaktiviteter. Du sier at ungene er slitne, så det virker ikke som om det er for dem. Jeg vil tippe at mange foreldre sender ungene sine til masse fritidsaktiviteter for å få respekt fra deres familie og venner. Det er dermed forventingspresset som fører til tidsklemma og ikke normal arbeidsdag.

FN tvang ikke jøder til Palestina-området. De flyktet dit fordi de ble drept i Europa. I 1947 så var jødene der allerede, og FN måtte finne en løsning. Andre brukere har også kritisert tostatlsøsningen til FN, men ingen har klart å foreslå en alternativ plan. Verken muslimene eller jødene hadde noen interesse å bo sammen i en multikulturell stat.

Det han skriver blir motbevist her

Hvorfor ble du ikke noe klokere? Leste du threaden, eller bare tok du en kort titt og bestemte at det var feil? Her er neste tweet, totalt er det 41 tweets.

Dette forstår jeg ikke. Hvis folkegruppen nordmenn har rett til å yte væpnet motstand, så har den norske regjeringen også rett til å yte væpnet mostnad. Det samme gjelder i Gaza. Hvis folkegruppen palestinere har rett til å yte væpnet motstand, så har Hamas rett til å yte væpnet mostnad. Og da er spørsmålet, siden det ikke er mange legitime militære mål som de kan angripe. Så hva mener du med å yte væpnet motstand? Du har ikke henvist til en resolusjon relatert til bare om Gaza er okkupert som viser at nesten alle har dette synspunktet. Det er heller ikke noe automatikk at mindretallet tar feil. Hvordan kan Israel gå inn og okkupere Gazastripen hvis de etter din definisjon allerede er okkupert? Forstår du hvorfor jeg ikke aksepterer at Gaza er okkupert, hvis til og med du skriver feil og sier at Israel har rett til å gå inn med soldater og okkupere Gazastripen?

Som det har blitt påpekt mange ganger, så drar FN resolusjonene Vestbredden og Gaza over en kam og handler ofte om mye mer enn om Gaza er okkupert. Ingen har henvist til en resolusjon som bare omhandler Gaza. Du svarte heller ikke på hva som menes med at Hamas har en folkerettslig rett til å yte mostand. Siden det er ingen ekte okkupasjon av Gaza, så er det heller ikke mange legitime militære mål som de kan angripe. Det er også verdt å påpeke at hvis Hamas har rett til å angripe Israel fordi de "okkuperer" Gaza, så kan Israel like så godt gjennomføre en ekte okkupasjon av Gaza. Det er også trolig hva som vil skje etter at denne krigen er ferdig.

Om det er en okkupasjon, så gir folkeretten Hamas rett til å angripe militære mål som oppretholder okkupasjonen. Så la oss si at det er en okkupasjon mot Gaza, hva er det egentlig Hamas kan angripe? Jeg klarer ikke å finne noen militære mål som ville gitt Gaza mer vann og Israel har rett til å kontrolere sine grenser. Hamas har muligens rett til å angripe skipene som begrenser sjøhandel, men de altfor svake til å krige til sjøs. Begynner man å anvende folkeretten til en vannet ut okkupasjon, så er det heller ikke mange legitime militære mål igjen. Hamas sin mening er hele Israel er deres, så alle i Israel er okkupanter og legitime mål.

Og dette er hvorfor jeg ikke aksepterer utvanningen av begrepet okkupasjon. Som vi kan se over, så blir det brukt til å forsvare Hamas terrorhandlinger, fordi de angriper "okkupantene".

Dette blir for dumt. Norge bestemmer ikke hva som er folkerett.