panzerwolf

TS - Se særlig de to siste avsnittene der. Det tar uansett tid å finne nye jobb og faktisk lande en arbeidskontrakt. Det er heller ikke sikkert at den nye bedriften vil ha deg med en gang ettersom man stort sett planlegger for at nye arbeidstakere har tre måneders oppsigelsestid. Så fra du søker en ny jobb, er det en risiko for at det uansett går fort 4 måneder. Denne måten å tenke kan være noe å bruke i en forhandling, men ettersom vi snakker amerikanske forhold på toppen, så er europeiske og særlige norske forhold veldig fjernt for dem. Selv har jeg tatt sluttpakke én gang. Da hadde jeg arbeidsfri ut året (3,5 mnd) men beholdt status som ansatt med goder, og fikk 6 mnd etterlønn før årsslutt. Det høres bra ut, og var ikke så galt, men det var bare å hive seg rundt for å tenke på neste steg. Og, pga amerikanske forhold: pass på at etterlønn betyr lønn etter ordinær oppsigelsestid på 3 mnd.

Hvordan er prisene ellers i området? Dette virker jo som en ganske lav leie de fleste steder. Fordelene med å leie er at man stort sett slipper byggteknisk vedlikehold og særlig plutselige større utgifter som nytt tak o.l. (dette kan komme som en økning i fellesutgifter på en leilighet også). Man kan flytte når man vil uten å balansere det med kjøp/salg. For en del vil det telle å ha en viss enkelhet i å betale til kun én i stedet for å styre med banker, kommune, skatteetaten osv. Det virker jo som du trives godt, og er det sikkert du vil det på et nytt sted? Det er en del å tenke på utover det rent økonomiske også, så det er ikke alltid man totalt sett får det bedre av å kjøpe kun for å kjøpe. Forutsatt at du har en temmelig lav leie i forhold til resten av markedet og kjøpsprisene der du bor, så kan det være greit å vurdere og vente til du vet hvordan du vil bo i framtiden eller til det blir en endring i livssituasjonen som gjør at dagens bolig ikke dekker behovene dine lenger.

Ja. Du skal opplyse om ikke bare alt som er relevant, men også det du vet som kan være relevant.

Det er dessverre ganske typisk for mange IT-prosjekter at sluttbrukere blir lite tatt med når det gjelder beslutninger. Dette gjelder ikke bare i det offentlige, har sett det gjentatte ganger i det private også. De funksjonene som, litt på spissen, gir en småfancy rapport for en leder vektes langt mer enn funksjonene for de som faktisk skal bruke det siden det fort er de samme lederne som er med på å beslutte eller sette retningslinjer. Når dette kombineres med at det er lite rom for skjønn i offentlige anbudskonkurranser, havner man på systemer som Helseplattformen. Store prosjekter er ofte offentlige, og da kommer det også fram at man har bomma. Men det gjøres dessverre også en god del i det private; det kommer bare ikke fram siden det er mindre prosjekter og privat (lettere å kontrollere informasjon). Et siste element, som jeg må si er veldig typisk for offentlige prosjekter, er prestisje. Når en eller annen styreleder har gått inn for et løsning, så skal løsningen gjennomføres uansett slik at vedkommende ikke taper ansikt (uten helt å forstå at man taper mindre ansikt på å trekke seg tilbake...). Bare se på outsourcingsprosjektet som Helse Sørøst og Sykehuspartner prøvde seg på for noen år siden. Det mangla virkelig ikke på advarsler fra interne fagfolk da heller, men først da det ble offentlig kjent (desverre for lite kjent) hvor ille og omfattende det var, trakk man seg tilbake. Skal også nevnes at Sykehuspartner hadde jo signert kontrakten og måtte derfor betale for dette i lang tid framover.

Det er sånn samfunnet er. Og folk på verkstedet tenker helt sikkert at de må ha åpent 08-16 fordi de ansatte har barn i barnehage og/eller skole som ofte må leveres og hentes mellom 07 og 17, selv om de kanskje personlig skulle ha jobbet 10-18. Men mange verksteder har i alle fall innleveringsmuligheter utenfor åpningstid. Da trenger du kanskje bare litt fri den ene dagen for å hente bilen. Edit: Noen veldig lokale verksteder er gjerne også mer fleksible.

Har solgt både med og uten megler, riktignok en del år siden. Budrunde var det eneste som var litt stress og man måtte passe på, men er det elektroniske løsninger, så er jo heller ikke det et problem. Da jeg hadde megler, kunne jeg like gjerne ha skrevet tekst og lagt inn bilder selv. Oppfølging på skrivefeil, korrekt innhold, klarspråk og det faktum at man i et prospekt skal ha høyoppløselige bilder og ikke små web-bilder, burde man slippe når man betaler så mye. Vet ikke hvor mye det med "nettverk" til megler egentlig er verdt. De fleste bruker jo finn.no uansett. Bare så det er sagt, ved siste boligen jeg kjøpte, var første gang jeg var fornøyd med en megler i en kjøps-/salgsprosess. Men så lenge du er ærlig, imøtekommende og strukturert, så skal dette gå fint Et lettsolgt objekt som en slik bolig nok er, bør det i alle fall være greit.

Tenkte også det samme. Selv om det omstridte punktet ikke er juridisk bindende, så er sjansen stor for at utleier vil skape trøbbel på et eller annet tidspunkt. Underskriver man på vilkårene, har jo dermed utleier en forventning om at de følges. Definisjonen av "fest" er jo også gjerne ganske subjektivt. For noen er det å sitte 4-5 stykker med snitter og kaffe til kl. 21 fest, mens for andre er det ikke fest før 20 stykker danser på bordene. Man leier et husrom og da skal det kunne brukes etter forventningene også. Man kan godt ha med normale ordensregler som ro mellom 23 og 07, og utover det kommer man langt med sunn fornuft. Normalt sett. Hilsen en utleier.

Jeg husker også disse var ganske på både rett før og etter barnet mitt ble født. Dvs jeg slo opp dette nummeret som prøvde å ringe meg og fant ut hvem det var. Hadde forberedt en tirade til dem, men de ringte alltid da jeg uansett var opptatt med andre ting så fikk aldri fyrt av mot dem. Vurderte å ringe tilbake, men hadde egentlig nok annet å gjøre. Var også på nippet til å stikke innom kontoret deres... Var for øvrig ikke så altfor lenge etterpå at praksisen deres ble belyst i mediene... Ang. JV, så hadde jeg en eks som ble forfulgt uansett hvor hen flytta fram til hen flytta noen titalls mil unna. Men slike sekter er jo gjerne bundet sammen av at de er bedre enn alle andre, og dermed gjelder ikke nødvendigvis personvern og slikt heller ettersom de svarer til en høyere mening. På den måten kan de tillate seg å finne ut informasjon om folk på måter som ikke nødvendigvis er lovlige. Og bare så det er sagt, det eneste JV-medlemmet jeg har kjent (som jeg vet om), var skikkelig ålreit og respekterte fulgt ut både personvern og andre meninger og religioner.

Norge burde i så fall kjøpe opp gjelda, evt på vegne av EU. Vi har nok penger, og EU har nok å stri med. Stopper vi ikke gamle gnukkefaen 1 og 2 ihhv øst og vest, får vi ikke bruk for de penga allikevel.

Du kan høre med mottaket der han er om de har en sosionom du kan snakke med. Har han noe barn? Bare så du er klar over det - han kan like fort endre nærmeste pårørende til noen andre. Derfor kan det være lurt at du er vurderer å være nøktern i hva du deler videre slik at du fortsatt kan være bindeleddet. Men antagelig så vil du uansett få mer informasjon ila noen dager når han (forhåpentligvis) ikke på mottak lenger men overført til en avdeling. Husk også å ta vare på deg selv oppe i dette. Du skal ikke ha dårlig samvittighet for at du ikke er tilgjengelig for alle sammen hele døgnet. Ta pauser i skogen.

Skulle tro du skrev for meg 😋 Nå er jo denne syntetiske og oppkonstruerte "kjærlighetsdagen" over, men til en eventuell neste gang, så ta deg heller en øl ute mens du ser på galskapen. Og ellers akkurat det som @leticia skrev.

IKEA hadde i alle fall noen metallplater som var greie og kunne evt skjøtes. Bak komfyr bør du ha noe som tåler en del varme, noe jeg tviler på at et baderomspanel gjør.

Da er det ikke vedfyring lenger. Da brenner man søppel.

TS skrev noe seinere om at noen barn ble sendt i barnehagen selv om de var syke, var det jeg refererte til (litt klønete med sitering på mobil noen ganger). Uansett, så er det tydeligvis noe rart i den barnehagen utifra beskrivelsen til TS. Kan selvsagt også hende at det som gjør at det er "bra folk" som jobber der, er at de har et fellesskap i å klage på foreldre. Om foreldre derimot stadig vekk sender syke barn i barnehagen, så kan det hende at de ikke vet bedre. Litt som å sende barn uten tilstrekkelig med klær, og da kan det være at det offentlige burde hjelpe til litt med veiledning. (Og jeg var litt direkte med å skille mellom stat og kommune. Ingen tvil om at barnevernet har gjort en del rart, men de gjør sykt mye bra også så jeg synes de ofte får litt vel mye ufortjent pepper)

Det kan barn, men det hørtes ut som det var et gjentagende problem at barna ble sendt syke i barnehagen. Men jeg vet jo ikke, det er tolkning basert på det som TS skriver. Det finnes flere instanser utover barnevernet, men barnevernet sitter også på et stort apparat som kan hjelpe på mange måter (dessverre hører vi kun om skrekkhistorier i mediene...). Det kan være så enkelt som at foreldrene trenger hjelp til å tilrettelegge hverdagen, eller bli forklart at arbeidsgiver kan tilrettelegge. Man f.eks. også rett på å jobbe redusert av hensynet til barn. Det koster langt mindre å hjelpe noen litt enn at ting sklir ut. For øvrig er det primært kommunale midler, ikke statlige (før ting går skikkelig på trynet). Men poenget mitt var uansett ikke å diskutere om barn er syke eller ikke osv, men at det utifra TS sin beskrivelse ser ut til at arbeidsplassen til samboeren har noen grunnleggende problemer. Og at en belysning av det kan kanskje hjelpe henne med å finne noe annet. Beskrivelsen av forholdene der er i mitt hode ikke samsvarende med å skulle bli værende.