joakimb

Sturle S skrev (1 minutt siden):

Tyskland har bygd ut 2 meir enn GW vindkraft i året dei siste åra.  I det siste har mesteparten komme offshore med kapasitetsfaktor på 50% eller meir.  Berre det er nok til å erstatte ca eitt kjernekraftverk i året.  I tillegg har solenergi no vorte lønsamt utan subsidiar i Tyskland, og bransjen ventar kraftig ekspansjon.  Både for store vindparkar som leverer til nettet og huseigarar som kan unngå avgifter ved å lagre eigen produksjon i batteri.

 

Det er den variable produksjonen frå sol og vind som gjer norsk vasskraft ekstremt lønsamt dersom vi berre får lov til å utveksle kraft med andre land.  NORD.LINK saman med 2,8 GW vindkraft kan erstatte eit heilt kjernekraftverk på 1,4 GW.  Når det er vind kan vindkrafta både erstatte kjernekraftverket og sende overskotet på 1,4 GW til Noreg.  Når det er heilt vindstille kan 1,4 GW norsk vasskraft erstatte kjernekraftverket 100%.  Både vass- og vindkraft er billigare enn kjernekraft, so det vert økonomisk gevinst uansett.  For Noreg vert gevinsten veldig stor, sidan vi kan kjøpe overskot når det er billig og selje kraft dyrt attende når det er vindstille.  Dei tyske vindkraftverka får òg ein høg gevinst, sidan krafta ikkje lenger er verdilaus når det er god vind.

Det er riktig at vindkraftutbyggingen har gått godt de siste årene i Tyskland, men så vidt jeg vet har den bremset kraftig opp og det er lite ny kapasitet på vei inn både on og offshore. Da skal jeg ta forbehold om at jeg ikke har en god kilde på konsesjonsgitte prosjekter for Tyskland slik som vi har for Norge (v/NVE) så det kan jo hende jeg tar feil.

Solenergi er vanskelig å ha oversikt over, men gitt at det fremdeles er veldig begrenset med kapasitet i Tyskland tror jeg vi kan si at dette foreløpig bare er et apropos. Det skal sies at kraftverket i Nunez de Balboa i Spania har imponerende produksjon i forhold til kostnad, og kan være en indikasjon på at sol begynner å melde seg på. Jeg tror vi skal en del år frem i tid før det virkelig monner.

At norsk kraftproduksjon er godt tilpasset nettoeksport til EU både til UK og Danmark / Tyskland kan vi være enige i og er noe vi burde satse på på alle måter slik jeg ser det.

Sturle S skrev (16 minutter siden):

Tyskland har eit enormt kraftoverskot

Ser dette gjentatt en del ganger, og jeg stiller spørsmål ved ordbruken. For det første er kaftoverskuddet til Tyskland ikke spesielt stort (variert mellom 30-50 TWh siste årene) og for det andre er det ingen indikasjon på at dette overskuddet vil holde seg når atomkraft (som er større enn dette overskuddet) skal fases ut innen (i løpet av?) 2022 og kull skal fases ut innen 2038 (?) og gass også skal reduseres kraftig frem mot 2050.

Slik sett mener jeg det ikke gir mening å snakke om tysk kraftoverskudd i denne sammenhengen (norsk kraftproduksjon / eksport / import).

Off topic: Hvor henter dere priser og slikt fra?

LO og NHO ber om mindre skatt til en sektor som allerede tjener enormt med penger er vel en riktigere overskrift.

Ja, regjeringen bør komme med tiltak, men de tiltakene kan like godt være pisk som gulrot. Hvis lokale myndigheter ikke klarer å rette seg mister de konsesjonen. Å administrere en fellesressurs er tydeligvis alt for vanskelig for bittesmå kommunepamper.

Tenk om oljen skulle vært administrert på samme måte...

Ketill Jacobsen skrev (34 minutter siden):

Det er jo ikke snakk om visstnok slutte med! De skjærer ned kraftig på kull og atomkraft er nedlagt om to år! Tyskland kan bygge ut store mengder vindstrøm til havs og de jobber nå intenst med å bygge ut nettkapasitet fra nord til sør i Tyskland. I England skal de bygge ut Dogger Bank med 3,6 GW i løpet av tre, fire år. Samtidig bygger de ut Hinkley Point C med 3,2 GW med ukjent ferdigdato (og mitt tips at det legges ned når merprisen på strøm derfra blir ca 500 milliarder kroner over 35 år).

Nettoeksport på 50 TWh er ca 10% av strømproduksjonen i Tyskland og andelen er dermed ca lik Norges andel (ca 7%). I absolutte tall er jo 50 TWh mye i Europa. men ikke veldig mye. På den annen side kunne Tyskland produsert veldig mye mer om de utnyttet full kapasitet av sine kull og gasskraftverk (egne undersøkelser anga 20% kapasitetsutnyttelse av gasskraftverkene).

Jeg håper på rask elektrifisering av alle sektorer både i Tyskland og Norge. Utbygging av vind og sol vil nok klare å dekke stigende strømetterspørsel.

 

50 TWh er lite hvis de skal slutte med gass også til annet enn å generere elektrisitet.

Edit: Kan legge til at så vidt jeg kan se er det svært lite ny vindkraft på vei inn i Tyskland både i år og i de neste par årene. Hvis noen vet hvor man finner best oversikt over slikt tar jeg imot med takk. (Noe a'la NVE for Tyskland).

jr_605 skrev (2 minutter siden):

De bygde vel rundt 2500 av Fisker Karma (plug-in hybrid), så at de ikke har levert en eneste bil er vel en liten overdrivelse.

Teknisk sett ble Fisker Karma laget av et annet selskap som nå er kinesisk. Fisker startet et nytt selskap som har lansert 2 biler hvorav den første skal komme på markedet i 2021 så de har ikke levert noen biler foreløpig.

Ketill Jacobsen skrev (7 timer siden):

Hvorfor stiller du dette spørsmålet? Hadde du sjekket bare litt, så ville du funnet at 1) Tyskland har stort overskudd av strøm

Definer stort? Nettoeksport av strøm fra Tyskland de senere år har vært 30-50 TWh per år. Det er ikke særlig mye sett i forhold til hvor mye strøm som produseres fra energikilder de visstnok skal slutte med.

Samtidig er det totale energiforbruket i Tyskland enormt mye større enn bare elektrisitetsproduksjonen, og da er det et veldig betimelig spørsmål hvordan dette skal oppnås.

Jeg tviler ikke på at Tyskland og EU har ambisjoner om å redusere bruk av gass, men hvordan de skal få det til er nok foreløpig i det blå.

gollumffs skrev (6 minutter siden):

Jeg er kjempe fornøyd med å ha vannbåren varme i nye huset mitt jeg. Det koster ikke mye å legge ned noen plastrør før siste støpen fordeles utover. Å bygge nytt uten å legge til rette for vånnbåren varme er hull i hode spør du meg.

Det er vel først og fremst gulvvarme du setter pris på? Jeg hadde vannbåren varme i min forrige splitter nye leilighet, men da i vanlige radiatorer (som var gigantiske i forhold til leiligheten), og kan ikke si at jeg hadde så mye glede av de.

Nå har jeg gulvvarme i det av leiligheten som ikke er soverom, og det er en helt utrolig forskjell i opplevd kvalitet.

G skrev (5 minutter siden):

Utrolig dårlig artikkel. Her går dere glipp av diskusjon av "høy kvalitet". Derfor må jeg få spørre: "Hvilken reaktortype snakker man om her?"

https://en.wikipedia.org/wiki/APR-1400

Statkraft mener at vindkraft generelt ikke er noe å satse på i Norge.

Når Fosen vind er ferdig utbygd vil ikke statkraft ha noen prosjekter under planlegging / utbygging i Norge så vidt jeg vet.

Uavhengig av hydrogen burde det å få dekket økende energibehov i Afrika på en bærekraftig måte være et hovedmål også for EU og Norge.

Proton1 skrev (25 minutter siden):

Det kan da umulig være norske myndigheters oppgave å legge kabel til UK for norske strømkunders regning for at UK kan redusere sine utslipp. Kraftprisen i UK er generelt høyere enn hos oss, og med et økende innslag av vindkraft vil det til tider bli overskudd av strøm og tidvis lavere pris. I et slikt marked er det mulig at en kabel kan bli lønnsom. Skal kabelen bygges må dette regnestykket klart vise lønnsomhet, om den ikke er lønnsom for landet vårt skal den selvsagt ikke bygges, og uansett skal det ikke skje for norske strømkunders regning. Våre villfarne politikere må etterhvert legge fra seg den vanvittige tanken om at det er vår oppgave å redde verden fra klimakastrofe.

Jeg på min side synes det er ganske utrolig at det brukes som argument mot denne kabelen at utslippene reduseres utenfor Norges grenser.

Sturle S skrev (39 minutter siden):

Det viktigaste er at vi får erstatta fossil kraftproduksjon med fornybar snarast råd, for å bremse klimaendringane. Klimaendringane har mykje større og meir langvarige konsekvensar enn nokre vindturbinar på land. Ta til dømes Finnmark, der gasskraftverket på Melkøya står for 40% av kraftproduksjonen. Få inn vindkraft og godt nok nett snarast.

Kriteriet for om ein byggjer ut denne krafta på land eller på havet bør vere kva som kan skje fortast. Når ein vindpark er lagt ned tek naturen over att. Det tek kanskje 100 år eller meir om naturen ikkje får hjelp, men til slutt er det ikkje lenger mogleg å sjå spor. Klimaendringane kjem vi til å slite med mykje lenger.

Krangling om korvidt vindkrafta bør komme på land eller på havet utset berre utbygginga og forsterkar klimaproblema. Det har vi ikkje tid til. Bygg vindkraft nett og kablar no. La konsesjonane få avgrensa tidshorisont, so kan vi rydde opp i problematisk landbasert kraft når vi har betre alternativ.

Helt enig og vil legge til at alle (edit: ikke offentlige) kraftkonsesjoner (selvfølgelig) er tidsavgrensa så det er aldri snakk om at vindmøller skal stå til evig tid.

Jeg tolker MDGs entusiasme for havvind mest som motstand mot landvind. Greit å være mot landvind, men jeg synes ikke overoptimistiske estimater om andre teknologier er gode argumenter. Slikt har vært vanlig i alle år der enhver eksisterende teknologi blir satt opp mot "bedre" fremtidige teknologier.

På selvstendig grunnlag er jeg for havvind både fastmontert, der det er mulig, og flytende. Samtidig er det viktig å være realistisk rundt kapasitet, spesielt på kort sikt, og ikke minst økonomien rundt det.

Hva skal dette koste? 216 tonn er forsvinnende lite.

DrIng1 skrev (8 minutter siden):

Hva er påvirkningen på fisk og sjøpattedyr vedr. Infralyd. Dette må dere jo ha vurdert grundig i forkant av en slik beslutning.

Jeg ønsker du viser til uavhengig forskningsrapporter og linker dem her.

Mvh H - Dr Ing

Som det står i artikkelen er dette noe som må utredes, noe som er helt vanlig i slike saker.

Ketill Jacobsen skrev (31 minutter siden):

Jeg merker meg en nøktern og objektiv tone fra forfatteren og det er bra. I løpet av 2021 har vi en vindkapasitet på ca 16 TWh (26 TWh om alle gitte konsesjoner realiseres). Tatt i betraktning at vind kun har skutt fart de siste fem årene, er en forventning om 25 TWh (på land) i 2030 meget lavt.

 

Per utgangen av 2019 hadde vi 7,7 TWh vindkraft i drift, 8,5 TWh under bygging, og 6,2 TWh godkjent ikke påbegynt for totalt 22,4 TWh teoretisk produksjon. I hele 2019 ble en eneste ny konsesjon innvilget (*). Mange av prosjektene som ikke er påbegynt blir trolig aldri påbegynt siden det ikke vil være mulig å få prosjektene ferdige til fristen for å få elsertifikater går ut. Det er heller ikke så lett å få utsatt frist for byggestart eller gjøre endringer i prosjektene som det har vært.

Med mindre det blir et gigantisk politisk stemningskifte er sannsynligvis æraen for norsk vindkraft på land over før den egentlig kom i gang.

* = Jeg må vist korrigere meg selv her. Konsesjonen som ble godkjent i 2019 var snakk om en overføring av eksisterende konsesjon, ikke ny konsesjon, så tallet er faktisk 0 nye innvilgede konsesjoner i 2019.

Det er greit for meg med vindkraft til havs, men jeg ser ikke at det behøver å være et alternativ til andre ting, mer som et supplement.

100 TWh til 2030 er vel bare fri fantasi, men havet er stort så det kan etterhvert bli ganske mye.

E24 kan melde at britiske oljeinstallasjoner ønsker seg norsk strøm. Også greit for meg. Utslipp er utslipp.

Hywind: 240 øre/kWh (50%)

Sheringham Shoal: 150 øre/kWh (43%)

Dudgeon: 159 øre/kWh (48%)

KalleKanin skrev (11 minutter siden):

I Norge burde man kanskje f.eks. starte med å kutte ut all støtte til barn nr 3?

Norge er et av få land som ikke er overbefolket, så det høres rart ut, med mindre planene er å fylle Norge med indere og kinesere, noe som forsåvidt gir mening...

Det blir formodentligvis rekord hvert år fremover, noe som er helt naturlig når vindkraft er veldig nytt. Så får vi se hvordan det blir de første årene etter at subsidiene er borte.

Personlig er jeg tilhenger av fornybar kraft, både vannkraft og vindkraft. Litt tragikomisk (og typisk) at vind og vannkrafttilhengere krangler seg i mellom når alle tilsynelatende er rørende enige om hva som er det store problemet.

Vi burde fortsatt kursen mot 20-25Twh vindkraft på land (per nå ligger vi an til å stoppe godt under 20) og også satset maks på å øke produksjonen av vannkraft både ved utviding og nye prosjekter. Lappland kraftverk burde vært en innertier både for Norge, Sverige, og den såkalte urbefolkningen, men fordi "urørt natur" trumfer alt hos ultraprivilegerte  skandinaver blir det trolig ingenting av, noe som er ufattelig sløsing.

PingEnt skrev (1 minutt siden):

På at disse landene kan bli mer bærekraftige. Det eneste jeg kommer på i farta er strømproduksjonen, som alle land nevnt gjør mye for å endre på.

Jeg regner med at vi kan være enige at de fleste land har en del å gå på når det gjelder bærekraft og at det er svært mange tiltak man kunne gjort. Jeg tenkte mer på overordnet nivå. Som vi ser på footprintnetwork.org står det ikke så bra til.

PingEnt skrev (2 minutter siden):

Kan du gi eksempler? 

Eksempler på hva? 

PingEnt skrev (7 minutter siden):

Kina har lavere befolkningstetthet en den del europeiske land, inkludert Italia, Sveits, Kypros, Tyskland, Luxemborg, Lichtenstein, Storbritannia, Belgia, Nederland, 

Noe som også er land som med fordel kunne vært mer bærekraftige sett i forhold til for eksempel Norge.

PingEnt skrev (5 minutter siden):

Så du mener en nordmann har i gjennomsnitt rett til å forurense mer enn en kineser? Hvorfor det?

Fordi man ikke kan generere rett til å forurense ved å overbefolke kloden.