joakimb

trikola skrev (21 minutter siden):

Kina står for 25 % av verdens utslipp skrives det i tittelen og har omtrent 18 % av verdens befolkning ifølge https://en.wikipedia.org/wiki/World_population#Global_demographics.

Når man tar hensyn til at svært mye av dette utslipp forårsakes av at verden importerer vanvittig mye varer derfra og dermed slipper utslippsmedførende produksjon hjemme så er det egentlig ganske bra.

Eller?

Kjempebra hvis befolkningsvekst er et klimatiltak.

sverreb skrev (2 minutter siden):

Det er feil siste siffer kan utmerket godt være noe annet enn null. 2032 og 2412 er f.eks  veldig alminnelige celler.

Mulig han kun refererte til denne typen batterier. Det er pussig å avvike fra standard på denne måten, men det var i alle fall begrunnelsen hans.

teitur skrev (1 minutt siden):

Et D batteri er ca 33*61mm. 

OT, hvorfor bruker ikke Tesla standard konvensjon for å angi cellestørrelse, altså hhv. 21700 og 46800?

I følge Elon er siste siffer alltid 0. Slikt liker ikke han, og derfor sløyfet de det sifferet.

I grunn et godt bilde på mye av det han snakket om i presentasjonen som handlet i stor grad om å forkaste gamle konvensjoner og erstatte de med bedre løsninger.

Typisk utvikling:

https://www.nrk.no/vestland/flere-nordmenn-negative-til-vindturbiner-bade-til-lands-og-til-havs-1.15163575

Nå flere negative enn positive til vindkraft på land. Denne utviklingen går ekstremt fort.

Selv om antallet som er positive til vindkraft til havs foreløpig er stort synker også dette antallet.

Hvis vi faktisk får større vindkraftprosjekt til havs vil vi nok se at motstanden hardner til.

Ketill Jacobsen skrev (47 minutter siden):

Equinor har vært svært dyktige på flytende havvind. Mange land er villige til å satse på flytende vind og la Equinor stå for mye av teknologiutviklingen. Det er derfor ikke nødvendig å hive masse milliarder av kroner (av norske skattepenger) på Equinor.

Så vidt meg bekjent er alle anlegg i verden for flytende havvind gigantiske tapsprosjekter.

Det betyr ikke at det ikke skal satses, men det betyr at det nødvendigvis må bli dyrt.

Etter min mening burde det være en kostnad vi er villige å ta. Det finnes dummere ting å kaste bort penger på, tross alt.

Flytende havvind burde forseres i Norge, gjerne med en utvidelse av Tampen, men også prosjekter der det er mulig med bunnfast vind burde settes i gang.

Det nytter ikke å si det, vi må også gjøre det, og all erfaring tyder på at selv om det blir dyrt vil det bidra til å bygge verdifull kompetanse.

Proton1 skrev (2 timer siden):

Om CO2 kommer fra forbrenning av materialer som ville låse karbonet permanent ved deponering uansett, så har selvsagt CCS ingen mening. Et eksempel er torvmyr hvor vegetasjon/karbon er "permanent" deponert. Intet hadde vært tjent om samme vegetasjon ble brent, CO2 utskilt og så deponert - og all energi og alle kostnader til å drive CCS ville vært bortkastet.

Nei, men da må kostnaden "faktureres" når det utvinnes/brennes, deponeringen er jo like bra som for all annen CO2.

aanundo skrev (24 minutter siden):

Poenget mitt er at det dreier seg om kapital, og når pengene brukes i utlandet blir det lite igjen til å lage arbeidsplasser for her hjemme.

Det er heller ikke snakk om småpenger, da Statkraft satser i Spania, Brasil, Albania, Tyskland, Irland og Chile for å nevne noen land.

Statkraft har heller ikke problemer med å få lån, da inntekter fra vannkraften er det nærmeste vi kommer en pengemaskin, og bankene står nok nærmest i kø for å kaster penger etter en slik bedrift.

Poenget mitt er at det ikke er kapital vi mangler men vilje.

Det er enkleste sak i verden for politikerne å ta litt mindre utbytte fra statkraft.

aanundo skrev (18 minutter siden):

Jeg har ikke lov å nevne det ordet, da jeg har fått trusselbrev fra moderator om at innlegget blir slettet og jeg utestengt fra debattforumet et halvt år, men siden du nevner ordet så kan jeg spørre: hvorfor ikke?

Poenget er ikke at det ikke bør gjøres eller utforskes, men at Statkraft ikke er en one trick pony. Å legge ned statkrafts utenlands-satsning vil ikke skape noe mer aktivitet i Norge med mindre det er politisk vilje til det. Det er altså ikke nok å "flagge hjem" statkraft.

aanundo skrev (13 minutter siden):

 

Du kan forklare og bortforklare så mye du ønsker, men etter 7 år med regjeringsmakt kunne Statkraft vært hjemme igjen om viljen var der.

Men hva skulle de gjort her som de ikke allerede kan? Og please ikke si bygg havmerder....

Simen1 skrev (2 minutter siden):

.. noe som understreker hvor viktig det er å unngå samme tabbe som Danmark. Danmarks elbilsatsing ble satt flere år tilbake i utvikling på grunn av tabben.

Det er jo viktig å unngå tabber, men situasjon er ikke sammenlignbar siden Danmark i svært liten grad produserer biler. Problemet for Tyskland er ikke å få folk til å kjøpe elbiler (vel kanskje det og) men å få bilindustrien over på elbiler. Det ene er enkelt, det andre er verre.

NERVI skrev (5 minutter siden):

Tror problemet er nettop den faktiske avstanden mellom produksjon og forbruk, også innenfor Tyskland. Da er det vel kostnaden ved å oppgradere nettet som skal betales av alle oss, gjennom nettleien vel?

Ja, men hvis produsentene ligger nærme der kabelen ligger vil den økte belastningen være begrenset. Dermed er forhåpentligvis inntektene kablene representerer større enn utgiftene. Utfordringene i Tyskland er av en helt annen art, men det får tyskerne løse.

Har vel ikke så mye å si hva vi synser om her inne. Jeg tror bilindustrien i Tyskland er too big to fail, og at det kommer til å komme ganske mange tiltak for å holde den i live i overgangen til "utslippsfrie" biler. De klarer jo fremdeles å drive med kull, så at de skal la bilbransjen dø ser jeg ikke for meg.

NERVI skrev (22 minutter siden):

Kan ikke forstå at disse kablene skulle kunne redusere nettleien i Norge uansett. Trodde de økte bidro til å øke belastningen?

De skaper økt belastning mellom produsent og kabelen, men hvis det er godt med produksjon i området kan det hende dette for det første ikke er så langt (dvs ikke en stor del av nettet) og for det andre kan det hende at belastningen kan fordeles over nett med god dekning.

Teorien er at kabelen bidrar til å skape mer inntekter enn den skaper belastning, som gjør at finansieringen av nettet blir bedre også om noe større behov for investeringer melder seg.

Om det er riktig eller ikke vet jeg ikke, det er nok kompliserte beregninger som krever inngående detaljkunnskap og tilgang på data.

SZTRKQEM skrev (På 7.9.2020 den 10.28):

Jeg har ikke lest alle svarene (og beklager dette) og svaret ligger kanskje der. Hvor stor effekt tilsvarer 11.5%?

Hilsen Åne Sæter

Nordlink har en makskapasitet på 1400MW, så det skulle tilsi 11,5% av det, dvs 161MW. (Hvis ikke jeg har misforstått alt mulig...)

161 MW er ikke spesielt mye, og hvis den går på maks hele tiden tilsvarer det 1,4TWh/år. Merk at kapasiteten kan brukes frem og tilbake, men åpenbart ikke samtidig... Hvis prisdifferansen er liten vil kabelen vanligvis ikke gå på maks.

Jeg er litt usikker på nøyaktig hva grensen på 11,5% innebærer. Er det en "hard cap" på overføring eller er det maks utnyttelse over en gitt periode? Hvis det er det første er det en mer betydelig begrensning enn hvis det er over perioder (avhengig av periodens lengde, selvsagt).

aanundo skrev (1 minutt siden):

Burde ikke Statkraft brukt pengene sine i Norge, hvor vi har et enormt område i Norsk Økonomisk Sone som burde vært utnyttet til energiproduksjon.

Etter min mening er en av de aller mest effektive tiltakene Norge som nasjon kan gjøre i kampen mot klimaendringer å bidra til fornybar kraftproduksjon i verden. Ja, i verden, ikke bare i Norge. Da er solenergi i land som Spania fornuftige prosjekter.

Både Equinor og Statkraft er aktive i utlandet, og her er potensialet for utslippskutt (eller økonomisk vekst med lav vekst i utslipp) veldig mye større enn Norges samlede utslipp.

Dette kan ikke settes opp mot energiproduksjon i Norge, som er begrenset av politisk lammelse.

Dette er bare tull. Overskriften i aftenposten er en blank løgn (regner med artikkelen er mer nyansert).

I 2019 importerte Norge 12 TWh brutto. Selv om vi antar at all denne strømmen er kullkraft (som den åpenbart ikke er) hadde vårt strømforbruk fremdeles vært over 90% basert på fornybart.

Da ser vi bort fra at ren kraft eksportert fra Norge (12TWh brutto) muligens fortrenger fossilt i Europa, men det er ikke poenget.

Man kan ikke "bytte" ren strøm med skitten strøm.

I utgangspunktet er garantiene en god idé siden de belønner produsenter av fornybar kraft, men problemet er at når garantiene brukes for å grønnvaske skitten strøm så gjenspeiler ikke prisen på garantiene ulempene med skitten strøm for samfunnet. Det er mye mye billigere for en energikrevende bedrift i sentraleuropa å kjøpe slike garantier enn å faktisk prøve å skaffe seg ren strøm, samtidig er prisene for garantiene så lave at de ikke i praksis bidrar til mer fornybar strøm i Norge heller.

Med andre ord har de ingen effekt utover å grønnvaske kullkraft og å svekke norsk næringsliv (og gi kommuner marginalt høyere avkastning på strømproduksjon).

aanundo skrev (20 minutter siden):

"Fremdeles sliter vi med de såkalte opprinnelsesgarantiene som skaper forvirring om hvor fornybar kraftproduksjonen i Norge faktisk er,"

Dersom vi ønsker å bli forvirret, så bruker vi tiden på debatt om "Opprinnelsesgarantibevisene", dersom vi ønsker en debatt om realiteter forholder vi oss til det NVE også har formidlet, nemlig at 98% av strømmen i norske stikkontakter er fornybar.

Statkraft sitter stille i båten fordi de tjener noen ører ekstra ved å selge dette papiret, og Tyskland kjøper for å bedre samvittigheten.

Ohm`s lov bestemmer hvor strømmen i virkeligheten går, samme hvor mye politikerne tror de bestemmer over naturlovene.

Vi forstår dette, men hvis en produsent av for eksempel metall i Tyskland kan bruke kullkraft men hevde i varedeklarasjonen at de brukte ren kraft pga opprinnelsesgarantier så er det et problem for norsk metallindustri. Vi selger vår komparative fordel, og vi selger det billig, at på til uten noen egentlig positiv effekt annet enn at noen kommuner kan ta ut litt mer utbytte.

trikola skrev (Akkurat nå):

Jeg er særlig tilhenger av import av elektrisitet via utenlandskabler siden denne er typisk særdeles billig - det skulle være bra for industrien også.

Ja, på nordpool kan man utforske priser og mengder i "near realtime" og det er klart at så lenge vi har vann i magasinene selger vi strøm når strømmen er dyr og importerer strøm når den er til dels svært billig.

Nå er nok 2020 litt spesielt siden strømbruken i hele Europa har fått seg en knekk pga corona+mildt vær, men jeg regner med det også var sant for 2019, et år vi importerte omtrent like mye som vi eksporterte.

Jeg er tilbøyelig til å være enig i hovedpoenget, som er at opprinnelsesgarantier skader konkurransekraften til norske bedrifter. Siden vi har "verdens reneste elektrisitet" burde vi håndtere det som en komparativ fordel.

Uten komparative fordeler er industri i et land som Norge ikke særlig konkurransedyktig, så å argumentere for at hensyn til miljøet er viktigere enn industrien når det gjelder opprinnelsesgarantier er lite sammenhengende. Spesielt gjelder dette sett i lys av hvor lite (relativt sett) norske myndigheter gjør for å redusere utslipp.

Bottom line er at selv om det selvsagt er bra at produsenter av fornybar energi får mer betalt for strømmen sin så fører ikke det i seg selv til mere produksjon siden det er en enorm treghet i utviklingen av fornybar kraftproduksjon i Norge. Samtidig er det skadelig for verden at fabrikker i sentraleuropa som er "koblet direkte på kullkraft" kan kjøpe seg "god samvittighet" uten å egentlig bidra til hverken ny fornybar kraft eller innsatsfaktorer (slik som aluminium) med lavt co2-trykk.

Opprinnelsesgarantier er svindel, og hjelper ikke miljøet i det hele tatt. Change my mind.

NB: Jeg er forøvrig tilhenger av eksport av elektrisitet via utenlandskabler, men det bør ikke prioriteres over industri i Norge.

Memento scientiam skrev (1 time siden):

Hva med små droner, satelitter og høytflygende overvåkningsfly (eller droner)?

Hva med de? Hvis du skal fantasere kan du finne på motmidler mot alt mulig.

Hvordan vil luftvåpenet fungere mot små droner?

NERVI skrev (Akkurat nå):

Til sist, jeg legger til grunn at Equinor skal levere energi på lang sikt, og at prosjektene de til enhver tid velger å gå inn i er vurdert som lønnsomme. Et eller annet sted må jo Cash produseres.

Ja, men da forstår jeg ikke hva som er poenget ditt. De produserer energi, og med denne avtalen genererer de cash.

NERVI skrev (Akkurat nå):

 Det er åpenbart cash, og resten blir hypoteser.

Cash is king. Resten er BS.

Jeg har ikke all verden tro på hydrogen selv, men hvis regjeringa vil satse så kan de satse for min del. Både statkraft og equinor jobber med hydrogen og hvis det faktisk blir noe av i Europeisk sammenheng er Norge allerede godt posisjonert.

Kanskje egner ferger seg godt for dette som et slags steg en. Jeg tar for gitt at fergene ikke blir "flytende hindenburger" men risiko osv vet jeg ikke noe om.

Både "blå" og "grønn" hydrogen er noe vi kan produsere mye av i Norge hvis vi vil, ikke minst sammen med CCS.

Det er mye rart vi kan kaste bort milliarder på, og dette er ikke det verste tror/håper jeg.

NERVI skrev (16 minutter siden):

Du forutsetter vel at investeringen ikke vil gi avkastning da.

Jeg forutsetter at investeringen ikke vil gi 12x avkastning på investert beløp fremover.

I tillegg forutsetter jeg at den bedrede cashsituasjonen vil åpne for nye prosjekter med potensiale for veldig høy avkastning.

NERVI skrev (2 minutter siden):

Eller motsatt, hvis man tenker seg at verdien øker med inntektene slik som i Storbritania...

Vet ikke akkurat hva du mener her, men Equinor selger denne andelen med omtrent 1mrd dollar i gevinst Det er en fortjeneste de færreste prosjekter kan måle seg med i forhold til investert beløp. Pengene kan så brukes til å fortsette med lignende satsinger.