podcarsten

Ok, men hvis du overtaler sjefen til å la Ulla-Britt ha utekontor hele vinteren, da er du jo strengt tatt en slags rådgiver, hvis du får medhold.

Ikke fått med meg. USA tradisjonen med "han er en kjekk gutt, han er i kirken hver søndag" får jo gjerne (slik jeg har møtt det) religious til å være mer tilknyttet handling enn tro, som på norsk. Og the four horsemen har jeg alltid fått høre (fra enkelte religiøse) var/er fanatiske, ikke religiøse. Vel, da lærte jeg åpenbart noe nytt.

I Jobs bok. Allmektig gud. Sønn som han ikke er helt enig med. Sønnen kommer med forslag om å teste Job. Gud bare, kjør på, bare ikke drep ham. Hadde gud kommet på det dette selv, eller var det rådet til satan som fikk ham til å gi det sin godkjenning?

Men gud brukte han jo fortsatt som "rådgiver for å tyne Job til hans ytterste grenser" lenge etterpå?

Tok meg litt tid å oppdage denne, men er ikke religious atheist kun betegnelse på noen som er så slapp ateist at de fortsetter å være med på kristne tradisjoner i større og mindre grad? Er jo uansett oksymoron.

Tror det blir litt problemer med tidslinjen her, hvis han var fin på Jobs tid, men allikevel var slangen i syndefallet(slange fursona kaller vel kidsa det)

Det var muligens en gudetradisjon å gi nye navn til de som dummet seg ut, men det var snakk om samme gudesønn, som gud ikke hadde oversikt over, som gud lot herje med Job med alle midler så lenge han ikke drepte ham, og som var helt fin. Gudesønnen også kjent som Satan

Dette endrer da ingenting, det er jo snakk om samme gudesønn, en av Jesus storebrødre. I min norske bibel står det faktisk Satan allerede i Job. (måtte sjekke)

@Colin. hører du? Satan var helt fin!

Det får stå som din tolkning. Jeg leser mer om en gud som ikke har oversikt over hva sønnen driver med, så lar ham herje med den fyren han egentlig liker best, bare for å få inn et poeng på sønnen sin. Tror han burde oppdratt sønnen sin bedre i stedet.

Jobs bok forteller at satan er en av guds sønner, gud skryter av Job, satan er ikke imponert, og gud ber satan herje som han vil med ham så lenge han ikke tar livet av ham. Gud tok altså hensyn til satans innvendinger, og bruker sin sønn som en rådgiver angående job. Dog ikke uenig i at det er en morsom historie.

Mod må gjerne iptracke/ringe meg/be meg om leg for å motbevise slik aldeles vanvittige forsøk på å forsøple debatten. Jeg har en bruker her, og har aldri, noengang, hatt fler. For en bedriten og paranoid påstand.

Jeg forsvarer ingen, jeg påpeker det jeg opplever som et umulig uttrykk (religiøs atteist), og den dobbeltmoral som ligger til grunn for din bruk av de uttrykk du ønsker vs hvordan du tar på vei for andres bruk av uttrykk de ønsker. Hvis du reagerer veldig på satan anbefaler jeg deg å hoppe over Jobs bok i bibelen. Satan er der guds rådgiver når de sammen tyner Job for å se hva han tåler.

Ja, det er tydelig. Noe spesielt med tanke på at en hilsen fra satan sender deg i krenkefestmodus.

Har ikke sett andre finne på umulige, ulogiske uttrykk for å beskrive deg eller din mening, nei.

Det hjelper ikke på seriøsiteten i en debatt å finne på egne, ulogiske beskrivelser av meddebattanter. "religiøs ateist" er rett og slett en umulig påstand religiøs: tro på en gud eller flere, overnaturlige krefter eller åndelige vesener. ateist: fravær av tro på en guddom, og eller det overnaturlige. Mange religiøse synes at "ny ateister", ofte brukt om "the four horsemen; Dawkins, Hitchens, Harris og Dennett", bl.a. var fanatiske motstandere av religion, men det er noe ganske annet. Hvis du da bare ikke troller og forsøker fremstå som tåpelig, da kan du bare overse denne kommentaren fra sidelinja.

Det vondeste med å være troende, uansett hvilken overbevisning man måtte ha, må være i møte med mennesker som rett og slett ikke deler den virkelighetsoppfatningen som den troende har innrettet livet sitt etter. Å bli speilet med motsatt fortegn kan aldri være "mobbing". Det kan tvert imot være en dør til å forstå hvordan man blir oppfattet utenfor sitt religiøse samfunn.

Ja, og det er knapt kilder utenfor disse, skrevet til dels lenge etter hans død. Der Aleksander den Store tok med seg egen historiker for å dokumentere sine bedrifter, valgte guds sønn å omgi seg med mennesker det er logisk å anta i stor grad var analfabeter.

Innlegget mitt var et svar på påstanden Aleksander den store er nevnt første gang i skrift 400 år etter sin død, en feilaktig påstand jeg ville rette. Ditt svar til meg forstår jeg ingenting av. hva er relevansen? Hvorfor svarer du meg?

At skrifter i dag er tapt, betyr ikke at de ikke eksisterte. Kallisthenes var Aleksander den stores personlige historiker og var med i Asia krigen. Sen redigering, oppdaget at linken ikke var med: https://www.britannica.com/biography/Callisthenes-of-Olynthus

Dette er den folkelige misforståelsen om epikurisme. Det er selvfølgelig opp til hver enkelt, men man må bruke, hva skal man kalle det, hedonistisk matte? Er drikking noe som gir deg mer glede enn smerte, på kort og lang sikt? Det handler om varig sjelefred og fravær av frykt, og siden han hadde sine hagepartyer har han, feilaktig, blitt fremstilt som en levemann. Ingen påstår at personen Paulus er eventyr. Paulus & co står for den absolutte størstedelen av det nye testamentet, enda han selv aldri møtte Jesus, og motsier Jesus på en lang rekke punkter, hvis man skal legge til grunn hva evangeliene sier Jesus sa, eller hva apokryfe og gnostiske tekster hevder Jesus sa. Vil påstå at kristendom i bunn og grunn er mer inspirert av Paulus, enn av Jesus.

Vil selvfølgelig verken ødelegge eller avspore dette kinderegget av en tråd, men denne setningen om Epikur og hans filosofi opplever jeg trenger en liten kommentar. Epikur var opptatt av "opphøyd" lykke, man skulle søke noe som ga dyp glede og frihet fra avhengighet og ting som påførte deg smerte. Rent overfladisk sett nærmere Buddha, enn slik det beskrives her, men selvfølgelig, siden det vektlegges tid med venner og en viss verdslig glede, også en "egen" form for hedonisme. Epikur var opptatt av sinnsro, og det å overkomme frykt for døden. Epikur hadde også sin "gyldne middelvei", mellom for lite og for mye, der han i sin hage holdt foredrag for studenter, og andre for den sakens skyld, som ønsket det. Sikkert et fantastisk sted å besøke den hagen. Bacchus/Dionysos kan, om man legger litt godvilje til, virke som en, på noen måter, parallell karakter til Jesus, bare minst 1000 år eldre. Det er klart at de som skrev det nye testamentet, siden de faktisk skrev det på gresk, koine, kjente til disse gamle gudene, mytene.

Som andre har påpekt er ikke alle styresmakter som er av det gode, og det er også et poeng at Paulus hevder "For det finnes ingen myndigheter som ikke er fra Gud, og de som finnes, er innsatt av Gud", at man da vil måtte stå i dilemmaet, er de innsatt av gud, altså "Enhver skal være lydig mot de myndigheter han har over seg", og en må gjøre onde gjerninger, eller skal man gjøre som apostlene/jordmødrene andre steder i bibelen og gå i mot de myndigheter som er over en. Her er det altså fritt valg, man har bibeldekning for begge alternativer.

Det blir rimelig vrient å leve under Pol pot eller Hitler, eller liknende regimer, hvis man skal tolke Paulus formaninger til romerne for 1900 år siden som evig sannheter, eller gudegitte lover. Men regner med at dette også er et innspill om selektiv tolkning, i lys av tråden, hvordan ser du på de som ser bort fra dette og heller følger Ap gj 27-29 eller 2 mosebok 15-17? Tenk å kunne velge og vrake slik blant lovene? Poenget er at du kan tolke Bibelen i hvilken retning du vil, mens det finnes god struktur og mekanismer som hindrer selektiv tolkning av norske lover. Heldigvis.

Nemlig. Å stikke fra stedet i en stjålet hjullaster taler på alle måter imot forklaringen. Og uhell med bensin fører som regel til visse brannskader, har ikke lest noe om hvor skadet vedkommende er. Merkelig at advokaten hans er så mye ute i media, ville tro det var bedre å holde en lav profil i en slik sak.