James G

Å innkreve mindre skatt i utgangspunktet, eller å innkreve hele skattebeløpet og deretter refundere noe av det, har samme effekt. Myndighetene bruker ikke mindre penger fordi de innkrever mindre skatt, så effekten av gevinsten eller tapet som vises på myndighetenes konto er den samme. På samme måte har det å beskatte visse grupper mindre samme effekt som offentlige utgifter direkte til visse grupper, uansett hva man kaller det.

Olje og gass har vært i det samme geologiske miljøet i millioner av år. Selv noen ti- eller hundretusenvis av år er nok for CO2. Du trenger ikke å «bygge» noen lagring anlegg i geologi (faktisk kan du ikke bygge dem), de uttømte oljefeltene er der. CO2 løses opp i vann og reagerer sakte kjemisk med de omkringliggende bergartene, før det til slutt absorberes av bergartene (mineral trapping).

Til sammenligning kostet Langskip-prosjektet CO2 fangst og lagring prosjekt staten 18 mrd. Den kortsiktige kapasiteten er å lagre 1,5 millioner tonn CO2 per år. Hvis myndighetene hadde brukt 640 mrd på disse prosjektene, kunne målet om å lagre 5 millioner tonn per år ha blitt nådd. Men disse prosjektene ser ikke like vakre ut som elbiler. https://www.norskpetroleum.no/en/environment-and-technology/carbon-capture-and-storage/

Jeg snakker ikke om deler til spesifikke bilmerker og modeller, men om den grønne industrikjeden, som solcellepaneler, vindturbiner, mange elektroniske komponenter osv. Kina monopoliserer ikke bare nesten alle forsyninger av sjeldne jordarter, men kontrollerer til og med hele industrikjeden fra gruvedrift til ferdige produkter. Ikke bare kan Europa ikke gruvedrift på egenhånd, men selv produksjonen av permanente magneter må outsources til Kina.

Denne grunnen er ikke tilstrekkelig. Europa mangler også evnen til å produsere sjeldne jordmetaller, som er essensielle ingredienser i batterier og magneter. Dette markedet er nærmest monopolisert av Kina. Selv om Europa ønsket å drive gruvedrift på egenhånd, hadde de ikke så mange ingeniører. Så fra et energi uavhengighets eller nasjonal sikkerhets perspektiv er det å erstatte olje med elektrisitet bare et spørsmål om å endre objektet for avhengighet.

Frankrike prøvde det sist, og det gikk ikke så bra.

Hvis vi snakker om lover her, så skrivingen av lov må inkludere ulike situasjoner. For eksempel, 'forbudt å drikke alkohol offentlig', men ikke 'forbudt å drikke fransk vin produsert i 2010–2020 på offentlige steder i postnumre fra 0200 til 1548'.

Er det greit å bruke dette på skolen? eller dette? Din vurdering er ikke basert på hvor synlig symbolet er, men på hvordan du har hørt det før.

Ateister latterliggjør ofte religiøse troende ved å si: 'Det finnes mer enn 10 000 religioner i verden. Hvorfor skulle den du tror på være den riktige?' Nå dukker dette spørsmålet opp igjen. Det finnes mer enn 10 000 religioner i verden, så det finnes minst 10 000 religiøse symboler. La oss faktisk være mer generelle. Hver religion har minst 10 symboler, så det finnes mer enn 100 tusen symboler totalt. Så hvordan sparker 100 tusen symboler ut av skolen?

Den samme handlingen kan bety helt motsatte ting i forskjellige kontekster og bakgrunner. For eksempel representerte det å bruke bikini kvinnefrigjøring på 1950-tallet, og det å ikke bruke bikini representerte også kvinnefrigjøring i de senere årene da kvinner ble overdrevent stirret på og seksualisert. I begge tilfeller kan du ikke klandre kvinner for å bruke eller ikke bruke bikini. Tilbake til spørsmålet ditt. Det er sant at noen kvinner i Iran er tvunget til å bruke hodeskjerf. Konteksten der en iransk kvinne bruker hodeskjerf i Norge kan imidlertid være helt annerledes, for eksempel ser hun på hodeskjerf som en etnisk snarere enn en religiøs identitet, akkurat som Norge ser på symboler på kristendommen som kulturarv.

I teorien inkluderer dette objektet både politiske og religiøse symboler...

Hvis dette skulle bli lov, ville det innebære den presise definisjonen av «religiøse symboler». Hvis hodeskjerf er inkludert blant religiøse symboler, teller dette? Er dette smykker eller et religiøst symbol? eller hva med dem? Kriteriene for å identifisere religiøse symboler kan være strenge eller brede, men de kan ikke være strenge bare for bestemte religionene.

Det er så ekkelt. Hvis vi lar disse religiøse ekstremistene fortsette sin utvikling, hvem vet hva annet de vil gjøre. Skal de trykke religiøs propaganda på kontanter eller gravere De ti bud på inngangen til retten?

Douglas Adams: "Anything that is in the world when you’re born is normal and ordinary and is just a natural part of the way the world works. Anything that's invented between when you’re 15 and 35 is new and exciting and revolutionary and you can probably get a career in it. Anything invented after you're 35 is against the natural order of things.” Helt siden menneskehetens eksistens har hver generasjon klaget over at 'neste generasjon er dømt', men sivilisasjonen har utviklet seg frem til i dag.

Det er noe poeng i denne artikkelen, men dessverre er ikke de idylliske gode gamle dager sannheten. Utviklingen av kapitalistisk produktivitet manifesteres gjennom deling og forbedring av ferdigheter. Med andre ord, det samfunnet trenger er ti eksperter som spesialiserer seg på forskjellige aspekter, ikke alle som har ti ferdigheter, men ikke er dyktige i dem. Folk i dag trenger ikke å gå til supermarkedet og bestille, eller gå til en bestemt dato for å kjøpe en bestemt vare, slik foreldrene og besteforeldrene våre gjorde. Hyllene er alltid fulle. Det er produktivitet. Sosial arbeidsdeling er knyttet til produktivitets fremgangen, og man kan ikke bare ha ett aspekt av den. Hvis vi er enige om at det er greit å være en håndverker som ikke kan bruke datamaskin, må vi være enige om at det er greit å være en programmerer som ikke kan sage tre.

Hvor «sentrum» er den «sentrumspolitikk» du snakker om? Fordi vi har sett de siste årene at både venstresiden og høyresiden har blitt ekstrem, og høyresiden har blitt mer polarisert. Så «sentrum», hvis de virkelig er sentrumsorienterte, beveger seg også mot høyre. Så blir høyresiden den ekstreme høyresiden, og sentrum blir høyresiden.

Fremveksten og utviklingen av religiøse fenomener er nært knyttet til de økonomiske forholdene og sosiale motsetningene i en bestemt historisk periode. I Romerriket på den tiden var sosiale motsetninger innenfor riket akutte, gapet mellom rike og fattige økte, det store flertallet av underklassen levde i fattigdom, fortvilte over den nåværende verden og lengtet etter forløsning og åndelig trøst i livet etter døden. Det finnes allerede messiansk tankegang innenfor jødedommen, og massene lengter etter frelserens tilsynekomst i sin lidelse. Den polyteistiske romerske religionen kunne ikke tilby personlig frelse eller moralsk alvor. Dette sosiale behovet bestemmer at en viss messiansk og universell religion sannsynligvis vil oppstå naturlig i løpet av denne historiske perioden. Det faktum at «kristendommen oppsto blant de lavere klassene i Romerriket i det første århundre e.Kr.» viser at den formen for religion dekket de sosiale behovene i Roma på den tiden. Så selv om det ikke var Jesus, ville det finnes andre profeter eller læresetninger som ville dekke lignende behov. Der det er behov, er det et marked, og der det er et marked, vil det være folk som kan tilby produkter. Disse andre religionene har kanskje ikke læren om treenigheten og Jomfru Maria, men hvis de vil overleve i denne religionskon kurransende, må de ha læresetninger som krever likhet og frihet, forfekter enkelhet og motsetter seg luksusen til det romerske aristokratiet. Lederens egne moralske standarder eller verdier er ikke viktige. Selv om han ikke sa dette den gangen, ville disiplene hans i senere generasjoner ha skrevet ham slik i sine respektive evangelier.

Hva skjer etter at man har kommet inn i landet? Faktisk, i teorien, er det også Norges konstitusjonelle makt å bestemme hvem som skal behandles annerledes, akkurat som det står skrevet i grunnloven ... men så ble det slettet av en eller annen grunn.

En mulig løsning er å institusjonelt frata utenlandske arbeidere i 'lav klasse' rettighetene sine, og kun gi retten til å bosette seg, kjøpe hus og bytte jobb til høyt kvalifiserte arbeidere med spesifikke ferdigheter og lønnsnivåer. Akkurat som politikken i Dubai, Singapore og Hong Kong. Denne metoden vil definitivt fungere. Dette har blitt bekreftet. Men Norge kan være ikke tåle denne svindelen. Tross alt har Norge alltid kalt seg selv såkalt frie og likestilte.

Ifølge Adam Smiths The Wealth of Nations, slaveri ikke primært som et moralsk spørsmål. Fri arbeid er mer produktivt enn slave arbeid. Etter hvert som kommersielle samfunn utviklet seg, hadde de en tendens til å bevege seg bort fra slaveri fordi markeder favoriserer effektivitet og produktivitet, noe fri arbeidskraft tilbyr. Arbeidsdeling fungerer bedre i frie samfunn. Formuesakkumulering i handel gjorde slaveri unødvendig eller til og med kontraproduktivt. Så fremveksten av handel, bidro til å undergrave slaveriet over tid. Smith erkjente også at slaveri vedvarte i koloniene, fordi disse systemene var kunstig støttet og lønnsomme på kort sikt, spesielt for enkelt jordbruksarbeid som sukker. Han forutså imidlertid med hell at selv i disse tilfellene var systemet økonomisk feilaktig på lang sikt, slik som det som skjedde i USA 100 år senere. Når en utleier har mye land, men mangel på arbeidskraft, blir slaveri svært fristende hvis leien er lav og arbeiderne krever høy lønn, og omvendt. Godseierne måtte ansette militser og bruke mye penger på å vokte slaver, så det ville være billigere å ansette fattige fri arbeidere. Etter hvert som befolkningen vokste, begynte slaveri og livegenskap å forsvinne i Europa, men dukket opp igjen i det landrike Amerika og Russland. Dette er ikke fordi amerikanere og russere ikke er tilstrekkelig kristne. https://archive.org/details/sim_journal-of-economic-history_1971-12_31_4/page/777/mode/1up Slaveri var mer utbredt når arbeidet som var involvert var enkelt, fordi det var lett å føre tilsyn med slavenes arbeid, spesielt når enkle avlinger ble dyrket i stor skala. Kostnadene blir høyere når oppgavene er komplekse og det er vanskeligere å måle ytelse. Dermed kunne slaveri være mer effektivt enn fri arbeidskraft i dyrking av spesifikke kontantavlinger over store områder, som sukker og bomull.

Poenget mitt er at økt innvandring sannsynligvis verken har økt eller redusert problemet med sykehuskøene – et problem som u-unngåelig vil oppstå så lenge forventet levealder øker og banebrytende medisinsk teknologi oppdateres. USA løser dette problemet ved å bruke penger på å kjøpe liv, Kina løser dette problemet ved bevisst å opprettholde medisinsk behandling av spesifikke grupper på et grunnleggende nivå, og Taiwan løser dette problemet ved å utnytte medisinsk personell ekstremt – men kanskje er ingen av løsningene ovenfor det Norge ønsker. Avansert, likhet og fart virker uforenlige i den nåværende biologiske vitenskapen om mennesker. Du må bestemme deg for hvilken du skal ofre.

Det finnes bare noen få måter å øke nasjonalformuen på: flere arbeidsstyrken, teknologisk utvikling, høyere transaksjon seffektivitet og salg av ressurser. Salg av ressurser er i hovedsak et aspekt ved teknologisk utvikling. La oss nå bryte ned disse aspektene og undersøke dem. Teknologi utviklingen er uforutsigbar. Norges transaksjon ferdighet og effektivitet er allerede henholdsvis først og nest best i verden, så vanskelig å si hvor mye rom det er for forbedring. Olje og gass er begrenset. Så i bunn og grunn er det eneste politikken kan kontrollere arbeidsstyrken. Så for å øke arbeidsstyrken, eller rett og slett opprettholde størrelsen og uten å åpne for innvandring, finnes det noen få måter igjen: Finn måter å øke fruktbarhetsraten til 'renraset' norske kvinner, spesielt når de har lavt fruktbarhetsønske. USA har noen erfaringer vi kan lære av når det gjelder hvordan vi kan oppmuntre dem til å gravid raskt, å få barn tidligere, få flere barn og ta færre aborter. Tyskland og Norge har også hatt hyggelig samarbeid i historien. I tillegg må arbeidsstyrken ut i markedet raskere. Før i tiden begynte barn å jobbe i en alder av tolv eller tretten. Vi burde ikke være så ekstreme, men 40% av folk har en høyere utdanning, noe som definitivt ikke er nødvendig, spesielt når de lærer feil kunnskap som sosiologi, antropologi og statistikk. For utlendinger som kommer til Norge for å jobbe, må arbeidsinnholdet og arbeidstiden deres være strengt begrenset. Når prosjektet som krevde dem er fullført, kan de bli kastet ut, og det er ikke nødvendig å la dem dele pensjonen senere. Saudi-Arabia og Qatar har lang erfaring på dette området. Selv om vi ofte snakker om disse landene som negative eksempler på islam, hindrer det oss ikke i å lære av deres korrekte praksis.

Norge har mange små politiske partier som deler samme holdning til oljeindustrien: produksjonen kan fortsette, men leting og lisensiering bør ikke tillates å fortsette. Det virket som om de ikke forsto geologi særlig godt, og de underjordiske oljereservene virket ubegrensede for dem. Faktum er imidlertid at når letingen stopper opp, vil Norges oljeindustri ta slutt svært raskt. Faktisk har bare det å opprettholde dagens produksjon og å opprettholde pengestrømmen inn i oljefondet uttømt geologenes (som fra mange land) fulle styrke. På samme måte vil Norges arbeidstilbud forbli lavere enn etterspørselen i overskuelig fremtid. Fruktbarhetsrater og utdanningslengde avgjør dette. Så må politikken finne en måte å tette dette økende gapet på. Å introdusere innvandrere er én metode, og å utdanne flere til sysselsetting er en annen metode, men de to er ikke motstridende. Å sette de to opp mot hverandre er å kapre diskusjonen. (Hvis etterspørselen etter arbeidskraft i Norge en dag avtar, da kanskje innvandring være det siste problemet på din liste over bekymringer. Akkurat som boligpriser og varepriser, hater alle stigende priser, men få vet hva fallende priser bringer.)

Sannsynligvis vil ingenting skje. På den tiden var det minst dusinvis av mennesker som hevdet å være Messias. Hvis religionen til snekkerens sønn ikke blir videreført, vil det komme andre religioner som fyller dens plass, akkurat som den økologiske nisjen i biosfæren, når én art dør ut, vil en annen oppstå. Slavene ble frigjort ikke på grunn av religiøse læresetninger om barmhjertighet, men på grunn av økonomi: produksjonsmetoden til aristokratiet + slavene var ikke lenger tilpasset produktivitet utviklingen. Ellers, selv om religion med makt krever løslatelse av slaver og avskaffelse av slaveri, vil noen mennesker fortsatt bli slaver, de vil bare ikke bli kalt med det begrepet.