Jeg møter noen slike i arbeidslivet, og det er særlig én som jeg deler kontorlandskap med, og i tillegg har noen profesjonelle treffpunkter med.
Etter å ha utviklet et litt konfliktfylt forhold til denne personen med et par episoder som som nesten utviklet seg til munnhuggeri, bestemte jeg meg for å først og fremst ta ansvar for meg selv og å gjøre noen grep:
1: Jeg kaster meg sjelden eller aldri inn i samtaler h*n initierer.
2: Når vi må snakke sammen i møter, lytter jeg til hva h*n har å si og diskuterer det som er relevant. H*n er ikke idiot og har rett til å ha sin mening og å bli hørt.
2: I møter er jeg nøye på å utføre eller kreve god møteledelse slik at alle slipper til. Jeg sørger også for at alles relevante syn blir referatført.
3: Vedkommende har alltid et sterkt behov for å kommentere alt og alle og å få siste ord. Så lenge alles synspunkter blir referatført lar jeg personen få siste ord.
4: For å få progresjon i møter spør jeg ofte »Hvor er vi i agendaen nå?», og «Kan vi bevege oss til neste punkt?».
4: Jeg har et par kollegaer som deler min oppfatning av denne personen. Vi pleier å dele på å sette agenda og på å lede møter slik at vi sammen kan guide prosessen og oppnå resultatene vi ønsker.
Etter at jeg forsøkte å se meg selv utenfra og grovt sett begynte å følge disse punktene har opplever jeg mindre frustrasjon og at jeg lettere skaper resultater i møte med denne personen. Forutsetningen var at jeg flyttet fokus fra hva som er feil (i mine øyne) med denne personen, til hvordan jeg selv kan forbedre egen adferd.