Boing_80

Du understreker akkurat det jeg mente. Unnksyldning, unnskyldninger og atter unnskyldninger. Det er så synd på hvite menn buhuuu.... Jeg snakker om det å ta makten tilbake i egne hender og meisle ut sin egen skjebne eller tråkke opp sin egen vei. Kun menn med mot og handlekraft får til slikt. Resten synes synd på seg selv.

Enig. Poenget mitt videre er at mange i gruppen hankjønn finner på unnskyldninger for å slippe å gjøre endringer hos seg selv. Det er så mye lettere å plassere alt utenfor seg selv. Buhuuu...kvinner vil ikke ha meg så jeg skyter en rekke uskyldige mennesker istedet (for å dra det skikkelig langt ut).

Som jeg jeg skrev i en kommentar over; hva hjelper det en singel mann å vite at for eks. 98% av forhold blir til gjennom online-dating (fordi en graf hevder det) når vedkommende har lite hell på slike arenaer fra før av? Da bør den personen tenke utenom boksen og oppsøke andre arenaer for sitt formål. Husker du filmen Minority report? Det jeg husker best er at oraklet predikerte hvem som ville begå en kriminell handling slik at politiet allerede var på plass og tok personen da handlingen faktisk skjedde. Men oraklet tok ikke med i beregningen vår evne til å kunne velge annerledes. Og det skjedde med Tom Cruise på slutten som gjennomgikk en åndelig forvandling der han sto mellom to valg og valgte det som gav mest smerte, men var samtidlig den mest forløsende og frigjørende.

Alt kan ikke dokumenteres. Og godt er det fordi det ellers hadde blitt en veldig kjedelig verden fordi da var alt jo tenkt ut. Hva hjelper det en singel mann å vite at for eks. 98% av forhold blir til gjennon online-dating når vedkommende har lite hell på slike arenaer fra før av? Da bør den personen tenke utenom boksen og oppsøke andre arenaer for sitt formål. Nå var ikke Rosenfeld en dårlig kilde da vedkommende er en anerkjent forsker. Poenget mitt er at det også her er så mange faktorer som må identifiseres og tas med i betraktningen at en graf bare vil redusere problemstillingen til noen tall. Det er jo så mye mer som spiller inn. For eks. at pga. velferdsstaten er alenemødre (har rett på en rekke stønader fra NAV og Husbanken) i Norge i en helt annen liga enn deres amerikanske medsøstre. I Norge tar staten ansvar for individet mens i USA er sikkerhetsnettet mye svakere. Bare det at vi har Lånekassen gjør at folk har muligheter som mange andre land i verden bare kan drømme om.

Sorry! Du mener det sikkert godt, men det blir litt kverulerende for min del. Vi må kunne diskutere ting uten at alt må belegges med kilder, grafer osv. Jeg respekterer at du har din måte å debattere på. Det klaffer nok ikke med min akkurat om dette temaet. Ikke for å fornæærme deg nå, men kun å linke til en graf er intetsigende. Hvor mange personer deltok i den undersøkelsen? Hva slags forskningsdesign ble brukt? Hva var forskernes hypoteser og ble disse i så fall validert eller falsifisert? Var en en longitudinell undersøkelse? Kritikk for og mot metoden og datainnsamlingen? Hvilke konklusjoner ble trukket? Alt dette må være på plass dersom kilden skal ha gjennomslagskraft. Men for å ta kilden din nærmere i betraktning; et raskt Google-søk viser følgende: The study is a nationally representative study of American adults. 4,002 adults responded to the survey, 3,009 of those had a spouse or main romantic partner. The study oversamples self-identified gay, lesbian, and bisexual adults Follow-up surveys were implemented one and two years after the main survey, to study couple dissolution rates. Version 3.0 of the dataset includes two follow-up surveys, waves 2 and 3. Hvor mye av dette er direkte overførbart til norsk kultur? Hvor generaliserbare er funnene? Men vi kan resonnere fra et idèplan, altså fra noe abstrakt. Jeg snakker om den sunne fornuften og den har folk flest. Når noe ikke er bra for oss så er det eneste logiske å ta avstand fra det/slutte med det. Å fortsette i samme dur og fortsatt klage når ting ikke går veien blir bare dumt i mine øyne. Det er nok av arenaer utenfor Tinder der man kan treffe folk. Online trenden vil trolig dø ut når flere og flere finner ut at de ikke vil være del av noe slikt.

Man! Hvorfor så mye statistikk? Kan vi ikke ha en diskusjon uten at en eller annen graf popper opp? Jeg snakker i generelle termer, ikke vitenskapelige. Og hvorfor bruke en graf om amerikansk dating? De har jo en helt annen forståelse av begrepet dating.

Etter å ha lest over 100 kommentarer i denne tråden skjønner jeg ikke hvorfor folk (her: menn) bare avinstallerer Tinder, og prøver å treffe kvinner i den virkelige verden? Tar med i beregningen de personene som bor på steder med lite folk, færre sosiale muligheter osv.; dere er unnskyldt. Istedenfor å klage på Tinder hvorfor ikke ta skjeen i egne hender? Unge fotballspillere som er i favorittklubben sin, men som ikke får spilletid eller blir satset på kan enten fortsette å være der eller søke lykken andre steder. Hvorfor kan ikke menn gjøre det samme i forhold til Tinder? Slik mange av dere skriver så kan det virke som at det er det eneste stedet der man kan få kontakt med folk. Men slik er det jo ikke. Og Tinder? De blåser vel fullstendig i hva en mann på Diskusjon.no måtte mene om saken. Heller ikke kvinnene som sorterer folk som i en database vil endre seg. Så hvorfor følger dere spillereglene, forventer å vinne og blir dypt skuffet over at dere ikke gjør det? Utvid horisontene deres og slutt å fremstå som stakkarslige pjuskete individer. Drit i den ligaen som dere på liv og død må bli en del av. Lag deres egen eller frigjør dere fullstendig fra denne bås tenkningen.

Om det stemmer at du har bodd utenfor Norge i flere år så er det nok stor sjanse for at du forstår norsk kultur ganske godt. Men det fordrer at du ser de negative som de positive trekkene. For alle kulturer har disse egenskapene ved seg.

Det er en grunn til at sosiologer sier at en forstår sin kultur bedre når en får avstand til den. Flashing av rikdom skjer over en lav sko også her i Norge. Ja, du har rett at det er mer vanlig i fattige land. Men det samme skjer i Norge i mer maskerte former.

Du er i mindretallet som mener det (jeg er enig med deg).

Ja, det kan ut ifra kommentarene virke som at siden DiCaprio ser slikt på det at alle menn gjør det. Skikkelig feil i mine øyne.

Jeg vil be deg lese denne artikkelen der skribenten går i dybden på hva styrketrening innebærer for en mann. Se forbi navnet på bloggen og alle ordene som kan virke sexistiske. Jeg mener at de ikke er det, men i sann PK tid skal vi jo ikke si ting som de er. Så ja, for å svare på det du spør om. Jeg tenker at mennesker generelt får respekt for de som tar vare på kroppene sine. Det vil alltid være de som drar det lenger, men har det ikke alltid vært slik? Så fordi noen få ikke klarer moderasjon betyr ikke det at det er mindre viktig av den grunn. Jeg trener på et treningssenter og får særlig respekten for kvinner og menn som helt åpenbart er ute av form, men som jobber hardt med å forbedre seg. Imponerede! Disiplinen mange av disse viser er inspirerende. TS: det du gjør i hverdagen av lystbetonte aktviteter er nettopp ting som du ønsker å gjøre fordi disse gir mer glede i hverdagen. Om du trener for å tiltrekke deg det motsatte kjønn så er det tydeligvis viktig for deg. Ingen her kan si at det er rett eller feil rett og slett fordi du blir drevet av og motivert for noe. Om det er positivt eller negativt er en erfaring du må gjøre deg. Om det er lav selvfølelse og lav selvtillit som gjør at du tenker at det å se veltrent ut vil tiltrekkke kvinner til deg så er det noe du må erfare og lære av. Om det er at du digger den stramme følelsen av muskler som er under utvikling og du føler deg vel, så er det noe du må kjenne på. Slik du skriver i denne tråden tipper jeg at det er problemer med selvfølelse du egentlig tilkjennegir. I så fall blir du nødt til å jobbe med deg selv på et indrepsykisk plan. https://www.artofmanliness.com/health-fitness/fitness/why-every-man-should-be-strong/

Vet du hva det morsomme er, TS? Nemlig at det ikke skal store endringene til før du får respekten du etterlyser av kvinner. Det er nok at du i utgangspunktet ikke er redd for å miste henne. Får du til det så vil du også fremstå tydeligere og klarere både i væremåten og kommunikasjonen. At du ikke er redd for å høyne stemmen der du må uten at brøler eller skriker krakilsk. Men mest av alt at du er tro mot deg selv, dine verdier og grenser.

Selvsagt! Jeg vil tenke at det kan handle om lav selvinnsikt eller et forsøk på å fremstå formdomsfull vel vitende om at en har mange slike.

Absolutt! I noen tilfeller (eller bedre sagt kritiske) er det viktig å komme til en beslutning fortest mulig. Se for deg en kveld der du er uten i hagen og plutselig skimter noe som ser ut som en slange. Du blir ekstra forsiktig og fjerner deg fra stedet. Du finner en lommelykt og lyser på stedet og oppdager at det var hageslangen. Stimulus generalisering og stimulus diskriminering - det er er stikkordene.

Kognitiv vitenskap viser klart og tydelig at hjernen vår i bunn og grunn er stappfull av fordommer. Ikke så rart all den tid den jobber iherdig med å vise oss hele bilder av "virkeligheten". Om den mot formodning ikke skulle klare å få til et fullstendig bilde vil den fylle hullene. Fordommer er viktige å ha siden de gjør oss i stand til å ta raske beslutninger. Men det er vel så viktig at vi utfordrer disse og nyanserer der hjernen vår har tatt en "snarei".

Kanskje det rette spørsmålet er hvorfor du er opptatt av det?

Disse fristbruddene fører til at pasienter som har behov for flere timer hos psykolog får langt færre. For en ond sirkel psykiatrien er i nå.

Helt enig!

Takk for positive ord! Til det første avsnittet ditt vil jeg si: jeg husker hvor vemodig det var å se klassekameratene kjøpe seg Commodore 64 og Amiga 500 mens familien min ikke hadde råd. Min første datamaskin fikk jeg i 1998, en Packard Bell. For ordens skyld har jeg i voksen alder anskaffet meg nyutgavene (retro) av C64 og A500.

Regner med at han får tyn her og på KG. https://www.vg.no/nyheter/i/o36p0a/velger-heller-selvutslettelse-enn-aa-begrense-kvinners-datingmakt?utm_source=vgfront&utm_content=hovedlopet_row4_pos1&utm_medium=dre-66807fb8e4748e1a36d54329

Alt kan ikke påvises med statistikk og man kan lese og tolke statistikk slik man vil. Du gjør det samme som i svarene til mine kommentarer fra deg for øvrig, nettopp at du ser veldig økonomisk og forretningsmessig på et komplisert tema. Forstå meg rett, jeg ser din side av saken og kan til en viss grad si meg enig i deler av resonnementene dine. Men utgangspunktet mitt er en eksistensiell psykolog tilnærming. Bare det å lære seg å være alene er en viktig forutsetning for å lykkes i livet. De som konstant trenger å være i forhold fordi de ikke takler å være alene, vil trolig få store vansker i livet. Du skriver at det mangler bevis for at folk må kjenne litt livets utfordringer for å stå bedre rustet til å ta valg i fremtiden. Det er nettopp her jeg mener at du har for mye forretningsmessig blikk på saken. Mye av det du etterlyser av bevis vil trolig ikke være tilgjengelig akkurat nå fordi det ikke forskes på om en god stund. Jeg repeterer igjen; tilnærmingen min er eksistensiell psykologisk og den går blant annet ut på å vokse som mennesker. Både indviduelt og kollektivt. Ingen statistikk vil klare å illustrere noe slikt på en god måte. De landene du sikter til har ikke statlige sikkerhetsnett og hvis disse eksisterer så er de garantert dårlig finansiert. For å ta et eksempel: pakkeforløpene i kreften har vist seg uhyre effektiv i å identifisere personer med kreft og tilby dem behandling på et tidligst mulig tidspunkt. Men i psykiatrien har det ikke funket like bra. Så selv om statistikken tilsier at pakkeforløpene er en suksess så er det bare en side av saken. I psykiatrien kan vi ikke arbeide på samme måte. Det er det jeg mener med at du virker å ha et forretningsmessig blikk på et svært komplisert tema. Kan hende at jeg ikke fullt ut har forstått argumentene dine. Det er foreldrenes oppgave å oppfostre resiliente barn, ikke skolens. Skolen skal gjøre det de er best på, nemlig undervise i fag.

Synes du fremhever det ganske godt 👍

Er det noen grunn til at du ikke ønsker en stasjonær gaming pc?

Huff! Jeg måtte le av dette innlegget, men vær sikker på at jeg forstår sorgen bak det. Problemet er at før i tiden tenke man "No mean yes", men slik er det ikke i dag. Denne damen ble sikkert såret for at du ikke gjorde tilnærmelser, men du gjorde ikke noe feil. Du respekterte henne og hennes ønske. A true gentleman. Det du ble offer for er et kvinnfolk som ikke er klar for de endringene hennes medsøstre selv har jobbet for å fremme gjennom #metoo osv (for ordens skyld er det mange viktige endringer, men det er magnituden av disse som skaper problemer for folk flest). For hva er alternativet? At du gjør tilnærmelser og blir så anmeldt for voldtekt? Tror det er bedre at hun sprer slike rykter enn at hun anmelder deg. Men det du bør trekke som lærdom av denne saken er at kommunikjasjon er viktig. Det er en ting hva som blir sagt, men en annen hva som ligger i underteksten. Nettopp underteksten er basert på tolkninger og man kan tolke feil. Dessuten skal du være glad for at en manipulerende person er ute av livet ditt (antar at du ikke har mer kontakt med henne). Du gjorde rett i å ta ting konkret med tanke på det hun sa til deg i starten all den tid dere ikke har kjent hverandre så lenge. I tolkningene kan en tolke så feil at det faktisk blir grenseoverskridende og en politianmeldelse som resultat. Da nytter det ikke å si til politiet at du tok hintene hennes om sex. Damen derimot virker som en dust og ville du ha vært sammen med en slik person?