kåre b

Strømprisen påvirker matprisene i Norge på flere måter, fordi strøm er en viktig kostnad i hele matkjeden – fra produksjon til butikk. Her er de viktigste mekanismene: 🔌 1. Produksjon av mat Strøm brukes i: drivhus (lys, varme, ventilasjon) kjøling og frysing i matindustri melke- og dyreproduksjon (melkeroboter, ventilasjon, varme) korn- og kraftfôrproduksjon Når strømprisen går opp, øker kostnadene for produsentene. Mange norske bønder og matprodusenter har ikke store marginer, så en høyere strømregning kan slå direkte ut i prisene på maten de selger. 🚚 2. Foredling og prosessering Selskaper som bakerier, slakterier og meierier er ofte store strømforbrukere. Eksempler: Bakerier: ovner og kjølelagre krever mye strøm Kjøtt- og sjømatindustri: store fryseanlegg Når energikostnadene øker, må bedriftene enten ta kostnaden selv eller øke prisene ut mot butikk. 🏬 3. Lagring og distribusjon Mat må lagres og transporteres kjølt eller fryst. Logistikk-kjeder har mange kjølehaller og frysedisker som bruker strøm kontinuerlig. Høyere strømpris → dyrere drift → høyere priser i butikk. 🛒 4. Dagligvarebutikker Butikkene har: kjøle- og frysedisker ventilasjon og oppvarming belysning Energiutgifter er en betydelig del av driftskostnadene. Slår disse opp, blir det dyrere å holde butikken i gang, noe som ofte gir høyere utsalgspriser. 📈 5. Indirekte effekter Strømprisen påvirker også: emballasjekostnader (produksjon av plast, kartong, aluminium krever energi) transportkostnader (når energipriser generelt stiger) internasjonale råvarepriser (som igjen påvirker importerte varer) Summen er at nesten alle ledd i verdikjeden blir dyrere. 🧾 Hvor stor er effekten i praksis? Norges Bank og SSB anslår ofte at energipriser er en av de viktigste driverne for matprisvekst, sammen med råvarepriser og lønnskostnader. Effekten varierer, men strømkostnadene kan stå for en ikke ubetydelig del av prisøkningene i perioder med ekstremt høye kraftpriser (slik man så i 2021–2023). 📌 Kort oppsummert Høy strømpris → høyere kostnader i produksjon, prosessering, lagring og butikk → høyere matpriser. Hvis du vil, kan jeg lage: en grafisk oversikt en forklaring spesifikt for melk, kjøtt, korn eller frukt/grønt en forenklet forklaring til barn / ungdom Her kan du jo kose deg med svaret fra chatgpt, det er helt sikkert ikke bra nok til deg, men det beste jeg får til… du tar feil…

Hva i allverden har jeg forfalsket? Tull og vas fra deg. Jeg kortet ned sitatet ja. Forøvrig det samme som du nettopp gjorde. Resten av innlegget mitt ignorerer du?? Selvfølgelig kan jeg ikke komme med tall, jeg er en vanlig mann i gata, og jobber følgelig ikke som forsker i ssb. Det er en logisk slutning, som er helt åpenbar. Energipriser påvirker ALT.

vi kan jo heller snu på det, du kommer med en påstand om at strømpris har -ikke- innvirkning på matprisene, kan du underbygge den påstanden? Det er ikke bare kostnadene til bonden direkte vi snakker om, hvis vi skal ta kostnadskjeden til f.eks melk, så får bonden ca 6kr/l, og butikken tar rundt 25? Her hat strømpris innvirkning på: -produksjon av alt mekanisk utstyr, fra traktoren til lastebilen som kommer med kraftfor, til lastebilen som henter melka. Alt teknisk utstyr i fjøs, meieri, butikk. -produksjon av kraftfor -drifting av melkemaskiner, skrapemaskiner, foringsautomater osv osv, inkl innkjøp av deler som øker i pris pga økte strømpriser -kjøling av melk på tank hos bonden -pastaurisering og produksjon av drikkemelk inkl holde kuldekjeden på melka. -produksjon av emballasje -holde kuldekjeden meieri-butikk-forbruker Mange ledd her som krever mye energi, så da må du simen1 nesten komme med god argumentasjon hvorfor strømprisen IKKE vil få innvirkning på matprisene. Slik som dette er det jo både med importvarer og norskproduserte.

Nei, det har jeg aldri sett, men det betyr ikke at det ikke stemmer. En logisk slutning, øker kostnadene i alle ledd av produksjonen av en vare, må disse kostnadene hentes inn, og det er naturlig nok sluttforbruker som må betale. Im kostnaden heter strøm, kniver, diesel eller lønn betyr ikke så mye. Hvor mye strømpris påvirker kommer jo an på hvor energikrevende produksjonen av varen er.

Strømprisen påvirker jo selvfølgelig matvareprisene. Det er mye strømforbruk i alle ledd ifra råvare til butikk. Denne økningen i produksjonskostnad hentes jo selvfølgelig inn igjen på utsalgsprisen.

Jeg sparer maks i ips, + mye inn på ask. Jeg tenker at jeg ønsker å utnytte alle skattefordeler jeg kan få. Om det blir slik at jeg dauer før jeg får brukt opp ips sparinga så arver jo etterkommerne mine dette, så det kommer jo familien til gode. Det blir jo det samme med en ask, tror de fleste som er av den typen person som er flink til å spare neppe kommer til å bruke opp den siste krona før vi dauer. Tidlig i livet så tenker jeg at det bør spares i bsu, ask og muligens høyrente hvis man behøver pengene på kort sikt. Man må jo ha tilgjengelige midler ved store kjøp.

Jaha.. Er det ikke nødvendig at man er syk for å være arbeidsufør? Finnes det ikke arbeid det man bor, så får man flytte på seg. Leticia: jeg mener absolutt det skal gå etter tidligere inntekt. Det jeg tenkte i forrrige innlegg er minste uføresats versus folk i lavinntektsyrker.

https://www.nrk.no/innlandet/13-kommuner-i-norge-har-over-20-prosent-ufore-_-sondre-land-i-innlandet-topper-statistikken-1.17647898

Det er 2 sider av denne saken, vi må huske på alle lavlønnte vi har. Det bør være en god differanse opp til de laveste lønningene i betalt arbeid, det må lønne seg å arbeide. vi har enkelt kommuner med 23% uføre, hvordan i alle dager er det mulig? Medgjørlige leger og lokalt nav kontor?

Mange vil jeg tro, det er jo nettopp derfor de har høy inntekt og formue- fordi de tar smarte veloverveide valg.

For brorparten av de 77%, så er jo boligen en papirverdi. Det er jo uaktuelt å selge og realisere verdien, og hvis man selger så må man gjerne kjøpe i samme marked. De som gjerne har gjort det skikkelig godt er de som en periode under utdanning og tidlig i karrieren har bodd i Oslo/tromsø/bergen omegn, hvor kanskje boligen har doblet seg i verdi på 8-10 år. For så å realisere gevinsten og flytte tilbake til "bygda" og kjøpe enebolig til 2,5mill. Ellers er jeg enig med deg, og med en gang man ser prisveksten stagnerer litt, så kommer det tiltak, som f.eks å sette ned egenkapitalkravet. Ja, nettopp. i 2024 hadde vi netto ca 44 000 i befolkningsvekst; Befolkning – SSB Alle disse skal bo, og med en byggenæring i knestående så øker nødvendigvis etterspørselen etter eksisterende boliger. Det som er litte interessant med tallene: fødde: ca 54k, innvandring: ca 66k. Tydelig hva som driver befolkningsveksten. Hva gjelder byggevarer, har en bekjent som har hytte i skibotn i troms, her er det kort vei over grensa til sverige. Han hadde etterisolert, skiftet vindu og måtte på med ny vindsperre. En rull ISOLA vindsperretape kostet ca 550kr i norge, i sverige kostet den ca halvparten. Det som gjør det enda mer komisk er jo at den er norskprodusert..... Dette er noen år siden.

Innvandring fører jo gjerne til befolkningsvekst, som igjen fører til økt etterspørsel. Folk må jo bo. som igjen fører til økte priser.. Så kommer det jo an på hvor folk vil bo, men når 40% av befolkningen skal trykke seg sammen nedpå østlandet, så blir det vel som forventet roft om boligene.

Sverige skal vel nå halvere mat mva fra 12, til 6%. Hvis Norge hadde kuttet matmomsen fra 15 til 10% ville man neppe sett en reduksjon i matpriser på tilnærmet 5%. Sannsynligvis ville matprisene kanskje stått på stedet hvil noen måneder før økningen hadde begynt igjen. Altså ville det bare økt marginene til norges rikeste med tilnærmet 5%. Matkjedene leker ikke butikk, eller driver med veldedighet, deres formål er å maksimere fortjenesten og utbytte til eierne. Da handler det selvfølgelig om høyest differanse mellom innkjøpspris og utsalg. Nå jakter og fisker jeg middagen min selv, potetåker, gulrot, grønnkål og jordbær dyrker vi selv. Så middag blir det hver dag, kjøper stort sett bare tilbehør.

Klarer ikke startmotoren å dra rundt motoren ?

Går vanligvis helt fint å kjøre alkylat 2t igjennom 4t. Vet det er noen som har skjært motorsag ved overgang fra hjemmeblandet til alkylat, da alkylaten brenner mye renere og kan få sot til å løsne. I ditt tilfelle må du begynne med litt basic feilsøking; -går motoren rundt? -Er det kompresjon? Ulyder? -er det gnist? -Sjekk dysa i forgasseren for rusk

Mange røverhistorier her nå fra Sovna. Dette er klassisk taktikk for å sette en hel gruppe lovlydige borgere i dårlig lys, og dessverre typisk fra ekstremister. (Jeg vet egentlig bedre enn å begynne å diskutere med slike tullinger, for det blir bare nye tullete påstander og røverhistorier..) Når du kommer med slike påstander du fremmer bør du også kunne backe opp dette med kilder. Jeg ser helt klart agendaen din og det håper jeg andre oppegående personer som leser gjennom dette også ser. At kompisen din finner flust av fotsakser i skauen er bare sprøyt, jeg har sikkert 150 døgn i skog og mark i året, og vanker i miljø hvor de fleste andre også er mye ute. Jeg har ikke hørt om noen som har funnet en oppspent og klargjort fotsaks, noengang. Tull og vas. Hvorfor går han ikke til politi, eller media??? Du beskriver mye ulovligheter, i Norge er nok jegerne kanskje den mest lovlydige befolkningsgruppen vi har. Vet du hva som skjer hvis noen med våpen blir tatt i å utføre en kriminell handling? Da blir det forvaltningsvedtak (uten bevisbyrde) med tilbakekall av våpenkort. At det finnes råtne epler blant jegere, ja det gjør det, slik som i alle andre grupper i samfunnet. Og ja det finnes syke folk i samfunnet, disse bør få hjelp..

Han ble dømt. «Hvordan det er blitt en folkesport» -Det var nok en større prosentandel som jaktet og fisket maten sin selv, i gamle dager.

. De aller fleste jegere er skikkelige folk, som er opptatt av å høste av naturen vi et en del av. Dette betyr også at man utnytter det man høster til fulle. Når jeg leser det dere skriver så er det helt åpenbart for meg at dere har ikke snøring på hvordan jakt foregår, men som alltid, de mest skråsikre er de med minst peiling. Det blir litt av en selvmotsigelse når dere sitter der og rakker ned på «psykopatene» som skyter vilt rundt seg. -Samtidig har mange katter dere slipper ut, tipper dere er ansvarlig for flere døde dyr enn hva de fleste jegere høster på ett år. Dere velger altså å slippe ut katta, selv om dere vet at den kommer til å drepe, gjerne leke litt med bytte sitt også? Året rundt. -Dere kjøper gjerne kjøtt på butikken, og kanskje gjerne kjøttdeig fra tyskland, eller biff fra uruguay? Hvordan tror dere dyrevelferden er der? Norsk landbruk er som en drøm i forhold. Hvorfor tror dere det må brukes så mye antibiotika i disse landene? -spiser dere egg å kanskje? 4 mill hane kyllinger går levende i kverna, hvert år. Eneste de har gjort er å ha feil kjønn.. Jeg kan godt fortsette.. Poenget er at det er ekstremt hyklersk å kalle folk somhøster av naturen, hvis man selv også spiser animalsk føde.

Hvaforno? Hva inkluderer de 13600?

Joda, det har negative effekter, men også mange positive. kaffedrikkere lever lenger.. kaffedrikkere har mindre sjanse for lever, hjerte og kar sykdommer og kreft.. https://www.lhl.no/matoppskrifter/kostrad-og-ernaring/kaffe-hjertehelse-og-kolesterol/

Så siden dere personlig ikke bruker penger på kaffe, så har det ikke noe å si at prisen dobles? Egoismen og ironien er til å ta og føle på… var vel ganske opptatt av sjokoladeprisen for noen sider siden? Er det noe vi trenger? Skal man bruke tankegangen deres kan man jo bare skattlegge alt med 100%, forutenom sild og potet. Da har vi alt vi trenger. velkommen tilbake til 1942. For meg personlig har kaffepris ingen betydning for økonomien min, men for de som har det litt trangt så er det prinsippet med mange bekker små, blir til en stor elv..

Ja, rart at slikt fungerer i sverige, men ikke i Norge.

Anbefaler deg virkelig til å slutte med den dritten der i samme slengen, jeg var avhengig tidligere. Og ja det er rette ordet, pepsimax er avhengighetsskapende. Det du vil oppleve er at søtsuget forsvinner og det blir mye lettere å holde seg unna andre søtsaker. Ellers godt jobba alle som står på 👍🏻 🍫

Det er ikke bare hvilken last man har i enden som bør tenkes på, det er også viktig å tenke på kortslutningsstrøm. La oss si at du har 200m med 1,5mm2 skjøteledninger og i siste kontakten har det vært gjort en dårlig kobling. Der får du full kontakt mellom lederne, da er det ikke sikkert at dette klarer å trekke nok effekt i andre enden til å slå ut en 16a bryter. Jeg fikk testet dette en gang med hekksaksa, kjørte ledninga inni sverdet bare så gnistene sto utav ledningsenden. Da gikk ikke sikringa på de 30 sekundene jeg brukte på å komme til nærmeste skjøt og plugge ut. Jeg har gjort det på samme måte som deg med julebelysning og har aldri hatt noen problemer, bruker plast og tape på skjøtene. Sålenge man holder kabelstrekkene noenlunde innenfor fornuftige grenser går nok dette helt fint.