kåre b

Ser det er mange her som virker å ha god peiling på programmering. På min arbeidsplass, som er flytende har vi noen hundre ventiler og rundt 40 pumper som styres av automasjon. Når vi bygger nye båter, eller større ombygginger er det er himla sirkus hvor vi ligger i testing og programmering i ca 6 uker. Programmeringen er jo egentlig himla enkel, altså det er ikke en romferge som skal lande. Det er styring av pumper og ventiler med noen PID mikset inn. Er dette noe AI kunne fikset? Dagens fremgangsmåte er så gode funksjonsbeskrivelser som mulig på forhånd, før det er prøv og feil. Det er flere «lag» med premisser som styrer hva som kan skje og når det skal skje.

Det burde vært skatt på 3d printing, vi andre må jo betale mva for å kjøpe den fiolinen. Ett fortrinn der som vi andre ikke har, samtidig som du unndrar moms. Dette har vel ikke noe med «de skikkelig rike» å gjøre. Arbeid for diverse organisasjoner er vel fritatt for skatt, akkurat som stoltenberg i nato. Dette har med bukken og havresekken. Politikerne lager gunstige regler for seg selv.

Den kan du gjerne få dokumentere.

Hva hvis du beveger deg 15-20 min til bort fra bysentrum, slik at du er 30-40 min unna? Store forskjeller innad i Norge og til mindre byene er jo fortere kommer du utenfor pressområdene selvsagt. I mange tilfeller må folk i bilen uansett, for å komme til jobb/skole/bh, da har man god timesbetaling for å kjøre noen minutter ekstra. Det er ikke helt urealistisk at man kunne få det på 50-70 tallet - godt på bygda. I snitt er vel forholdstallet 2-3x bruttoinntekt frem til ca midten av 80tallet når kredittsystemet ble lagt om. Det ble da lettere å få store lån og bolig gikk fra nettopp bolig til investeringsobjekt. Dette førte til eksplosiv prisvekst og en påfølgende kræsj og bankkrise rundt 90 tallet. Modellen har fortsatt og ved minste tegn til motgang for boligprisene, f.eks rentehevingen vi så etter covid, så endrer våre politikere utlånsforskriften slik at det blir lettere å låne mer penger. Istedenfor å la markedet regulere seg selv. Normalt sett skal ikke prisene fortsette å stige når renten skrus opp 4%, men det har de gjort som følge av lettere tilgang til kredit og boligmangel i pressområder. Fint for oss som er huseiere og kanskje har flere sekundærboliger, ikke så fint for ungdommen som skal etablere seg.

Da får de bruke fritiden sin på egenutvikling, ganske uinteressant at de bruker skattepengene mine på tullestudier, samtidig som det er svelt-ihjel økonomisk innenfor helse og grunnskole i kommunene.

Dette var jo gj.snitt lønn og gj.snitt pris på selveierbolig. Altså sammenlignbare tall. Gjennomsnittlig kjøpesum er idag 5.mill. Boligprisene har med andre ord økt mer enn lønningene, fra i snitt 3x til ca 7x idag. Den gang hadde de også rentefradrag for hele rentebeløpet. At det var en helt annen standard på boligene har du derimot helt rett i. Skal man bygge nytt idag må man gjerne ut med 1-2mill bare for tomta. I gamle dager var det kommunale felt til kostpris for kommunen. De gjorde også ofte stor egeninnsats. Idag er alt nøkkelferdig, hagen ferdig opparbeidet og to nye elbiler på tunet. Vil man bo billig er det som du sier bare å flytte ca 30 min utenfor en middels by, der får man helt greie hus fra rundt 1,8mill og opp. Altså omtrent tomteprisen på ett nybygg.

Nja, tror ikke de er så illepå pris. Byttet en haug med 200ah agm batterier i en nødbank for noen år siden. Da synes jeg å huske at de lå rundt 5000kr hos anda, som ikke er noen upris. De har god kvalitet og holdbarhet. Uansett må du åpne ups og ta et mål av batteriene og pol plassering. kan jo hende du finner noe her: https://www.sparelys.no/butikk/batteri-og-tilbehor/agm-batterier Disse er mye brukt i solcelleanlegg off grid. Ellers har jo biltema små agm batterier også.

Hei, ta kontakt med anda olsen i Ålesund, de er spesialister på ups og batteri. bruker de på jobb, når vi må bytte ups og eller batteripakker på skip.

Er daglig leder , som oppfører seg slik også eier av firmaet? Det enkleste er rett og slett å søke og skaffe seg ny jobb. Du vil ikke klare å forandre en slik person, men hvis noen ubegrunnet står og hyler og skriker, og rakker ned på enkeltpersoner. Da bør dere stå opp for dere selv, snakk rolig og høflig tilbake i plenum. står personen og roper og skriker uten grunn, kan du f.eks spørre hva h*n roper etter? Vi sitter 3 meter unna.. Prat rolig, men ha gode poenger som gjerne gjør personen litt forlegen fremfor andre. Slike bøller går gjerne etter lette offer, møter de skikkelig motstand så velger de gjerne å hakke på noen andre.. Lykke til, jeg hadde tatt en annen jobb, livet er for kort til å finne seg i slik dritt

Tror det må være ihvertfall 5år siden sist jeg smakte energidrikk. Drikker heller ikke brus. Min last er kaffe, blir fort 5-6 kopper per dag.

Det er jo ofte gennom etasjeskiller, eller hvor rør er lagt for nær yttervegg det kan fryse. Vanskelig å komme med fjernsupport når jeg ikke har anelse hvordan huset er. siden det er rør i rør kan det løses ved å tilføre varmluft gjennom ytterkappe med f.eks en hårføner, ikke bruk for varm luft, opp mot 90grader går greit. Du må da ha oppe luken til skapet slik at du blåser varmluft gjennom fra tappepunkt til skap. Hvis det løsner bør du stenge alle punkt og lytte etter susing (vannlekkasje). Vanligvis går det greit med pex. men siden dette er en leid bolig anbefaler jeg at du kontakter utleier så får hen ordne opp.

Godt poeng, nå er plutselig ap også for en restriktiv innvandringspolitikk. Blir det en: «hva var det jeg sa» fra Frp? 🤣 Hva skjedde? Jeg tror trump skjedde, noen utenfra kom med åpen kritikk og det ble stuerent å stramme inn. Det er ikke nødvendigvis noe likhetstegn mellom universitetsutdannelse og dyktig politiker. Det har nok i mange tilfeller mer med personlighet å gjøre. Våre politikere bytter jo fra forsvarsminister, til landbruksminister og videre til finansminister. Uten å ha noe bakgrunn innenfor noen av feltene så… Jeg tror vi hadde fått inn bedre politikere hvis vi hadde stilt krav om minst 5år i betalt arbeid før de fikk sitte på stortinget, da hadde vi fått bort broilerne.

Jeg har ikke satt meg godt nok inn i regelverket til å diskutere det på detaljnivå, virker som du har mer kjennskap til det, ett godt og informativt innlegg. -For meg blir det mer prinsipielt, det blir feil når myndighetene skal blande seg inn i hvem som skal sitte i styrene på private selskaper. -Hvorfor er det i hovedsak fokus på ledende posisjoner, er det ikke så viktig med likestilling i «lavstatus» yrker? -Nøyaktig hva er det vi skal oppnå? Hva blir bedre? Hvis vi får 50/50 fordeling mellom kjønnene blant snekkere, eller blant helsefagarbeidere, hva blir bedre? Blir vi da mer effektiv?

Tror det er mange mannfolk som ønsker å holde igjen kvinnene ved kjøkkenbenken, for å unngå å bli overflødig selv. De ønsker at sin livspartner skal ha ett «avhengighetsforhold» til seg selv. Forsøk å fokusere på å bygge hverandre opp istedenfor å holde igjen, det bygger mye sterkere relasjoner. Min samboer kan det meste, kjører traktor, skifter dekk osv osv. hvorfor skal hun ikke klare det? Fysisk er vi ikke så ulike, hun har innovertiss og min henger på utsida… Nå er jeg virkelig ikke enig med feminister i alt, og en sak som irriterer meg er kjønnskvotering. Altså det er jo egentlig en fornærmelse mot kvinner, hvorfor er det behov for kvotering inn på høyere utdanning, eller kvotering inn i styrer i store selskap? Hvorfor kan ikke de som er best kvalifisert få skoleplassen, eller jobben?

Hold deg unna slik dritt.

At man som leietaker begynner å hyre inn eltilsynet fordi det er for få stikk på badet, blir bare feil. Du får bare beskjed om å slutte å bruke skjøteledning. Skjøteledning er vel knappest noe avvik sålenge den ikke er fastmontert. I tillegg oppnår du kanskje å få skikkelig sur stemning med utleier. leieobjektet er garantert bygd etter datidens standard og dette er dermed ikke avvik, annet enn mulig feil bruk, som er ditt ansvar. Leieobjektet er garantert utleid «som det er». Det sagt, jeg leier ut noen boliger selv og det første jeg gjorde var ganske stor oppgradering av elanleggene, det trengtes. Jeg er også ganske rund i kantene, når det er fornuftige saker leietakerne kommer med. F.eks utekontakter og vannkran ute manglet på det ene huset. Jeg ser det som en oppgradering som jeg kanskje? Får igjen ved salg. Det blir også ett mer attraktivt leieobjekt, hvor det blir lettere for meg å holde på leietakere. jeg tok også en oppgradering på det ene objektet tilsvarende det ts ønsker seg. Da var det ett vaskerom som hadde bare 1 10amp kurs. La opp ny 16a kurs med dobbelt stikk. Koster ikke mange kronene. Dette burde huseier gjøre i dette tilfellet også.

5 år: DNB Teknologi: 171% DNB Global: 106% 10år: DNB teknologi: 603% DNB global: 257% Plutselig var ikke den ekstra prosenten i forvaltningsgebyr så ille allikevel.

Ja, for det var vel det jeg skrev? Han har betalt 600mill i skatt siden 2015, altså ett snitt på 60 mill/årlig, også er han problemet?? Han bidrar mer til samfunnet årlig enn de fleste gjør gjennom hele livet. Poenget mitt er at vi har politikere som taler varmt om mer skatt for de «rike», samtidig som de selv snylter på skatten når muligheten byr seg. Kan ramse opp i fleng, men vi kan jo begynne med eksempelvis pendlerbolig skandalen. Eller norvegia tyven?

https://www.nrk.no/norge/staten-har-bare-fatt-inn-154.000-i-frivillig-skatt-1.14669108 Regner med du går foran som ett godt eksempel og er 1 av 10 som benyttter deg av ordningen i Norge? Eller er det bare prat, for å fremstå som noe du ikke er? Rart ikke flere av sosialistene på stortinget benytter seg? Det er kroner og øre som betaler regningene, de fleste ultra rike bidrar nok mer i året enn de fleste her inne gjør gjennom hele livet.

Av med kledning. på med: -asfaltplater og evt vindsperre utenpå. -lekter vertikalt på stavene utenpå vindsperre for å få lufting bak kledning. -ha på igjen kledning. -flytt ut evt vindu, siden veggene blir tykkere. -plukk ned elektrisk anlegg -inn med isolasjon -legg skjult el anlegg -på med dampsperre innvendig -på med plater, husk regler i forhold til brannvern -i taket blir det på samme måte, vanskelig å se hvilken konstruksjon det er, men det er viktig med tilstrekkelig lufting. Hvis det er bare for å ha bilen der, så må du tenke på hvordan dette blir med fuktig bil som kommer inn i dette tette lunkne rommet. Det blir godt miljø for rust.

Strømprisen påvirker matprisene i Norge på flere måter, fordi strøm er en viktig kostnad i hele matkjeden – fra produksjon til butikk. Her er de viktigste mekanismene: 🔌 1. Produksjon av mat Strøm brukes i: drivhus (lys, varme, ventilasjon) kjøling og frysing i matindustri melke- og dyreproduksjon (melkeroboter, ventilasjon, varme) korn- og kraftfôrproduksjon Når strømprisen går opp, øker kostnadene for produsentene. Mange norske bønder og matprodusenter har ikke store marginer, så en høyere strømregning kan slå direkte ut i prisene på maten de selger. 🚚 2. Foredling og prosessering Selskaper som bakerier, slakterier og meierier er ofte store strømforbrukere. Eksempler: Bakerier: ovner og kjølelagre krever mye strøm Kjøtt- og sjømatindustri: store fryseanlegg Når energikostnadene øker, må bedriftene enten ta kostnaden selv eller øke prisene ut mot butikk. 🏬 3. Lagring og distribusjon Mat må lagres og transporteres kjølt eller fryst. Logistikk-kjeder har mange kjølehaller og frysedisker som bruker strøm kontinuerlig. Høyere strømpris → dyrere drift → høyere priser i butikk. 🛒 4. Dagligvarebutikker Butikkene har: kjøle- og frysedisker ventilasjon og oppvarming belysning Energiutgifter er en betydelig del av driftskostnadene. Slår disse opp, blir det dyrere å holde butikken i gang, noe som ofte gir høyere utsalgspriser. 📈 5. Indirekte effekter Strømprisen påvirker også: emballasjekostnader (produksjon av plast, kartong, aluminium krever energi) transportkostnader (når energipriser generelt stiger) internasjonale råvarepriser (som igjen påvirker importerte varer) Summen er at nesten alle ledd i verdikjeden blir dyrere. 🧾 Hvor stor er effekten i praksis? Norges Bank og SSB anslår ofte at energipriser er en av de viktigste driverne for matprisvekst, sammen med råvarepriser og lønnskostnader. Effekten varierer, men strømkostnadene kan stå for en ikke ubetydelig del av prisøkningene i perioder med ekstremt høye kraftpriser (slik man så i 2021–2023). 📌 Kort oppsummert Høy strømpris → høyere kostnader i produksjon, prosessering, lagring og butikk → høyere matpriser. Hvis du vil, kan jeg lage: en grafisk oversikt en forklaring spesifikt for melk, kjøtt, korn eller frukt/grønt en forenklet forklaring til barn / ungdom Her kan du jo kose deg med svaret fra chatgpt, det er helt sikkert ikke bra nok til deg, men det beste jeg får til… du tar feil…

Hva i allverden har jeg forfalsket? Tull og vas fra deg. Jeg kortet ned sitatet ja. Forøvrig det samme som du nettopp gjorde. Resten av innlegget mitt ignorerer du?? Selvfølgelig kan jeg ikke komme med tall, jeg er en vanlig mann i gata, og jobber følgelig ikke som forsker i ssb. Det er en logisk slutning, som er helt åpenbar. Energipriser påvirker ALT.

vi kan jo heller snu på det, du kommer med en påstand om at strømpris har -ikke- innvirkning på matprisene, kan du underbygge den påstanden? Det er ikke bare kostnadene til bonden direkte vi snakker om, hvis vi skal ta kostnadskjeden til f.eks melk, så får bonden ca 6kr/l, og butikken tar rundt 25? Her hat strømpris innvirkning på: -produksjon av alt mekanisk utstyr, fra traktoren til lastebilen som kommer med kraftfor, til lastebilen som henter melka. Alt teknisk utstyr i fjøs, meieri, butikk. -produksjon av kraftfor -drifting av melkemaskiner, skrapemaskiner, foringsautomater osv osv, inkl innkjøp av deler som øker i pris pga økte strømpriser -kjøling av melk på tank hos bonden -pastaurisering og produksjon av drikkemelk inkl holde kuldekjeden på melka. -produksjon av emballasje -holde kuldekjeden meieri-butikk-forbruker Mange ledd her som krever mye energi, så da må du simen1 nesten komme med god argumentasjon hvorfor strømprisen IKKE vil få innvirkning på matprisene. Slik som dette er det jo både med importvarer og norskproduserte.

Nei, det har jeg aldri sett, men det betyr ikke at det ikke stemmer. En logisk slutning, øker kostnadene i alle ledd av produksjonen av en vare, må disse kostnadene hentes inn, og det er naturlig nok sluttforbruker som må betale. Im kostnaden heter strøm, kniver, diesel eller lønn betyr ikke så mye. Hvor mye strømpris påvirker kommer jo an på hvor energikrevende produksjonen av varen er.

Strømprisen påvirker jo selvfølgelig matvareprisene. Det er mye strømforbruk i alle ledd ifra råvare til butikk. Denne økningen i produksjonskostnad hentes jo selvfølgelig inn igjen på utsalgsprisen.