Crooked Cracker

At sent 80\90-tallet er hip-hops høydepunkt er jo et godt etablert faktum, alle med et snev av innsikt i sjangeren vet jo det. En overvekt av de tidløse og revolusjonerende klassikerne er fra den eraen. De største artistene. De mest grunnleggende stilretningene. De største hendelsene. Kendrick og en håndfull andre nyere rappere er flinke nok de men ikke i nærheten av kremen fra gullalderen. Artig at du kaller min argumentasjon for vag, for det er akkurat det jeg synes den gemene hop av dagens rappere høres ut som. Mange høres ut som sutreunger i forhold til tidligere MC's som hadde mye mer kraft i både stemme og budskap. Ellers foretrekker jeg om du bruker "som utgir seg for å vite hva han snakker om" om du først skal antyde noe om meg.

Snarere om at vi ikke kan enes om grunnpremissene og logiske utfall deretter. Ingen vits å kast bort tid på atter en endeløs kjeklerunde uten nevneverdige resultater.

Den diskusjonen har vi allerede hatt og for å være helt ærlig så frister det ikke med en reprise.

Selvfølgelig er det synd på en person som blir utsatt for ymse ubehageligheter pga sin hudfarge. En skal være rimelig moralsk kørka for å hevde noe annet. Nettopp, derfor blir det helt feil å kalle det whataboutisme for andre enn etniske nordmenn når rasisme i landet er temaet.

Rasisme fra andre enn hvite skal vi helst ikke snakke om vettu.

Ja hver sin smak selvsagt, selv har jeg digget rock og rap fusjonen helt siden RUN-DMC sine Rock Box, King of Rock og ikke minst Walk This Way som jeg mener holder bra standard fortsatt. Public Enemy og Anthrax var også et nydelig samarbeid. Senere band som Limp Bizkit synes jeg ble noe kleint og generisk. Ellers er jeg enig at 70-tallet hadde latterlig mye bra musikk.

Er klar over at en er tilbøyelig til å ha biaser mot sin egen minneverdige ungdomstid. På en annen side liker jeg musikk som kom ut både før og etter. Det er jo noe bra hiphop fortsatt men det er ikke i nærheten av 90-tallet, som blir kalt gullalderen av en grunn. En av grunnene til dette er jo hvor nyskapende sjangeren var både på produksjon, og tekst, det kom jo nye distinkte stiler på rekke og rad. Artistene virket veldige sultne på å vise sine skills samt tråkke nye stier. Ei heller var de redde for å snakke, eller rappe, rett fra levra heller. De siste 10-15 årene har ikke artistenes ferdigheter blitt så mye verre egentlig, men hele sjangeren har blitt veldig satt og formulaisk. Stort sett går det i de samme lydbilde, samme tematikk, samme rimstruktur, samme klesstil, osv. En annen ting som er veldig irriterende er at mye av det også er så middelmådig, altså ikke teknisk dårlig men heller ikke særlig friskt. Artistene du nevner er flinke nok de (Black Thought hører dog til den eldre garde) og det er flere som kan nevnes, men det blekner i forhold til de store navnene fra topp-eraen som er sementert i hiphop-historien. Et annet moment her er at utgivelsene var langt færre og lettere og holde styr på, en etterlengtet albumutgivelse var jo et event i seg selv. Nå har vi jo tusenvis av rappere så det å skille klinten fra hveten er et mye mer omfattende prosjekt.

Isåfall vil jeg anbefale: Som er en fantastisk sammensmelting av sjangre, mye bedre enn filmen. Ellers beklages det til både rasister og anti-rasister for denne lille avsporingen.

Sidekommentar nummer 2: Dagens hip-hop er ikke mye å begeistre seg over med sine banale tekster og generiske produksjon, men det skal sies at rap var en veldig lovende sjanger for noen tiår tilbake. Da var ikke minst selve musikken langt bedre, samt tekstene var også mye mer allsidige og konstruktivt rettet mot svarte i USA. En kunne høre om anti-vold, ta ansvar for sin tilværelse, viktigheten av farsrollen, utdannesle, osv. Dessverre ble hele kategorien overkommersialisert, overfladisk og endimensjonal mens de mer seriøse aktørene ble henvist til undergrunnsmarkedet.

Sidekommentar: Ice Cube var en college gutt som lekte gangster på mikrofonen, fra gruppa var det kun Eazy E som levde det livet. Ellers er det finurlig hvordan slik rap ble utsatt for massiv kanselleringskultur fra datidens høyreside.

Nazister, kommunister, kolonialister, religiøse fanatikere, rovkapitalister, etc. For meg blir den samme ulla, det er folk helt uten skrupler og hensyn som er villige til å drepe\utrydde\skade\utnytte andre mennesker for å fremme sin egen sak og interesser. Selvom tankegodset bak varierer er det den samme ekstremt egoistiske reptilhjernementaliteten som styrer individer og flokker mot umenneskelige handlinger.

Slike folk er ekstremt destruktive for enhver industri de kommer borti. De bryr seg ikke et fnugg om kunder, kvalitet eller kunst. Kun deres fordreide og skakkjørte agenda skal påtvinges gjennom alt mulig for enhver pris. Min gjetning er vel at dette er en usalig blanding av psykisk ustabile mennesker og reinspikka narcissister. I den forstand er det meget bra at gamere setter foten ned for slikt fordervet søppel.

Den undersøkelsen er nok mest sannsynlig hvit mannlig høyre-ekstremisme, rasisme og misinformasjon.

Savner 360 eraen med kontinuerlig godspill og innovasjon. Har spilt hovedsaklig på Xbox siden 2006, men det blir nok en PS5 Pro når den kommer. Synd at det har stagnert seg for MS, eneste fordelen for mitt vedkommende nå er Elite kontrolleren som jeg synes er perfekt. Ellers fremstår Sony mer kapable til å levere varene\spill på en stabil basis.

Hvorfor kan ikke spill bare være spill uten politiske undertoner? Som rekreasjon etter en lang dag tenker jeg at mange gamere kun vil sone ut fra virkelighetens kjas og mas, gjerne med litt lettfattelig underholdning. Selvsagt kan noen spill være sterkt politiske den ene eller andre veien for de som er opptatte av sånt. Likevel, det å tvinge frem en politisk mal som skal gjelde alle spill, eller andre former underholdning, blir bare overbærende og distraherende.

Får inntrykk av at dette er stort sett et veldig bra spill men med noen suspekte implementeringer som har gjort en del kunder mindre fornøyde. Således blir gjennomsnittsscoren tilsynelatene trukket uforholdsmessig ned, således kunne jeg tenkt meg en score for selve spillets kvaliter og en annen score for noe ala 'business practice'.

Det har du selvsagt lov til å mene, samt stemme etter. Andre, meg for eksempel, synes ikke at fremprovosert fyllevrøvl er spesielt verre enn andre skandaler vi har sett i politikken både nylig og tidligere. Så får jo velgerne avgjøre hvilke synder som er verst, det er dessverre nok å ta av. Nei her var vi noe freidige og raske til å trekke konklusjoner. Jeg har ikke forsvart ordbruken eller innholdet av denne 'kryssilden', kun satt det i kontekst av trådens tema. Heldigvis innebærer menneskets natur også en evne til egen refleksjon som gjør at en ikke nødvendigvis følger flokken hver gang.

Hold an litt, jeg refererte til ditt innlegg med et spesifikk utsagn som du brukte som argument imot at dette ikke nødvendigvis var rasisme ref ordvekslingen du vs Tåkefyrste. Således står jeg fortsatt på at dette fremstår mer som fyll + baiting + Israelfanboyisme enn kategorisk brunfargehat. Når det kommer til utsagnene om kvinner bar ikke det særlig mer preg av edruelighet heller, men om dette gjør han mindre egnet som politiker enn tyver, svindlere og løgnere tatt på fersken ville hvertfall ikke jeg påstå bastant.

Kommentarene på visse trailere er ganske god underholdning i seg selv.

Tja, om vi går 50 år tilbake og sammenligner med idag har jo 'samfunnet vi kjenner igjen' blitt heller ugjenkjennelig. Med andre ord skjer vel endringene, om de er tilfeldige eller tilsiktede, mer gradvis og subtilt.

Det desidert verste med Twitter er alle botsene som slenger inn helt urelaterte klipp under poster som får oppmerksomhet, veldig irriterende.

Ikke for å ta noe vekk fra dine personlige utfordringer her, men jeg stusser litt på utsagnene dine. Overdreven tidsbruk på spilling er selvsagt ikke bra, men om en person er disponert for avhengighet eller virkelighetsflukt er vel tv-spill den mest harmløse varianten sammenlignet med rus, gambling, adrenalinrush, sex, røyking, usunn mat, osv. Det vil jeg mene gjelder på både et personlig og samfunnsmessig plan. En som spiller i overkant mye vil stort sett tape tid og andre opplevelser, mens andre former kan gå mye hardere utover helse, økonomi, rulleblad og andre mennesker. Ikke at kronisk spillavhengighet skal ignoreres eller gå ubehandlet, men min erfaring via ymse bekjentskaper er at det finnes langt verre ting.

Som et tilsvar på en ufin kommentar vil jeg ikke konkludere med at premisset her automatisk er rase. Islamister henviser per definisjon til et radikalt tankesett som følges av folk, uavhengig av hudfarge sådan. Utifra det lille jeg har sett av denne krangelen ligger det mer i betent politikk uklokt kombinert med fyll, således vil hans grad av rasisme engentlig være spekulasjon såfremt hudfarge ikke er nevnt. At det er klønete formulerte setninger skal jeg ikke benekte, men jeg skulle ønske at for en gangs skyld en politiker faktisk stod for sine ord\handlinger femfor å ro til fiskeskjær.

Det er jo nok av tilfeller der etablerte fiksjonsfigurer og historiske karakter har fått visse endringer, samt artikler om at yrkesgrupper, bydeler eller idrettslag har fått kritikk for å være 'for hvite'. Hvilke hensiktsmessige formål dette skal ha har jeg enda ikke klart å bli helt klok på.

Det er noe stakkarslig med sånne folk som utagerer i fylla ved slike arrangementer og ellers. Det minner litt om kuede dyr som slipper ut av hverdagsburene sine for en tildelt fritid hvor de så kan sprade rundt fritt og gi utløp for sine primale behov samt frustasjoner. Nå er jeg ingen avholdsmann selv men har alltid ment at fulle folk og edru folk bør holdes adskilt så mye som mulig, i den forstand bør de sterkt berusede holde seg til sine allokerte soner uten å være til sjenanse for allmennheten.