andg

Når jeg skulle kjøpe ny bolig tok banken utgangspunkt i at jeg oppnådde 90% av verdivurdering ved salg, og trakk fra meglerutgifter på ca. 100k. Hvis de skal gjøre det samme for deres del trekker de jo da fra 800k på egenkapital. Nå vet jeg ikke hvor mye dere skal kjøpe ny bolig for, men 2 mill i egenkapital holder jo i teorien til en bolig på over 13mill. Så hvis dere ender opp med å sitte igjen med mye mer EK enn banken har tenkt, så er det vel bare til å betale det inn når oppgjøret fra boligsalget har kommet på konto?

Lekte meg litt med en strømkalkulator jeg fant, og for å komme opp i en gjennomsnittlig snittpris på 119øre/kwh inkludert strømstøtte så skal den flytende strømprisen ligge på over 365øre/kwh i snitt. Tror dette er inkludert MVA også. Så det vil si med mindre strømprisene eksploderer til over 400øre/kwh i snitt over de neste årene så er det begrenset hvor mye man kan spare ved høye priser, men man kan tape ganske mye ved å betale så mye for strøm hele tiden. Strømstøtte kalkulator ⚡️ se hva du får i strømstøtte (slipper.no)

Det heter SBL Globale Aksjer Indeks (storebrand.no). Jeg fikk overført kontoen fra Danica, så husker ikke helt hvordan de fikk registrert at jeg er NITO medlem i første omgang. Står nok sikkert mer hos NITO eller Storebrand. Egen pensjonskonto fleksibel - Storebrand Pensjonssparing for deg som NITO-medlem | NITO

Sånn umiddelbart så vil jeg tro at det lønner seg å beholde leilighetene. Med en relativt konservativ verdistigning på 2% i året, og 50.000kr satt av til vedlikehold i året så nærmer det seg 10% avkastning på egenkapital. Det er ikke noe man skal regne med å få i ett globalt indeksfond over tid. Når det i tillegg er 22% skatt på utleie mot 38% for aksjer så blir det vel bare enda mer fordelaktig. Så spørs det jo selvfølgelig hvor mye du verdsetter å ikke skulle styre med all jobben med utleie da. Alternativet med å være gjeldfri og kanskje ha en 2,5-3mill på bok er jo ikke dårlig det heller. Vet ikke om det finnes noen økonomiske rådgivere som kan sette opp noen regnestykker for deg hvis du betaler litt.

Fulgte med hjemmelader til schuko-stikk, men vet ikke helt hvor fan jeg er av å være avhenging av å lade på det hjemme hvor det er IT nett. Likte forsåvidt å kjøre bilen, men med relativt dårlig rekkevidde, ikke så billig pris, litt begrensede muligheter for hurtiglading og diverse reservedeler som må komme fra fabrikk til blodpris så tror jeg det blir nei takk.

Prøvde en Nissan Leaf i går, og skal prøve Renault Zoe i dag. Så blir det Kia Soul i morgen og en Seat Mii i neste uke. Litt over budsjett for Mii, men virker som en OK deal for nyere bil og bedre rekkevidde, selv om den er mindre enn noen av de andre. Leafen virket i hvert fall som en grei bil. Litt usikker på Renault Zoe siden alt med lading virker som ett styr, og man også må gå for en spesialløsning med hjemmelader om man ikke tar sjansen på å bare bruke vanlig stikkontakt. Har også lest at noen reservedeler er latterlig dyre og må spesialbestilles og kodes, så hvis noe skulle bli ødelagt så kan det bli dyre reparasjoner. Har også sett på E-golf at den i hvert fall på noen eldre modeller har nonen kjente problemer som fort kan dukke opp, så litt skeptisk til den på grunn av det også.

I utgangpunktet så er det ikke så viktig med hurtiglading, men man vet jo aldri om det er noe man vil få bruk for innimellom likevel. Er det noen spesielle ting i forhold til kjente feil man skal være på utkikk etter når man er ute og ser på noen av bilene? Tenker i første omgang å se på en Nissan Leaf og en Renault Zoe i hvert fall.

Ser på å kjøpe en brukt elbil for opptil 100.000kr. Ser ut som de mest aktuelle modellene er Nissan Leaf, Renault Zoe, E-golf, BMW i3 eller Kia soul. Ut fra beste rekkevidde er det vel Nissan Leaf 30kwh eller Renault Zoe som gir mest for pengene, men lurte på om det var noen andre kjente feil eller hensyn man må ta ved valg av modell? Eller er det bare til å få prøvekjørt og se hvilken man liker best? I det daglige skal den nok bare kjøre 30-50km, og på langturer blir det bensinbil.

Det er jeg fullt klar over.

Da vil det lønne seg å valutasikre. Har selv valutasikret KLP USA indeksfond. Valutasikret i fjor da kursen lå rundt 10,5kr. Tenker at jeg bytter tilbake til fond som ikke er valutasikret rundt 9,5kr. Tror ikke jeg skal bli for grådig og vente til den er på under 9kr feks, siden jeg ikke føler meg (like) sikker på at vi kommer ned på dette nivået med det første. Koster jo også mer å valutasikre, så over veldig lang tid er det vel heller ingen god idé hvis man skal gjennom årevis med sykluser litt opp og ned.

Jeg bruker ofte https://laanekalkulator.no/ . Her får du hele nedbetalingsplanen, og den går greit å kopiere og lime inn i ett excel ark ved behov. Du får bare verdiene da og ikke noen formler.

Hvis du er medlem av en fagforening ville jeg tatt kontakt med deres advokater og forhørt meg. Sånn umiddelbart tenker jeg det kommer innunder arbeidsgivers styringsrett, men er nok lurt å forhøre seg med noen profesjonelle.

Det du har hatt hos tidligere arbeidsgivere er nok innskuddspensjon, du kan se en oversikt over disse avtalene hos Norsk Pensjon. https://norskpensjon.no/ Denne avtalen kan flyttes til Nordnet om du vil, så kan du selv velge hvilke fond du ønsker å ha pengene i. Du kan ikke selv sette inn noen penger her, dette kommer kun fra arbeidsgiver. Dersom du starter individuell pensjonssparing (IPS) blir det også en egen konto også hos Nordnet. Her blir pengene låst til du kan ta de ut fra du er minimum 62år. Du får også skattefradrag på 22% på pengene du setter inn her, men maksbeløp per år er 15.000kr. Så vidt jeg vet finnes det ingen kontoer som er spesifikt laget for pensjonssparing som ikke låser inn pengene på en måte. Du kan alltids opprette en aksjesparekonto og bruke den som pensjonssparing, men der vil du ikke få skattefradrag som du gjør på IPS konto. Til gjengjeld kan du jo bruke pengene til hva du vil om du ønsker det i fremtiden.

Jepp, min andel av felles påkostning. Kan jo kanskje si at påkostning er ett sted mellom 50%-70% av totalt låneopptak og resten er vedlikehold. Men bare det å kunne øke inngangsverdien med 300k-500k hjelper jo veldig på en eventuell beskatning, og føles jo som en mer rimelig løsning enn at jeg har fått 850k i ekstra lån og ingen mulighet til å skrive opp noen verdi etter at det har blitt brukt så mye penger. Det enkleste er vel kanskje å bare selge den som primærbolig uansett, men nå har jeg i hvert fall noe å jobbe med om jeg skulle ønske noe annet.

Har prøvd å lage ett regnestykke som jeg selv synes ser mer fornuftig ut, hvor jeg har trukket fra ca. 200.000kr fra felleslånet for delen av rehabiliteringen som vedlikehold og resten som en påkostning. Har bare tatt utgangspunkt i en gjennomsnittsverdi de 7 årene jeg har bodd der på ca. 2,8mill, og så brukt 1% av verdien som vedlikeholdsutgifter per år. Dette er jo høyt til å være leilighet. Kan eventuelt bruke 0,25% vedlikeholdsutgifter per år siden 1994 som er siste gang det ble gjort en rehabilitering, og en gjennomsnittsverdi i perioden på 2 mill. Da kommer jeg bare opp på 140.000kr. Inngangssum: Kjøpesum: 2.400.000kr Felleslån: 75.000kr Påkostning privat: 180.000kr Påkostning felles: 650.000kr Total: 3.305.000kr Utgangssum: Salgssum: 2.200.000kr Felleslån: 920.000kr Total: 3.120.000kr Tap: 185.000kr Det blir jo bare en skjønnsmessig vurdering det hele, men det viktigste for min del er egentlig ikke hvor stort fradrag for tap jeg kan få, men at det ikke blir en helt enorm skatteregning på en gevinst som fra mitt ståsted bare er ren fantasi.

Skal sies at deler av problemet var at det var ganske bonanza i boligmarkedet våren 2015, så gikk på en smell og kjøpte den for 2,4 mill, mens den lå ute til 2 mill. Så det hjelper selvsagt ikke på situasjonen heller, men om jeg hadde kjøpt den for 2 mill i 2015, ville jeg jo måttet skattet av over 1 mill i tenkt gevinst, noe som uansett ville vært urimelig i min bok. Er det noen som vet hvordan jeg eventuelt starter prosessen med skatteetaten for å se om det er mulig å finne en mer fornuftig vurdering av gevinst/tap ifbm dette her?

Vil tro at oppussingen vil bli en kombinasjon av påkostning og vedlikehold, så da må jeg jo i så tilfelle ta en vurdering selv, eller få noen andre til å ta en vurdering på hvor stor del av jobben som kan regnes som vedlikehold og hva som er påkostning da. Vil jo også måtte få ett bindende svar fra skatteetaten på at de aksepterer den fordelingen før jeg eventuelt tar sjansen på å beholde leiligheten da. Litt vanskelig å si hva som er hva egentlig siden etablering av nye rømningsveier kom som ett pålegg fra kommunen feks., noe som førte til at jeg fikk en vinterhage med utgang til rømningstrapp i påbygg. Den gamle vinterhagen jeg hadde ble jo derimot innlemmet som en utvidelse av stuen. Så du kan jo si jeg hadde vinterhage før, og beholdt vinterhagen på en måte, men den består ikke av det samme arealet, selv om størrelsen fortsatt er en 5-6m2. Og så ble jo stuen utvidet med 5-6m2 i denne prosessen også, så det vil jo bli en påkostning da. Det moderne ventilasjonssytemet er jo nytt, men erstatter jo på en måte de gamle ventilene på veggene feks. Så om det er en ren påkostning, eller om man kan kalle det delvis vedlikehold for å få leiligheten opp i moderne standard, det er jo vanskelig å vurdere.

De 180.000kr er for innkjøpte varer og tjenester fra håndverkere, så det er enkelt nok å dokumentere. Grunnen til at felleslånet økte så mye var at det ble gjort en totalrenovering av leilighetsbygget med ny ventilasjon og isolering i tillegg til at vi fikk nye balkonger/vinterhager. Så leiligheten har jo definitivt blitt noe mer verdt, bare ikke tilsvarende økningen i felleslånet.

Det vil bare være snakk om småtterier siden jeg ikke har betalt dokumentavgift. Jeg har derimot pusset opp leiligheten en del for ca. 180.000kr, så dette kan kanskje legges på inngangsverdien da? Og dersom jeg legger til salgskostnader på 80.000kr til megler feks. så vil jo gevinsten minke. Så da har jeg kanskje en papirgevinst på 385.000kr og en skatteregning på nesten 85.000kr, som jeg fortsatt synes vil være helt absurd når jeg har tapt penger på leiligheten.

Jeg kjøpte en leilighet i ett borettslag i 2015, og har bodd der selv frem til nå. På grunn av jobb og andre forhold er det mulig at jeg flytter bort for en periode, og er usikker på om jeg noensinne vil flytte tilbake. Jeg vurderer å enten selge leiligheten, eller leie den ut, mens jeg selv leier ett annet sted. Ved ett eventuelt salg vil den jo da bli regnet som sekundærbolig etter ca. ett års tid dersom jeg velger å ikke selge med en gang. I perioden jeg har bodd det har borettslaget blitt betydelig renovert og oppgradert, men felleslånet har jo da økt betraktelig i tillegg. Dette fører til at det sånn jeg ser det blir en noe urettferdig (for min egen del) utregning for gevinst/tap fra salget. Har snakket med megler om verdivurdering og sett på salg i borettslaget for å finne en realistisk salgspris: Inngangssum: Kjøpesum: 2.400.000kr Felleslån: 75.000kr Total: 2.475.000kr Utgangssum: Salgssum: 2.200.000kr Felleslån: 920.000kr Total: 3.120.000kr Gevinst på papiret: 645.000kr Utregning basert på det som er vist her: https://www.skatteetaten.no/person/skatt/hjelp-til-riktig-skatt/bolig-og-eiendeler/bolig-eiendom-tomt/salg/salg-av-annen-bolig/slik-beregner-du-gevinsttap/ Så dersom jeg leier ut ett par år og så ønsker å selge så vil jeg måtte skatte 22% av 645.000kr fordi boligen på grunn av felleslån har steget i verdi, mens jeg i realiteten taper 200.000kr fordi leiligheten fra mitt ståsted blir solgt til mindre enn det jeg betalte for den. Er dette riktig? Snakket på chat med skatteetaten og de linken bare til den siden med utregningen på. Virker jo ganske urimelig på meg at jeg skal sitte igjen med en skatteregning på 150.000kr på en leilighet jeg egentlig har tapt penger på. Hvis dette er tilfelle har jeg jo i hvert fall ikke noe annet valg enn å selge den som primærbolig så jeg slipper dette styret her, så da er det jo ikke vits i å vurdere noe utleie en gang.