JK22

Det begynner å tikke ut at flybasene var sterkt rammet. Men det er bare sett et enslig eksempel med sekundære eksplosjoner og få røykstriper som skyldes ildutvikling, mye tyder på at flyparken er mer eller mindre intakt fordi disse skjules i enorme bunkere som fungere som hangarbygg - og de hadde flere timers forvarsling. Disse rakettene som traff flybasene, kan ikke penetrere bygninger med armert betong fordi disse måtte utveksle stridshodevekt mot lengre rekkevidde slik at det stort sett er kritisk masse som er gjeldende.

For mange og for raskt. Hvis israelerne ikke var tidsnok forvarslet, ville det ha gått meget galt. Fateh-110 varianter flyr lavere og raskere, og hadde vist seg meget vanskelig å stanse mens Qadr F/H Scud-varianter var totrinns missiler, slik at når stridshodet frikobles - vil trinnet følge etter. Sannsynlig var det så mye som 300 objekter som var registrert på radarskjermene. Det er så mange nedslag - dusinvis - at bare disses dårlige CEP forhindret større ødeleggelse på flybaser som har egnede utstyr og herdede hangarer for flyene. Så hvis 500 missiler sendes ut, vil dette bli helt umulig å hindre.

Iranerne angrep stort sett bare krigsviktige mål - flybasene i Netzarim, Nevatim og Tel Nof sammen med Mossad-HQ i Glilot forstaden nord for Tel Aviv var satt under angrep. Et enslig opptak som vist et nedslag kan ha avslørt at CEP for hypersoniske Fateh-110 missilvarianter av type Fattah eller Kheybar Shakan er trolig 300 m, dvs. et nedslagsområde på 600 m i diameter. Dette er ineffektiv mot store flybaseområder, selv om det er definitivt observert sekundære eksplosjoner i Tel Nof flybase. Så langt bare et dødsoffer, en palestiner som måtte ha vært verdens meste uheldige mann, et overvåkningskamera vist hvordan det hendt - det var tragikomisk, et missiltrinn bare falt rett ned på den intetanende mannen som skulle krysse en gate i fred og ro. Massevis av missiltrinner er funnet i Vestbredden og Jordan.

Det er BAD. Vuhledar er veldig strategisk viktig for å hindre en opprulling av Søndre Donbass-fronten mot vest og et kollaps av den søndre delen av Donetskfronten. Dette frontavsnittet er nemlig delt i to av en elv slik at Bohoyavlenka bare kan sikres fra vest istedenfor fra nord, og med tanke på hvor dårlig ukrainerne er med å reise forsvarslinjer er det en sterk mulighet at de vil ikke kunne holde stand. På Pokrovsk-frontavsnittet klarte ukrainerne å holde stand mot alle odds, Hrovdika har blitt en uinntagelig festning etter ukrainerne tok tilbake tettstedet - men russerne avansere i rommet mellom Selydove og Novoselydivka i sør. Det er meldinger om at russiske soldater systematisk drepe alle ukrainerne de kommer over, det ser ut at fangedrap har blitt sanksjonert fra toppen. 16 ukrainerne ble massakrert på et enslig sted. Dette tyder på at de russiske soldater er i utryddelseshumør. For færre og færre ukrainske fanger registreres. Ukraina trenger all hjelp de kan få, og det må bli slutt på forbudet mot moralødeleggende våpen. Termittdronene er effektiv, men de er litt for sløv med å fange soldater - napalm og WP er langt raskere. De må ha omfattende finansiell hjelp - og her burde Norge få ut fingeren! Støre trenger å snakke med Vedum. For det er Vedum som hindrer direkte støtte til Ukraina slik at indirekte pengeoverføring som Nansenhjelpen måtte til. Ukraina er ikke viktig nok for Støre og Vedum (msn.com) Ukraina-støtten kan også være rammet av at statsministeren får en lapp fra finansministeren der det står «landbruket må med». Det vil forklare mye med hensyn til hvem som har bremset og sperret Ukraina-støtte i regjeringen. Dette avslører at det er finansminister Trygve Slagsvold Vedum som er hovedansvarlig og det største hinderet for hjelp til Ukraina så snart man ikke lenge kunne levere mer våpen.

Disse Fateh-110 missilene er skremmende. Det er oppgitt at omtrent 181 ballistiske missiler var avfyrt fra seks områder i Iran, og det tok mindre enn et kvarter for samtidig å komme fram; mindre enn 50 % skal ha blitt skutt ned, slik at opptil 100 kom gjennom og traff deres mål som er minst tre flybaser, en etterretning-HQ i Tel Aviv regionen - så langt. Israelerne var fullstendig tatt på senga til tross for at amerikanerne hele tre timer i forveien forvarslet dem. Det er åpenbart at amerikanerne oppdaget forberedelsene - opptil 200 rakettrampekjøretøyer kan sees på lang hold - og dermed varslet israelerne. Så det er helt sikkert at de hadde tatt forholdsregler. Skjønt... ildutvikling og sekundære eksplosjoner har blitt registrert. Heldigvis for israelerne er disse med hypersonisk hastighet ikke så treffsikkert. Men; det er flere hundre ekstra missiler i reserven.

Netanyahus ønske har blitt fullfylt. I likhet med ønskene av disse som ønsket å se Israel skadet for en gangs skyld. Da jeg analyserte rakettangrepene i april 2024, konkludert jeg med at det israelske luftvernsforsvaret har til dels grove mangler i møte med Fateh-110 missiler med høy hastighet og hypersoniske stridshoder (Mach 5 og høyere), og dette var bekreftet da et missil fra Jemen brukt meget liten tid for å komme fram til Tel Aviv i september, det bare krasjet pga. et nærtreff av et ABM-missil. Nå er det fritt fram for israelerne å bombe vekk som de vil.

A few scattered thoughts, starting with a mea culpa: one thing I clearly got wrong in recent months was underestimating how much Israel was willing to take escalatory risks in Lebanon, and assuming there was some threshold at which Hezbollah would be compelled to respond. Nasrallah was wedded to his idea that he could sustain an open-ended but limited conflict. Maybe he was afraid to escalate; maybe he believed his own rhetoric about deterrence. Who knows. Whatever the reason, he locked himself into a dead-end strategy and never rethought it. Hezbollah suddenly finds itself in a precarious position at home. It has demonstrated that it cannot protect its constituents, hundreds of thousands of whom are now displaced, and it stands humiliated in front of a wider Lebanese population that was already hostile to the group. As @BeirutCalling wrote the other day: "By being so overconfident in its power, despite rising antipathy, Hezbollah reinforced an ambient sense that it could keep everyone in line.. now that Israel is hammering the party, it looks vulnerable." The axis of resistance got high on its own supply. All the talk about "unity of arenas" and a "ring of fire" papered over the inherent limitations of a concept that relied on a disparate group of far-flung militias, with limited capabilities, operating out of bankrupt states. Just as Hezbollah looks unable to protect its constituents, Iran looks unable to protect its allied militias. If it remains on the sidelines there will no longer even be a pretense of a united front, and that will have implications which stretch far beyond Lebanon. As @laurnorman and others have pointed out, an Iran that no longer sees its proxies as a viable deterrent is an Iran that might be inclined to dash for a nuclear bomb. But an Iran that decides to dash for a bomb finds itself in a sort of catch-22... ... because a hasty bomb-making effort would probably be noticed, and someone might be tempted to try and disrupt it with military action, and the very thing that was supposed to deter military action—Hezbollah—is not really in a position to do so. Veldig interessant. Hizbollah var i stand til å påføre Israel enorme ødeleggelser, og i pre-7. oktober ville dette ha vært mulig, men opphøret i de syriske stridighetene siden sommeren 2020 hadde ikke blitt oppfulgt av en reorganisering eller tilbaketrekning slik at man plutselig satt i et overdimensjonelt system med mange uvedkommende på innsiden fra andre land med mer tvilsom lojalitet. Det var denne trojanske hesten som Mossad oppdaget da de skulle utvide sin HUMINT, og sprengningsulykken i Beirut i det samme året og Hizbollah i regjeringsposisjon var en gudgitt gave for israelerne, som fant mange misfornøyde eks-fiender og opportunister i et ruinert land. De bare var ikke i stand til å nyttgjøre dette før 7. oktober, da Hamas helt uventet gikk til angrep uten at de andre i den iranske allianseblokken var informert. Nasrallahs krigserklæring til støtte for Hamas var en katastrofal feil ved at det gir israelerne åpningen de trenger. Alt de trenger var tid. Og det var litt for mye tid, da Hamaskrigen trakk seg ut mye lengre enn ventet - men dette muliggjør nytenkning, nye taktikk som med de minerte personsøkerne og mer tankerike forberedelsene som 77-tonns flybombeangrepet på Hizbollahs HQ i Beirut. Samtidig hadde Netanyahu endret spillereglene, spesielt gjennom konsulentangrepet i Damaskus som avslørte Irans svakheter fordi de store avstandene og Khameneis motvilje mot større konflikter var en stor vekking for fiende som venn. Selv om det israelske luftvernsforsvaret vist seg å ha dårlig utholdenhet og mindre mangler, hadde man vunnet verdens beundring ved at 99 % av alt våpen var stoppet. Samtidig hadde Khamenei nektet å gå ut i krig. Så da Netanyahu høyet med likvideringen av Hamas-sjefen i Khameneis egne hjem uten at det kom noe respons på dette, kunne israelerne se et grønt lys i horisonten. Det var allikevel et meget stort og ufattelig nervepirrende sjansespill, den minste feilen kunne få de meste fatale konsekvensene og alt avhengiges av Nasrallah, han kunne ha ombestemt seg og går all-out eller iverksette nye strategiske planer som israelerne ikke kunne tidsnok kontre. Så da Nasrallah på åpen TV feiget ut og vil heller ri ut krisen ved å skjule seg, er det mulig at israelerne hadde vansker med å tro det de bevitnet. Nasrallah hadde frivillig hoppet i deres felle. Om Khamenei ombestemt seg eller om IRGC-generalene hadde aget mer selvsikkert, kunne alt ha blitt ruinert. For at den perfekte planen skal fungere, må motstanderen utgjør et essensiell element i denne planen. Og det gikk helt knirkefritt, man hadde korrekt vurdere og forutsett motstanderens valg og oppførsel, satt opp de riktige scenarioer omkring ham - og deretter får planen til å virke. Dette er så briljant som det kunne ha blitt. Kanskje en av de beste strategiplanene i Israels historie siden 1967. Hellet var med israelerne. Iran har sviktet sine allierte. Det er røster i det skjulte om Hizbollah burde kapitulere og slutte fred med Israel for å konsentrere seg om sitt egne land. I Jemen er det helt sikkert mange som grublet på om de skulle adlyde Irans ordrer fordi de har lidd stor økonomisk tap og risikeres å trekkes inn i en større konflikt som de ikke har evne for. Mange som hadde knyttet seg til Iran, hadde gjort det som et resultat av Vestens idiotiske politikk omkring støtte til de syriske opprørerne i 2011-2020, det var dette som muliggjør Suleimanis allianseoppbygging som endt i den iranskstøttede allianseblokken. Nå trekkes de inn i en krig mot en langt overlegen militærmakt som hadde skapt en terrorvirkning med sin hensynsløse ødeleggelse av Gazastripen. Hundretusener av sivilister er på halsløs flukt fra Sør-Libanon, og flere millioner lever i voksende redsel i Syria, Irak, Jemen og dels Iran fordi Gazastripens skjebne skremmer dem. I eldre tid hadde konger demonstrativt ødelagt en beleiret by og slaktet innbyggerne for å skape en terrorvirkning for at de andre byene skulle oppgi all motstand. Vi ser dette i Midtøsten hvor mange hadde daglige i snart ett år sett hvordan et rikt utbygd og velstående land reduseres til et fryktelig blodbad og nedstøvede ruiner - en tidel av befolkningen - eller en femtedel ved å utelukke barn - har blitt drept, savnet og skadet. Dette skremmer dem. Og det utløser politiske ringvirkninger, som Nasrallahs død indirekte er et resultat av, for hans krig mot Israel har vært sterkt upopulært, ikke minst av frykt for å få samme skjebne som Gazastripen.

Det er nå bekreftet at den israelske bakkeoperasjonen har startet i ly av natten, og det skjer under meget streng hemmelighold slik at sivilister, militære og israelske medier er pålagt et medieforbud i meget grell kontrast til 2006, samtidig som all telekommunikasjon med tv, telefon, mobiltelefon og data er blitt slått ut i Sør-Libanon hvorfra det kom forvirrende meldinger uten stans på arabisk hold. Innmarsjen ser ut til å komme fra Golanhøydene hvor israelerne er i besittelse av høyere terreng, selv om dette bare gjettes - uansett er det ikke bakkesoldater som er essensielt; det er kamphelikoptre, droner og fly - som utnytter bakkeoperasjonen for å finne og ødelegge enhver mål av verdi fordi militante må forflyttes, bevege seg i det åpne og deployere egne våpen, slik at disse kan finnes og ødelegges. Flere detaljer er nå kjent; hele grensen fra Blida i sør til Kfarkela langs en ås i nord-sør retning hvorfra det var lansert forskjellig angrep inn i Israel, har blitt omgjort til et kampområde - det er en strekning på 15-20 km. Ennå er det opptak som tyder på at det ikke bare var der israelerne hadde gått inn. Det ryktes om at flere sørlibanesiske tettsteder kan ha blitt inntatt, formodentlig uten motstand. Hvis den viktige grensevegen mellom Blida og Kfarkela kom under israelsk kontroll vil de dermed ha en meget dyp kløft mellom seg og resten av landet mot vest; det kunne være hvorfor Hizbollah kan trekke seg vestover. For med Redwan-elitestyrkene dels slått ut og kommunikasjonsnettverket slått ut, er et forsvar i dybde hvor man kan benytte ATGM våpen og infanteristøttede våpen som bombekasterskyts som RPG logisk, for det vil være umulig å ha kontroll på nær hold med fienden. Da burde de ha høyere lend. Som ved Chaqra, Majdal Shem og Taybeh. Det kan være meningsfullt hvis formålet er å unngå videre tilintetgjørelse, de kan stole på at israelerne vil dra hjem før eller senere. Skjønt; det vil ikke være første gang israelere fører Biden-administrasjonen bak lyset. Det er voksende støtte på amerikansk hold til fordel for Netanyahu.

Gå og les boken "Hvit Makt", den er lett tilgjengelig for enhver som vil finne den til en pris på 429 kroner. Den anbefales for alle og burde være pensum for de hvite amerikanerne for at disse skal bryte med den meget sterke rasistideologien som ikke kan sammenlignes med rasistideologi i resten av verden. Mange hvite mente disse diskrimineres på grunn av sin hudfarge, noe som kunne stemme - hvis man bor i Afrika eller i innvandringsbefolkede strøk i Europa - men ikke i USA hvor fargede deler samme kultur, samme språk, samme væremåte og samme patriotisme som de hvite. Dette i praksis er kodespråk for å muliggjør rasistiske uttrykk og hets uten å anklages, i "omvendt logikk". Det er helt helt sikkert hvorfor det prates om "hatprat" her... ENHVER MENNESKE HAR FORDOMMER! Det finnes ikke et menneske som er fordomsfritt! Spørsmålet er heller hvordan å håndtere/bearbeide sine fordommer, og her er de hvite amerikanerne på samme lag som de ultranasjonalistiske serberne og de fatalistiske russerne. De er lysår fra nordmenn som har sin måte å uttrykke eller bearbeide egne fordommer. Ikke minst fordi antivitenskap, misogyni og ekstreme holdninger lot til å gå meget tett sammen med rasismen - den sterke antivitenskapelige stemningen og den misogynistiske politikken som fremmes av republikanerne, er meget tett knyttet med den amerikanske rasistideologien som er snakk om rasehierarki og sosialstruktur. Det er en kobling mellom abortforbud og rasismen mot ikke-hvite i USA fordi det nesten bare er sett hvite abortsmotstandsfolk og fordi politikerne som sto for restriksjoner eller forbud, er de samme som enten sto for stemmeundertrykkelse eller avsløres for rasistiske holdninger. Alle bitene endelig begynner å falle på plass.

Mesteparten av den hvite befolkningen i USA er hyklerske selvløgnere i den samme kategorien som serberne, og dermed ikke ville bekjenne seg for å ha rasistiske holdninger selv om disses handlinger talt for seg selv. Det har "gått i blodet" i løpet av generasjoner, og dessverre er det innenfor levetiden man hadde åpenlyse rasistiske holdninger av den verste sorten, sist i 1960-årene. Den gang vist det seg at hele 90 % vil ikke ha minoritetsamerikanerne av forskjellig hudfarge i egne naboskap og bystrøk. Den norske hverdagsrasismen er veldig vesensforskjellig fra den amerikanske rasistideologien fordi den norske rasismen er individuelt anlagt og basert på utseende som forutinntatte fordommer - mens den amerikanske derimot er kollektivt anlagt, strukturelt oppbygd som en del av fellesidentitet og sosial rangordning. Dette er hvorfor det er så mange hvite som er rasister, disse deles i tre; disse med åpenlyse holdninger (Trump), disse med kodespråk og kamuflerte holdninger (Lindsay Graham og republikanske politikere) - og sist disse preget av uviten, nedarvet fordommer og sosial avstand, da det er meget mange hvite i USA som svært sjeldent hadde mer enn bare forbigående og tilfeldig kontakt med fargede/afroamerikanerne. Det er de sistnevnte som er flest, og de meste usynlige. De fleste ikke engangs ante at deres fordommer og folkebevissthet som samfunnstenkning er i den rasistiske kategorien. I Norge er vi åpent om våre rasistiske fordommer fordi det er mellom individer og reaksjon på utseende og væremåte, men i USA stikker det mye dypere, da det mer er snakk om et kastesystem i praksis. En rasistisk nordmann vil stenge ut/kaste ut, en rasistisk amerikaner vil derimot undertrykke. Selv nazistene i mellomkrigstiden forsto ikke den amerikanske rasistideologien fordi de i likhet med norske rasister vil ha "ut av syn, ut av sinn" konklusjoner i disses reaksjoner i møte med uønskede menneskeselskap. For dem var den hvite makten snakk om sementering og ekskludering, ikke om et aktivt rasehierarki og kontinuerlig minoritetsundertrykkelse. Det er hva som gjør at mange europeerne klarer ikke å fatte den amerikanske rasistmentaliteten. Siden 1968 hadde det republikansk partiet alltid flesteparten av de hvites stemmesedlene - i slik grad at disse som vil forhindre bruk av stemmerett, alltid hadde kunne stole på at de vil ha majoritetsflertall uansett hva som skjer. Dette bare er realistisk ved at det er en overveldende majoritetsfordel av den største enkeltvalggruppen i det amerikanske samfunnet - som i skrivende stund er hvite. Obama hadde bare 43 % av de hvites stemmesedlene i 2008, dette krympes til 39 % i 2012 - tallet 70 % skyldes Trump, han fikk en meget overveldende del av de hvite stemmene i 2020, og dette mer enn noe annet sjokkerte eksperter og historikerne. 70 % av de republikanske primærvelgerne støttet Trumps rasistiske budskap omkring meksikanske migrantene i 2016. Det er mye som tyder på at det er en Bradley-effekt i dette presidentvalget i dag, i 1982 hadde Tom Bradley stor popularitet fra hans virke som borgermester i Los Angeles og dermed hadde en solid ledelse i meningsmålingene mot George Deukmejian, som den gang som i dag var en noksagt uten betydelig politisk vekt. Bradley tapte kampen om guvernørsmandatet - og da vist det seg at langt flere hvite hadde stemmet mot ham enn forventet. Dette er ikke eneste gang, hver gang en fargede kandidat stilt til valg er meningsmålingene og valgresultatene i sterk utakt. Da en nazist-sympatisør stilt til valg, fikk han langt flere stemmer enn ventet - det var David Duke. Da vist det seg at kollektiv løgn og benektelse hadde fulgt til at mange kunne stemme på Duke, de regelrett kom med løgn hver gang disse var spurt. Det er hvorfor meningsmålingene i 2016, 2020 og 2024 ikke stemte med det som finnes annetsteds.

Det er helt sikkert bare rykter fra en kilde med dårlig rykte i OSINT-bataljonen, men Maher al-Assad vil ikke være savnet selv av hans egne bror som aldri følt seg sikkert på den uberegnelige lillebroren som var ansvarlig for bruk av kjemiske stridsmidler under den syriske borgerkrigen. Han hadde nesten mistet livet under et selvmordsbombeangrep i juni 2012, da var Assad-regimet på det absolutte lavpunktet. Ryktene kom i bakgrunnen av en rekke likvideringsangrep på en rekke Hizbollah-, Hamas- og andre israelfiendtlige organisasjoner i Libanon og Syria i de siste 48 timer. Stort sett med suksess. Det ryktes om at israelske kommandosoldater er for lengst inn i Sør-Libanon for å forberede grunnen for bakkeoperasjonen, sivilbefolkningen flyktet helt halsløst, utvilsomt av frykt for gjentagelse av det som hadde vært bevitnet under Hamaskrigen, fra grenseregionene dypere inn i Libanon og videre inn i Syria. Mye tyder på at bakkeoperasjonen inn i Libanon vil være mer snakk om raid fremfor territorial erobring, for å ødelegge så mye som mulig.

Friheten for å undertrykke andres frihet. Det er den sanne kjernen i det amerikanske frihetsidealet fra gammelt, som motiverte 6. januar-voldsmennene og Trump - og 70 % av den hvite befolkningen som i virkeligheten innerst er rasister. Det er dette som er den egentlige kjernen bak den meget alvorlige polariseringen av det amerikanske folket, for hvite flest som har underliggende rasistiske holdninger som de får inn med morsmelka, er rett og slett ikke klart over dette alvorlige feilet som ligger i dem - eller at rasistbegrepet ikke lenge er snakk om hudfarge, men om religion, stenderforskjell og kultur. Det er ikke bare de fargede - svarte, negre, nigger, afroamerikanere - som utsettes for rasisme, vi ser dette med katolsktroende i 1790-1960, med latinspråklige kalt "latinos" som også omfattet italienerne i 1870-1920 og nærmeste alt som ikke passet inn, kineserne og gulehudede kalt "gooks" var også sterkt forfulgt helt fram til 1940-tallet. Vi europeerne vet altfor godt hva "friheten for å undertrykke andres frihet" mener, for kontinentet vi lever på, har hatt klasseoppdeling, stendersamfunn, etniske, religiøse og kulturelle som språklige skillelinjer som gjør at det alltid i ethvert tidspunkt var folk som undertrykkes - vi hadde tyrannstyre, monarki, aristokrati, røverkapitalister og ekstreme ideologister som mente disses rett - frihet - for å undertrykke og trakassere andre var absolutt. Det hvite folket i USA er ett hundre år bak oss i Europa fordi de hadde ikke gjennomgått de samme endringene omkring frihetsbetraktning og individuell frihet som oss i 1848-1945. De mange revolusjonene i Europa hadde fulgt til en frihetssøkning over hele kontinentet som gjør at man etter hvert forsto hva frihet var, for alle land uten unntak på kontinentet - bare Irland i de britiske øyene er med - hadde perioder av politisk og rettighetsmessig undertrykkelse som gjør at det stadig var en kamp - dette sluttet med Murens fall i 1989, da kommunisttyranniet tok slutt. Dette forklarer ENHVER, hva som hadde gått så galt, hvorfor det er en sterk identitetskonflikt fra begynnelsen i et land hvor begrepet "amerikaner" er noe mer løsrevet etter europeisk standard, slik at forskjellige mekanismer måtte til - dermed idealisering, legalisme og rasetilhørighet. De fremdeles praktisere friheten for å undertrykke andre, noe som kunne sees av det enorme lovverket, de mange sosiale reglene - og spesielt våpenrett, den amerikanske våpenretten har nemlig sin kilde i England hvor bare de frie av høy byrd hadde rett på å bære våpen, og dermed en sosial våpenkontroll mot resten av samfunnet siden middelalderen. Da den ærefulle revolusjonen avsluttes i 1688 med innføring av et konstitusjonelt monarki, skulle dette nemlig gjør behovet for sosial voldkontroll mindre akutt til fordel for institusjonell voldskontroll. Staten overtok voldsmakten. Det skjer ikke i USA. Mesteparten av politivesenene i USA er nemlig ikke-statlig. De hvite amerikanerne har ikke gjennomgått det samme som europeerne hadde gjort, og dermed kunne Trump kaste USA ut i krise. Mesteparten av retorikken på republikansk hold er rasistisk, mye av immigrasjonsargumentet i virkeligheten er basert på veldige rasistiske virkelighetsbetraktninger som saken med de haitiske migrantene avslørte. Dessuten kommer ikke de hvite straffritt fra det, mye av den sosiale nøden i dag skyldes sabotasje mot statlig hjelp og velferdsordninger - og kleptokratiske krefter hadde kunne ta fordel av dette for å omgjøre mange hvite arbeidere til lavtlønnsfolk uten rettigheter, organisert arbeidsforening motarbeides hele tiden. De fleste fant seg i dette fordi de er rasistisk, de vil ikke dele med andre og vil ikke la andre ha samme rettigheter som dem. Men det ødelegge dem. Det er hva disse ikke klart å realisere. Med Trump vil det nemlig kommer krefter som ikke er opptatt av den hvite makten eller et rasehierarki, for de har kristenfascistiske ambisjoner, antidemokratiske synspunkter og statsfiendtlige ideologi som i praksis innbar moralkontroll, sosial tyranni og sosialøkonomisk undertrykkelse. Det er hvorfor borgerkrig er uunngåelig i USA i 2025-2040. Det er dessuten en voksende mulighet for at et Rwanda-folkemord kommer til å finne sted i den nære fremtiden. Dette innlegget kom av at jeg hadde brukt mye tid for å lese boken "Hvit Makt - USAs rasistiske historie" av Ketil Raknes, jeg hadde til å begynne med ignorere dette fordi coveret og forfatterens valg om å formidle beretningen gjennom de svarte heltene virker som en av mange klageskrifter som er så altfor vanlig. Men innholdet vist seg å være noe helt annet. Raknes nektet å ha et for stramt fokus på sakene, istedenfor er det så bredt som mulig, og meget velinformert uten at disse som boken omtalt - Frederick Douglass, W.E.B Du Bois, Martin Luther King jr. og Barack Obama - mer blir statister som på et teaterscene for sjokkerende leserne. Det som spesielt er rystende, er en lynsjingsepisode i delstaten Georgia i 1918, bare litt over hundre år siden og fremdeles en mannsminne - hvor en gravid kvinne ved navn Mary Turner kom med kraftige fordømmelser over at hennes ektemann hadde blitt lynsjet på falsk anklage, mot offentligheten. Som da svart - oppmuntret av lokalaviser - med å oppføre seg som monstre som ikke var bedre enn kannibalistiske likskjennere - hun ble hengt opp-ned, kastet ned på bakken og levende brent, hun var fremdeles i livet da menn - mens kvinner og barn så på - skåret ut barnet - hun var høygravid - og da det skrek, knuse de hodet på dette. Dette er en av de meste bestialske forbrytelsene jeg noensinne har hørt om. De skyldige som aktuelt holdt fest om dette, ble aldri straffet - dette hendt i Brooks County ved Folsom Bridge over Little River. Dette var senere bevisst fortiet av den hvite befolkningen i ettertiden. Mange av de hvite som bor der i dag, hadde besteforeldre og oldeforeldre som var med i udåden. Det var så farlig der, at de fargede flyktet - slik at de hvite i etterfølgende år brukt terror for å tvinge disse man trenger som arbeidskraft, å bli værende. Ved minst tegn på trøbbel kunne de hvite drepe tilfeldige svarte. Dette vedvart fram til 1970-årene. Da historikerne kom til Brooks County i 1990-årene, oppdaget de en sterk fortielseskultur som måtte brytes med makt. Men; da en minnetavle var reist på stedet der drapet hendt i 2010, kom et stort sjokk. Minnetavlen ble nemlig beskutt og utsatt for hærverk gjentatte ganger helt til den måtte tas ned i 2020. Denne vandalismen forties av de hvite i Brooks County og Lowndes County DEN DAG I DAG. Som mener at det er meget sterke rasistiske holdninger i sann nazistisk ånd i deler av USA. Trump er i ferd med å vinne presidentvalget på et rasistisk kriterium, mange som mente de ville stemte på grunn av økonomi har brukt dette for å skjule sine egne motiver - som kan forklare hvorfor meningsmålingene stadig bommet - eller fordi de hadde blitt utsatt for løgnkampanjer som hadde blitt organiserte av oligarker som Egon Musk og republikanerpolitikerne. Det er ikke snakk om USAs identitet eller endog sjel, det er snakk om det amerikanske prosjektets falskhet. Da er det ikke rart at det måtte bli verre. For helt siden 1968 hadde mellom 60 og 70 % av det hvite folket stemte på republikanerne - som dermed alltid hadde flesteparten av de hvite stemmene hver gang. Mannen som startet dette var Kevin Philips som var rådgiver for Nixon i 1968; det er han som sa; Hvem som hater hvem, det er hemmeligheten. Det er startskuddet for dagens demokratiske krise som forverres i 2005-2024 gjennom reguleringsløs sosiale medier som mange nå innser er blitt altfor destruktivt for demokratiet i verden. "Den konservative amerikaneren" eksisterer ikke. Konservatismen er skinnkamuflasje. Det var en stor feil av Clinton, som kom fra et sørstatssamfunn, å dreie demokraterpartiet langt til høyre og omfavne nyliberalismen, for dette "legaliserte" konservatismen som en politisk kraft. Som jeg nå mener i virkeligheten er snakk om å ekskludere. Og Trump i likhet med 52 % av folket vil ekskludere flere titalls millioner mennesker - i første omgang. USA er falsk, det gjør meg så sint når vi trenger beskyttelse mot meget farlige krefter i øst.

Selvsagt... Iran feiget ut. Først mistet de Hamas, sendt palestinerne ut i den største eksistenskrisen i historien (det er notert at mens araberregimene holdt seg unna og kun har prinsipielle krav knyttet til tostatsløsning og det palestinske folkets eksistensrett, er vestlige stort sett langt mer aggressivt og stundom irrasjonalt), nå mistet de Hizbollah - for hvis "bare" 25 % av rakettarsenalet er slått ut, betyr det at mellom 50 og 100 % av større våpensystemer er tatt ut. Nå er israelerne opptatt med å ødelegge Hizbollahs kapasitet for å fremstille og lagre større våpen (stort sett bare å sette sammen våpnene fra Iran som sendes i nedbrutt lasting), kommunikasjoner med Syria og hindre etterforsyning til Hizbollah og vasallstyrkene i Syria. Det er hvorfor Libanon og Syria er satt under luftblokade. Nå som israelerne bare trenger å fullføre arbeidet ved å forberede grunnen for nådestøtet på Hizbollah i senere tid, kan de deretter konsentrert seg om de iranskstøttede vasallstyrkene som har deres baser i to landområder; Golanhøydene som er innenfor rekkevidde for israelsk artilleri, og Deir ez-Zor/Anbar området med mange PMF-baser som israelerne utvilsomt på egen hånd kartlagt - muligens med Pentagons fordekte hjelp. For det er tegn på at general Austin var ikke trofast mot Biden, for mens presidenten var overrasket - var to AWACS fly observert akkurat da flyangrepet på HQ i Beirut hendt. Det vil ikke være første gang; da Obama gjort generalene mektig irritert i 2016, gikk de til angrep på byen Deir ez-Zor og hjalp ISIS, de har ikke blitt straffet. Selv Trump opplevd mytteritegn som med saken omkring kurderne. Det er i Pentagons interesse at Irans allianseblokk tilintetgjøres. Assad, den libanesiske regjeringen og Bagdadregimet i Irak burde hente fram planer for å foreta en opprydning, de hadde stor hjelp av Suleimanis allianseoppbygging som respons på den vestlige støtten til islamistiske opprørerne - en av de meste hjernedøde planene noensinne utpønsket av vestlige politikerne (som gjør innvandringssaken akutt i dag med fare for retur av nazismen i Europa) - men de har sett dette og sine interesser satt i fare av Khamenei. Det virker som at noe i Khameneis hjerne kortsluttet da hans nære venn Suleimani var drept av Trump i januar 2020. Dette fulgt til krigsforberedelser og opprustning, det strik motsatte av hva som var strategien med bufferstyrken som var ment som avskrekking mot et israelsk angrep på Iran - et rent defensivt tiltak som skulle ha en offensiv kapasitet i 2030-2040 tidsrommet. Dette var de ikke forberedt på. Vi ser dette i dag.

OSINT har vært i stand til å finne hva som var brukt for å drepe Nasrallah, det er nærmest ingenting tilbake av ham, da opptak og fotografier av offentliggjort av israelerne. 8 F-15I tok av, hver med en last på 7 1-tonns bomber. Den aktuelle bomben er GBU-31(V) 3/B, en 925kg Mk 84 med BLU-117 stridshodet skiftet ut med en BLU-109 beregnet for bunker buster angrep, kledt i JDAM med maks. rekkevidde på 24 kilometer. Ettersom det har blitt opplyst at det var brukt 83 bomber, må det da betyr at det var to seksjoner - ett med 8 fly med bunker buster bomber, og ett med trolig 4 fly med ordinære Mk 84 bomber. Et av bildene av flyene med JDAM vist nemlig at midtpylonen ikke hadde en BLU-109, men BLU-117 på bomben. Det betyr at omtrent 12 fly var benyttet; 8 i første bølge, deretter 4 i andre bølge. Det var observert detonasjoner mange sekunder etter de innledende detonasjoner som kom svært brått på omgivelsene. 56 bomber først, deretter 28 andre. Trolig hadde bare en bombe feilet med å slippes fra sitt fly (det er vanlig), så det blir 83 istedenfor 84 bomber. Først smadret de toppen på bunkeranlegget og bygningene. Deretter hamret Mk 84-bombene med de kraftigere BLU-117 ned på resten, skapt et kunstig jordskjelv som fikk alt til å rase sammen. Det er hele 77 tonn bomber på en gang, nesten lik mye som en B-52D celle. Under Vietnamkrigen hadde en enslig B-52D en last på omtrent 108 bomber på 27 tonn eller 66 bomber på 22 tonn, flyr som regel i "celle" på tre fly om gang, med en samlet vekt på 66 til 81 tonn. En B-52D celle kan gruslegge en mellomstor by med over tre hundre bomber. Og Mk 84-bomben er hele tre til fire ganger kraftigere enn den tyngste bomben B-52D fraktet, 340kg. Dette er et av historiens kraftigste flybombeangrepene som hittil er sett siden Kambodsja 1975, da var hele FEM B-52D sett i en enslig celle. Og det største bunker buster-angrepet i historien siden 1945.

150,000 døde som minimum. Dette er de russiske tapene i september, vi har allerede krysset 650,000-grensen over døde og skadde, og alt tyder på at 700,000-tallet er snart nådd. Dette medregner ikke lettere skadede som tvinges tilbake i tjeneste - som kan betyr andre 300,000, da er det snakk om 1 million. Russerne stadig rykker fram hver dag på alle frontavsnittene, det er ubekreftede meldinger om tilfeller av kannibalisme blant russiske soldater som hadde nektet å overgi seg tross omringning i flere uker, hver gang disse graver seg ned har det blitt latt merke til en ekstraordinær fatalistisk innstilling at giftgass, napalm og WP måtte til. Ingen av disse benyttes av ukrainerne som led enorme tap hver gang disse går i motangrep. Fordi det er ikke nok med å drepe en russer, du må ødelegge ham. Det var et opptak som vist hvordan russiske medsoldater med viten og vilje massakrerte sine kolleger med bombekastergranater. Disses forbrytelse var at de ville overgi seg. Disse russerne drepe hverandre på minst tegn på svakhet eller ettergivenhet. Hva slags MONSTER har det russisk-ortodokse kirkevesenet og tsardømmet i 1500-1900 skapt fram? I Europa og USA har folk en ufattelig gullfiskhukommelse, Bucha-redslene fra mars 2022 og Putins folkemordplanene mot den intellektuelle andelen av det ukrainske folket har blitt helt glemt. De daglige angrepene på sivile byer og tettsteder som vitner om at russernes luftherredømme har styrket seg, demonstrert en total hensynsløshet - som unnskylderes ved at dette var stand-off angrep. Men ingen sivilbefolket by har blitt inntatt av russerne siden Bakhmut, og derfra kom det meldinger om drap på flere dusin sivilister i mars 2023. Det begynner å bli lenge siden russerne begikk større krigsforbrytelser som formidles på eteren. Det ukrainske folket er på randen av katastrofe. De har lidd altfor stor tap, de har en leder som mer og mer virket å ha mistet virkelighetskontakten, de får altfor utilstrekkelig dårlig støtte - og de trenger mer penger i et skakkjørt økonomi som var skadet av rablende gale østeuropeerne med disses matvareblokade i desember 2023-april 2024. Den vestlige ledelsen er udugelig på et skala som aldri tidligere har vært bevitnet, disse ødelegge seg selv, tas i løftebrudd, svik og tape på alle felter med alvorlige konsekvenser for demokrati, innflytelse og anseelse.

Enig, jeg holder meg langt unna Document.no og Steigan.no, da disse fremmet radikaliserte budskap som ikke tjente noe, selv når det er ganske bekymringsverdige saker som norske medier hadde vært lite opptatt av - og som gjør at mange valgt å søke alternative nyhetskanaler i møte med sine bekymringer, slik at disse risikeres med å radikaliseres. Men; det hersker ikke lenge tvil om at ukontrollert innvandring er i ferd med å bli en politisk katastrofe i flere europeiske land hvor det vist seg at det er oppstått sosiale spenninger omkring statslojalitet og integreringsvillighet i bestemte grupperinger som kan kategoriseres inn i fremmedkulturelle folk fra monokulturelle land med sterk religiøs selvidentitet som setter dem i klar konflikt med de innfødte angående lojalitet, tilhørighet og kulturell aksept. Det er dessuten klart at familiegjenforening og misbruk av asylsøkersystemet har blitt regelrett umulig å håndtere uten drastiske inngrep. Nærkulturelle folk (Europa/Amerika/Australia) og kosmopolitiske fremmedkulturelle har vi aktuelt langt færre og mer overkommende integreringsproblemer med, en kineser fra den fjerneste avkroken kan integreres fordi han kom fra en kosmopolitisk kultur kjent for assimileringsvillighet og fleksibel identitetsforankring i likhet med en indianer fra det fattige landet i Latin-Amerika som er oppvokst i europeiskinspirerte kulturelle rammer. Selv en europeisk muslim fra Balkan eller Kaukasus har man færre problemer med. Det finnes integreringsfiendtlige innvandrergrupperinger som ødelegger for alle. Disse nesten bare uten unntak er fra land med arabisk-islamsk kultur i Nord-Afrika, Midtøsten og Sentral-Asia. I latinamerikansk land var det observert at kristne araberne var langt mer integreringsdyktig enn de muslimske, og i Australia var det oppdaget at arabiske muslimer er langt mer fiendtlig og farligere enn de sørøstasiatiske muslimene - som kom fra en verdensregion med høy voldsaksept. Dette skyldes "den islamistiske giften". En gift som mange araberregimer aktivt motarbeidet med alle metoder... Dessuten er det blitt meget tydelig at kvalifiseringsnivå på arbeidsinnvandrere er et stort problem, det kommer altfor mange med for dårlige kvalifiserte utdanning - og disse som gjør, endt opp med å finne seg uglesett i arbeidsmarkedet pga. underliggende rasisme og manglende sosial forankring. Personlig, jeg vil fortrekke en mørkhudet afrikaner fra den dypeste jungelen man kan ha sosial og nære omgang med for å tilvenne ham til hans nye livet i mitt hjemland og samtidig avdempe enhver begynnende tilpasningsproblem fremfor en "hvit" islamistiskpåvirket araber fra en millionby. En innvandringsstopp er nødvendig. Dessuten må man gjøre noe med disse islamistiske arabermuslimene i Europa som forgiftede samtroende ikke-araberne.

En ny krig er nå manifestert; hva skal den het? Jeg tror ikke "Hizbollahkrigen" vil være det rette tittelet fordi iranskstøttede vasallstyrker i flere land nå involveres under et koordinert angrep av Israel som tar sikte på å ødelegge den iranske bufferstyrken oppstilt av Hizbollah-styrkene, de irakiske PMF-styrkene og de nordjemenittiske houthiene. Kanskje den israelsk-islamistiske krigen? Som forutsett er irakiske PMF-styrkene under angrep i Deir ez-Zor regionen som grenset mot Irak, hvor det har blitt erklært beredskapstilstand i møte med potensielle israelske angrep på PMG-baser. Bombeoffensiven i Libanon fortsetter med full styrke, mens Hizbollahs respons virker mer håpløst enn tidlig, de avfyrt Fateh-110 raketter som klarte å bomme på både Israel og Vestbredden. Jordan settes i høyeste alarm, utvilsomt fordi de frykter et angrep av de iranskstøttede vasallstyrkene i Sør-Syria som består av syriske Hizbollah, irakiske PMF og flernasjonale islamistbevegelser. Alt tyder på at den kommende bakkeinvasjonen vil starte. Men det virker som at israelerne har lumske planer på lur, for det er ikke bare Hizbollah i Sør-Libanon som er i disses skuddlinje. En stor del av de mobiliserte reservebrigadene konsentreres nemlig ikke i Akkodistriktet og Safeddistriktet, disse videreføres inn i Golandistriktet. Styrker fra fire divisjoner - et helt korps - konsentreres mot nord med flere titusener soldater samt tungt artilleri som hadde i mange måneder "studert" hele Sør-Libanon og "forberedt grunnen" med tidlige angrep. Hvis jeg var Gallant, ville jeg ha minst 300 rørskyts på plass for teppebombardering og alle flerrørs rakettbatterier (100 stykker) i tillegg. USA kobles nå inn i krigen, amerikanske fly bombet PMF-mål i Irak og Øst-Syria, for å ta ut tyngre våpensystemer som dronefly, kryssermissil og ballistiske missil.

En del av suksessen Nasrallah hadde som politiker skyldes faktumet om at han var villig til å inngå kompromiss og hadde vært ganske rasjonalt anlagt, som gjør at han hadde kunne vinne til seg sterk folkelig støtte langt utenfor hans kjernegruppe, det vil si de arabiske sjiamuslimene - hans religiøs toleranse var ganske bemerkende som en islamist i et land med dype religiøse kløfter. Men han var helt fullstendig kompromissløst og ekstraordinært hatsfylt i møte med Israel helt fra begynnelsen, med en karakterisk skamløshet som gjør ham upålitelig som en politisk aktør i det diplomatiske spillet, og dermed blitt litt for sterkt knyttet til Iran. Hans intervensjon i den syriske borgerkrigen var populært i Libanon og store deler av Syria i møte med folkemorderske sunnimuslimske islamister som ønsket masseutryddelse av alle annerledestroende - gjentatte demonstrert i 2012-2020. Det er disse som feiret hans død i Syria. Der var Hizbollah militante folkehelter for alawitt, sjiamuslim, sunnimuslim og kristne som druser. Store deler av sivilmilitsen besto av ikke-sjiamuslimer. De hadde spilt en meget viktig rolle for å stanse sunnimuslimske islamister i Nord-Libanon, som først tok slutt da bin Salman fra Saudi-Arabia begynte å kutte dem ut. For mange var de helter. Mistroen mot Israel satt dypt i den libanesiske folkeryggen. Med ganske gode grunner, de hadde aldri likt den israelske arroganse og hovmodighet - men så begynte vanstyret å gripe inn. For mens Nasrallah mer og mer blir Irans mann inntil punktet at han ikke lenge skilles fra Irans interesser, skulle hans satsing på politisk overtagelse i Libanon lede til ruin. For hans populariteten var basert på å unngå direkte skyld for vanstyret. Så da Hizbollah kom inn i regjering - begynte det å gå nedover. Sprengningsulykken i 2020 var en katastrofe. Da hadde det vist seg at Hizbollahs besettelse om å fortsette krigen mot Israel fulgt til uansvarlig forvaring av farefulle eksplosive substanser som i slutten var blitt så ubalansert, at havneområdet ble etterlatt i ruiner og tusener skadd og over 200 døde. Dette snudd stemningen mot Nasrallah som fant seg i en situasjon hvor det var helt håpløst. Dette og ved å ha en del av regjeringsmakten sammen med voksende aggressivitet mot Israel etter Suleimanis død i januar 2020 gjort at han ble mindre populært, og mer omstridt - han mistet hans immunitet som en velferdsperson i folkets øyne. Samtidig, som en artikkel gjort klart; han var i ferd med å bli stormannsgal og virkelighetsfjernt slik at han i slutten endt opp med å foreta en fatal feil den 8. oktober ved å lansere en angrepskrig til støtte for Hamas, selv om det var meget liten støtte for dette i Libanon. Mange ikke-sjiamuslimer sluttet eller ble inaktiv. Nasrallahs feil - og død - er at han hadde aldri ønsket å inngå kompromiss med israelerne.

Hvis republikanerne skulle sabotere Artikkel 5, er det SLUTTEN på NATO. Spesielt fordi USA hadde fått Artikkel 5 støtte etter 11. september. For hvis amerikanerne skulle returnere dette med svik, vil det utløse kraftige anklager om svik som kan få hele verden til å anse USA som en meget upålitelig maktpartner. Biden har gjort mye skade ved å la Sullivans forsiktighet tar overstyring slik at det nå er for sent å redde Ukraina, og lekkasjesaker som stigende konflikt mellom amerikanerne og disses allierte som sett omkring ukrainerne og israelerne som har sluttet med å stole på dem omkring militære planlegging, gjør det at mange lands NATO-offiserer frykter det verste. Trumps holdninger som nå er komplett sinnssykt, gjør det klart at han ikke er ved sine fulle fem - og Vance som visepresident kan overta. Han er sterkt fiendtligsinnet mot NATO. Vance er aktuelt så isolasjonistisk at han vil gladelig stenge alle grensene og la hele verden brenner! Norge TRENGER å ta seg sammen, men SP er for provinsielt, Ap er i hender på kortsiktige tullinger og Høyre er hyklerske grådigfolk. Solberg vil helt sikkert kutte ned på forsvarsbevilgningene for å gi mer penger til de rike. Tyskland er fortapt, partiledelsene der er ikke i stand til å fremme lederskikkelser som kunne overta. Frankrike er på randen av kaos. Det er bare smånasjonene tilbake sammen med Polen og dels Storbritannia. Polakkene og balterne forstår at de er i fare om å bli overlatt til seg selv. Artikkel 5 diskuteres ikke, for dette er selve eksistensgrunnlaget for militæralliansen. I det øyeblikket dette sluttet med å fungere - vil NATO forsvinne.

Som forvarslet. Det betyr at Hizbollah er så alvorlig svekket, at en israelsk bakkeoperasjon kan lanseres hvert øyeblikk - og det er blitt åpenbart at Iran hemmes av sin egne ledelse og de store avstandene for å gripe inn, slik at bare de iranskstøttede vasallstyrkene er det siste kortet i emnet. Det er rundt 40,000 militante i Golanhøydene og Sør-Syria, men de er separat fra Hizbollahs organisasjon i en rekke semiselvstendige organisasjoner. Så hvis israelerne skal avslutte Hizbollah - moralen er snart på steingrunn etter Nasrallahs død - burde dette avverges ved å angripe fra Golanhøydene. Og jeg tror dette er israelerne veldig klart over. Israelerne utvider nå krigen inn i Syria. De er i full gang med å ødelegge kommunikasjonene mellom Libanon og Syria, hvor høstværet er allerede i ferd med å starte. De vil sannsynlig ødelegge alt i Bekaadalen og Sør-Syria helt fram til Damaskus. Så om de iranskstøttede vasallstyrkene skulle gripe inn, vil israelerne være beredt for dem.

Har ikke sett mange episoder hvor sivilister var rammet i åpenlyse uaksepterte omstendigheter så langt den israelske militærkampanjen pågikk. Det nærmeste må være ødeleggelsen av en klinikk som lå ved et legitimt bombemål om morgenen 28. september ved Taybeh, men det har oppstått rot om døde og skadd fordi det var flere nedslag fremfor bare i den ene klinikken. Det har vært massevis av vås om "krigsforbrytelse", "brudd på Genevekonvensjonen" etc., det meste utrolig er at bunker-busters "ikke er tillatt i tette befolkede strøk". Dette er absurd. For det finnes ikke et forbud mot konvensjonell våpen i tette befolkede strøk, dette er bare om masseødeleggelsesvåpen og ildpåsettelsesvåpen. Egentlig burde Hizbollah anklages for å ha satt hundretusener av sivilister i meget stor fare, det er nemlig ikke tillatt å skjule ammunisjonsdepoter i sivile lokaliteter uten å ta hensyn, langt mindre å ha tyngre våpensystemer i sivile omgivelser - for dette muliggjør legitime angrep med høy utilsiktet sivil tap under reglementet om at intet sivilt objekt er immun i krigstid om dette kompromitteres. Det var dusinvis av opptak fra natten i Beirut - det var sekundære eksplosjoner hver eneste gang selv om Hizbollah nektet for å ha skjult våpen der. Alt tyder på at det er opptil bare et par hundre drepte sivilister så langt ut av 700 døde hvis status ikke betviles. Det har kommet ut at HELE IAF 69. skvadron med 25 fly - Israels uerklærte strategiske bombeflyflåte - hadde deltatt i angrepet på den underjordiske HQ hvor Nasrallah var drept. Alle F-15I "Strike Eagle" kalt Ra'am (Torden) i Israel, er i denne skvadronen. F-15I har evne for å frakte 10,4 tonn, selv om det er mulig å forøke dette i bytte mot kortere rekkevidde, og kunne frakte 8 1-tonns bomber på en gang eller 4 GBU-28 bunker-buster bomber. Det var sett at enslige F-15I hadde totalraserte hele nabostrøk med åtte 1-tonns bomber under Hamaskrigen, med hundrer av drepte og skadd som resultat - de var regelrett morderisk. Denne skvadronen kunne ha drept titusener av sivilister med sin last - et enslig fly kan ta 16 bomber av mindre størrelse - men de var benyttet på et penetrasjonsangrep som nå er på historiebøkene.

Nå venter israelerne på stormen. Ettersom de hadde tatt ut mye av Hizbollahs kapasitet, vet de at det fremdeles finne noe tilbake, som vil bli sløst bort fremfor tapt, og de er mer bekymret over våpnene i Nord-Jemen (Jemen er delt i tre; Nord-Jemen, Sør-Jemen omkring Aden og Hadramaut i sørøstre Jemen), Syria og Irak. Med Nasrallahs død og Hizbollah ned for telling for lang tid, vil de andre iranskstøttede vasallstyrker marsjere inn. Det er dette israelerne ønsker, men de vet det kommer til å bli en meget tøff og vanskelig tid. Det er som en brikkekollaps; når du velte den ene brikken vil den andre falle på den andre. Først Hamas, deretter Hizbollah, trolig de irakiske vasallstyrkene, houthiene - og sist Iran selv. I Libanon er det sterke krefter som vil gjerne se Hizbollah forsvinne mens det er likedan i Irak. Når det gjelder Syria er det et åpent spørsmål, men ettersom dette landet er jo i en formell krigstilstand siden 1949 med Israel er det fritt fram. Utvilsomt har saudiaraberne og israelerne noe på gang for å knekke houthiene, ikke minst fordi de er lut lei Sullivans ufattelige rot som selv amerikanske militære er frustrert over; Pentagon er sterkt fiendtligsinnet mot Sullivan. Nasrallah egentlig burde føler seg litt beæret, intet likvideringsoperasjon har vært så omfattende, så "storslagent" - en smånasjons budsjett måtte til - en hel F-15 skvadron på åtte til ti fly måtte til, sammen med trolig tretti til førti bomber eller mer, en F-15E kan løfte mer enn en Tu-22M3 og endog Su-34 - og det måtte ha tatt flere måneder for å organisere og forberede bare dette angrepet. Som hendt da Netanyahu holdt tale i FN-hovedkvarteret, timingen kunne ikke ha vært tilfeldig. For Nasrallah var sett i forbindelse med en begravelse, og da det kom signal om et toppmøte, var fellen lagt; de bruker Netanyahu som lokkemat! For selvsagt skulle Nasrallah få med seg det som skjer - han hadde helt sikkert sett sin egne morders ansikt som det siste synet i livet, for bombene falt akkurat da talen avsluttes. Så langt har den israelske planleggingen omkring bekjempelsen av Hizbollah vært ufattelig briljant. - Så briljant at man ikke kunne sammenligne det med den dårlige strategien under Hamaskrigen. Det er to altfor forskjellige kriger.

Det var det; tviler meget seriøst på om de klarer å grave ham ut.

Den israelske luftblokaden er trolig utvidet til Syria. Dette har ikke hendt før, da hadde israelerne valgt å føre en fordekt krig i mange år - helt siden 2012 - hvor iranske fly stort sett fikk lov til å lande på syriske flyplasser. Men nå ser det ut at spillereglene har blitt endret. I Damaskus opplever Assad til hans overraskelse at hundretusener som hadde flyktet fra ham, har returnert sammen med mange libaneserne og regelrett overgitt seg til hans nåde. Samtidig er Erdogan, som har fått seriøse problemer med voksende tyrkisk misnøye med de syriske flyktninger som ikke oppførte seg bedre enn i Europa, voldtekt, sanseløs vold, krenkelse og en skamløshet gjør tyrkerne veldig sint. Så han vil returnere dem til Syria, men fant ut at de færreste vil bo i islamistkontrollerte land og at kurderne er for sterk å knuse. Dermed måtte han ta kontakt med Assad, som regelrett hatet ham. Med gode grunner. Og fra sør er saudiaraberne underveis. USA har blitt alvorlig svekket, det er soleklar tegn på at Trump kunne finne på å "kutte ut" Syria som har blitt et tapsprosjekt for USA om han vinne valget, og bin Salman som nå tiet i hjel alt om palestinerne og Hizbollah, har gjort meget kraftige fremstøt for å lokke Assad til seg. Bin Salman og Netanyahu misliker hverandre, men de er begge enig om at Irans allianseblokken i Midtøsten måtte knekkes. Assad hadde balansert russerne og iranerne mot hverandre for størst mulig selvstendighet, men han mistror Putin meget sterkt - fordi Putin hadde vært ekstremt nedlatende mot ham, de er som vann og olje - og likedan de arrogante iranerne som han hadde prøvd å bryte med i 2006-2011. Assad trenger fred, ikke mer krig. Han hadde nå fire år med relativ fred tross store problemer med ISIS - og han er smertelig klart over USAs ekstreme irrasjonalitet mot ham. Med gode grunner, han hadde angrepet tusener av sivilister med giftgass og ført en meget hensynsløs krig der ingenting var hellig. Men det blir irrasjonalt ved å nekte å erkjenne nederlag og holde uproduktive fordommer i det endeløse. Dette gjør bin Salmans arbeid meget vanskelig. Han er allikevel ikke blind for den meget alvorlige legitimitetskrisen i Iran og Khameneis manglende ledelsesevne som under enhver omstendighet er kritikkverdig, det siste han trenger er en ny krig, det som hendt Hizbollah kunne skje ham selv. Den russisk-iranske tilnærmingen er ikke positiv for Assad, som trenger en ny balansemakt. Og der kommer Saudi-Arabia inn i bildet. Etter Hizbollah vil turen kommer til de iranskstøttede vasallstyrkene og IRGC-Q styrkene i Syria. Det vet Assad. Så det kommer til å bli interessant i Damaskus.

Enhver er mulig når du har hatt lang tid med kartlegging, planlegging og forberedelse i forbindelse med lavintensitetskonflikt - dette er ikke enestående; den viktigste grunnen for at det irakiske forsvaret kunne kollapse så raskt i 2003 var fordi amerikanerne hadde vært i en "secret war" helt siden 1993 hvor man var i stand til å ta ut kapasitetene litt for litt, sabotere gjenreisningsarbeid og deretter ha fokus på enhver motparten gjør. Fram til 8. oktober hadde israelerne nemlig små muligheter for å kunne gjennomføre en slik militærkampanje som vi har bevitnet, da det vil ta tid, ressurser og anledning for å kunne angripe med størst mulig effektivitet. Nasrallah gjort hans livs tabbe ved å blande seg inn i Hamaskrigen slik at israelerne kunne ta på og føle Hizbollah og dermed kan benytte all den tid for å ta seg inn i innsiden. Det er ikke bare informanter, personsøkerangrepet og ødeleggelsen av kommunikasjonsteknologi var bare en liten del - hele etterretningsmakten som israelerne er berømt for, hadde blitt mobilisert. I det som trolig er deres beste innsats noensinne i hele historien. Dessuten hadde Netanyahu våget seg på ufattelige politiske gambling for å teste Irans besluttsomhet, noe som kan være en av baktankene da Hamas`s sivilsjef Ismail Haniyeh var drept i 31. juli 2024. Israelerne ventet i en måned på Irans respons. Det kom ikke. De hadde dessuten kommet seg gjennom den første krisen da Iran angrep Israel som straff for konsulentsangrepet i april, så når det ikke kom mer, betyr det at bløffen hadde blitt avslørt. Så det som hendt i Beirut var ikke i et vakuum, istedenfor var dette en naturlig konsekvens av noe som hadde bygd seg opp i elleve måneder. Khamenei vist seg å være en ufattelig elendig strateg, som stadig gjør feil på feil helt siden han på egen hånd uten å informere IRGC eller de andre allierte sluppet fri den rabiate Sinwar i Hamas den 7. oktober.