JK22

De vil aldri vende tilbake. Og; de synes å ha glemt at republikanerne og demokratene hadde gått sammen om å føre USA inn i det nyliberalistiske eventyret og globaliseringen som skyldes en løpsk forbruksøkonomi paret med hensynsløs besparing fremmet av arbeidsgivere - slik at lavkostlandene kunne tiltrekke seg know-how og arbeidsplass. Seltzer skrev at det hadde kommet kraftige advarsler mot dette i 1993-1998 da frihandelspolitikken utvides inn i uante høyder, men dette var oversett fordi arbeidsklassen pga. Hard Hat Riots hadde mistet demokratene, mens republikanerne helt fram til nylig var partiet for de rike. Intet parti representert disses synspunkter. Mange stemmer republikansk fordi de har blitt manipulert, men også fordi de mente demokrati og økonomi kan kastes bort for å få et skinn av "normalitet" tilbake - en artikkel omkring disse anti-progressive som kaller seg "postliberalister" gjort det klart at disse er mer lik islamistene enn antatt - de ønsker gjenopprettelse av verdipolitiske emner med fokus på tro, familie, sosiale normer der individet skulle undertvinges flertallet fra for femti år siden. De mener liberalismen hadde vunnet, og lagt grunnlag for kollaps ved at det fremme ulikhet, utvisking av kulturelle forskjell, individuell frihet og oppløsning av tradisjonelle samfunnsinstitusjoner. Liberalismen er 500 år gammel, den er basert på ideen om at politisk legitimitet springer ut av individuelle rettigheter for enkeltmennesket. Dette er under trussel av anti-progressive postliberalistene som ikke eniges om hva de vil oppnå, bare hva de vil få bort, uten å fatte at normendringer er upopulært om det innføres fra oven. Men det har lenge vært signaler om en slik stemning; i 2010-2024 første gang på 500 år - trekke forgjengerne stigen med seg fra sine etterkommerne, som ikke lenge få samme muligheter og rettigheter som dem. Det er oppstått voksende konflikt mellom foreldre og voksende barn samtidig som det har blitt latt merke til at mange - spesielt menn - søke nyreligiøs orientering. Som Vance selv. Jeg tror ikke disse som stemmer republikansk og ønske seg postliberale verdier, er klart over at de gå nedover det samme sporet som muslimene som gir disses støtte til islamismen. Patrick Deneen som fremmet ideer om postliberalismen, anklages å ville returnere Vesten til middelalderen. Jeg ment bestemt at nyliberalismen må reverseres. Men jeg mener på det sterkeste at de liberale verdiene må få leve, i et samfunnskonsensus - som et politisk system med flerpartirepresentasjon, utstrakt pluralistiske maktfordeling og realorienterte utdanning trenges. Stigen må senkes ned på nytt.

Denne "Thielverse" er veldig lik det som skildres av det politisk-ideologiske innholdet i islamisme, som under den syriske borgerkrigen avslørt seg i all sin gru; på utsiden en kollektiv front omkring få felles målsetninger og ideologiske retningslinjer, men på innsiden en individualistisk og anarkisk gruppe av ekstreme motsetninger med få skrupler som raskt gikk løs på hverandre om disse ikke undertvinges en diktatorisk makt med sterk voldskapasitet - ikke en islamist var helt enig med en andre islamist. Titusener slaktet hverandre i ekstreme bestialske omstendigheter i 2012-2020 da opprørsbevegelsen som på en måte minner om det artikkelen beskrev NatCon eller NRx, begynte å solidere sine politiske tanker inn i program og ambisjoner, som straks fulgt til ukontrollert krangling og vold. Alle utnytte alle, som vi ser her, artikkelforfatteren i VanityFair satt igjen med sterk forvirring, han fant ut at hver eneste person han hadde møtt, er i motsetningsforhold med andre med svært lite utover uvirkelige og fjerntliggende betraktninger - som minner sterkt om islamistenes betraktning av den moderne verden - med en forskjell; disse er anti-progressive. Så hvis disse skulle komme til makten, kan det ende med et blodbad i verste fall, for det finnes ingen lederstruktur og ingen hierarki utover bred enighet, akkurat som med islamistene i Midtøsten. Det er tydelig at for dem er Trump nyttig, de bryr seg ikke om hans sinnssyke ideer eller hans besettelsesmani, det de ønsket mest er å komme til makten - formodentlig med Vance - og dermed i realiteten innføre et diktatorstyre fordi de forsto at det amerikanske rettsvesenet ville ikke tillate det disse ønsker. Men som alle kunne lese; det er grunnleggende uenighet bygd inn i denne bevegelsen som gjør at de raskt kan komme i konflikt med hverandre om hvordan, hva de vil oppnå og hvordan å håndtere det som vil komme. De er for lik de syriske opprørerne som meget raskt løst seg opp i flere hundre ulike bevegelser, hvorav flesteparten ble erklærte islamister - en del av disse utviklet seg til den forbryterske ISIS som hadde kunne oppsto som et resultat av den uansvarlige politikken fra Vesten om å støtte opprøret mot Assad. De kan forvandle USA til et slakterihus.

Det er alt som hittil kunne finnes fram, dårlig høyoppløsende satellittbilder som amerikanerne og israelerne ikke klarte å snappe bort fra offentligheten. Det vist seg at så mye som et dusin treff kunne sees - og med tanke på at mange av missilene som traff Tel No-basen har svake stridshoder, er det helt sikkert flere som ikke kunne sees. Det er der den eneste sekundære eksplosjonen under 1. oktober-angrepet hendt, og man hadde annetsteds klart å finne svimerker langs en taksevei som dels har tak, som kan tyde på at det som eksplodert var et mobilt gjenstand, kanskje en kjemikalitank eller en brenselstankvogn. Jeg vil anta en gjetning på omtrent 15 til 20 treff på flybaseområdet. Dette gjør angrepet på Nevatim flybase mer oppsiktsvekkende hvor opptil 40 missiler hadde truffet flybaseområdet. Det kan ha sammenheng med at Davids Slynge-luftvernsvåpensystemet hadde helt sviktet som oppdaget av et opptak som skal ha vært tatt i nærheten av akkurat denne flybasen. Det er akkurat der det amerikanske THAAD-luftvernbatteriet som skal kunne stoppe KS-2 hypersoniske missiler, har blitt plassert i nyere tid. Det var omtrent 181 missiler som nådd det levantiske luftrommet (Israel og Jordan), vi har nå angivelig rundt 70 til 80 verifiserte treff/nedslag gjennom visuell fremvisning og med tanke på at flere bommet eller "kom under radaren", betyr det at omtrent 50 % hadde kommet gjennom det israelske luftvernsforsvaret. Davids Slynge-våpensystemet som kunne håndtere enkelte ballistiske missiler sendt fra Libanon, en blanding av Zelzal 2 og Fateh 110, har vist seg maktløst mot de iranske ballistiske missilene. Biden tok en stor sjanse ved å sende det ene av to reservebatteri, for det er bare 6 THAAD-luftvernbatterier med kapasitet for ABM i det amerikanske militæret, med 4 permanent deployert i kritiske viktige baser verden rundt og 2 i reserve - Det er bare omtrent 900 THAAD-missiler til rådighet, så det enslige THAAD i Israel vil ikke ha ammunisjon utover det som kan avfyres. Ennå hadde det hendt på Netanyahus forespørsel, som i dag blir absurd da de vil ha et annet THAAD-batteri. Dette er interessant, for ifølge ham er det et gap i det israelske luftvernforsvaret, "Exo/Endo" laget hvor et innkommende ballistisk missil vil komme mye lavere ned i atmosfæren ned til under 35-40 km, slik at strategiske SAM med ABM-kapasitet som Patriot og S-400 bare vil ha en sjanse om det kom lavere - mens geostrategiske SAM kun ment for ABM aktuelt sikter høyere med høy angrepsvinkel. KS-2 oppfører seg mer om en artillerirakett enn et vanlig ballistisk missil, og den meget store hastigheten betyr at tidligst mulig varsling er kritisk for umiddelbar reaksjon. THAAD er ment å lukke dette gapet. Hvilken er hvorfor THAAD var overført til Nevahim flybase hvor den forflyttes til luftvernbasen i nordøst hvorfra Stunner-missilene helt forgjeves var sendt mot de innkommende missilene fra Iran.

Zelenskyj gjort det klart at Ukraina vil ikke utvikle atomvåpen om den vestlige støtten styrker seg - og det er en sterk mulighet at dette vurderes å være reelt, for Biden snudd 180 grad helt om og kom med lovnader om enorme våpenleveranser, sagt å være "flere hundre luftvernsystemer" og "flere tusen panserkjøretøyer". Det kan betyr at Pentagon hadde informert det hvite huset om den ukrainske kapasiteten for å lage nukleære våpen. Så hvis Trump vinner og støtter Putin, vil "Plan B" - det vil si å gjøre Ukraina til en atommakt - iverksettes. Juridisk sett er Zelenskyj også på steinsolid grunn, ettersom den ukrainske statusen som atomvåpenfri stat knyttes til territorial integritet og gjensidig traktatforpliktelse - som Putin hadde forbrutt seg mot på det groveste. Teknisk sett er det ikke krevende; selv Norge var i stand til å gjøre det på kort varsel fordi man besatt forskningskompetanse, inngående kunnskap omkring fremstilling av nukleære våpen og den nødvendige kapasiteten. Ukraina som del av Sovjetunionen hadde fasiliteter og forskningsmiljø tilknyttet atomvåpenproduksjon - og alt dette er ikke borte selv etter flere tiår. De har alt de trenger, men det må understrekes at det vil bare være snakk om små mengder. Og det kan være nok. Det minste nukleære stridshodet var W48 ment for 155mm granater, det hadde en vekt på bare 54 kg med en strålingsstyrke på omtrent 100 TNT - det dobbelte av 80-tonners bombeangrepet på Nasrallah. Ukrainerne kan bygge mange taktiske stridshoder som monteres i enveisdroner for angrep på russiske baser og byer, for de har det sovjetiske svaret på W48; 152mm 3BV3 granat med 1 kT strålingsstyrke. Alle slike nukleære granater er for lengst destruert, men ukrainerne har både produksjonsverktøy og blåkopi. Russerne har ikke lenge taktiske atomvåpen for feltdeployering, da dette nå er bare for kryssermissiler og ballistiske missiler av en viss størrelse. Det gjør disse uhåndterlig og farefull for egne styrker som ikke vil ha adgang til langt svakere nukleære våpen som kunne benyttes på bare få kilometers hold. Dette signalet røper mer enn noe annet at Ukraina er desperat. Veldig desperat. Dette kan ikke de vestlige politikerne ignorere på egne bekostning, for det handler om den ukrainske nasjonens overlevelse og det ukrainske folkets identitet som Putin aktet å utrydde. Og; jeg vil ikke være overrasket om Zelenskyj har allerede autorisert utvikling av nervegassvåpen i det skjulte for å ha det på bakhånda om Putin skulle ønske å ta hele Ukraina... Troverdige estimater med russiske kilder antyder minimum 134,000 døde og 405,000 skadde - og maksimal 188,000 døde og 564,000 skadde. Det siste estimatet er på mer enn 750,000 - da betyr det at 1 million-tallet har blitt krysset fordi lette skadde ikke tars med. Og Putin VÅGET å si at Russland er seierrikt! Ingen makthaver i hele Europas historie hadde satt seg så hårede mål i bytte mot så enorme omkostninger som Putin, som ikke engangs er i en storkrig - mer en "brødrekrig" i meget begrensede omfang! Ingenting ser ut til å virke mot ham, høstregnet utebli hele tiden, og det russiske folket gladelig marsjere i døden for ham som hvis han har blitt en gud. Da er det ikke rart at ukrainerne nå er blitt veldig desperat. Zelenskyj vil ikke utskrive landets blomst - disse fra 18 til 24 år - fordi Ukrainas fremtid avhengiges av de yngre som må få mange barn og etablere seg i samfunnet. Dette har ikke amerikanske politikerne forstått, selv om det er liknende forgubbingstendenser i store deler av USA, spesielt Midtvesten som domineres av republikanerne - som ikke bryr seg.

Han døde trassig til siste pust i verdenen han hadde skapt, kongen av ruinene. Ruinene han selv skapt... høyest velfortjent endelikt for ham. Han satt som en konge i hans siste stund i hans skapelse, som konge av den ødelagte Gazastripen og palestinernes meste katastrofale "konge".

Droneopptaket og bildene etterpå vist at han var grovt skadet, hans høyrearm var blødende og kraftløs, og hans venstre kne så ut til å ha blitt smadret. Blodspor foran den ødelagte balkongen som vist preg av å ha blitt truffet med artilleri, tyder på at han hadde blitt dels slått over en sofarygg og på gulvet. Han måtte ha krabbet innover og opp på stolen hvor han siden satt, lagt bandasje på armen. Han bare så på da dronen kom inn, og kastet stokken da den blir for nærtagende. Det var lett å se Sinwar sukket tungt da dronen unngikk stokken. Ut fra hvordan han var funnet - han og stolen falt ned i første etasje - hadde han lenet seg tilbake på stolen. Det var hvordan han ble drept, en granatsplinter penetrert hans panne på venstre side. Det vil ikke ha hendt hvis han var i den samme positur som vi så på opptaket. Han var fremdeles sittende på stolen da israelerne fant ham.

Det har kommet ut at stridsvognen bare såret ham, som satt seg nærmest majestetisk på en stol i andre etasje med blødende høyrearm da en drone kom litt for nær ham, den var jagd bort med en stokk. Selv om han var skadet, hadde han på forveien kastet håndgranater som nesten drepte en israelsk soldat, en druser. Etter dronen var jagd vekk, satt han og bare ventet på nådestøtet - som kom med en 120mm stridsvogngranat. Han sloss i all trass til slutten.

Det var inntrykket jeg fikk da jeg lest meg opp i hans "Seierplanen" som hadde blitt offentliggjort, det finnes en skjult trussel bak setningene som jeg var ikke sent med å oppdage. Situasjonen er kritisk. Zelenskyj kan lage atomvåpen om han skulle ønske det, og for å være helt ærlig er dette kanskje det eneste som kan stanse Putins vanvidd.

Og dette var aktuelt ikke en villet handling i den første plassen da de ikke visst at Sinwar var i bygningen som var truffet ved en tilfeldighet! Det var under en av de mange trefningene 16. oktober i Tel Sultan-området, Rafah hvor en israelsk patrulje kom under angrep av et Hamas-lag på bare få menn, minst tre mann, som deretter forskanset seg i en bygning uten å røpe hvor disse oppholdt seg. Det fikk patruljelederen til å kalle inn stridsvognkommandanten som deretter avfyre et par granater i håp om å ta militante ut. Så snart ilden opphørt rykket israelerne fram med stor forsiktighet og sjekket ut ruinene om de var der eller ikke. De fant tre døde, dels knust under sammenraste byggerester. Det er krigens tilfeldige hell som hadde slått til. Hans død har vært meget sterkt etterlengtet, og Biden hadde sannsynlig en følelse av uvirkelighet da han hørte om dette, som med ett gir et nytt håp om å stanse stridighetene i Gazastripen nå som det er soleklart at Hamas er så sterkt redusert at dens leder sloss i fronten, og Sinwars kompromissløshet og dødsfanatisme hadde hindret all forsøk på en våpenhvile - og gir Netanyahu unnskyldninger.

Enig, men Bidens arroganse har skapt dagens situasjon hvor Kamela risikere å tape, Obama som hadde sett seg nødt til å gripe inn - og Bill Clinton var med ham - hadde aldri ønsket å la visepresidenten overta, da han ville ha et hasteprimærvalg for å velge riktig kandidat, gjerne en med hvit hudfarge og riktig appellsevne. Han vet bedre enn andre om hvordan å håndtere rasistfaktoren, det var dette som vunnet valg for ham to ganger - og kunne ha vunnet for tredje gang om det var tillatt. Biden hadde dessuten valgt å tviholde på medarbeidere som beviselig prøvd å sabotere Kamela. Obama frykter at 2020 vil ikke gjenta seg. Og ved å være kvinne er Kamela ekstra sårbar. For det foregår noe som minner om en kjønnskrig mellom menn og kvinner. "Femiphobia" motivates MAGA males: Psychologist Stephen Ducat on the gendered tribalism of Trumpism (msn.com) Denne artikkelen mente mange som vil stemme på Trump, reagere mot feminismen - og dermed ignorere det som kom fra Trump. Som dette; During a Sunday interview, Trump told Fox Business News that he would use the military to crush “the leftists” and the “enemies within” the country (again, which means anyone who opposes Trump or that he does not like). Dette vil ikke det amerikanske militæret akseptere fordi disses ed er mot konstitusjonen, ikke presidentembetet. Men bryr han seg ikke om. Likedan de mange som vil ha en "strong man" uten å fatte hva det innbar. Og mange kvinner med republikanske ektemenn lot til å ha kommet i moralske dilemma når de ønsker å stoppe Trump og fant seg motarbeidet - endog truet - av sine kjære. Dette minner om Afghanistan. For nearly half the country that wants to see Trump crowned God-King, his assumption of absolute power will be felt as a glorious achievement, at least initially. It will mean the swarthy, rapacious, thieving, murderous, pedophilic, drug-addled, job-stealing filth of the planet will be kept out of their all-good, virtuous and White Christian nation. And those who have managed to infect the country will be removed or eliminated. The family will be restored to what God intended. The moral purity of children will be ensured by Bible lessons taught in public school, supplemented with whatever corporal punishment juvenile misbehavior mandates. Women will be returned to their rightful place on the honorable pedestals of motherhood and wifely servitude. Men will be granted the privileges to which their sex entitles them. Vi får da håpe at dette ikke vil skje. 'License to abuse': Analyst warns Trump plans to deputize MAGA force bigger than U.S. Army (msn.com) Trump says the plan is to deport up to 20 million people, nearly double the 11 million immigrants living in the U.S. without authorization as of 2022, according to the report. Dette er umulig å gjennomføre med både militærvesenet og alle politiorganene i hele USA, det er i virkeligheten bare få hundretusener trente soldater som kan settes inn - omtrent en halv million menn - og hvis sivilmilits benyttes, vil dette være etter samme mønster som det som hendt under det armenske folkemordet i 1915. Den gang var de fleste soldatene opptatt på frontene slik at da deportasjonene skulle organiseres, måtte politi organisere store militsbevegelser - som slaktet, voldtok og plyndret i tillegg til å drive folk gjennom by og land der hvemsomhelst fritt kunne angripe dem. Dette i praksis er en innvielse til mishandling. Det er altfor mange amerikanerne som ikke forstår hva som kommer til å skje, fordi de oppriktig tenker; "det skjer ikke!"

Russerne selv ser ut til å være i villrede, noen hadde dratt rundt med de flyttbare dragetennene og lagt dem fra seg på forskjellige veger ikke bare i Kursk oblast, men også andre oblast - og de russiske myndigheter som militære har ikke oversikt. Det er muligens en løpsk byråkratisk prosess, det vil ikke være første gang - men for militære langs grensen er det katastrofalt. For disse må kjøre opptil 150 km/t med både lastebil og bil for å unngå droneangrep, og dermed kollidert mange med disse dragetennene, spesielt i nattemørket. Det ryktes om at flere hundre har blitt drept og skadet, av disse 40-50 døde. Så bruk av lokkedroner for angrep inn i Ukraina i virkeligheten er stjålet fra ukrainerne...? Dette veldige interessante CNN-videoopptaket som vist hvordan et droneangrep inn i Russland hendt, forklarer for oss at forskjellige droner flyr samtidig mot deres mål for å penetrere et luftvernsforsvar, og aktuelt tvunget russerne til å sløse bort mye ammunisjon. Ammunisjon som koster. Hvis det var 7,000 droneangrep inn - må det betyr at det var minimum 14,000 missiler som hadde blitt sløst bort, i 2023 var salvetaktikk med opptil et par dusin per drone sett... Dessverre er russerne dyktig med å etterape andre... nå har de også luftvernsdroner slik at ukrainerne må deretter ha mange flere speiderdroner som må kunne flyr høyere. I det minst er det et opptak som vist en vepsdrone over skylaget - som muligens antyder omtrent 3,000 m eller mer. Disse flyr raskere og høyere.

Det var reformiver som fulgt til begynnelsen på dagens polariseringen som ikke gikk opp og ned, men opp uten stans, ved å la republikanerne vinne majoritetsrollen i kongressen i 1994, dette var det første tegnet på voksende politisk uforstand i det amerikanske folket som i 1970 bedre forsto det politiske systemet enn i 1994, og denne uforstanden forverrer seg med årene etter hvert som frustrasjonen styrker seg - uten å fatte årsak og bakgrunn - som hadde gjort at republikanerne fikk hender frie. Dette i seg selv skulle bli katastrofalt for det tradisjonelle republikanske partiet som endt opp med å bli spist innenfra av ekstremister og fanatikere. Rasistfaktoren skulle utnyttes, som Nixons valgsjef i 1968 ment var en holdbar strategi, men den forvrenge og ødelegge det tidlige respektable partiet. Det var valget av Obama som gikk det til å gli helt ut. Presidentene kunne lite gjør noe når institusjonene slo seg vag, når velgerne ikke ville innse at å sette parti mot hverandre og deretter dyrke motsetning er en ineffektiv og destruktiv strategi fordi i eldre tid var dette ikke nødvendig, da kunne et parti om gang lenge inneha makten i samtidige institusjoner uten at det følge til demokratisk forvitring - Ap i Norge hadde dominerte all makt i 1945-1994, nøkkelen ligger i konsensuspolitikk - som grunnlovsfedrene i 1787 ligge til grunn for - for selv om de hadde en ubegripelig og ekstremt ulogisk fiendtlighet mot partidanning, mente de all maktutøvelse skulle baseres på konsensus og kompromiss. Deres konstitusjonen selv var hendt som et kompromiss. Det var dette det amerikanske folket skulle ha innsett da det konsensuspolitiske grunnlaget saboteres og ødelegges, man skulle ha grepet inn og straffet normbryteren, men reformønsket, partilojalitet og "vinneren ta alt"-idealet sammen med en sterk uforstand som vokser for hver år, gjort at de ikke reagert. I slutten var det deres ansvar for at dagens situasjon kunne ha oppstått, det er ikke snakk om politikk, men om fortsettelse av sameksistens. Et sameksistens i en føderasjon som under normale omstendigheter skulle ha blitt en nasjon. USA er ikke en nasjonalstat etter europeiske definisjon. "Venstreradikale" - hva er galt med sosialisme? Hvorfor er det så mange som utvikler en sterk fiendskap også i Norge, som i etterkrigstiden var underlagt en sosialistisk orientert regjeringsmakt med en eks-kommunist som landsfader? Selv høyrevridde konservative forsto hvor viktig og avgjørende sosialistisk ideologi og politikk kunne være, selv hvis man skulle være i opposisjonsrollen som Høyre hadde vært. Clinton aktuelt tok Demokratene til høyre, ikke til venstre. Dessuten må det understrekes at vi har hatt radikalisert politikk i de siste tretti årene fra begge retninger - Høyre i Norge er ikke mindre radikalt enn Ap/SV, bare i motsatt retning. "Konservatisme" eksisterer ikke i de fleste høyrevridde partiene verden rundt. Her må det understrekes på nytt - at det er vesensforskjell mellom USA og Europa omkring migrasjon. Da jeg lest dagens avis, føler jeg oppriktig vrede da noen bablet ut om "hvithet" og "etnisk minoritet" omkring der Leyens EU-komiteen. Hvorfor? Ja, hvorfor? For det første, Europa er et hvitt kontinent. For det andre, "etnisk minoritet" antyder territorial og kulturell tilhørighet - som immigranter ikke har. For Europa er et kontinent med monokulturelle karakter - slik at disse som kom utenfra, med rette bar begrepet innvandrer. Men i USA er det helt annerledes, det er et multikulturelt land tross sterk europeisk monokulturell tendens ved at dens befolkning ikke har dette landet til odel og eie. Trumps familie er et glimrende eksempel, Donald Trump er tredjegenerasjons tysker. Dermed vil disse som kom dit, med rette bar begrepet migrant ved at de kommer til en immigrasjonsnasjon. Rasistfaktoren i USA i virkeligheten er ikke om rasisme, men om sameksistens med et hierarki ment for å sementere raseforholdene og holde ned disse man ikke vil inkludere i egne samfunn og sosialitet, de fargede - og mange hvite immigranter fra Sør-Europa og Øst-Europa - var "kasteløse", "urene" og "undermennesker". Dette rammet også de innfødte og de asiatiske immigrantene, som ble egne "kaster" i et voksende kastesystem som den amerikanske konstitusjonen kom i klar konflikt med helt fra begynnelsen. Det var ikke hudfarge, det aldri var snakk om hudfarge. Mer om plassering av rase. Nå som det er ut av vegen, må det forklares at en fjerdedel av dagens USA var latinamerikansk fram til 1847 og at det var en meget stor katolsktroende og latinspråklig minoritet - de fleste med hvitt hudfarge - som fram til 1960-årene var ikke bedre behandlet enn de fargede, med klar unntak av et lite klikk velstående familier. Ennå er hele kontinentet underlagt en felleskultur trosmessig, språkmessig og kulturelt sett fordi immigrasjon fra Europa dit er ikke mindre enn til USA - slik at flesteparten av immigrantene som kom til USA i virkeligheten har europeiske aner. Det er en større andel raseblanding i sør enn i nord, slik at 50 % av latinos i USA identifisere seg som hvite - men uansett er disse fra en europeisk felleskulturell bakgrunn. En innvandrer som kom til Europa, kom fra ikke-europeisk bakgrunn. Fram til valget av Obama var motstanden mot illegal immigrasjon i 1870-1960 basert på rasistiske kriterier, siden 1960 på nasjonalistiske kriterier - og deretter på løgnaktige kriterier som ved å sammenligne innvandringen med immigrasjonen - som hvis et eple sammenlignes med en appelsin. Mye av motstanden skyldes frykt for arbeidsplass som kunne komme til de bedrestilte migrantene som kunne ha bedre arbeidsmoral, bedre utdanning og større aksept for lav lønn. En motstand som kunne ha blitt fjernet til siden om sosialistisk politikk eller en utjevningspolitikk hadde funnet sted. Men det skjer ikke i arbeidsgivernes land. Presidentvalget i dag er ikke snakk om et normalt valg, det har derimot blitt det samme som 1933-valget i Tyskland...

Et meget godt spørsmål. Det afghanske Kabulregimets fall i 2021 var et meget stort sjokk, og dette var Trumps skyld med hans katastrofale Doha-"avtale", selv om Biden hadde noe av ansvaret med virkelighetsflukt og manglende vilje for å bryte helt med det Trump hadde framskapt. Dette øker skepsisen blant ikke-vestlige alliansepartnere, som hadde vennet seg til USA som en intervensjonsmakt som "den internasjonale politimannen" siden 1990, som med valget av Trump i 2016 fikk en meget brå slutt. Den amerikanske intervensjonsvilligheten avløses av impulsivitet og motvilje, da et saudiarabisk oljeraffineri angripes - og da en amerikansk militærbase bombes i 2019-20 - hadde USA "mistet ansiktet" i øyne på de autokratiske maktene verden rundt. Biden skulle gjenreise den amerikanske autoriteten, men hans håndtering av krisen i Afghanistan var sterkt nølende og katastrofalt slett gjort, slik at man ikke kunne "redde ansiktet". Det må sies at han gjort hans ytterst i 2021-2022 da det var klart at Putin aktet å invadere Ukraina, men motarbeides av virkelighetsfornektelse fordi ingen, selv ikke Zelenskyj, ville tro det - i likhet med 80 til 90 % av alle debattantene i både dette og andre forumer. Jeg ville ha blitt verdens rikeste mann hvis jeg hadde vært i et veddemål... Men så begynner alt å skjære seg i høsten 2022. Det var da Sullivan begynte å gripe inn og overta føringen av den amerikanske Ukrainapolitikken som nå er blitt helt smakløst. I dag er det nå utvilsomt mange som er dypt usikkert på om de kunne få hjelp, i Taiwan er det en voksende konflikt mellom "la oss overgi seg"-linjen og "la oss slåss til slutten"-linjen. Vest-Afrika var dypt sjokkert da USA hindret Frankrike fra å intervenere mot kuppmakerne først i Burkina Faso, deretter Niger - og mange vender seg nå mot Kina og dels Russland som et resultat. Mindre makter hadde for lengst begynte med å bryte seg av sine lenkene som sett med Sudan og deretter Etiopia/Somalia. De oppriktig føler at USA som intervensjonsmakt ikke lenge er om å beskytte disses interesser, men om å unngå forpliktelser og overla det meste til andre. Situasjonen er i ferd med å bli katastrofalt. Høstregnet utebli og utebli til manges sjokk, russiske bønder ber nå i kirken hver eneste dag om regn - mens ukrainske soldater ber i sine skyttergravene om regn. Russerne vinner nå mer og mer terreng fordi amerikanerne ikke vil eller ikke kan deaktivere disses Starlink-baserte samband samtidig som ukrainerne pga. Kurskfronten - som de burde oppgi snarest mulig - er så overstrukket, at de ikke lenge kan holde stand. Det er helt vilt. De to ukrainske stridsvognbesetninger som hadde stoppet et russisk kjøretøy i forveien, hadde vansker med å tro at et BTR 82-kjøretøy gikk rett mot dem - på kloss avstand ser det ut at sjåføren oppdaget hans tabbe og var i ferd med å svinge vekk da den ene T-64 pulveriserte den aktre delen av BTR. Minst seks soldater var der på taket - nå bare kjøttstrimler. Det ser ut at besetningen overlevd og kom seg bort. Fra Ukraina kom det ut at de hadde sendt 7,000 droner inn i Russland, det er meget.

I et demobilisert folk er meningsmålinger meningsløst fordi det er altfor ustabilt og for svingende, akkurat som i Bosnia Hercegovina i 1991-92 før det brakt løst. Når et folk utsettes for demobilisering er det sterkt sårbar for uønskede hendelser som farefulle krefter - og det har det amerikanske folket vært i mange år. Startpunktet for dette var i 2004 da Bush junior var gjenvalgt, knapt ett år senere mistet han all politisk tyngde, redusert til en "lame duck". Enhver kan dermed skje.

Galt. Demokratene og republikanerne hadde fram til 1996 vært lite annet enn "light" og "heavy" høyrevridd konservative partier med hovedfokus på liberalismen tross Clintons høyrevridningen som på sikte var lite heldig. Republikanerne var de rikes parti mens demokratene var de høyutdannedes parti. Det er bare republikanerne som gjort polariseringen mulig i dagens USA, og disses kontrarevolusjonær aktivitet mot den progressive USA hadde sammen med synlig brudd på rådende konsensuspolitiske prinsipper essensielt for "de borgerlige dydene" grunnlovsfedrene valgt som ideologi for 1789-konstitusjonen, hadde gjort situasjonen uutholdelig allerede før Trump dukket opp. Folkelig misnøye med det politiske systemet startet med den andre rekonstruksjonen i 1960-tallet, som avslørt at USA trenger en fornyelse - som utebli og motarbeides inntil råtnet begynte å bli sterk synlig for alle. Den har bare vokst seg stor, og Trump gjør det samme som Khomeini hadde gjort, kapret den og gjør den til sin. Problemet er at det hadde oppstått en partiidentitetskultur som egentlig er antidemokratisk, ved å trekke partilojaliteten til det ekstreme i de siste femti år, da året 1964 kom, var de to partier egentlig speilbilder av hverandre som Ap og Høyre i dagens Norge i øyne på mange var blitt, og det var ikke noe ulempe med å stemme etter egne interesser, så man kan skifte fra parti til parti. Noen av dette fremdeles eksisterer, men da bare om separate emner som lokalvalg og presidentvalg - en kunne stemme republikansk og demokratisk samtidig, som sett i 2020. Det er fordi republikanerne hadde siden 1981 valgt konfrontasjon og "annerledes-bildet" som glir over i "fiendebildet", og dette forverret seg siden 1996 slik at man vil vinne for enhver pris, behandle motparten som fiender man ikke burde søke kompromiss med. Dette har ikke vært sett hos demokratene, som handler i selvforsvar fremfor ta initiativ. Mange deretter avla deres stemmer i sanne tribalistisk ånd som i tredje verden-land. "De andre" skulle man krige mot. Ingen nåde. Ingen fange. Total overkjøring. Men; dette var ikke til hindring for en fortsettelse av konsensuspolitisk samarbeid - i tiden før november 2008. Det var da Obama vant. Med 52,9 % av stemmer med 9,4 mill. flere stemmer enn McCain, som nå er av mange ansett som den siste sanne republikaner i USAs historie, kom Obama til makten - og dette rystet store deler av den hvite befolkningen, rasistfaktoren kom i lys lune som et resultat. Da blir forholdet hatsk. Bare 43 % av de hvite hadde stemt på ham. Gjenvalget i 2012 gjentok det samme, 39 % til tross for en suksessrik presidentperiode hvor Obama gjort en god innsats tross den massive motstanden av kongressen og høyesteretten siden 2012. Rasistfaktoren var det som gjør polariseringen til en seriøs opptrapping mot farefulle antidemokratiske utvikling. Heller et dødt demokrati fremfor et farget statsoverhode. Det er i realiteten ingenting som kunne gjøres, hvis Biden var en afrikaneramerikaner med feil hudfarge er det helt sikkert at han ikke kunne "jobba for folk flest". Det tradisjonelle konsensuspolitiske miljøet i Washington er ugjenkallelig BRUTT - og det er ikke demokratenes skyld.

Enig. Forresten er den interessante hypotesen omkring rasistfaktoren på et logisk grunnlag mulig å punktere - snodig at ingen har gjort det - ved å påpeke at hierarkimodellen basert på rase ikke bare var om USA, det omfattet også Latin-Amerika som hadde utspredt slaveri og endog et legalt kastesystem basert på kultur, tilhørighet og grad av hvithet - men når man skue sydover, vil man umiddelbart legge merke til noe eiendommelig. Fravær av rasistisk samfunnsstruktur. Det var ikke mindre rasehierarki enn i nord, de hvites brutalitet og undertrykkelse av de fargede som kom dit som slaver er meget veldokumentert, likedan behandlingen av de innfødte som stundom overgikk det verste som var bevitnet i USA - vet du at Brazil hadde "nasjonalhelter" og "heltefolk" som egentlig var slavejegerne fra 1600-1850, da de innfødte var jaktet på for å ta dem som slaver? Noen av de verste og mest opprørske folkemordene i menneskehetens historie hendt der som da verdens meste primitive menneskesamfunn i nyere tid var utryddet av britiske og tyske immigranter på Ildlandet i dagens Argentina/Chile. Men noe hendt i industrialiseringens tid, utstrakt fattigdom, stor fravær på grunnleggende rettigheter i nærføydal samfunn og tyrannisk som kranglevoren oligarkstyre med ustanselige voldsbruk fulgt nemlig til at rasistfaktoren i de latinamerikanske samfunnene helt manglet struktur, slik at rasistholdningene der er mer lik det en vil finne i dagens Europa - og fordi en ideologisk påvirkningsfaktor hadde kommet inn; sosialismen. Alle latinamerikanske land med få unntak har hatt sosialistisk styre, styre med sterk sosialistisk påvirkning og sterk vedvarende sosialistisk opposisjon. I sør hadde sosialismen kunne etablere seg og blitt en sterk innflytelsesmakt fra topp til tå i samtidige samfunn som var berørt, selv i land hvor ekstremkonservative krefter som i El Salvador og Nicaragua (der trodde godseiere at de hersket over liv og død som for 500 år siden fram til 1978!) gjort voldsom motstand. Selv når hudfarge og rasistiske holdninger kunne være viktige identitetsmarkør - finnes det ikke en sterk ubehagsfølelse eller "renhetstro", slik at folk av forskjellig bakgrunn kunne integreres inn i sosial hierarki, smått og stort. Selv hvis status, økonomisk prestisje eller endog klassebevissthet skulle skille folk, finnes det ikke en latent reaksjonskraft som i USA. Og - det må sies - at sosialismen har aldri hatt effektiv gjennombrudd i det amerikanske samfunnet til tross for sterk sosialliberalistiske innflytelse i regi av liberalistiske krefter med utgangspunktet i høyresiden. Topartisystemet i virkeligheten hindret andre partier fra å komme inn, så ulike retninger måtte underordne seg ledende retninger som sett i Republikaner- og Demokratsparti. Det var et sosialistisk parti i 1920-årene som hadde prøvd å komme til topps, men strandert fordi motstanden var for stor fra etablissementet - som lykte der alle andre vestlige land hadde feilet. Da den første sosialistiske statsministeren møtt kong George 5. i 1924, var han spurt av kongen om han burde frykte en revolusjon. Det er mulig at fravær på sosialismen kan ha bidratt meget sterkt til at USA kom for langt bak resten av Vesten, og dens manglende gjennombrudd skyldes grunnlovsfedrenes fokus på et "valgbart" oligarkistyre og rasistfaktoren. Mon tro hva ville ha hendt om USA hadde et sosialdemokratisk regjering? Da er det mulig at rasistfaktoren ville ha mistet sin tyngde.

Enig, det er velgernes egne feil - i utgangspunktet hadde disse ønsket bedre resultater av sine politikerne, men endt opp med å forverre den allerede forverrede situasjonen omkring inkompetanse, utilstrekkelighet og feil som uønskede ambisjoner - mange velgerne tabbet seg ut ved å tro man skulle behandle politikerne som haner under en hanekamp, og dermed i virkeligheten mistet både sikt og mening omkring hele affæren. Det er ikke slik det skal være. Demokrati forutser kompromiss, samarbeid og gjensidig respekt. Dette hadde spesielt de republikanske velgerne glemt siden 1996, da disse nekte å straffe sitt parti for bruk av Gingrichs strategi om bikkjeslåssmål, respektløshet og illojalitet - og blitt istedenfor oppslukt av den nye partikulturen. Det var dette som fulgt til den konstitusjonelle sabotasjen mot Obama i 2010-2016, "the freak show"-primærvalget i 2012 og Trumps triumf i 2016. De hadde glemt - vinneren fremfor alt, "tar ikke fange", total aggressivitet uten mål og mening. Trump bare var den neste utviklingstrinn da han kom inn i 2016. Det er en voksende andel av befolkningen som er villig til å fornekte demokratismen i USA.

A big jet airplane with 'Trump' on the side of it. It is just the irony of ironies. It’s typical of Donald Trump gravitating toward the most popular newsworthy situations he could find. Nelson Mandela was the most popular and infamous media-desired personality on the planet at that time. Everybody wanted some of Nelson Mandela, including Donald Trump. Nelson Mandela's historic Tiger Stadium rally 30 years later (metrotimes.com) Trump søkte oppmerksomhet og gjort alt han kunne for å skaffe seg PR, "bad" som "good". Mandela var årets mann den gang han kom til USA hvor han og hans følge på 80 menn og kvinner oppdaget til deres overraskelse at intet fly var ledig for leie for å reise til 11 byer i løpet av kort tid. Ved dette tidspunktet satt Trump med et konkurstruet flyselskap så han hadde et ledig fly som kunne leies ut - for 130,000 dollar, som var en ublu sum den gang.

The Impending Betrayal of Ukraine | Royal United Services Institute (rusi.org) Ukraine faces a precarious future amid waning Western support. The immediate peril comes from the 2024 US presidential election, but the fundamental problem has been the failure of Europe to commit to the defeat of Putin’s invasion. The new NATO Secretary General, Mark Rutte, lost no time in visiting Kyiv after he assumed office, where he ‘pledged continued support for Ukraine in its war with Russia’. Doubtless his words were sincerely intended, but he knows there are serious political headwinds across Europe and the US. Ukrainian President Volodymyr Zelensky senses this too as he briefs his ‘Victory Plan’ around European capitals following a mixed reception in Washington. The forthcoming presidential election in the US represents the point of maximum danger. A win by Donald Trump could see him placing a phone call to Russian President Vladimir Putin as early as 6 November. Any such call would set expectations of a negotiated settlement, with discussions possibly beginning in the early months of 2025. Nobody should want this war of ‘meat grinder’ savagery to continue a day longer than necessary. However, Zelensky would have much to fear from a deal negotiated by Trump. The 2020 Doha Accords with the Afghan Taliban have been described as the worst diplomatic agreement since Munich in 1938. Fortunately, Trump was prevented from reaching a similarly disastrous deal with Kim Jong-un of North Korea. In any such deal, Zelensky would be unlikely to secure the recovery of Crimea and the Donbas, reparations for the massive damage to his country, war crimes trials or membership of NATO. He might be able to bargain the Kursk salient in return for control of the Zaporizhzhia nuclear power plant. But, without NATO membership and its Article 5 guarantee, there would be nothing to stop Putin from continuing the war after a couple of years of recovery and rearmament. For Europe, too, there would be peril. Both Georgia and Moldova look particularly fragile and vulnerable to Russian active measures or hybrid warfare. Even the Baltics would be justifiably nervous, in spite of their NATO status. However, it would be misleading to blame everything on Trump. There have been plenty of prior indications of trouble ahead. US support has always been too little, too late. Given the sheer scale of Washington’s military support this might sound absurd, but President Joe Biden’s hesitancy in allowing Storm Shadow missiles to be used against targets inside Russia is indicative of a general trend. As the head of a global superpower, Biden has always had one eye on ensuring that the war does not get out of hand and become nuclear. The result has been that Ukraine feels it has been given enough not to lose but not enough to win. In Europe the support has been varied. Some countries, such as the Baltics, the Scandinavian states, the UK and Poland, have done better than others. Hungary has been hostile, and may soon be joined by Slovakia and Austria. Germany has provided the most weapons but has been politically unreliable. Its refusal to supply Taurus missiles and its public debate about reducing its defence budget have sent all the wrong messages. German companies continue to retain significant interests in Russia, and the advance of Alternative for Germany in elections in Thuringia, Saxony and Brandenburg reminded Chancellor Olaf Scholz that there is little support for the war in Eastern Germany. President Emmanuel Macron of France, having been mercurial about Ukraine from the outset, received a similar jolt from the far left and far right in legislative elections in July. The most visible sign of a failure of collective determination to defeat Russia was the decision not to seize Russian financial assets frozen in Western banks, but instead to use them as collateral to raise a much smaller loan. Yes, there would have been a theoretical risk of undermining faith in the Western-dominated financial system, but few countries are yet ready to entrust their savings to Chinese or Indian banks. Furthermore, it would have sent a message to Putin not to invade other countries. Meanwhile, the crisis in the Middle East has diverted foreign policy and public attention. In Iraq and Afghanistan 20 years ago, the West demonstrated that it does not have the policy bandwidth to cope with two simultaneous campaigns. The events since 7 October 2023 have done untold damage to Ukraine’s prospects and to the West’s much-vaunted rules-based international order. A newly elected President Trump would rightly claim that, once again, the US has shouldered the main burden of Western interests with inadequate support from its NATO allies. He would point (correctly again) to the mounting military pressure on Ukraine, its difficulties in replacing front-line soldiers, and the effects on global food and fuel prices. With the war raging in the Levant, he would refer to the US being over-extended once again in ‘forever wars’. A newly elected President Kamala Harris could be expected to follow the path trodden by Biden. She would inherit his caution at unduly provoking Putin and his reticence about Ukraine joining NATO. Furthermore, her freedom to supply Ukraine with additional weaponry could be restricted by the make-up of the two houses of Congress. There could be a third outcome to the election: a Harris victory that is contested by Trump. In such circumstances, we could see an absence of US foreign policy for a period of weeks or months. Barring a mutiny by Russian forces or a crisis in Moscow, the prospects for Ukraine (and therefore Europe) look grim. The irony is that Putin would claim victory in spite of his campaign having been a costly disaster. What would a betrayed Ukraine look like? At least it would retain some 82% of its territory. A guilty West would doubtless provide aid to rebuild infrastructure. It might be given a pathway to eventual EU membership (unless that option had been bargained away at the negotiating table), but joining the Western club may have lost its appeal at that point. Ukraine’s corrupt oligarchs would re-emerge from hibernation. The old post-Soviet cynicism would replace the youthful enthusiasm of the Maidan generation. There would be antagonism towards those returning from abroad after avoiding the fight, and – of course – thousands of grieving families. This should have been Europe’s war to manage. In spite of decades of discussion about European defence, it proved too convenient to rely on US largesse. This made Europe a prisoner of US electoral factors. It also caused Europe to shirk the difficult decisions that helping win the war entailed: the big increases in defence expenditure, the 24-hour working in ammunition factories, the hikes in food and energy costs and the political risks such as seizing frozen assets. What remains now for Europe is to secure a place at the negotiating table and to argue for NATO membership for Ukraine as part of any settlement. Failing that, the West will have years to repent the betrayal of the courageous Ukrainians, whose only crime was their wish to join the Western democratic order. Det kan bli verre; Vesten kan opphøre å eksistere. Er enig med artikkelforfatteren at Ukraina har blitt forrådet. USA har blitt for ustabil som partnersmakt uansett hvem som vinner, og EU er sterkt oppsplittet. Hundretusener hadde betalte en høy pris fordi de tror på den vestlige demokratiordenen, de kan komme til å vende seg mot oss samtidig som meget mange vil miste sine illusjoner om "det europeiske felleskapet" som har falt fra hverandre mens USA er på stø vei mot en katastrofe som kan ødelegge denne nasjonen eller setter amerikanerne meget sterkt tilbake for lang tid. En Doha-avtale vil være katastrofalt for Europas sikkerhet, vi ser følgene av dette omkring Afghanistan, religiøs tyranni som nå også rammet den mannlige befolkningen, ustabilitet i Pakistan og økt fare for internasjonal terrorisme som også er i ferd med å ramme Kina som har opplevd en rekke angrep på interesser og folk i Pakistan. Den vil også bli en sterk ydmykende opplevelse for deler av NATO/EU, at det kan på sikte ødelegge relasjonen med USA og lede til motsetninger som kan bryte opp Europa fra innsiden. Vesten har sviktet. VESTEN HAR SVIKTET SEG SELV.

Er ikke, og kommer aldri, til å være en antirasist. Jeg har endog milde rasistiske holdninger som Øverli med hans tegneserieskikkelse Pondus er en glimrende demonstrasjon over, men er den typen som forstår og bearbeide fordommene fremfor å la dem overta hele livet. Rasistfaktoren i USA er ikke bare rettet bare mot afrikaneramerikanerne, den er i virkeligheten "fargeblind" - og dermed har blitt en meget alvorlig trussel mot det hvite folket i USA som risikere å miste for mye med deres malplasserte aksept.

Vil ikke nedlatende meg til å svare på en søppelspreder, så jeg vil derimot henviser meg til de andre som måtte lurer på hvordan rasistfaktoren blir en gyldig hypotese. Ole O. Moen. Bjørn Erik Rasch. Thomas Seltzer. Disse er de meste kjente navner på forfatterne som nedlagt betydelig arbeid for å kunne forstå det amerikanske annerledeslandet som er så nær, ennå så fjernt - disse hadde hentet opp puslebrikker for å sette sammen et gigantisk puslespill for at man skal kunne ha en ektefølt forståelse og anskuelse av det amerikanske samfunnets egentlige mekanismer man tross alt pleier meget intenst kjennskap til gjennom den amerikaniserte underholdningsindustrien som hadde fått rådet i Norge helt siden 1950-tallet. Disse fikk drahjelp av mange andre både i og utenfor Norge, men Wikipedia var det som sørget for den største drastyrken ettersom det gir et innblikk inn i amerikanske innenrikspolitiske og intersamfunnsmessige emner. Ennå klarer ikke man å sette sammen puslebrikkene, fordi en kritisk viktig brikke måtte til for å sette alle brikkene i forbindelse, som da Einstein slet med å gjøre hans berømte ligning til realitet. Så kom Trump, han avkledd det amerikanske samfunnet i 2015-2024 slik at dets mange hemmeligheter plutselig sprang fram - for første gang kunne keiseren besees av alle når han sto fram nakent og åpent i all offentlighet. Det var dette som fikk Ketil Raknes til å revurdere alt og funnet et manglende pusleelement som kunne settes inn i det store puslespillet som med ett fikk en helhet som begynner å gi mening. Her må det sies at de antropologiske historikere som hadde i de siste tjue år et stort gjennombrudd med sine revolusjonære verk, er sentralt i den nye forståelsen. Med opphav i kognisjonsforskning og genetisk arvekartleggelse har man fikk et direkte og meget opplysende innblikk - som den superb Yuval Noah Harari var en banemann for. Hans hypotese om at neandertalerne gikk under fordi de ikke stolt på hverandre, hadde blitt nylig verifisert så det holdt. Han har en andre hypotese - som Raknes uvitende brakt fram; likestilling mellom der hinduistiske kastesystemet og det amerikanske rasehierarkiet. Raknes med hans bok "Hvit Makt" som ikke var for smalt eller for stereotypisk som så mange andre bøker som med rette kalles "klagebøker", kan ha funnet gjennombruddet som så mange andre hadde ettersøkt, den lange frustrasjonen om at man ikke få det til å passe, kan endelig ha blitt overvunnet fordi man fikk en a-ha opplevelse og dermed kunne sette inn den nye puslebrikken, så nye innfallsvinkler og nye erkjenninger kom fram av seg selv. Plutselig begynner konturene som var for utydelig, å tre fram i fastere form. Raknes hadde vist fram et mønster som Harari utvilsomt hadde også sett for lenge siden, men ikke klart å sette det inn i de samfunnsmessige og politiske rammer. USA kan ikke forståes uten rase. Det er den nye sannhetstesen som "alle" så, men som ingen hadde forestilt seg ved å tro det var et tilbakelagt kapittel, at man så bare de negative perspektivene som overskygget funksjonene som hadde blitt opprettholdt, og man så ikke det fordi det rommet for mye ubehag og for mye fremmedartet. Kollektiv kategorisering er egentlig sterkt fremmedartet for den nordvesteuropeiske fellesbevisstheten med stor vekt på sosiale fellesidealer og sosial strukturering, selv da man hadde klassemotsetninger, brutal stenderordning og slaverisamfunn var det som bevitnes i USA - og forresten hele det amerikanske kontinentet - mer lik det en vil finne i ikke-europeiske kultur. Den europeiske hierarkimodellen finnes ikke i USA - den er en løgn fremmet av "alle", men i virkeligheten er den indiske hierarkimodellen hovedregelen i USA. Det er hvorfor USA virker så motsetningsfylt og så identitetsløs slik at det er en vedvarende identitetskonflikt nærmest uten ende, et inkluderende hierarki settes mot et segregert hierarki. Den amerikanske konstitusjonen er et direkte barn av det første hierarkiet, mens det amerikanske samfunnet var preget av det andre hierarkiet der man sette folk i bestemte "kaster" som oppsto av et resultat om at man betraktet seg i et avhengighetsforhold med underlegne mennesker som etterspurt arbeidskraft. Selv Romerriket - et slavesamfunn - hadde ikke en slik tankegang. I hele verden utenom Europa/Amerika kunne en slave eller et underlegent menneske ha muligheter under de rette omstendigheter. Den hvite makten er ikke rasistisk, det er i virkeligheten en samfunnsideologi som hadde vært gjeldende i USA - og likedan i hele den europeiske sivilisasjonen fram til etterkrigstiden, så sent som i 1990-årene var hvithet et sentralt maktprinsipp endog i Norge, men det skyldes ikke at man skulle automatisk betrakte andre som mindreverdige og stakkars folk - noe som er i livet i den vestlige intelligentsiaen når resten av verden skulle betraktes - men at man kategorisere de som "de andre" man inkludere på egne kriterier. I USA er dette ikke mulig, for slavene var der helt fra begynnelsen sammen med en vedvarende spenningslinje først med de innfødte, deretter med forskjellige immigranter som de katolske irene som var forfulgt pga. sin tro og bakgrunn i 1800-tallet. Det europeiske overlegenhetskomplekset løper løpsk i samfunn hvor man tvinges inn i avhengighetsforhold med andre ikke-hvite og annerledesfolk. Noe av det første som støttet en når man studere amerikansk væremåte og litteratur som språkbruk, er en tendens mot overlegne holdninger i det kollektive - som det som på engelsk het "superiority". I et egalitært samfunn som Norge og i et kontinent med flermannstyretradisjoner i flere årtusener - alt tyder på at dette har sine aner i bondesteinalderen - er dette dels ubegripelig, dels knyttet til status og hierarkibestemmelse som gjør at bare få hadde retten, men i slavesamfunn og ikke-inkluderende samfunn vil denne retten derimot sluttet med å være bare for de få, det blir folkelig. Man får herrefolksnykker av det. Det var dette som mange hvite immigranter kom ut for i 1800-1970, de innså at de kunne inneha holdninger som tidlig var bare forbeholdt de få. Et kastesystem oppsto. Og dermed oppsto rasistfaktoren. Med rasistfaktoren glir mye på plass. Den store flesteparten av hvite i USA oppfatter ikke seg som rasister, men de er født og oppvokst i et samfunn med et skjult hierarki som kom med morsmelka og dessuten lider av "White Blindness" som gjør at de ikke klarer å oppfange sine egne fordommer som de ignorere eller skjule, det er dette som mer enn noe annet hjalp Trump fordi den store flesteparten ikke forsto eller ikke vil erkjenne hans budskap i det åpne, men tolerere dette - med en innbygd aksept. Denne aksepten har dessuten vist seg svært destruktivt for det hvite folket, som ikke innse at "Krigen mot Narkotika" og skjerpelse av kriminalbekjempelse hadde sammen med samfunnsøkonomiske svekking fulgt til at faktoren ikke lenge er bare om hudfarge. Vi ser økende diskriminering mot fattige og hjemløse hvite som kriminelle hvite - de fleste narkogangstere som Trump går etter, er nemlig hvite. Seltzer hadde mesterlig skildret hva som gikk galt med det amerikanske samfunnet, men selv han innså ikke at det hadde oppstått en front som jeg kaller "den falske konservatisme" som en fasade der man skjult de egentlige hensikter, som er å motarbeide progressive politikk omkring samtidige folk istedenfor bare de hvite, sabotere samfunnstjenester man skulle dele med andre, annullere velferdsordning knyttet til utdanning, helse og pleie og ekskludere de andre. Denne ekskluderingstendensen som startet i slutten på 1950-tallet har vokst seg så stor, at Trump er blitt den store frontfiguren for denne "naturkraften" i det amerikanske folket. Nå er det mulig å forstå USA - og dessverre viser denne forståelsen at "det amerikanske eksperimentet" har blitt sterkt avsporet helt siden begynnelsen. USA klarer ikke å slå følge med resten av Vesten, spesielt i de siste femti år, på grunn av rasistfaktoren. Som nå er en lik stor trussel mot det hvite folket som mot minoritetsamerikanerne.

Jeg er selv kvitthvitt med 100 % kaukasisk utseende som er klart over mine fordommer, og dermed vet altfor godt hvordan å ikke la fordommene overta ens liv og verdensanskuelse som altfor mange amerikanerne har gjort, sosialismen har blitt likestilt med styggedommen selv av visse nordmenn som ikke vet at Norge var et sosialistisk land med en marxistiskinspirert landsfader fra etterkrigstiden. Rasismen i USA har vært helt misforstått, det handlet ikke om fremmedfrykt/hat, ubehag over andres utseende eller rasefysiske trekk som i Europa, men om et rasebestemt kastesystem der samfunnet deles inn i kaster etter disses rasetilhørighet og samfunnsøkonomiske rang. De hvite har et meget voldsomt latent sinne som kom utenfor kontroll flere ganger i 1750-1970, et sinne som kan gjenkjennes i land med kasteinndeling som India - og dette har ikke blitt et oppgjør med. Rasistfaktoren i USA er egentlig snakk om kastemakt fremfor rasistiske oppdeling av mennesker. Det er hvorfor den har vært nærmest umulig å bekjempe den dag i dag, og hvorfor valget av Obama vekket et ukontrollert raseri som ledet til Trump - som vant med hans rasistiske angrep på Obama. Det hvite folket i USA har et stort problem som flesteparten ikke innså selv, akkurat som disse i et kastesamfunn. "Ubekvemt"? Alle samfunn har stygge meritter og udåder som ligger lik under pikniksduken på utenbordet, og Norge er ikke er unntak. Kvinner og menn var kastrert og lobotomert fordi de var tater og samer helt inn i 1970-tallet for bare femti år siden, den verste massemorderen i Skandinavias historie var en norsk kongofarer født og oppvokst i Tangen, Hedmark/Innlandet og vi har noe av de verste statistiske data over relasjonsvoldtekter i hele verden, minst en av hver tiende kvinne har blitt voldtatt, og det var mange bygdeskandaler hvor alle visst, men ikke gjort noe med misbruk av sårbare. Dette var i den kvitthvite Norge - hvor den første fargede mann i den moderne historien i Norge, en slave fra Afrika, var slått i hjel av uvitende bondeknøl som trodd han var unaturlig. Genetiske oppdagelser vist at de første nordmennene i 11,000 til 4,000 f.kr var mørkhudede med afrikanske ansiktstrekk. Mye tyder på at de var utsatt for skånselsløs masseutryddelse av bøndene som tok noen av dem som slaver for å ofre dem til gudene. Man skal IKKE skjule bort det ubehagelig som mange republikanerne og som Trump selv ønsker å gjøre, de har begynte å ta bort bøker om rasisme, rasistiske forfølgelser og mye annet fra statlige biblioteker - endeløse mengder av forbrytelser dukket fram så snart man begynte å se nærmere på det som var feiet under teppet. Bare en totalitære vil skjule bort skittentøyet for egne skyld. Mange av de hvite har samme benektelsessymptomer som serberne har, for de vil ikke erkjenne egne synder og lever i løgn og villfarelse, som har fulgt til at USA som demokrati og stat kan bli en ting av fortiden i dette århundret. Den som ikke erkjenne egne synder er dømt. For syndsbekjennelse betyr at man må erkjenne. Gud tilgir ikke oss før vi har gjort opp for vår synd. Dette gjør kristenfascistene i USA til falske kristne, kjettere. Det kunne jeg med min lutherske tro påstå med størst mulig sannferdighet.

Trump er bare for dum og feig. Det er Putin man snakker om! En mann som oljesjeikene hadde tilbudt hans egne vekt i ren gull og endeløse rekker av oljetankskip for å gå fra Assad, uten at det gjort noe inntrykk på ham! Han er korrupt, grådig og tyvaktig, men han verdsetter hans ambisjoner langt mer enn noe annet. Bare en enslig mann hadde kunne overtale ham, og Trump drepte denne mannen. Den russiske psykopaten i kontrast til Trump er ubestikkelig, noe som nærmeste alle ikke forsto fordi han omgi seg med korrupte og grådige folk fra nært og fjernt med en evne for å appellere til korrupte og amoralske menn. Det er ingenting som Putin vil ha fra USA for at han skulle stanse hans egne ambisjoner. Det er dessuten også veldig, veldig, VELDIG merkelig at amerikanerne som vil ha konflikt med Kina og deretter ønske ta ut Iran, ikke er i stand til å fatte at Putins høyeste ønske er å skape en antivestlig blokk i hensikten om å ødelegge den vestlige verdensordenen - og dermed maktet ikke å innse at Trumps vennlighet mot Putin i praksis er å gi opp kampen mot Kina og Iran i det samme slaget. Japanerne var strengt på dette, men det gikk hus forbi republikanerne som er oppflasket på "den gule faren" mens Iran bare knytter seg tettere og tettere med Russland med tiden. Slik at USA under Trump ikke kunne gjøre noe mot Kina hvor Xi nå helgardere seg mot forverring av verdensmarkedet pga. Trumps galskapstanker om ekstraordinær høy toll og mot Iran hvor gulfarabiske prinser vil ha avvergelse av krig - de stolt ikke på Trump selv om de kan fritt bestikke ham - og russerne er på vei inn. Putin vil da står i vegen for amerikanerne mot Kina og Iran. Og dette ser ikke ut til å ha gått opp for mange som vil ha Trump!

Det gjør de ikke; det er en bevegelseskrig hvor de meget fåtallige sivilkledde Hizbollah militante skifte fra posisjon til posisjon, og dermed ikke er konstant i nærheten av UNIFIL-posisjoner, hvor disse FN-soldatene har problemer med å få tillatelse for bruk av dødelige midler. Disse FN-soldatene er bare fredsbevarende - ikke fredsskapende som vil betyr et mandat for maktbruk - som UNIFIL ikke har i kontrast til flere FN-oppdrag i Afrika.

Nå slår Hizbollah tilbake med respektabel styrke. De har blitt for sterkt skadet til å kunne føre større militæroperasjoner og mistet trolig halvparten eller mer av våpnene, deres fremskutte posisjoner tett på den blå linjen langs grensen er ødelagt eller erobret, men de kan reorganisere seg for en sann geriljakrig med god utnyttelse av skrinne ressurser til rådighet. Som en nasjonal trussel er Hizbollah smadret, men som en vedvarende dødelig irritasjon vil de fortsetter med å eksistere. Så mange flere kommer til å dø og lide i Israel så lenge krigen fortsetter. Et enslig våpen kan ta ut flere dusin om gang.