JK22

https://www.msn.com/en-us/news/politics/trump-is-knifing-the-mythology-that-keeps-him-above-water-gop-pollster/ar-AA1CfOFA?ocid=hpmsn&cvid=acceb961c7f4406ab612a3a03feb901b&ei=35 "Trump's carefully curated impression, you know, through his years on 'The Apprentice,' for voters is that he's a businessman. So, I hear it over and over and over again when people say, look, I don't like his personality or, you know, I don't always like the way he behaves this way or that. But he's a businessman, and I think he's going to lower prices. I think he's going to do good things for the economy. And so right now, what you're seeing is Donald Trump taking a knife to the mythology that keeps him above water with people." I snart ti år har Trump takket være TV-serien ført det amerikanske folket bak lyset, nektet å lese kritiske bøker som "Trumped! fra 1991 - nå er denne løgnen grundig avslørt for flesteparten av amerikanerne. Trump has a base support of about 32%, she cited. Those are voters who "will have to be living on the street before they will admit that Donald Trump has ruined the economy." Det er hvorfor det vil bli borgerkrig; mellom 25 og 32 % har blitt så fanatisk at de kommer aldri til å akseptere sannheten om Trump, og vil dermed reagere svært voldsomt mot ethvert forsøk på å fjerne Trump fra makten. " - there are simply some Americans who need to "touch the hot stove" before they learn it can burn them - " Dette bekrefter at altfor mange amerikanerne er simpelt for dum. https://www.msn.com/en-us/money/companies/opinion-godfather-don-makes-the-global-markets-an-offer-they-can-t-refuse-or-accept/ar-AA1CfAJE?ocid=hpmsn&cvid=a9dbc316393f4efaa887a99855f27ad5&ei=30 Som ikke klarer å innse at Trump er en wannabe-mafioso. These aren’t tariffs. They are a horse’s head in the bed of (almost) every world government and business leader. David Rothkopf Connecticut Senator Chris Murphy got as close as anyone to a plausible explanation. He wrote on social media, “Those trying to understand the tariffs as economic policy are dangerously naïve. No, the tariffs are a tool to collapse democracy. A means to compel loyalty from every business that will need to petition Trump for relief.” Other observers have suggested that Trump could use the tariffs to cut deals with foreign governments from which he or his family might personally benefit or that would, in any event, give him leverage to advance his international agenda. They’re all on to something. Trump seldom acts as past presidents do. Clearly, he does not put America’s national interests first. (Otherwise he would not weaken our institutions or national standing with every move he made.) But he does act as a crime boss. And he thinks like a crime boss. The result is the question to ask when looking to understand a Trumpian action, big or small: What’s in it for Trump? This is usually either a financial or business pay-off for him or his family, something that increases his power or is a manifestation of the pathologies that made him behave like a mob boss in the first place. With this in mind, Trump’s tariffs do make sense as a form of shakedown—an extortion racket. And because the tariffs are specific to each country and industry, he has the ability to gain leverage over each and every one. He can, as David Sanger wrote in the New York Times, “dial them up or down, like a thermostat.” It’s terrible, destructive economic policy. But as old school mob bossery goes, it could work. Trump now very likely hopes to spend the months and years ahead with business chiefs and government leaders coming to him on bended knee and saying “Godfather, I come to ask you a favor.” And, of course, after some tawdry humiliation, our Don will respond, “Someday, and that day may never come, I will call upon you to do a service for me.” He will lay out his terms. He will feel powerful, even against those he knows look down upon him. He will get something out of it. If he’s generous, his allies will. The country won’t. The world won’t. One final point: Yes, the tariffs are catastrophic. But so too are the myriad other abuses of power we have seen from this administration. So is the corruption. So are the police state tactics. So are the ways in which our national security is being endangered. So above all, are the attacks are core freedoms. One goal Trump may have had is to distract us so we lose sight of these things. To do so would be a terrible mistake. Det er hvorfor republikanerne må minnes at de har et folk, et land, en konstitusjon som de skal være lojal mot. I mellomtiden ser vi senatorene mer og mer oppfører seg destruktivt mens husmedlemmene går i sluttet takt på kommando, de maktet ikke å innse - eller de med vilje gjør - at de legge ned demokratiet og bryte amerikansk lov i åpen trass mot det amerikanske folket. Det vil bli krig. I mellomtiden tror jeg Trump kommer til å angripe Iran og kaste hele verden ut i katastrofe.

Skje det, vil det bli bråk - veldig mye bråk. https://www.msn.com/en-gb/news/world/us-seems-content-to-cosy-up-to-russia-instead-of-imposing-tariffs/ar-AA1Cf9dS?ocid=BingNewsSerp Flere og flere ser nå at Trump nærmere seg Putin i rekordfart, hans tollsatsene var rettet mot hele verden med få unntak; Russland, Cuba, Belarus og Nord-Korea. Det har fått mange amerikanere til å måpe, påstanden om at det ikke er samhandel mellom USA og Russland tilbakevises av faktumet om at amerikanerne kjøpe mer fra russerne enn ukrainerne som blir pålagt 10 % toll. "I hope the American people get an explanation for this. I find it outrageous," Senatorene ser ut til å lukte lunta; for det går et forslag om 500 % toll mot Russland også i sekundære sanksjoner mot tredjeland som kjøper fra Russland. Det er kjent at at det gjærer blant de republikanske senatorene hvor McConnell prøver å ta makten fra Trump, men han trenger noe som kan annullere trusselregimet. McConnell er mildt sagt sint; og det ryktes om at han er enda sintere på seg selv for å ha gitt fra seg speakerstillingen i senatet. Et meget stort flertall av det amerikanske folket vil ikke ha noe å gjøre med Putin og Russland; minst 80 %!!!

Det sies at det var dronehangarbåtene som slår til igjen; i løpet av mange dager var et par dusin mål truffet; deriblant supplybåter og militære kampbåter i tillegg til ulike radaranlegg som så ut til å bli skadet fremfor ødelagt. Men hastigheten og oppførselen på disse dronene - spesielt i opptaket som viser en Pantsir så ut til å skade seg selv, tyder istedenfor at dette er dronefly som kan ha blitt fjernstyrt via releantenner på dronebåter for å ha meget god FPV-kontakt. Det er spekulasjon fra min side at dette er Shahed-klonen ukrainerne produsere, eller den uvanlige RAM-2X som nylig har blitt tatt i bruk. https://en.defence-ua.com/weapon_and_tech/the_ram_2x_features_a_ukrainian_efp_warhead_that_leaves_russian_troops_with_little_chance_of_survival_and_operates_in_tandem_with_the_shark_uav-14030.html Litt mer om HIMARS-angrepet i Belgorod oblast; pga. de topografiske forholdene som vanskeliggjør bruk av større pansrede eller motoriserte styrker valgt russerne å utplassere en helikopterstyrke nær fronten. Resultat; et HIMARS-angrep ødela alle fire helikoptre - to Mi-28 og to Mi-8. De har blitt helt gjennomhullet. https://en.defence-ua.com/weapon_and_tech/tungsten_balls_in_gmlrs_for_himars_prove_just_as_effective_as_atacms_cluster_munitions_a_review_of_destroyed_helicopters-14050.html Det kom også ut at de russiske glidebombene definitivt har mistet sin effekt; med F-16 lusker rundt omkring måtte Su-34 flyene slippe deres last på lengre hold, som gjør det mulig å finne disse med avanserte sensorer som tillatt målrettede EW - både for å forutsi hvor disse vil lande og å jamme disse, under AI-styring. Med andre ord, AI benyttes for å ta ut de russiske glidebombene. Dermed kom det meget mange glidebomber ut, men med langt mindre effekt enn tidlig, selv om dette ikke hjelpe ukrainerne. På Pokrovsk-fronten fortsetter russerne med å krabbe over sine døde uten stans, selv da F-16 og Mirage 2000 bomber disse. Selv om ukrainerne lot til å ha løst infanteriproblemet for tiden og lykte med å reorganisere systemet omkring rekruttere, er det simpelt ikke mulig å stoppe de fatalistiske russerne som bare fortsette og fortsette uten stans; hvordan kan man stoppe menn som ikke bryr seg om deres liv? Selv japanerne og ISIS-selvmordsbombere er ikke så likegyldig med deres liv som disse russerne! Det virker som at et angrep bare kan stoppes ved å drepe minst 50 % av angriperne, og selv da er det tvilsomt, fra Kurskfronten vet man at bare en tidel av hundre soldater overlevd krabbingen gjennom gassrøret - ennå hylles dette som en seier av russerne i ettertiden. Og det blir ikke bedre med Syrskij på toppen; det blir mer og mer åpenbart at denne offiseren har en falkenhaynsk strategi basert på ideen om å blø ut russerne. Men et tapsforhold på 1 : 2 er ikke god, og han er ikke særskilt populært blant soldatene som ikke kan gå til mytteri om de så hadde ønsket det. Jeg tror det nå er rundt 250,000 drepte og savnede hos russerne, som kan vokse til 300,000 i sommeren - og om krigen skulle fortsette "til den bitre slutten" - Russlands økonomi nå begynner å bryte sammen under krigspresset - er en halv million døde, savnede og stygge lemlestede ikke utenkelig. Putin fortsette og fortsette; han har fått tunnelsyn, spesielt nå som Trump er i full gang med å ødelegge for enhver - og Trump selv nekte å straffe russerne så langt. Dette blir det latt merke til i senatet, hvor misnøyen blant de republikanske senatorene er voksende. I Pentagon er det mange som vil ha ukrainerne i varmen, for de får verdifull hjelp fra disse omkring dronebekjemping, artillerikrig, kamuflasjetaktikk og EW som luftvernstaktikk - og dronekrig. De vil ikke miste dette med et stort antall prosjekter basert på ukrainernes assistanse.

https://www.msn.com/en-us/news/world/israel-strikes-syrian-airbases-in-a-message-to-turkey-s-erdogan/ar-AA1CfnCl?ocid=hpmsn&cvid=960b2e7d5f074094cac0d16b31d0f379&ei=28 Til allmenn sjokk gikk israelerne til angrep på Tiyas flybase mens tyrkiske militære var der; de ødela hele flybasen under en meget usedvanlig intenst bombekampanje mens tyrkerne i sjokk så på, SOHR meldt fra om at 4 syriske opprørsmilitante har blitt drept. Andre baser var også massivt bombet av israelerne, som ikke skjulte at hensikten er å hindre tyrkisk deployering inn i Syria. Dette skal ha fått Erdogan til å rase fra seg. Men han har andre problemer; det gjærer meget sterkt i Tyrkia hvor flere millioner hadde demonstrert mot ham, som virker helt tonedøvt mens kurderne holdt seg unna, og fra Nord-Syria er det kommet rapporter på hans bord om hvordan "hans" SNA terroriserte flyktninger som skulle hjemover, selv om han prioritere en retur av krigsflyktningene tilbake til Syria. I mellomtiden er misnøyen med opprørsregimet voksende; de har fått et persondiktatur a la Assad med bare sunnimuslimer i maktkretsen, dermed ignorere minst 20-25 % av befolkningen. Forfølgelsene etter minoritetsfolk bare fortsette og fortsette, de skyldige for folkemordhandlingene mot alawittene er verken pågrepet eller formelt anklaget. Ifølge SOHR er det nå rundt 1,700 verifiserte sivilister som hadde blitt drept, hele landsbyer var 100 % utryddet - medregnet eldre og barn. Men den israelske arrogansen tirrer også syrerne flest, de bare skjønte seg ikke på Netanyahus meget underlige spill med lovnader, falske fremstøt, trusler og konstant bombing - druserne og kurderne i slutten bare gav opp da de innså at denne raringen av en israeler ikke mene alvor. Det fulgt til voksende skuddvekslinger mellom israelske soldater og opprørsmilitante, som mer og mer samle seg i styrke sør for Damaskus. Der hadde druserne forstått at de ikke kunne stole på israelerne og må være på vakt uten å bryte med opprørsregimet. Og i Deraaregionen er sunnimuslimene i voksende sinne over det de betrakte som arroganse og destruktivitet. Et raid ved byen Nawa fikk et dusin lokale militante drept og lemlestet, all forhåpning om å skape en utbryterstat mot opprørsregimet er forsvunnet. Hva er det for en strategi? Han oppnå det motsatte av hva han ønsker seg! Men dette er jo Netanyahus kjennetegn i flere tiår.

https://www.msn.com/en-us/money/markets/trump-s-tariffs-are-a-doomed-attempt-at-time-travel/ar-AA1CfndL?ocid=hpmsn&cvid=651b50cc10c843eea5dea02128e70515&ei=44 President Donald Trump’s defenders often frame his trade policies as prioritizing economic development over the free market. In their telling, America has an interest in manufacturing valuable goods domestically, even if producing such wares in the US is not maximally profitable right now. Our nation might not currently make semiconductors as well as Taiwan or electric vehicles as well as China. But if we protect our nascent chip and EV industries, they might eventually become globally competitive. And that could make America wealthier, as the international market for such technologies will be large and opportunities for productivity gains in those industries are significant. This is a reasonable argument for the utility of tariffs in some contexts. But it doesn’t amount to a case for Donald Trump’s tariffs. On Wednesday, Trump announced that he will impose a 10 percent minimum tariff on all foreign imports, and much stiffer rates on most nations: 20 percent for goods made in the European Union, 46 percent for Vietnam, and 54 percent for China. In a sign of the policy’s intellectual caliber, the president also ordered a 10 percent tariff on all exports from two uninhabited Antarctic islands (perhaps on the assumption that penguins will soon develop opposable thumbs thumbs and heavy industry). Traditionally, countries use tariffs and industrial policy to climb the international “value chain” — to go from producing simple goods (like T-shirts) or basic commodities (like lumber) to making complex products that are more valuable. But Trump’s trade policies would move the United States down the value chain. His tariffs are not designed to foster domestic production of a few highly valuable, cutting-edge products. Rather, he aims to move more or less all forms of manufacturing to the United States. His tariffs apply to all imported goods, from kitchen mitts to airplanes. As Bloomberg’s Joe Weisenthal notes, this would likely make the United States less competitive in the world’s most lucrative markets. If America lets poorer countries supply it with T-shirts and aluminum, it can dedicate more of its resources to producing semiconductors, airplanes, chemicals, medical equipment, software, and artificial intelligence. The more capital and labor we must devote to providing ourselves with socks and aprons, the less we’ll have to expend on more fruitful enterprises. Trump’s tariffs aren’t rooted in rational development aims. The president is not trying to dominate the industries of the future — he’s trying to bring back the economy of the past. Nostalgia is the point. America’s right-wing nationalists associate the manufacturing-heavy economy of the 1950s and 1960s with a favored set of social and material conditions. It was an era when rates of wage growth, marriage, and fertility were high, and regional inequality was low. And they believe that they can bend the arc of history back toward that golden age by dramatically increasing US manufacturing employment. But this is a fantasy. America can only return to the mid-century industrial economy in the sense that it can return to subsistence farming: It is technically possible to embrace an anachronistic mode of production, but only at immense economic cost. Why the right longs for the postwar industrial economy I don’t mean to assert that nostalgia is the driving force behind Trump’s trade agenda. Other motivations and intuitions are surely at play. For example, Trump seems to view trade as a zero-sum game, in which the loser is whichever country buys more goods than it sells. Nevertheless, nostalgia for the postwar industrial economy suffuses the nationalist right’s rhetoric about trade policy, and informs its fixation on manufacturing employment. In the “America first” movement’s narrative of national decline, deindustrialization — which is to say, the economy’s shift away from manufacturing and toward services — is synonymous with economic devastation and moral rot. The basic story goes like this: In a bygone, golden era, American workers made things in factories, formed stable families, and coalesced into tight-knit communities. But then corrupt, globalist elites shipped US manufacturing jobs overseas, devastating middle-class workers in general — and male ones in particular. Marriage rates collapsed, communities frayed, and moral standards declined. By reshoring production, America’s former greatness can be restored. As Trump explained in his first inaugural address, America’s fall from greatness began when “factories shuttered and left our shores” and the “wealth of our middle class” was “ripped from their homes,” leaving “rusted-out factories scattered like tombstones across the landscape of our nation” while “crime and gangs and drugs” festered in the ruins. In his speech to Congress this year, the president gestured at similar themes, arguing that “tariffs are not just about protecting American jobs. They’re about protecting the soul of our country.” For the Trumpist right, the US economy’s shift away from manufacturing and toward services not only had ruinous economic effects, but destabilizing social implications. The industrial economy put a premium on brute strength, which men are far more likely to possess than women. The post-industrial economy, by contrast, features somewhat less demand for brawn, and considerable need for soft skills commonly associated with women. Deindustrialization was therefore a crisis for men in particular. “Over the last 30 years and more, government policy has helped destroy the kind of economy that gave meaning to generations of men,” Republican Sen. Josh Hawley argued in a 2021 speech. “Domestic manufacturing once supported millions of American men with good wages, who in turn started and supported families. Now that industry lies all but dead on the altar of globalism.” Some pro-Trump conservatives explicitly blame men’s declining economic advantage over women for falling marriage and birth rates. They argue that women tend to prefer singledom to partnering with a man who enjoys less economic status or earning potential than themselves. Therefore, to promote family formation, you need to improve men’s economic outcomes at women’s expense. As one influential right-wing influencer mused on X, “you do not solve low birth rates by giving money to women, you solve low birth rates by taking money away from women.” National Review contributor Pascal-Emmanuel Gobry recently endorsed another X user’s sentiment that “fertility is a solved problem and tracks differential status between men and women.” It is unclear whether Trump and his allies consciously see reindustrialization as a strategy for shifting gender relations in men’s favor. But the broad sense that the industrial economy was good for male workers specifically — and thus, for family formation — permeates the nationalist right’s rhetoric. Deindustrialization really did lead to lower wages and marriage rates The right’s nostalgia for the industrial economy is understandable. From the end of World War II through the 1960s, more than one-quarter of US laborers worked in manufacturing (today, that figure is 9.7 percent). And those decades of high manufacturing employment witnessed exceptionally high rates of wage growth and economic mobility. Between 1948 and 1973, hourly compensation in the US climbed by 91.3 percent, according to the Economic Policy Institute. Over the ensuing 50 years, by contrast, hourly wages grew by just 9.2 percent. Meanwhile, a child born into the bottom half of America’s income distribution in 1940 had a 93 percent chance of outearning their parents, according to economist Raj Chetty’s research. A child born into similar circumstances in 1980, by contrast, had just a 45 percent chance of doing so. What’s more, deindustrialization coincided with a profound shift in the relative economic power of men and women in the United States. Men bore the brunt of wage stagnation: From 1979 to 2019, the median male worker’s weekly earnings fell by roughly 3 percent, while the median female worker’s jumped by more than 30 percent. The correlation between all these economic developments and the decline of manufacturing employment is not coincidental. In the postwar period, manufacturing workers earned significantly more than similarly skilled laborers in other occupations, enjoying a 12 percent wage premium in 1983, according to the Cleveland Federal Reserve. Thus, as the manufacturing sector hemorrhaged jobs, millions of (disproportionately male) workers transitioned into less remunerative employment. The manufacturing sector’s unusually high pay reflected two key characteristics of the industry. First, it is easier to achieve productivity gains in manufacturing than in many service-sector occupations. Increasing the number of widgets a factory worker can produce in an hour is a more straightforward engineering challenge than, say, increasing the number of children an individual daycare worker can nurture over the same period. Second, the manufacturing sector was more heavily unionized than other parts of the economy. In 1980, 32.3 percent of manufacturing workers were organized, compared to 15 percent of all other private sector workers. The decline of manufacturing employment was therefore synonymous with the decline of unionization. And since unionized employers tend to pay higher wages than non-union ones, this likely contributed to wage stagnation. To be clear, the decline of manufacturing was not the sole — or even primary — driver of slowing wage growth or rising income inequality in the US over the past half-century. Productivity and GDP growth rates slowed during the past 50 years, which limited opportunities for wage gains. Meanwhile, pay inequality within all sectors of the economy grew, as high-skilled workers across industries saw their advantage over less-educated workers swell. Nevertheless, the decline of manufacturing explains about a quarter of the jump in US income inequality between the 1980s and 2000s, according to a 2019 IMF working paper. Deindustrialization also fed regional inequality, as localities that were economically dependent on manufacturing suffered wrenching economic decline while those dependent on the provision of high-end services such as finance or software development thrived. Some measures show a 40 percent increase in such inequality since 1980. Finally, there is evidence that the decline of manufacturing did in fact lead to lower marriage and birth rates, as a result of men losing economic status relative to women. The economists David Autor, David Dorn, and Gordon Hanson have found that trade shocks — in which localities suffer manufacturing job losses as a result of foreign competition — reduce the earnings of young men relative to young women, and consequently see lower marriage and fertility rates. All of which is to say, right-wing nationalists aren’t wrong to believe that deindustrialization contributed to many of the economic and social trends that they decry. But it does not follow that Trump can reverse these trends by imposing giant tariffs on Vietnam, Bangladesh, and floating chunks of ice in the sub-Antarctic Indian Ocean. Why America can’t tariff its way back to an industrial economy In the nationalist right’s account, the decline of manufacturing employment was the contingent result of bad trade policies: Were it not for the machinations of globalist elites, the past half-century of factory closures could have been averted. But this is false. America’s pursuit of free trade surely influenced the scale and speed of deindustrialization. With a different set of trade policies, manufacturing employment in the US could have been marginally higher today. Nevertheless, the United States was bound to see a massive reduction in manufacturing employment over the past 50 years, no matter what trade policy it pursued. The reasons are twofold: First, as consumers get wealthier, they spend less of their income on goods and more on services. Humanity’s appetite for appliances, cars, and other physical objects is more exhaustible than its desire for better health or higher investment returns. In 1960, Americans devoted more than 50 percent of their consumer spending to goods; by 2010, that figure had fallen to 33 percent. Thus, to keep up with shifts in consumer demand, advanced economies need to dedicate more labor to the provision of health care, financial advice, and other services, and less to the production of durable goods. Second, manufacturing is easier to automate than services. Goods production requires the performance of repetitive tasks in a controlled environment. This makes it easier to mechanize than medical care, education, or even food service: Robots are better at assembling standardized products (such as cars) than customizable ones (such as Chipotle burritos). For these reasons, manufacturing’s share of employment has been falling in all rich countries over the past 50 years. Even in Japan, which has promoted manufacturing through protectionist trade policy and government subsidies, the percentage of workers employed in manufacturing has fallen to just over 15 percent. And this same trend is beginning to surface in China: Despite that nation’s massive trade surplus, its manufacturing sector went from employing 30.3 percent of all workers in 2013 to 29.1 percent in 2023. According to the Financial Times’s Martin Wolf, were the US to entirely eliminate its trade deficit in goods, manufacturing’s share of US employment would at most return to its level from two decades ago, leaving roughly 85 percent of US workers employed in other sectors. There is little reason to believe that Trump’s tariffs will actually succeed in strengthening US manufacturing. To the contrary, they will massively increase the costs of producing goods in the United States, inspire foreign nations to erect new barriers to American exports, and make companies more reluctant to invest in new factories due to economic uncertainty, all of which will hurt domestic manufacturing. But even if the president’s trade policies somehow proved exceptionally effective, they would not bring back the industrial economy of yesteryear. We don’t need a time machine to raise working-class living standards None of this means that America must resign itself to low wage growth or high inequality. The decline of manufacturing may have been inevitable, but the rise of a more inegalitarian economic order was not. In social democratic Denmark, the decline of manufacturing employment coincided with falling inequality, according to the IMF. And although productivity gains have historically been higher in manufacturing than in services, this has become less true over time. Certain service sectors — such telecommunications and transport — have seen faster gains in output per worker hour than manufacturing in recent decades. America can build a more dynamic and egalitarian economy without reengineering mass manufacturing employment. Collective bargaining helped factory workers wield leverage over their employers in the postwar period. And it could help all workers do so today, if the US established a system of sectoral bargaining. Demand for manufacturing labor may be inherently limited. But in other sectors, demand for blue-collar labor is artificially constrained by regulation. America has 4.5 million fewer homes than it needs. By eliminating restrictive zoning laws, and providing cheap financing to the housing sector, we can meet one of our nation’s most pressing economic needs while expanding opportunities for manual workers. And one can tell a similar story about promoting infrastructure construction or the green energy buildout. Increasing the affordability of college and trade schools can further help workers acquire the skills demanded by a modern, services-dominant economy. And a more comprehensive social welfare state can ease the burdens of future labor shocks, such as the one that artificial intelligence threatens to deliver to some white-collar workers. The right’s desire to increase men’s economic leverage over women is morally objectionable, even if such inequality is conducive to higher marriage or birth rates. All Americans, regardless of gender, are equally deserving of opportunity. But reducing young men’s unemployment — and increasing their wages — would enhance their well-being, while shrinking the number of women who involuntarily forgo marriage and motherhood due to an absence of financially independent partners. But Trump’s policies are unlikely to advance any of his movement’s purported aims. His tariffs are poised to reduce real wages, depress housing construction, and increase unemployment. And his labor agenda aims to restrict collective bargaining rights, rather than expand them. Americans deserve an economy in which blue-collar work is more remunerative, opportunity is broadly shared, and material obstacles to family formation are less profound. But building that economy will require an unsentimental analysis of our economy’s present, not nostalgia-addled efforts to resurrect its past. En veldig god artikkel bak Trumps støttefolkenes motiv, spesielt disse fra Prosjekt 2025 og MAGA som i nyere tid har vist tegn på dyptliggende kvinnefiendtlighet. Det var også en folkeavstemning i en sørlig delstat omkring "familieverdier" og annet som vil reversere enhver - hele 91 % sa et meget tydelig "NO". Den store flesteparten vil ikke returnere til 1945-1960 perioden fordi industriarbeid den gang var aktuelt dårlig likt i slik grad at voksende barn advares mot fabrikkansettelse av sine foreldre, det var ikke mindre sosialøkonomisk ulikhet den gang, men den var mindre synlig pga. velferdspolitikk som hadde blitt oppgitt i senere tid. Det var også sanne apartheidtilstander i USA, og kvinnene egentlig aldri hadde vært utsatt for så sterk kollektiv undertrykkelse i vestlige land før eller siden. Mye av den økonomiske nedgangen fulgt et fast mønster, overdrevne avhengighet av enkeltkilder for økonomisk blomstring uten å kunne diversifisere eller tilpasse seg nye betingelser - det er meget mange spøkelsesbyer og glissen bystrøk som industriområder i USA som bevist dette. Vi har liknende tilstander her i Norge, dessverre valgt politikere "næringsparkløsningen" fremfor rivning og gjenreisning. Dette avslører at det er lokalsamfunn som har et minimumseksistens slik at de lever på lånte tid; dette er meget gammelt nytt. Noen av de første norske landsbyene i Norges historie for 2,500 til 1,500 år siden forsvant på presist samme måte. De var forlatt fordi de hadde mistet sin produktivitet. Arkeologer finner dette hele tiden over hele verden. Ubønnhørlig. En retur til en myteskapt og virkelighetsfjern fortid er dessuten en fast del av fascistisk drivkraft uansett hvilken retning og mening man har, fra islamisme til Pol Pot i Kambodsja, og fra Hitler i Tyskland til Trump i USA og Putin i Russland. Så - uansett hvordan det vil gå - Trumps galskapsplan vil ikke produsere det de kontrarevolusjonære kreftene ønsker seg.

I juli-august vil vi ser små tegn på et mulig scenario, det kan skje tidligere. På republikansk hold merkes det at mange har fått kalde føtter mens det er voksende kritikk fra tradisjonelle republikanske kretser og konservative miljø omkring kongressens motvilje mot å stoppe Trump og de altfor høye tollsatsene lansert av Trump, som har en rådgiver som vil brenne ned USA for å "begynne på nytt". For øyeblikket svir det skikkelig i Europa og Asia, men på politisk hold tross dissidenter som Italias Meloni som er helt rådvilt, hersker det en enighet om at de må beskytte seg mot Trump. Og MbS i Saudi-Arabia har gjort hans første trekk mot Trump; han åpne nå for økt oljeutvinning for å senke oljeprisen (ikke god for Norge) i møte med et verdensmarked som kan i krisens stund etterspør mindre olje - for å slå ut den amerikanske skifteoljeproduksjonen som allerede nå er farlig nær grensen på 50-60 dollar per fat. Japan, Sør-Korea og Kina trenges å komme til enigheter, for kineserne er dette meget kjærkommende fordi de har alltid ønsket å dytte ut USA - så det eneste problemet er Xi med hans hovmodighet som selv andre kineserne fant uakseptert. ASEAN er definitivt nå tapt for USA. I likhet med Afrika. Det kommer til å bli meget tøft, selv om Trump fjernes og kongressen får tilbake tollfullmakten som bare de skal ha ifølge 1789-konstitusjonen, vil det bli så enorme skader på verdensøkonomien som kan ta mange år å reparere. Som Schiff sier, verdenen kan la Trump fyre av pistolen mot hodet på den amerikanske økonomien. Men det er de sosialøkonomiske ringvirkninger som vil følge til de verste konsekvenser - og dette i seg selv er helt fullstendig uforutsigbart.

In his earlier posts, Schiff asserted that the world doesn’t need Americans to buy products; rather, it is Americans who need the world to make products. https://www.msn.com/en-us/money/markets/recession-will-mainly-be-limited-to-the-us-the-rest-of-the-world-is-about-to-boom-sir-schiff/ar-AA1Cfc7M?ocid=hpmsn&cvid=16f67f5de36d48c1fa70059712ec40e3&ei=21 Schiff har rett i dette, som et resultat av den tøylesløse utkontrakteringsøkonomien i 1980-2020 har USA mistet mye av sin evne for varehandel og selvproduksjon, paret sammen med manglende moderniseringstakt med få unntak som digitalisering/elektronikk som gjør amerikanske produkter svakt etterspurt utenom nisjemarked på det generelle markedet - slik at man er sterkt avhengig av det globale markedet. Eller mer presist det enorme delvaremarkedet kritisk for vareproduksjon i USA i alt fra en lyspære til et fly. Mesteparten av dette kommer fra industriland og blivende I-land som er underlagt på 15-20 % og oppover helt opp til 54 % for Kina (20 % fra før og 34 % i dag settes sammen). Det er altfor smale marginer for amerikansk vareproduksjon. Egentlig trenger ikke verden amerikanske produkter; det som er tiltrekkende med den amerikanske økonomien er rett og slett de enorme finansielle ressursene fra hele verden investert i USA, hvor alt er dyrere og liberalt under et regime som hadde i lang tid vært kjent for stabilitet, ærlighet og legal selvbegrensning. Mange går til USA fordi det er et stort marked med rundt 300 mill. innbyggere, som hadde lenge vært støere enn fjellgrunn helt siden slutten på 1930-tallet og som i etterkrigstiden var dominerende i hele verden med et klart unntak. Men i de siste tretti år hadde alt dette endret seg, multinasjonale konserner diversifiserte verdensmarkedet fra få land til hele kontinenter, effektiviserings- og økonomkrav fulgt til et sterkt kvalitetsfokus som straks satt USA meget sterkt tilbake. For i 1970-1990 hadde USA kommet inn i en stagnasjonstilstand som minner om britenes i 1960-1980 (alle eldre vet om kvalitetsproblemene i britiske biler), man hadde hvilt for lenge slik at de andre fikk et for stort forsprang. Plutselig er de beste produktene ikke-amerikansk. Så i dag er tjenestesektoren - som er langt mer produktivt enn vareproduksjonssektoren, spesielt innenfor digitalisering, blitt USAs "redningsbøye" eller den største melkeku som skaper meget sterk etterspørsel globalt sett - alle ledende digitale konserner som Apple og Google er fra USA. Det er helt blodrødt på børsene. Altfor mange hadde fram til 2. april vært i "det skje ikke, det skje ikke"-mentalitet om Trumps tollplanene, i verste fall hadde de regner med basistoll på 10 % som vil bli tøft, men mulig å takle - istedenfor opplever de at alle U-landene med kritisk viktig råvaretilgjengelighet er underlagt skyhøy toll, mens alle I-landene med meget få unntak får høy toll fra 15 % til 25 %, ikke medregnet Kina og forsyningslandene for det amerikanske markedet. Det blir simpelt for meget, de trenger billige råvarer og fri tilgjengelighet for delvarer. "Alle" innser at Trump er gal. En galning som gjort noe ufattelig; han tok den amerikanske økonomien som gissel og sette en pistol mot hodet på den for å utpresse resten av verden.

" - most of the bullets targeted the joints, such as the shoulder, elbow, ankle, or wrist - " Dette er ikke vanlig kamprelative skader fordi under skuddvekslinger vil man bli truffet på torsoen, armene og lårene fremfor på hodene og bevegelsesledd - det høres ut som vergeskader. Skader som oppstår for man verge seg, som ved å holde ut armene mot den som angrep dem så bevegelsesleddene lettere kan skades. De mange detaljene som ikke kunne verifiseres pga. omstendighetene, er i strid med israelernes versjon omkring det som hendt 23. mars. IDF-soldater liker ikke å slåss på kloss hold, de gjør alt for å unngå akkurat dette.

Volvo er aktuelt en av de største lastebilprodusentene i USA - så stor, at dens bortfall kan få markedet til å kollapse. For øyeblikket har Volvo bare iverksatt en plan for å erstatte importbiler med økt lokalproduksjon, 90 % av konsernet som er verdensomfattende, blir lite berørt. Volvo har en meget sterk posisjon ved å eie gamle amerikanske merker med disses arv skjult under Volvo-logoen, men de kan ikke tolerere 20 % toll på kritiske delvarer ment for lastebilene som bygges med delvarer fra hele det fellesamerikanske markedet som Trump har slått ut, med 25 % toll. Nesten all lastebilproduksjon i USA er globalt fordi man var så langt bakover, at omfattende importering måtte til - og dette holder i livet nesten alle som bygger lastebiler, busser, trucker og anleggsmaskiner. Selv den velkjente traktorprodusenten John Deere (nå mer multinasjonalt enn amerikansk, disse i Norge produseres i europeiske fabrikker, mest fra Mannheim i Tyskland) kan ikke klare seg uten kritiske delvarer som nå er 25 % dyrere. Det som kom fra Trump er rett og slett sinnssykt, flere og flere ledende økonomer og forretningseksperter sier rett ut at Trump har helt rablet, direkte som indirekte. De store handelsnasjonene er allerede kraftig opphisset, spesielt i Øst-Asia hvor man føler meget sterk stolthet over sine indre markedene som sørkoreanerne og japanerne, de vil heller "dø en tusen ganger" enn å tillate total frislipp som Trump forlanger. Det som kom fra Frankrike er 100 % uoverrasket for enhver europeer verdt hans salt, og Tyskland er utvilsomt satt i sterk harnisk. Det kommer til å få meget seriøse konsekvenser; for eksempel innenfor luftfart. Hvis det amerikanske etablissementet ikke gripe inn, vil det risikere å forsvinne i verste fall...

Senatorenes tålmodighet har bristet; de vedtok - Thune og McConnell lot være - å frata Trump retten til å sette tollsatser, i første omgang mot Canada. Men mye tyder på at dette vedtaket vil bli lagt på is av Mike Johnson i huset. Trumps toll er egentlig ulovlig ifølge den amerikanske konstitusjonen fordi det er bare kongressen som kan bestemme, ettersom toll egentlig er snakk om skattelegging. Og samtidig viser meningsmålingene endelig et fall for Trump ned til 43 %, omsider begynner folk flest å ta til fornuft. Og mange i både USA og utenfor reagere på faktumet om at Russland ikke er påsatt noe som helst toll. Hvilken kan bare forklare med at Trump aktet å forene USA og Russland sammen. Hvis Mike Johnson fjernes, kan det kanskje får kongressen til å ta bort de ulovlige fullmaktene fra Trump.

Vi har en troll her i tråden.

Ford er britisk-tysk her i Europa helt siden mellomkrigstiden. Det er to meget forskjellige, nærmest vesensforskjellig, Ford-konserner - det ene amerikansk med all fokus på USA, det ene europeisk med all fokus på Europa. Alle Ford-bilene produsert i europeiske fabrikker er av 100 % europeisk herkomst.

Frp etter Trump-toll: Nå trenger vi tiltak, ikke mer prat – Det er kun tapere i en handelskrig, sier Listhaug etter at USAs president Donald Trump kunngjorde en toll på 15 prosent på varer fra Norge. Hun mener det mer en noensinne trengs kraftige skatte- og avgiftskutt i Norge nå. Og her mister Listhaug resten av Stortinget. Videre reformering av skatteordningen er nødvendig, men statsutgiftene er så høy, at det simpelt ikke er mulig å ha "kraftige" skatte- og avgiftskutt uten meget seriøse konsekvenser - den norske økonomien er stø tross svak krone, som i det siste nærmere seg den hevdvunne normen fra tiden før 2000; 1 dollar per 10 kroner. Dessuten antyder dette at man burde kapitulere for USA, selv om andelen som selger til USA er langt mye mindre enn til EU og andre land, fiskeprodusentene må deretter ser seg om andre kunder. Istedenfor kan dette lede til en ny tilnærming mot EU som må respektere norske særrettigheter, og liberalisering av salg til selv moralske tvilsomme kunder i verden. Norge kan ikke besvare USAs Trump-toll, problemet er ikke bare at man er for svak; men også fordi det er for liten samhandel mellom de to landene som kunne pålegges effektiv toll. USA risikere dermed å dytte Norge rett mot EU - og kom på at våpenhandlene kan også bli pålagt toll. Da mene det at 15 % stigning på prisene for våpen og krigsutstyr fra USA vil bli uoverkommelig. Det er altfor smale marginer fra før. Tusen og ett er ut, flere snakker om stagflasjon, men resesjon ser ut til å være det meste åpenbare utfallet.

https://x.com/SavchenkoReview/status/1907540472379433175 Lenken kunne ikke bli inkludert fordi det er ingen tvitring på den URL-en. (hva er det som foregår her, MOD? Det er sterkt ustabilt) Total krasj. https://borsen.dagbladet.no/nyheter/marerittscenario-skikkelig-dritt/82917141 Tegn på skikkelig harnisk i det smått... Skal vedde på at etablissementet vil se Trump død og begravet akkurat nå; dessuten er noe som mange ikke forstår; det Trump har gjort - toll er SKATTELEGGING - er å muliggjøre den største og meste urimelige skatteøkningen i det amerikanske folkets historie, mener å ha sett "600 billions dollar" på et sted. En betydelig sum som ikke kunne betales. Det er ikke eksportører som betale. Det er importører og deretter kundene i USA - det amerikanske folket selv. Det er helt vilt at et parti som ønske skattekutt, nå har innført den største skatteøkning i flere århundrer. De høye tollsatsene i 1800-tallet var rettet mot langt mindre handel av mindre verdi i en tid da det var knapt skattelegging den gang. Da høye tollsatser introduseres i et moderne samfunn, det var i 1930 - gikk det veldig, veldig, veldig galt. Amerikanerne må nå betale mer i skatt enn de hadde forventet seg, med et trekk som er doblende rammede for dem, ved at deres økonomi nå tas som gissel av en galning.

Mye av dette er IKKE "tariffer", for det er i virkeligheten snakk om intern skattelegging på all varesalg som moms - som betyr merverdiavgift på alle varer og tjenester i innenlandsk omsetning, og er ikke rettet mot USA eller noe annet land i det hele tatt, dette er en praksis som også finnes i USA - og har eksistert helt siden 1930-tallet over hele verden. Som er det siste skuddet i en meget gammel skatteleggingstradisjon helt tilbake til antikken, da var det snakk om salg- og handelavgifter som omfattet hele samfunnet. Det hevdes at Norge har 30 % tollsatser mot amerikanske varer, men dette stemmer ikke. For det er 10,7 % i tråd med WTO-avtalen som har blitt brutt så det sang. Det er WTO som hadde bestemte hvordan tollsatsene mot hverandre skulle være, og det var likedan besluttet at alle land kan fritt ha moms på vare og tjeneste etter egen valg fordi dette er skatt, EU har regler om at intet land kan ha mindre enn 15 % moms, og kan ved fritak ha ned til 5 %. Alle land som vil beskytte sine markedene, har tatt i bruk moms for å sørge for at alle vil være likestilt, til fordel for hjemprodusentene samtidig som man vil dekke store deler av statsbudsjettene. Det finnes historiske eksempler på at hele kriger var avgjort gjennom momsinnkreving. Ved å inkludere moms har Trump startet KRIG mot flere dusin regjeringer over hele verden, da disse vil ikke akseptere noe som de vil betrakte som en suverenitetskrenkelse.

Enig; pga. klimaet og landets naturkarakter er man nødt til å basere seg på en meget sårbar landbruksøkonomi som måtte beskyttes, spesielt nå som mange hevde det er for lav inntektsfortjeneste som følge til den svake krona, det gjør at man har både meget høy matkvalitet og sterk kulturvern. Vi kjøper veldig lite fra USA i større mengder, når det finnes et meget stort marked like utenfor dørstokken. Vi trenger ikke USAs mat, som i mange tilfeller ikke er egnet for de norske matskravene som strengt håndheves. Det er også mange ganger mer billigere, selv med dagens toll, å kjøpe fra EU enn fra USA. Av ganske innlysende årsaker.

Dette vil få meget alvorlige ringvirkninger. Vietnam er nå UT, de vil muligens velge å bryte med USA pga. hele 46 % toll, hele ASEAN er nå definitivt på vei inn i Kinas leir (som fremdeles trenger å kaste ut Xi). Dette kan bryte opp hele alliansegrunnlaget for USA i Asia, selv Modi vil ikke bare sitte stille når han får hele 26 % toll på seg. Likedan med Afrika; 30 % på Sør-Afrika vil være et meget hardt slag i ansiktet på afrikanerne flest. Det er meget lett å se at tollsatsene ikke i det hele tatt har økonomiske baktanker; det er først og fremst politisk og raseideologiske motiver, som med bare 10 % for Australia, og 10 % for Storbritannia, utvilsomt fordi førstnevnt er et hvitt land i Asia, og sistnevnt for å hindre en britisk tilslutning til EU, som Trump vil oppløse. Det som rettes mot alternative forsyningsland istedenfor Kina som med Vietnam, Canada, India, Mexico for eksempel, vil få langt større ringvirkninger for det amerikanske markedet enn tollsatsene mot mesteparten av Europa. EU vil iverksette sin nødplan i en mild form; istedenfor blokade vil de deretter diversifisere sin verdenshandel og reise en mur rundt det indre markedet (omsider på tid!), for å redusere sin avhengigheten mot USA. Om få måneder kommer amerikanerne til å se den 2. april om en av de største katastrofedagene i USAs historie. Selv om Trump avsettes er tilliten tapt; så lenge det amerikanske systemet basert på tøylesløs presidentisme og en innbygd ustabilitet mellom liberalisme og iliberalisme eksistere er det ikke mulig å stole på amerikanerne. Som kan bruker meget lang tid for å gjenvinne det tapte.

https://x.com/clashreport/status/1907151417510416579 Lenken kunne ikke bli inkludert fordi det er ingen tvitring på den URL-en. Hva. Dette tror jeg hele det amerikanske sikkerhetsapparatet medregnet senatorene og forsvarskomiteene i kongressen kommer til å bli lykkelig over - NOT. Disse våpen- og teknologirestriksjoner som er mer enn sytti år gammelt, er der for en god grunn! Trump risikere å utkontraktere USAs militære hemmeligheter til tvilsomme makter.

Som i seg selv er heller ikke i tråd med amerikansk lov. På den måten skaper Trump meget dyp fiendtlighet mot seg og USA fra hele verden som aldri kommer til å akseptere krenkelse av deres lover og skattepolitikk, galskapsideen med å innføre toll mot moms - som egentlig er snakk om skattlegging på all varetilgang - vil gjør folk og fe veldig sint, og hvis egne selskaper tvinges til å bryte egne lover for å eksportere til USA, betyr det at amerikansk lov vil overtriumfere andres lov - dette er imperialistisk underkastelse bokstavelig talt. Hvis du rører et annet lands lovverk og skattlegging, vil det bryte ut meget voldsomme reaksjoner - det kan endog lede til krig og blokade, EU har hentet fram en nødplan som bare skal iverksettes i det verste tenkte scenarioet, å reise en handelsblokade av USA - som alle nå håper ikke vil hentes fram. Samtidig er EU i full gang med å fjerne Ungarn, hvor Orban gjennom hans sterk tilnærming til MAGA i USA og aggressivitet mot Ukraina som Putins medløper har påkalt seg allmenn vrede, at mange har mistet all tålmodighet. Og i Frankrike er de stolte franskmennene veldig sint på MAGAs forsøk på å hjelpe Le Pen, som utestenges fra valgdeltagelse pga. en korrupsjonsdom - som er alltid langt mye strengere i Frankrike enn i USA. Trump og hans gærningene klarer ikke å innse at de fører USA inn i en katastrofe, de er i full gang med å fornærme og forulempe sine allierte så meget, at mange er blitt presset mot bristepunktet. Japan og Sør-Korea viser nå fingeren - bokstavelig - fordi de vil ikke ha all-out krig eller blokade mot Kina, en eventuell Taiwankonflikt skal begrenses, og er svært opptatt med å beskytte den østasiatiske felleshandelen hvor den amerikanske andelen minsker med tiden. Trump stadig utsette og utsette hans reise til Riyadh hvor MbS furter for tiden, mens gulfaraberne målløst så hvordan disse fanges mellom Israels aggresjon og en truende storkrig omkring Iran. Som i seg selv er veldig ydmykende for de stolte oljesjeikene. "Alle" ser nå at Trump nå har blitt gal. Republikanerne som gjort denne mulig, kommer til å svi meget kraftig - i verste fall vil USA gå i oppløsning med etterfølgende borgerkrig, i beste fall vil demokratene ta makten med folkets raseri i ryggen for å utrenske edsforræderne - for de republikanske politikerne har brudd deres konstitusjonell ed. Og hvis de skulle vinne ved å ta all makt og innføre diktatur, vil det bare lede til allmenn raseri som før eller senere vil få USA til å slå sprekker. MAGA på sin side har blitt rablende gal, de prøver å skape sin egne alternativ virkelighet uten å skjønne realitetene. Galskapen har nå overtatt i USA. Det verste kan bli jo at Trump vil drepe hele befolkningen i Iran i et sinneanfall før noen rakk å gripe inn. Eller at han atombombe California fordi det bare er "libs", som ikke ansees som mennesker. Etablissementet må avslutte dette.

Zelenskyj nå smører ganske tjukt på; han har startet forberedelser på et presidentvalg så snart en våpenhvile kom på plass og informert parlamentet om dette, han gjør det for å sette Trump i forlegenhet og ta brodden av Putins kravene. Og det ser ut til å virke; Trump begynner etter sigende å bli irritert over sendrektigheten i våpenstillstandssamtalene og Putins fortsettelse av hans aggressivitet. Russerne holdt seg unna Iran, de hadde endog ikke avbrutt leveranser av våpen og systemer - slik at Trump bli helt alene i møte med iranerne som viser ham fingeren - nok en gang.

Les det; Stubb simpelt spiller ham og indirekte meget sterkt ydmyket denne idioten som avslører for alle hvor ustadig og sprø han er. Dessuten kan ikke de finske isbrytere benyttes på arktisk farvann. Ja, du leser riktig. Dette er riktig, de finske isbrytere er tilpasset de spesielle baltiske forholdene med sterk islegging på Østersjøen og Bottenhavet - og kan ikke benyttes på mer røfte arktiske hav. Det eneste alternativet er dermed å kontrahere nye isbryterne tilpasset arktisk forhold fra den finske isbryterbyggeren som også bygger de enorme cruiseskipene for det amerikansk-karibiske turistmarkedet som settes i fare av Trump. Det tar lang tid å bygge en isbryter - og dessuten har USA allerede egne isbrytere underlagt den amerikanske kystvakten. Og gjett hva...? Jo; det er allerede en ordre på nye isbryter fra før! "Polar Security Cutter"-programmet omkring seks planlagte skip er i full gang; tre skip er under bygging. Men dette programmet er under voksende kritikk fordi en viss lov, Jonesakten, gjort det helt umulig for amerikanerne å kontrahere skip fra andre land - og da USCGC "Healy" var levert i år 1999, var dette i praksis et tomt skall oppfylt med utenlandske komponenter fra Sverige og Finland. Da programmet startet i 2016, var ideen å fortsette praksisen fra den gang. Men da kunngjørelsen om hvem som skulle bygge de nye isbryterne kom, var "alle" overrasket over valget om å utestenge de utenlandske firmaenes medvirkning. Gjett? Trump. For kunngjørelsen hendt i april 2017 da det billigste og meste amerikanske alternativet var valgt. Som vist seg å være det dummeste valget, for Halter Marine er skipsindustriens svar på Ansaldo-Breda. Som måtte kjøpes opp av et annet selskap i 2022. Valget om å satse mest amerikansk mulig fulgt til store problemer - slik at det første isbryterskipet vil leveres senest i 2029... Og, hva med Jonesakten? Hvordan kan Trump ignorere denne loven om han skulle kjøpe isbrytere fra et annet land...? Stubb vet om den amerikanske loven.

Disse haglegeværdronene gjør rent bord på feltet. Det tikker nå inn massevis av opptak som vist hvordan bombedroner og speiderdroner plukkes ned, ved et tilfelle eksplodert en bombedrone da hagleladningen traff bomben. Dette har kommet som en stor overraskelse på de fleste, trolig var ukrainerne også overrasket over suksessen. For rekylkreftene fra et skytevåpen er så sterk, at en drone lett kan komme i ubalanse - det er denne ulempen som gjør det nærmest umulig å fortsette fra eksperimentfasen med angrepsrifle, RPG/M-72 og annet. Vepsdronene kunne bruke automatvåpen, men under utprøvning på feltet vist det seg at treffsikkerheten er så dårlig, at man ikke kan treffe russiske soldater. Så ukrainerne bestemt seg for å prøve haglegeværvåpenet. Med haglegevær kan man treffe en stor overflateflate med høy kinetisk kraft, som gjør det attraktivt i møte med raske småvilt som fugler og harer. Men rekylkraften er så stor, at et slikt våpen ikke kunne brukes på en lettvektet drone. Med et kaliber på 12-gauge som betyr omtrent 27mm avhengig av ammunisjonsvekt er det snakk om kraftige krefter. Det var enorme haglegeværer i fortiden, som monteres på småbåter for å treffe hele fugleflokker (forbudt i dag), disse kalles "punt guns" med kaliber på 51mm. https://www.forbes.com/sites/davidhambling/2025/03/11/ukraines-elegantly-simple-recoilless-shotgun-drone/ For å fjerne rekylkreftene måtte ukrainerne studere teknologien bak det rekylfrie skytset, så disse henter fram historiebøkene - det er sant - for å lære seg hvordan. De lærer om amerikaneren Cleland Davis som utviklet fram konseptet som respons på behovet for et "anti-zeppelin våpen" og deretter fikk verdifull hjelp av Matthew Moss som oppdaget russiske eksperimenter med haglegeværdroner. https://armourersbench.com/2024/09/13/russian-recoilless-gun-drone/ Mens russerne sliter kraftig; kunne ukrainerne med utenlandsk ekspertise gå videre, for å kunne avfyre et haglegevær mot målet måtte rekylkreftene motarbeides med lik kraft - fra et annet avfyrt haglegevær. De rett og slett avfyre TO hagleladninger - denne ene forut mot målet, det andre bakover. Det er enkelt i prinsippet, men svært komplisert i praksis. De klarer å kunne stimulere samtidig avfyring med meget god pålitelighet og dermed oppstå meget sterk stabilitet under avfyringen(e). Det monteres to dobbeltgeværløp på dronen, som trolig er en vepsdrone, som kan flyr raskere og lengre enn den vanlige Mavic-dronen. Nå sendes det ut mange haglegeværdroner mens russerne fremdeles sliter; for ved å ha langt overlegne og mer egnede droner har ukrainerne et klart overtak i møte med russerne som måtte sliter med kinesiskbygde droner og etterapinger basert på kinesiske komponenter. Vi er nå et skritt nærmere Robotniks velkjente badnik fra Sonic-filmene. Haglegeværdroner vil være den reneste drepen for de sløve fiberoptiske droner, og de kan angripe russiske infanterister fra oven, haglegevær, selv om disse er ulovlig mot soldater i krigstid, var svært populær for rydning av skyttergraver. Og det er mulig for fremtidige haglegeværdroner å ha større haglegeværvåpen som de kjente "punt guns". Noen av de største hadde sitt kaliber på 1,5 pund, kjent fra seilskipenes tid (1500-1800) da slike hagleskyts kunne rydde hele skipsdekk!

Konsentrerte svermangrep på bestemte lokaliteter lot seg ikke stoppes av det ukrainske luftvernsforsvaret som ikke var forberedt på at et stort antall Shaheb-droner skulle samle seg og angripe deres mål, overvelde ethvert forsvar. Men fra Skandinavia er det mulig at en løsning kan være underveis; Nordic Air Defence (NAD) - et norsk-svensk initiativ - har utviklet fram et nytt konsept; "Kreuger100", som i praksis er datastyrte mini-missiler med rekkevidde på 2,000 m (maks. ikke oppgitt), i kasseform. Man simpelt sette ut en kasse fylt med minst tjue mini-missiler, og deretter peile inn innkommende droner for å aktivere målsøkningssystemet som vil styre mini-missilene. Disse vil fungere som et svermvåpen. https://defence-blog.com/swedish-startup-develops-low-cost-interceptor-for-drone-defense/ Det er hva vi trenger. Det antydes at større varianter av Kreuger-konseptet kan utvikles for militær formål med større hastighet og manøvreringsevne enn de kjente vepsdronene som ikke kan produseres i større antall. Vi må ha et våpen som kan når maks. 5 km i høyde og 5-10 km i rekkevidde med over 300 km/t hastighet eller mer, som kan fremstilles så billig som mulig (etter skandinavisk standard), gjerne med titusener av mini-missiler. Man kan si at dette er "musenes svar mot Iron Dome".

Fra Iran kom det erklæringer om at hvis amerikanerne angripe Iran med sine 7 B-2 strategiske bombefly, kommer de til å angripe øya Diego Garcia som er skrekkelig sårbart fordi det er liten plass der for flybasen. Dette var bryskt avvist av "kjennere" som ikke har fått med seg to nye våpen; den store mellomdistanseraketten Khorramshahr-4 som teoretisk sett kan når 4,000 km med miniatyr-RV stridshoder og det nye Shaheb-136B droneflyet som kan når 4,000 km. Shaheb-136B har ingen som helst likhet med Shahab-136 som er verdenskjent fra den russisk-ukrainske krigen, og har en hybriddrift med både turbojetmotor og propellmotor, sistnevnt sannsynlig for langavstands ferd. Det meldes fra iranske fabrikker at de produsere så svimlende mange missilskrog, brenselstank, droneskrog og miniatyrmotor at de nå sitter med et ukjent, men enormt antall uferdige eksempler som kan ferdigstilles i den nære fremtiden - et nylig opptak fra en "missil-by" vekte stor oppsikt da enorme underjordiske korridorer var vist fram, slik at det ledet til allmenn spekulasjon. I møte med spekulasjoner om dette var under en flybase, er korridorene for høy og for smalt for lettsindig flytting av fly i Phantom-størrelse. Det har kommet påstander om at Iran er i full gang med å utvikle sanne ICBM våpen som vil være kampberedt senest i 2027, som kan forklare størrelsen på disse korridorene. Og det kan bevises; for i november 2022 ble den første tretrinns fastbrenselraketten avfyrt, "Qasem-100" som vist seg å være svært forskjellig fra både eldre Scud-basert teknologi og nordkoreansk teknologi av eldre dato, som Khorramshahr-4 er dels basert på. Så langt har testprogrammet omkring Qasem-100 vært forbausende suksessrikt med bare en feil. Nye varianter er under utvikling - den største vil være Qasem-120, som kan bli den største fastbrenselraketten innenfor sivil romfart fordi den skal kunne plassere satellitter i GEO omløp. Dvs. 36,000 km over bakken. Det er nå åpenbart at Iran har blitt satt i krigsberedskap i full alvor, spesielt etter Trump vant valget i november 2024.

Vi kan bli nødt til å sette Russland under karatene fordi det er kommet tegn på en voksende epidemi som skyldes krigen; uansvarlig håndtering av de russiske soldatene som hentes inn fra alle kanter uten helsesjekk eller oversikt hadde fulgt til sykdomsspredning som siden spredt seg inn i sivilbefolkningen. Mer og mer tyder på at den farlige sykdommen, tuberkulose, populært kalt "tæring" i Norges fortid, har blitt et ukontrollert problem - og det kan ha blitt resistent mot medisinbehandling. Det er i Russland man finner de fleste alvorlige TB-tilfeller globalt sett, men dette hadde hittil vært lite plagsomt fordi spredningsfaren begrenses av medisinsk behandling. Nå ser det ut at det er hendt en uventet utvikling som legene ikke hadde ventet. Det er en rask stigning i MDR-TB med større spredningsevne enn tidlig. Det er trolig flere titusener TB-rammede soldater, om ikke mange flere (Putin hemmeligholdte opplysninger om de syke fra militæret) - som har blitt en alvorlig smittekilde for sivilsamfunn i Russland.