AtterEnBruker

Vi har også diverse kriger og konstant pågående former for imperialisme, som forårsaker disse flyktningskrisene og får innvandringen til å gå altfor fort. Kanskje vi skulle fokusere mer på dem. Selve årsakene, altså. Om ca to-tre tiår vil vi få klimakrise-flyktninger fra land som blir omtrent ubeboelige på grunn av klimaendringer. Jeg håper at de fleste er enige om å kunne forebygge den krisen vil være å røske opp problemet med roten, altså jobbe for å forebygge klimaendringer. Kanskje til og med vise solidaritet med klimaaktivister istedenfor å mobbe dem og gjøre dem om til en hoggestabbe, bare fordi det gir oss en følelse av et par ekstra centimetre i en verden som får oss til å føle oss som evnukker. Bare noen tanker.

Men den "halve" delen av befolkningen (hvis det virkelig er en halvdel som geniunt og reelt føler seg ekskludert) oppgir jo isåfall ingen grunn til at de føler seg ekskludert. Hvis noen savner en kampsak på den dagen er det bare å sette igang? Og "sterk politisk slagside" blir et for vagt begrep. Det kan bety hva som helst. Det tar også for gitt at hvis noe faktisk har en politisk slagside, så ville det vært galt. Uten å adressere hvorfor det er galt. Igjen, hva slags dager etterlyser "den andre halvdelen av befolkningen"? Det kan også være forskjellige grunner til at folk velger å være hjemme den dagen. De kan være utbrente, de kan mistrives i store folkemengder, de har avtaler med venner og familie, osv. Noe som foressten er helt legitime grunner. Og hva så om noen går med palestinaskjerf? Alt det betyr, er solidaritet med en menneskegruppe som i skrivende stund blir folkemyrdet. Jeg forstår ikke helt hvorfor noen skulle føle seg ekskludert fordi noen viser solidaritet med en gruppe som blir folkemordet. Med mindre det blir grundig forklart uten vage begrep og eufemismer. Kan denne følelsen av ekskludering rett og slett være et offer-kompleks med en følelse av berettighet? Heldigvis er det ingen som har gjort nettopp det. Hvorfor denne trangen til å fremstille alle som ikke deltar av ulike grunner, som ofre? Ofre for hva da, nøyaktig? Og unnskyld for å si det, men jeg sliter med å tro at halve befolkningen genuint går rundt og føler seg som ofre for ekskkludering på grunn av at 1 mai eksisterer? Og i praksis så befinner vi oss alle i en eller annen form for en maktovergreps-situasjon. Enten man stemmer på AP eller ikke. Så lenge vi mennesker strukturerer et samfunn der våre basale behov blir tilbakeholdt og påkrevd bytte for penger, så er det å leve i en maktovergreps-situasjon. Men jeg skjønner, du ønsker en bredere og kanskje synlig representasjon av den politiske skalaen. Det skjønner jeg godt. Representasjon er et tema som har gått igjen det siste tiåret. Nå er det ingen måte å si om hvem av alle de tusen menneskene på bl.a. Youngstorget eller andre steder i Norge som stemmer rødgrønt eller borgelig.

Rettighetskamper er alltid splittende, fordi det til syvende og sist handler om maktforhold. I dette tilfellet maktforhold mellom arbeidsgiver og arbeidstaker. Makt er fundamentalt splittende. Det har det alltid vært, og kommer alltid til å være. Vi kommer aldri til å oppnå et stadium i samfunnet der alle som er lavere på rangstigen kommer blindt og genuint til å akseptere at "vi er tilfredse med at andre har mer makt over oss, og kan når som helst komme til å utøve og misbruke den makten over oss". Teknisk sett hadde det stadiet vært fravær av splittelse. Men hvorfor skulle vi ønske å oppnå et slikt samfunn? Kanskje det er et tegn på at ikke hele den politiske skalaen har arbeiderklassens beste interesser? Det heter jo tross alt arbeidernes dag, og ikke hele politiske skalaens dag. Kanskje det er noe vi kan foreslå som enda en fridag? Arbeiderklassen utgjør store deler av folket. Og evt. bedriftseiere som faktisk har arbeidernes interesser som en betydelig prioritet, for jeg vet at det finnes noen av dem der ute. Og hvis de mest drøyeste eksemplene på japper ønsker å gå i tog, omgås med folk på ethvert torg som 1 mai arrangementer foregår, så har de fullt lov til det. Sylvi fikk jo holde tale på 1 mai. Så den delen av det politiske spekteret er representert.

Du argumenterer med en som på nettets folkemunne kalles en "tone-policer". Hver gang et tema relatert til ytre høyre blir tatt opp på forumet, dukker den samme brukeren opp, med den samme strategien hver gang. Veldig høflig, imøtekommende og buddy-buddy med ytre høyre, uansett hvor mye løgner og dehumaniserende innlegg de skriver om folkegrupper, uansett hvor mye aggressjon de utøver mot alle deres fiendebilder. Disproposjonellt kritisk mot enhver som motsier dem, motbeviser dem, kaller ideologien dems for hva den virkelig er. Under et dekke om sentrisme og "nyansert debatt". Falske ekvivalenser, klagemål om "polarisering", "both sides"-retorikk tatt rett ut av Piers Morgan-skolen, undergraving og iblant renvasking av trusselen fra ytre høyre. Folk på ytre høyre får alltid frislipp til å holde på slik de vil, mens de som motsier dem blir alltid skampålagt høflighetspolitikk som aldri undergraver legitimiteten til ytre høyre. Jeg tror Jean-Paul Sartre skrev noe om det der...

Men det er ikke kun Trump. Det er det republikanske partiet som helhet. Hvis det er noen republikanske politikere i posisjon her og der som vil bevege partiet i en progressiv retning jeg ikke har fått med meg, så korriger meg gjerne, men det er hele det republikanske partiet som har gått helt av skaftet. Hele deres antidemokratiske prosjekt er noe de har planlagt helt siden slutten av 70-tallet, om ikke lenger. Avskaffelsen av Roe & Wade, den nylige avskaffelsen av The Voting Rights Act, å overgi all makt til storbedrifter og "det frie markedet", svekkelse av offentlig utdanning og forskning, alle disse krigene og invasjonene, og ikke minst deres allianser med antidemokratiske krefter i andre land. Og dette er bare toppen av isfjellet. Den trestjernete elefanten er en massiv kreftsvulst på hele planeten. Den vil hverken krympe eller slutte å vokse når Trump er borte. Desverre har det sentritiske etablissementet feilet å holde det partiet til ansvar. Og da mener jeg ikke bare det sentristiske etablissementet i USA med nyttige idioter som Bill Maher, og Piers Morgan i Storbrittannia, men også andre vestlige land. Også her. Altså, helt seriøst, når en av GOP's "toppsoldater" i medielandskapet som hjalp MAGA til makten ble tatt av dage i fjor høst, hadde medie-Norge ukevis av renvaskingskonkurranse av denne "toppsoldatens" ettermæle, istedenfor å addressere den farlige ideologien han bidro enormt til å normalisere i vesten. Kort tid etter attentatet, så utførte en tilhenger av denne "toppsoldaten" et dobbeltdrap på to tenåringsjenter ved å kjøre dem ned for å hedre hans minne. Mediedekningen av dobbeltdrapet var syltynn i USA. Her i Norge ble det ikke nevnt med ett ord. Det sentristiske etablissementet har ikke klart å beskytte oss fra farlige bevegelser som det republikanske partiet, og tilsvarende partier i vesten. Det har bare bidratt til å normalisere dem, og å gjøre dem mer akseptert blant befolkningen. Og attpåtil har sentrismen i økende grad skampålagt motstandere av fascisme for simpelthen å motsette seg fascismen, og å kalle det for nøyaktig hva det er. Et av de mest effektive måtene fascismen har klart å normalisere seg tilbake til mainstreamen, er å kamuflere seg som bl.a. "bare en annerledes mening du er uenig i". Og det sentristiske etablissementet har av en eller annen merkelig grunn bestemt seg for å hjelpe til med den kamufleringsprossessen. I tillegg til "both-sides"-retorikk og falske ekvivalenser. Det sentristiske etablissementet serverer oss på et fat til fascistene. Noe som også sannsynligvis blir tilfelle i Frankrike om et år. Kanskje vi trenger en egen tråd om hvordan sentrisme tilrettelegger for fascisme.

Kan likegjerne slenge inn at å sammenslå kritikk av Netanyahu og IDF med antisemittisme, er i seg selv antisemittisme. Rett og slett fordi det er reinspikka gatekeeping om hva det vil si å være en ekte tilhenger av jødedommen. Man dikterer i praksis at man må være lojal og støttende til Netanyahu og det israelske regimet for å være en sann tilhenger av jødedommen. Tilbake til topic; den seneste avgjørelsen til SCOTUS burde nå ha gjort det klinkende klart at det republikanske partiet, og ikke minst tilhengere av ideologien til det partiet, ikke lenger kan regnes som bare "meningsmotstandere". Dette er handlinger, enten det er direkte eller indirekte, som skader og ødelegger liv, og ødelegger demokrati og samfunn.

Slår også et slag for Spill.no, selv om jeg ikke er der så ofte. Ja, og så har den vart så vanvittig lenge nå. "Å nei, blått hår og lilla hår". Hvordan si at man er et tannhjul i den republikanske maskinen uten å si at man er et tannhjul i den republikanske maskinen. Skulle tro man snart nådde et punkt der folk vokste det av seg. Forøvrig en bra artikkel om hele den kulturkrigen fra Gamer.no. https://www.gamer.no/artikler/epstein-kulturkrig-og-det-evige-gamergate/520029 Var selvfølgelig noen som ikke tok det så pent det faktum at de falt for en psyop orkestrert av pedoligark-klassen. Men kan ikke kladre folk for hardt at de ble dratt inn der og da. Ble det delvis selv på den tiden, gitt det faktum at det var lett å tro at en ny "Tipper Gore" var ute etter å ta spill, og nå takket være sosiale media, kunne vi alle være Dee Snider. Nå kunne vi endelig føle oss viktige og betydningsfulle. Legg også merke til et lite snev av antiintellektualisme i denne tråden...

Hvor mange av de angrer på grunn av at han skadet og forverret situasjonen til andre mennesker, som han og Project 2025 annonserte at de skulle? https://www.nytimes.com/2026/04/25/us/politics/trump-green-cards-scrutiny.html Partiet for ytringsfrihet slår til igjen. Vi nærmest drukner i ytringsfrihet...

Oh yeah, husker dette var peak NWOSH, både i gameplay og leveldesign. Det var god rom for utforsking og å ta forskjellige veier. Det var forskjellige strategier istedenfor å bare gjemme seg og vente (selv om det var mye gjemselfaktor), og ikke minst, programmeringen av xenomorphen har holdt seg så bra, i forhold til fiender som stort sett i spill bare går i en slags løype man kan memorisere. Dette gav hvert forsøk en konstant følelse av uforutsigbarhet, og ikke minst gjenspillingsverdi. Ikke spilt Requiem, men jeg mener forfølger-mekanikken til xenomorphen var mye mer effektive og gjennomført enn noen av de forfølger-monstrene fra de nyere Resident Evil-spillene, enten det er snakk om Mr X eller Lady Dimitresque (selv om førstenevnte i all rettferdighet var effektiv nok). Jeg håper de kan utvikle den programmeringen av xenomorphen(e?) videre, så vi får servert flere uforutsigbare triks. Litt urelatert, men det er min absolutte drøm at Subnautica 2 klarer å mekke en skikkelig skummel leviathan med de samme fiendemekanikkene som Xenomorphen. En slags Pursuer Leviathan om man vil... Var en del av det første Alien: Isolation som fokuserte litt vel mye på roboter, men ellers var dette et knallspill.

Nja, både og. Systemet ble formet slik lenge før Trump, og så lenge hans etterkommer ikke vil forandre det, vil ikke systemet ta slutt med Trump. Men det stemmer at han bidrar til å gjøre systemet enda mer korrupt. Spesielt nå nylig når han bare gav hele den nasjonale vitenskaps-kommiteen fyken... https://www.theverge.com/science/918769/trump-fires-the-entire-national-science-board https://www.forbes.com/sites/johndrake/2026/04/25/trump-fired-the-entire-national-science-board-heres-why-that-matters/ Jaggu ikke rart Kina danker ut USA på vitenskapen for tiden. Er man i det konspiteoretiske humorhjørnet, kan man si at Trump både er russisk og kinesisk agent... Og ja, det er forøvrig bra sagt at dette er menneskeskapt, og ingen naturlov. Det betyr at med nok politisk vilje, kan det forandres.

Verken Trump eller Vance er hovedproblemet, selv om de begge er vandrende diarefylte svulster for menneskeheten. Ikke engang de som stemmer på slike mennesker er hovedproblemet, selv om de kommer på en god andreplass. For fy fader, det er mange mennesker med mangel på kunnskap på sitt beste, og iboende egoisme og ondskap på det verste enn det vi liker å tro. Problemet er at maktkilden til de to er selve systemet som gir ufattelig makt til enhver som vinner et presidentvalg der borte. Det er ikke kun de to, det er millioner av mennesker ansatt i statlige virksomheter og bedrifter som jobber sammen for felles interesser. Uten de millioner av mennesker, hadde hverken Trump eller Vance hatt noe som helst makt. Hvem som enn tar over som president, republikaner eller demokrat eller tredjepart, vil bare arve den samme makten som den forrige presidenten.

Jøye meg... enda mer frihet fra Ze Party Ov Zmall Government... https://www.ala.org/bbooks/book-ban-data https://www.theguardian.com/us-news/2026/apr/22/us-libraries-banned-books ....så vanvittig mye frihet!

Ja, som de positive ringvirkningene da USA befridde Irak fra Saddam.

Jepp, ikke minst når det kommer til det allerede nevnte faktum at vi fremdeles lever under et system der vår overlevelse og tilgang til basale behov avhenger at vi ekstraherer arbeidskraft fra våre kroppslige legemer. Vi tilbringer bare et såpass kort tid på denne planeten i et lite øyeblikk, og deretter er vi borte, (knips) så lett som bare det for alltid. Man skulle tro vi var berettiget til å ha noen få øyeblikk av våre liv, der våre fysiske legemers anstrengelse ikke blir brukt for å tjene de 1% på toppen. Eller kanskje rettere sagt 0, 01 prosent... Bra sagt. Det er lett å se sosialpolitikk som noe separat fra arbeidsrettighetskamp. Min yngre normie-versjon av meg hadde nok vært enig i påstanden om at dagen blir kuppet av venstrepolitikk på bekostning av å feire arbeidernes dag. Men når man graver litt dypere, så er faktisk utsatte folkegrupper en del av arbeiderklassen. Så solidaritet med dem, er faktisk også kamp for arbeiderklassen. Solidaritet mellom alle folkegrupper styrker og forener arbeiderklassen, slik at det blir vanskeligere å splitte oss for populistiske krefter. Og hvis man ønsker paroler som er mer spesifikt rettet for arbeideres rettigheter generellt, er det bare å organisere det, eller fremme for å organisere det. Ikke bruke fraværet av tilsvarende paroler som argument for å avvikle 1 mai som fridag. Noe som faktisk er et veldig avslørende argument Og å "leve på nåde av staten" skjønner jeg godt ikke er en appellerende tanke. Derfor er det lurt å pluralisere og desentralisere staten med sikkerhetsgarantier som gjør det vanskeligere for eventuelle fremtidige udemokratiske krefter å utnytte statsmakt Men å leve på nåde av en bedrift/arbeisgiver er ikke det spor bedre. Det kan vise seg å være verre. Å se bedrifter som et slags "skjold" mot staten er mildt sagt, en tankefeil som kan koste oss dyrt. I ordets begge betydninger. Historien har vist oss det flere ganger. Vi ser det i sanntid med USA, Peter Thiel, Jeff Bezoz, Elon Musk, Larry Ellison, osv... Og når man tenker over det, lever vi alle til en viss grad på nåde av hverandre. Blir vi skadet og/eller syke, trenger vi andre mennesker som har peil på medisin og behandling. Vi trenger andre mennesker som produserer, tilbereder og frakter mat og drikke vi trenger, osv...

Det er hensikten. Å slite deg ut, frustrere deg, og få deg til å kapitulere. Ikke la dem vinne.