Ribo

Jeg kan si NEI, det finnes ikke nok bevis for IKKE å tro på saken. Så, hvordan kan samme stilling gi to motsatte "tro". Ser du ikke problemet med å være så bastand som du er. Du kan tenke på ei sak uten å ta stilling til en konklusjon av saken, er dette virkelig vanskelig ?

Du mistet poenget så fullstendig at det nesten virker som det var meningen. Om noen ikke tar stilling til en sak, har vedkommende; rett, galt, begge deler, ingen av delene ?

hmm, det var vel ikke helt der jeg var på vei. Bommer virkelig den som krever mer bevis ? Har den som krever mer bevis konkludert eller avventer han mere informasjon før konklusjon, i såfall har han hverken rett eller galt. ... han vil tro på det når det er tilstrekkelig informasjon til å tro på det. Her er det to senario, 1) Har aldri tatt stilling tidligere. 2) Har tatt feil, men endrer mening når ny informasjon er tilgjengelig. Dette er fullstending normal tankegang (syns jeg).

Jeg er uening. En som er veldig skeptisk bommer ikke fordi han løsner ikke skudd på noe som ikke er verd kula. Det å være skeptisk er ikke ensbetydende med å aldri gjøre noe uten for rammen. Det er akkurat som at enten må man akseptere alt eller ingenting. Det er meget merkelig tanke gang. Verden er ikke sort hvitt, men snarere en gradient av grått. Hvor grensen til skeptisk går er avhengig av situasjon og problemstilling. Dessuten, selv om man er skeptisk til noe kan det fint være logiske og rasjonelle grunner til å gjøre undersøkelser for eller mot dette likevel. (Noe jeg selv har gjort mange mange ganger).