Gå til innhold

Arve Synden

Medlemmer
  • Innlegg

    2 018
  • Ble med

  • Dager vunnet

    1

Alt skrevet av Arve Synden

  1. Jeg ga en kilde over: Kontinuiteten mellem førkristen og kristen skik pointeres; Sigurd fortsætter med at holde gilder som før, idet de tre blot erstattes af tre gæstebud, hvoraf julegæstebuddet erstatter midvinterblotet. Selvom det ikke fremgår, at julegæstebuddet blev holdt på nøjagtig samme tidspunkt som midvinterblotet, og selvom midvinterblotet ikke benævnes jul, etableres en forbindelse mellem midvinter og jul. https://heimskringla.no/wiki/Førkristen_jul Vi har altså kilder på at det var en kontinuitet fra førkristen jól til kristmesse. I hvor stor grad man kan stole på disse kildene kan man selvfølgelig diskutere. Men det kan man også si om tidlige kristne kilder. Kilden din oppgir ingen kilder. Jeg har ikke påstått at kristmesse ble lagt til solsnutider på grunn av juleblot etc, så slutt å tillegge meg meninger jeg ikke har. Den egentlige opprinnelsen til kristmessen er jeg faktisk ikke spesielt interessert i. Men all den tid kristmessen – uavhengig av årsak eller begrunnelse – ble lagt til tiden rundt solsnu, så ville det vært svært svært så beleilig for presteskapet å gjøre det mer attraktivt for folk å la den kristne høytiden ta over for de førkristne skikkene ved å beholde de akseptable delene av jól og erstatte meningsinnholdet med kristent innhold. Faktisk ville det være ganske idiotisk av dem å ikke gjøre det, gitt at de den gang satt på en stadig voksende maktbase. Du skriver det ikke direkte, men jeg aner undertoner av at du prøver å antyde at astronomi og kunnskap om solens bevegelse over himmelvelvingen, med solsnu, vår- og høstjevndøgn osv, var ukjent i den nære østen for 2000 år siden. Dersom det er tilfelle, så tar du styggelig feil. Dersom det ikke stemmer, så bør du være litt mer presis i språkbruken din.
  2. Underforstått: det var greit med ikke-kristne slaver? For øvrig skiftet slaveholdet form til livegenskap, som er et slaverilignende system, og dette var i bruk fram til midten av 1800-tallet, hvor Russland var det siste landet som avskaffet ordningen. I Norge hadde vi riktignok ikke livegne, men en mildere form – husmenn og strandsittere, som i realiteten satt i økonomisk sterke avhengighetsforhold til de frie bøndene. Frivillighet (eller "frivillighet") og press kan anta mange former. Hvor frivillig er det egentlig når du utsettes for press fra øvrigheta, de du gjør forretninger med, venner, familie, etc.? Sosialt press er også press. Hvor frivillig ble for eksempel innfødte i Sør-Amerika eller koloniserte deler av Afrika kristne? Ble de "kristnet" helt uten ytre press? Ingen misjonærer eller personer med makt som utøvde noen former for sosialt press eller "overtalelse" eller spilte på frykt for helvete?
  3. Ja, for bibelen tar jo liksom generelt avstand fra og forbyr folkemord, slavehold og slavehandel 🤔 /s Nåja, gammel tro og tradisjoner fra førkristen tid overlevde ganske lenge. Dette kan man for eksempel se på utformingen av stavkirkene, med fabeldyr og førkristen symbolikk. Men det er klart, det er noe med at press fra øvrigheta som har makta i landet legger en klar føring hos folk på hva en uutdannet befolkning med ekstremt høy grad av analfabetisme kan tro på og hva de er rustet for å gi motstand mot. Når du blir truet med å havne et særdeles ubehagelig sted (helvete) etter at du er død, samt får føle samfunnets press, så kan man jo stille spørsmål med om hvor frivillig en slik konvertering egentlig er.
  4. Det er for meg uklart hva du mener her, så det hadde vært fint om du forklarte litt nærmere. Den førkristne yule/jól var en midtvintersfest (som i arrangert ca midt på vinteren) som etterhvert ble tatt opp i kristmessen etter at kristendommen ble dominerende: (https://www.britannica.com/topic/Yule-festival) (https://snl.no/jul) Innholdet og opprinnelsen til feiringen – om det var en solsnufest, en midtvinterfest eller en fruktbarhetsfest – diskuteres av de lærde, men det er uansett slik at kristmesse tok over for den førkristne jól. Det er jo også naturlig at det maktkåte og intolerante prestestyret den gangen ikke tolererte ikke-kristne fester, og at det derfor var naturlig at de rett og slett tok over og kuppet denne feiringa ved å beholde tradisjonelle elementer, men endre meningsinnholdet til å sammenfalle med sitt eget meningsdiktatur. Det var nok enklere å kuppe jól på denne måten enn å forby det. Ifølge Snorre fejredes den førkristne jul altså ved midvinternatten og varede i tre nætter, men blev ved kristningen flyttet til det tidspunkt, hvor de kristne holdt jul. Betegnelsen "høkenat" forekommer kun på dette ene sted i hele det norrøne materiale, og man ved ikke, hvad det betyder. En anden beretning af Snorre, som indikerer en identificering mellem det førkristne midvinterblot og julen, er hans fortælling om den nyligt kristnede stormand Sigurd Thorisson: Han [Sigurd] var vant til, mens hedenskaben var der, at holde tre blotgilder hvert år, et ved vinternætterne [dvs. ved vinterens begyndelse], et andet midt på vinteren, et tredje ved sommerens begyndelse. Og da han tog kristendommen til sig, fortsatte han med på denne måde at holde gæstebud. Han holdt om efteråret et stort gæstebud for sine venner og om vinteren et julegæstebud, hvortil han igen indbød mange mænd, et tredje gilde holdt han til påske og havde da også mange gæster (Olav den Helliges saga kap. 117). Kontinuiteten mellem førkristen og kristen skik pointeres; Sigurd fortsætter med at holde gilder som før, idet de tre blot erstattes af tre gæstebud, hvoraf julegæstebuddet erstatter midvinterblotet. Selvom det ikke fremgår, at julegæstebuddet blev holdt på nøjagtig samme tidspunkt som midvinterblotet, og selvom midvinterblotet ikke benævnes jul, etableres en forbindelse mellem midvinter og jul. https://heimskringla.no/wiki/Førkristen_jul
  5. "The production time of one drone is 3 hours." - det er nok enklere og raskere å stanse ut deler fra metallplater og nagle det sammen enn å støpe plast- eller komposittdeler og lime/skru dem sammen.
  6. ...og så har du denne: https://crim.sas.upenn.edu/fact-check/does-death-penalty-deter-crime https://nap.nationalacademies.org/catalog/13363/deterrence-and-the-death-penalty
  7. Den mest åpenbare innvendingen er det uunngåelige våpenkappløpet dette vil medføre. VIL vi ha det slik at hvem som helst (selv etter bakgrunnssjekk) kan bære våpen i det offentlige, og at de kriminelle følger på med å væpne seg til tennene? Og at selv ikke de som ved nærmere ettertanke ikke burde hatt våpen (men klarer å skjerpe seg nok til å bløffe seg gjennom en bakgrunnssjekk) får lov til å bære våpen? Hvordan skal systemet kunne skille mellom en ærlig person som kun vil bruke våpen til avskrekking og selvforsvar og en "bad guy" som klarer å bløffe systemet til å skaffe seg bæretillatelse? OM man hypotetisk sett skulle tillate slikt, så vil en forutsetning måtte være at de som bærer våpen ikke bare er trent på våpensikkerhet og å være noenlunde treffsikre med våpen, men også at de er trent i å vurdere og handtere farlige og stressende situasjoner som de ikke har oversikt over samt å vurdere både den faktamessige delen av saken (hvem gjør faktisk hva mot hvem?) og den juridiske siden av en situasjon (hva har hvem lov til å gjøre, og hva har den som blander seg inn lov eller plikt til å gjøre?) Dette er ikke noe man lærer på et kort jaktprøvekurs, men er noe man er nødt til å trene mye på. I tillegg, når man blir stresset og kroppen pumpes full av adrenalin reduseres evnen til å tenke rasjonelt og analytisk, samt at alt av finmotorikk og finesse går ut av vinduet. Dette er en helt annen situasjon enn når man står rolig og avslappet på en skytebane. Noe av dette kan man kompensere med riktig trening og drill til det sitter i ryggmargen, men slett ikke alt. Man er også nødt til å kontinuerlig holde ferdighetene ved like, slik som politiet gjør. Dessuten har vi den juridiske delen av det hele: Hvilket ansvar har den som bærer våpenet, og hvor legges terskelen for når en privatperson kan involvere seg med våpen? Og hvilke plikter har den som bærer våpenet når det gjelder å involvere seg? Kort sagt: Jeg mener det er utrolig naivt å tro at man løser noen problemer med å tillate befolkninga å bære og bruke våpen i det offentlige rom.
  8. Derav formuleringen med spørsmålstegn ("bevisst?"), som åpner for at DT også er i stand til å glimte til og nettopp bevisst villede, og ikke bare være idiot.
  9. Jeg skal ikke protestere på første setning. Og heller ikke andre. Men det er også viktig å påpeke her at DT sin retorikk er (bevisst?) villedende. Her blander han (bevisst?) kortene og skiller ikke mellom konflikt som skyldes at et NATO-land blir angrepet (hvorpå artikkel 5 kan brukes) og en konflikt hvor et NATO-land angriper et annet land (hvorpå artikkel 5 ikke kan brukes). Han ønsker å framstille det for sine tilhengere som om USA og NATO er nødt til å stille opp i helt absurde scenarioer som ikke dekkes av artikkel 5, og tilhengerne hans er nok uvitende og/eller dumme nok til å ikke skjønne forskjellen. DT lar jo behendig være å utdype og nyansere, som den uredelige (og sannsynligvis også kognitivt utfordrete) personen han er.
  10. Nei, du kan ikke konkludere med at dødsstraff virker forebyggende. Ihvertfall ikke i USA. https://crim.sas.upenn.edu/fact-check/does-death-penalty-deter-crime (Referansen er en kort oppsummering av boka Deterrence and the Death Penalty, av Daniel Nagin and John Pepper (eds.) (2012).) Dette er bare en av mange referanser som sier omtrent det samme, altså at det ikke finnes bevis for at dødsstraff virker forebyggende.
  11. Ja, økonomien går så det suser! Omsetningen av varer er så høy at produsentene ikke klarer å levere varene fort nok til butikkene. Eneste grunnen til distribusjonsproblemene er reservedelsmangelen på varebiler pga Vestens økonomiske krigføring mot Russland i form av uetiske og ubegrunnete boikotter. /s
  12. Distribusjonsselskapet "legger seg flat", og uttaler at Uansett hvilke interne rutiner de har eller ikke har eller hvordan opplæringen er, så burde helt vanlig sunn fornuft tilsi at det ikke er verken lurt, akseptabelt eller profesjonelt å bare slenge pakkene utenfor butikken/distribusjonsstedet. Alt tilsier at de ikke akkurat har ansatt de skarpeste knivene i skuffen.
  13. Hører på/har hørt på mye rart, fra diverse 60- og 70-talls rock og blues, samt indiepop og folk, via Frank Zappa m/venner til sære The Residents, Snakefinger og Renaldo & the Loaf. Og bare for å gjøre blandingen av stilarter mer usammenhengende: jeg hører også på black/death metal og jazz. Og siden jeg er interessert i oldtidshistorie oppsøker jeg iblant forsøk på gjenskapelse av gammel musikk, som for eksempel Gilgamesheposet sunget på sumerisk og rekonstruert resitering av gamle verk som Iliaden. Finner det ganske avslappende og meditativt.
  14. Kertsjstredet er ganske grunt (ca 18 meter iflg Wikipedia). Kan det ikke lages en senketunnel à la Bjørvikatunnelen? Dybden det er snakk om er sammenlignbar, men Kertsjstredet er jo selvfølgelig mye bredere enn Bjørvika.
  15. Mja, RQ-170 er nok et helt annet dyr. Den iranske kopien er Shahed-171 Simorgh. Dronen som brukes av Russland i Ukraina, og som Ukraina nå visstnok har kopiert, er Shahed-136:
  16. Om Ukraina lager sin versjon av denne dronen, så er det i så fall en klone/kopi av Geran-2, den russiske modifikasjonen av den iranske Shahed-dronen, som er inspirert/en kopi av den israelske Harpy-dronen, som igjen er inspirert/en kopi av den amerikansk-tyske antiradardronen DAR fra 1980-tallet. At DAR-dronens konsept har blitt så utbredt og så mye kopiert forteller mye om at det egentlig var en ganske bra design. Hvordan man definerer "bra" er selvfølgelig subjektivt, men personlig tenker jeg at kost/nytte-forholdet er veldig bra og en kvalitet i seg selv. Når du har noe som viser seg å fungere bra, så koster det også mindre å kopiere det enn å lage noe helt nytt fra bunnen av.
  17. Disse tallene er litt merkelige, nesten utelukkende "kjøttpoeng". Da lurer jeg på om det er tilfeldig, eller om russerne har problemer med å skaffe/få fram utstyr, om de mangler utstyr, eller om de driver med omstrukturering eller sparer opp til en større kjøtt+panser-storm.
  18. Vi må jo vise litt hensyn til andre. Er jo ingen som gidder å angripe om fienden er godt forberedt, vet du! /s
  19. Dette ble visst litt for komplisert for deg, eller? Du leste vel over at jeg nevnte empati? Eller kanskje empati er et begrep du ikke skjønner, og derfor bare hoppet over det? Hos dyrearter som ikke har utpreget stor evne til empati faller dette liksom litt ut av hele årsakssammenhengen, liksom. Derfor er, hos disse artene, ikke empati noe du trenger å ta hensyn til. Er du med så langt? Dermed sitter vi igjen med overlevelse på gruppenivå. Dette spesifiserte jeg ikke nærmere. Men det er flere måter å optimalisere overlevelse på gruppenivå. I fravær av empati kan dette være å føre patriarkens eller matriarkens gener videre, på bekostning av individer som ikke deler patriarken eller matriarkens gener. Dette sikrer en maksimalisering av patriarkens/matriarkens genmateriale i gruppa, og dermed familiens gruppeoverlevelse. Det finnes også andre grunner til at man "i naturen" med hensyn til gruppeoverlvelse må drepe et individ, for eksempel et individ som setter resten av flokken i livsfare. Selv om man har evne til empati kan det derfor være nødvendig å drepe noen i gruppa til fordel for gruppeoverlevelse. Er du med så langt? Hvordan praktiserer religioner dette med dreping, forresten? Historien har vist at selv religioner som har regler som sier "du skal ikke drepe" også har egne regler og/eller normer for når det er greit å drepe. Slike regler er med andre ord ikke absolutte, selv innenfor en religion. For eksempel om noen skulle drive med den imaginære forbrytelsen blasfemi. Eller om noen skulle finne på å ha seg litt hyggelig utenomekteskapelig sex. Eller om noen skulle være så frekke og finne på å praktisere en annen religion, så har det vært akseptert å bare hogge hodet av dem eller drepe dem på annet bestialsk vis. Konverter eller dø, liksom. Ikke akkurat beundringsverdig.
  20. "Du skal ikke drepe" kan utledes fra en egenskap vi mennesker - og også en del andre dyr - er utstyrt med fra naturens side, nemlig empati. Ingen overnaturlige gudefjotter trengs til dette. Dessuten, siden mennesker er dyr som lever i grupper er det hensiktsmessig at de også fungerer godt sammen i en gruppe. Å gå rundt å drepe hverandre innad i gruppa er derfor en dårlig overlevelsstrategi på gruppenivå. Derfor kan vi ut fra både empati og gruppeoverlevelse utlede at "du skal ikke drepe" er en fornuftig regel å ha. Og du trenger ikke religion for å tenke deg fram til sånt.
  21. Dersom du hadde giddet å lese tråden (hvilket du tydeligvis ikke har), og benyttet det du har av leseforståelse (hvilket du tydeligvis heller ikke har), så hadde du sett at det var @jjkoggan som blandet det inn. Rett derfor din surmagete kritikk den veien. Takk.
  22. OK. Så om religion #1 sine svar på etikk og moral er forskjellige fra de som kommer fra religion #2 - hvilke svar er da de korrekte? Eller er det egentlig sånn at begge settene med kanskje gjensidig utelukkende svar er korrekte? Er det korrekt å ha to gjensidig utelukkende svar? Er det i så fall svar, eller er det bare synsing? Hva er poenget med å kalle disse svar når det ikke finnes noe korrekt svar? Kunne man ikke like gjerne bare trukket lodd mellom flere forskjellige muligheter og det ville vært like korrekt? Og når det gjelder estetikk, så er vel det mer opp til hver enkelt person å avgjøre hva man synes er estetisk eller ikke, og bunner ut i personlige meninger. Hva i all verden skal man ha religion til å legge seg opp i det for?
×
×
  • Opprett ny...