flott

En god klem av en du er glad i. Hjertelig latter under et deilig måltid sammen med gode venner. Gleden over å se barn leke. Dette er dyrebare øyeblikk. Men mange synes tilværelse byr på det ene alvorlige problemet etter det andre. Hvis det er slik du opplever det, kan du fatte mot. Det er Guds vilje at du skal erfare varig lykke under de beste forhold i vakre omgivelser. Dette er ikke bare en drøm, for Gud tilbyr deg nøkkelen til en slik lykkelig framtid. Denne nøkkelen er kunnskap. Vi snakker om en spesiell slags kunnskap, en kunnskap som langt overgår menneskers visdom. Det er kunnskap om Gud. (Ordsp 2:5) For nesten 2000 år siden sa en av bibelskribentene: Ethvert hus blir jo bygd av noen, men den som har bygd alt, er Gud.(Heb 3:4) Tenk på den kunnskap Han som har skapt alt, må være i besittelse av. Bibelen sier at Gud teller alle stjernene og gir dem alle navn. Det kan det være vanskelig for oss å fatte. Det finnes jo mange hundre milliarder stjerner i vår egen galakse og astronomene sier at det finnes omkring hundre milliarder andre galakser. (Sal 147:4) Gud vet også alt om oss. Hvem kan vel gi oss bedre svar enn ham på de viktigste spørsmålene i livet?(Matt 10:30) Tenk deg to menn som prøver å reparere hver sin bil. Den ene mannen kaster oppgitt verktøyet fra seg. Den andre fortsetter ufortrødent. Han reparerer feilen, vrir om tenningsnøkkelen og smiler fornøyd i det motoren starter og går jevnt. Det er ikke vanskelig å gjette seg til hvem av dem som hadde en instruksjonsbok fra fabrikanten. Er det ikke fornuftig å tro at Gud har gitt oss en instruksjonsbok som en rettesnor for livet vårt. Som du sikkert vet, hevder Bibelen at den er nettopp det en bok som inneholder veiledning og rettledning fra vår Skaper, skrevet for å overbringe kunnskap om Gud. (2.Tim 3:16) Hvis Bibelens påstand er sann, tenk da på hvilke skatter i form av kunnskap denne boken må inneholde. I Ordsp 2:1-5 oppfordrer den oss til å søke visdom, til å grave etter visdom som om vi lette etter en skjult skatt- ikke ved å fordype oss i menneskers tenkning, men i Guds Ord. Hvis vi leter der, vil vi finne kunnskap om Gud. Ettersom Gud forstår hvilke begrensninger og behov vi har, gir han oss veiledning som vil hjelpe oss til å leve et fredelig, lykkelig liv. (Sal 103:14) (Jes 48:17) Den kjente historiske personen Jesus Kristus beskrev klart og tydelig dette trekket ved kunnskapen om (Jehova) Gud da han sa: Dette betyr evig liv, at de stadig tilegner seg kunnskap om deg, den eneste sanne Gud og om ham som du har utsendt, Jesus Kristus. (Joh 17:3) Tenk på det-kunnskap som fører til evig liv.

??? For ytterligere å understreke nødvendigheten av at vi fortsetter å være hellige, hengivne tjenere for Jehova Gud, skriver apostelen Peter: Dere vet at det ikke var med forgjengelige ting, med sølv eller gull, dere ble kjøpt fra fra det tomme liv dere arvet fra fedrene, det var med Kristi dyrebare blod, blodet av et lam uten feil og lyte. (1.Peter 1:18-19) Ettersom vi er blitt løskjøpt fra syndens og dødens forbannelse, står vi i takknemlighetsgjeld til Jehova Gud, som har truffet denne foranstaltningen for at vi skulle kunne bli gjenløst. Sett at det var blitt betalt en stor mengde sølv og gull som løsepenger for at vi skulle unngå døden. Ville vi ikke da føle at vi stod i stor gjeld til den som hadde brakt et slikt stort materielt offer for vår skyld? Hvor mye større gjeld står vi ikke da i til Jehova Gud og Jesus kristus. Den gjenløsningsbetaling de skaffet til veie er langt mer verdifull enn noen skatt som kan gå tapt, bli stjålet eller ødelagt. Verdien av den er langt større enn verdien av alt det sølv og gull som finnes på jorden i dag. Guds syndfrie Sønns dyrebare blod er den verdifulle gjenløsningspris som er blitt betalt. Det er livsblodet til en som hadde rett til å leve for evig og som derfor har gjort noe mer enn de menn som har lidt en for tidlig død for å kunne tjene en etter deres mening god sak. Det at denne gjenløsningsprisen ble betalt, la, som Peter sier, også grunnlaget for at vi kunne ble kjøpt fri fra det tomme liv vi arvet fra fedrene. Hvordan det? Da vi godtok den kjensgjerning at vi var blitt forløst eller kjøpt med Jesu Kristi dyrebare blod, forlot vi vår tidligere kurs i livet. Fordi vi ikke hadde hatt kjennskap til Jehova Gud og hans hensikter, hadde vårt liv vært tomt, vi hadde bare vært opptatt med å skaffe ting som ikke er av varig verdi. Den måten vi oppførte oss på. var kanskje til og med til skade for oss mentalt og psykisk og i følelsesmessig henseende. Våre foreldre og besteforeldre hadde kanskje ikke kjennskap til Bibelen. De normer og prinsipper de fulgte i sitt liv, var kanskje derfor ikke i samsvar med Guds vilje. De tok kanskje til og med del i religiøse handlinger som er til vanære for Gud. Det vi arvet fra våre fedre med hensyn til oppførsel, kunne derfor ikke lede til et meningsfylt liv. (Matt 15:3-9) Apostelen Peters ord utgjør virkelig en oppmuntring som kan få oss til å holde fast ved vår beslutning om å tjene Jehova Gud som hengivne disipler av Jesus Kristus.

Det er ikke bare den sanne Gud som blir tilbedt. Millioner av andre guder blir også tilbedt. I det fjerde århundre antok kristenheten troen på en Treenighet, en lære som babylonerne, egypterne, hinduene og buddhistene allerede hadde framholdt. Mektige hersker og idrettsstjerner og sangere er dessuten blitt dyrket som guder. Penger, jeget og sex er også blitt gjort til guder. Hvem står bak alt dette? Denne verdens gud, Satan Djevelen (2,kor 4:4) (1.kor 10:20) Han prøver ved help av alle tenkelige, utspekulerte midler å vende menneskene bort fra Jehova eller i hvert fall å svekke deres hengivenhet for ham. Jehova er, som Jesus sa, den eneste sanne Gud. (Joh 17:3)

Det er stor forskjell mellom Kristendommen og Kristenheten Jesus grunnla Kristendommen for Jesus sa Mitt rike er ikke av denne verden. Vennskap med verden er fiendskap mot Jehova Gud. (Jak 4:4) (1.Joh 2:15) Selv om Jesus var jøde, tok han ikke parti i politiske stridsspørsmål som gjaldt romerne og jødene. Jesus fulgte Jehovas veier. Kristenheten begynte med stort frafall fra sann religion. Kristenheten praktiserer falsk religions utallige sekter et splittet hus og frambringer kjødets frukt, fremmer selviskheten og trellbinder og politiske og militære. Hele verden er i den ondes vold. (1.Joh 5:19) Eneste sikre handlemåte er å forlate falsk religion og lære og praktisere sann religion. Ordspr 18:10: Herrens (Jehova) navn er et fast tårn, til det løper den rettferdige og blir berget.

Men denne gudsbespottelige læren har egentlig mye dypere røtter. Alle de oppfatninger som er forbundet med læren om et brennende pinested, bakvasker Jehova Gud og skriver seg fra ham som i første rekke har bakvasket Gud (Djevelen, hvis navn betyr bakvasker), fra ham som Jesus kristus kalte løgnenes far. (Joh 8:44)

Helvete fins ikke. Fork 9:5: De levende vet at de skal dø men de døde vet slett ingen ting. Når de døde ikke vet noen ting, kan de heller ikke pines.

Det navnet de hadde valgt, er hentet fra Bibelen. Det forherliger ikke noe menneske eller noen religiøst eller kultus, men er basert på det skriftstedet som det er henvist til ovenfor, Jesaja 43:10-12 og som i utdrag lyder: I er mine vitner sier (Jehova) og min tjener som jeg har utvalgt, forat I skal kjenne og tro på meg og forstå at jeg er Gud...Jeg har forkynt det og frelst, jeg har kunngjort det og der var ingen fremmed gud blant eder. I er mine vitner sier (Jehova) og jeg er Gud..(Jes 44:8) Resolusjonen Et nytt navn ble spredt i millioner av eksemplarer på mange språk over hele kristenheten. Jehovas folks lokale menigheter over hele jorden vedtok den og bekjente derved overfor Gud og mennesker at de forpliktet seg til å være Jehovas vitner, i likhet med den store sky av vitner fra den første martyr Abel og fram til døperen Johannes. (Heb 11.4 til 12:1) Dette mishaget folk i religiøse kretser og de spurte hånlig: Hvem har bedt disse menneskene å være Jehovas vitner? Hvor står det at Jehova har bedt dem være sine vitner? Og verdslige skeptikere mente eller erklærte at navnet ikke ville vinne hevd. Diktatorer som Hitler, Mussolini, Stalin og andre har gjort hva de kunne for å komme navnet til liv ved å forby vitnearbeidet og undertrykke og prøve å tilintetgjøre dem som bærer det, men uten hell. Navnet har vunnet hevd og har bestått til denne dag og det finnes nå i alle slags offentlige opptegnelser og dokumenter og er kjent både av landets høyeste myndigheter og av den menige mann.

Matt 7:7-8: Be, så skal dere få. Let, så skal dere finne. Bank på, så skal det lukkes opp for dere....Akkurat som Jehovas vitner forkynte fra hus til hus. Satan og hans religiøse undersåtter ville like å få satt en stopper for forkynnelsen av evangeliet. Det kan de imidlertid ikke fordi budskapet kommer fra Jehova men baktale og forfølge kan de. Jesus visste dette og sa: Har de forfulgt meg, så skal de også forfølge eder. (Joh 15:20) En slik behandling av sanne kristne har nådd sitt høydepunkt nå i de siste dager. (Matt 24:9)

Jehova innførte ikke polygami. Han gav Adam bare en kone Eva. Noen av englene og de materialiserte seg som menn, tok menneskenes døtre til sine hustruer hadde omgang med dem og frambrakte et abnormt avkom, bastarder som ble kjent som nefilim som betyr fellere, det vil si de som får andre til å falle, fordi de var voldsomme og brutale og undertrykte den svakere, ufullkomme menneskeslekt. Dermed ble ekteskapet blitt vanæret og denne tilstand fortsatte fram til den verdensomfattende vannflommen på Noahs tid.

Noe annet som kjennetegner dem som utøver den sanne religion, er deres holdning til Bibelen. Jesus hadde alltid respekt for Jehovas Guds Ord. Han henviste stadig til skriften som den endelige autoritet. (Matt 4:4,7,10) (Matt 19:4-6) (Luk 24:44-45) Jesus viste også respekt for Skriften ved å leve i samsvar med dens lære. Han nedvurderte aldri Skriften. Han fordømte dem som hadde en lære som ikke var i samsvar med Guds Ord og som prøvde å svekke dets lære ved å framholde sine egne ideer. (Mar 7:9-13) Holder så kristenhetens kirkesamfunn mål hva dette angår? Følger de Kristi eksempel. Har de dyp respekt for Bibelen. Mange prester i dag tror ikke på Bibelens beretning om syndefallet, vannflommen på Noahs tid, Jonas og den store fisken og andre beretninger. De hevder også at mennesket er blitt til ved en utvikling og ikke ved direkte skapelse. Oppmuntrer de derved andre til å ha respekt for Guds Ord.? Noen religiøse ledere hevder til og med at seksuell omgang utenfor ekteskapet ikke er galt og at til og med homoseksuelle handlinger og polygami kan forvares.? Det er bare logisk at det skulle finnes en sann religion. Det er i overensstemmelse med den kjensgjerning at den sanne Gud ikke er uordens Gud, men fredens Gud.(1.kor 14:33) Ja, Bibelen sier at det er bare en tro. (Ef 4:5) Hvem er så de sanne tilbedere i vår tid? Vi nøler ikke med å si at det er Jehovas vitner. For at du skal bli overbevist om det, vil vi oppfordre deg til å bli bedre kjent med dem. Den beste måten å bli kjent med dem på er å overvære deres møter i Rikets sal for Jehovas vitner. Noe annet som skulle kjennetegne dem som utøver den sanne religion er, som Jesus sa: De er ikke av verden. Det betyr at sanne tilbedere holder seg atskilt fra denne fordervede verden og dens anliggender. Jesus Kristus ville ikke la folket gjøre ham til en politiske hersker. (Joh 6:15) Bibelen sier at Satan Djevelen er denne verdens hersker. Bibelen viser hvor alvorlig dette egentlig er, når den sier: Den som vil være verdens venn blir Guds fiende.(Jak 4:4)

Fysisk forstand er vi støv. Jehova Gud gikk i gang med å forme mennesket av støv fra jorden og å blåse livspust inn i hans nesebor og mennesket ble en levende sjel. (1.Mos 2:7) Denne enkle beskrivelsen av menneskets skapelse stemmer med vitenskapelige fakta. Alle de mange grunnstoffene som menneskekroppen består av, finnes i støv fra jorden. En kjemiker sa en gang at et voksent menneskes kropp består av 65 prosent oksygen, 18 prosent karbon, 10 prosent hydrogen, 3 prosent nitrogen, 1,5 prosent kalsium, 1 prosent fosfor og mindre deler av andre grunnstoffer. Om disse tallene er helt nøyaktige, er mindre vesentlig. Det som står fast, er at vi er støv. Hvem, utenom Jehova, kunne skape noe så innviklet som et menneske av bare støv? Guds gjerninger er fullkomme og uten lyte, og det er derfor ingen grunn til å klage over at han valgte å skape mennesket på denne måten. Det at den store Skaper kunne skape mennesket av jordens støv på en så fryktinngytende og underfull måte, øker faktisk vår verdsettelse av hans grenseløse makt, dyktighet og praktiske visdom. (5,Mos 32:4) (Salme 139:14)

De demokratiske makter som vant krigen, slo seg deretter sammen om å opprette Folkeforbundet etter bestemmelse i fredstraktaten. Straks forslaget om opprettelse av dette forbundet var framsatt, ga kristenhetens presteskap det sin støtte og kastet derved vrak på Guds himmelske nyfødte rike. Før fredskonferansen trådte sammen i Paris den 18.januas 1919 hadde Kristi Kirkers Fellesråd i Amerika anbefalt Folkeforbundet og gudsbespottelig kalt det politiske uttrykk for Guds rike på jorden. Dannelsen av Folkeforbundet etter at hedningnasjonenes syv tider er 2520 år fra 606 f.kr( Daniel 4:16,23) hadde endt i 1914, var ensbetydende med at man forkastet Jehovas universelle overhøyhet. Det at man hyklersk kalte det for det jordiske politiske uttrykk for Guds rike-det stikk motsatte av hva det virkelig var-gjorde det til en vederstyggelighet i Guds øyne. Kristenhetens nasjoner og religionssystemer hadde derved forkastet Jehovas regjerende Konge og hyllet keiseren som sin venn og eneste Konge i likhet med jødene på Jesu tid og som følge av dette hadde de gjort seg fortjent til ødeleggelse fra Guds hånd. Da fredstraktaten ble undertegnet den 10. januar 1920 begynte Folkeforbundet automatisk sin virksomhet og ødeleggelsens vederstyggelighet begynte dermed å stå på hellig grunn som en erstatning for Guds rike ved hans Sønn. I Åpenbaringen 13:14-15 og 19:20 blir Folkeforbundet ( FN ) billedlig omtalt som dyrets bilde som er framstilt til avgudsdyrkelse og er en vederstyggelighet for Jehova Gud. Det driver nå sin virksomhet på lånt tid, i åpenlys tross mot det faktum at hedningenes tid utløp i 1914. Hele tiden med det er babelsk, babylonisk, i motstrid med himmelske Jehovas rike ved Kristus. Det fører sine tilhengere samme vei som det selv det farer bort til undergang.

Jesus hadde nettopp forutsagt den forferdelige ødeleggelse av Jerusalems tempel og hans uttrykksmåte i ovenstående skriftsted er en følge av han brukte byen Jerusalem som et bilde på den store organisasjon som skulle bli ødelagt. Dette kommer klarere fram i Lukas gjengivelse av den samme profetien: Men når I ser Jerusalem bli kringsatt av krigshærer, da skal I vite at dets ødeleggelse er nær. Da må de som er i Judea ( der Jerusalem var hovedstaden) fly til fjells og de som er inne i byen (Jerusalem) må gå ut og de som er ute på landet, ikke gå inn i den, for dette er gjengjeldsesens dager forat alt det som skrevet er, skal bli oppfylt. Men ve de fruktsommelige og dem som gir die, i de dager for stor nød skal være på jorden og vrede over dette folk og de skal falle for sverds egg og føres fangene til alle folkeslag og Jerusalem skal ligge nedtrådt av hedninger, inntil hedningenes tid er til ende. (Luk 21:20-24) Den trengsel som kom over Jerusalem og som byen aldri hadde opplevd maken til, begynte 37 år etterat Jesus hadde talt om den, det vil si i år 70. Den var et fryktinngytende bilde på den store trengsel som skal komme ved den gamle verdens ende. Jesu profeti fikk ikke sin fullstendige og endelige oppfyllelse på Jerusalem og dens omegn dengang for dette hele gode budskap om rike var ikke blitt forkynt over hele jorden som et vitnesbyrd for alle folkeslag da enden kom for Jerusalem i år 70. Det gode budskap om at himmelske Jehova Gud rike ble født i 1914. Åp 12:12: Ve jorden og havet for Djevelen er fart ned til eder i stor vrede fordi han vet at han bare har en liten tid. I det året brøt den første verdenskrig. På alle områder påvirker han både lederne og den alminnelige mann til voldshandlinger, griskhet og selviskhet og hele verden er i en eneste forvirring. Mange ærlige mennesker gjør akkurat det Satan ønsker. De vender seg bort fra Jehova Gud, som de tror er den som alle ulykkene, men som i virkeligheten bare tillater Satan å prøve å bevise sin skrytende påstand om at han er den høyeste og at mennenskene ikke kan være trofaste imot Gud. Men vil først være fullt ut forkynt på jorden som et internasjonalt vitnesbyrd når enden kommer for kristenheten og hele den øvrige gamle verden.

Den aller første gangen ordet ra blir brukt i Bibelen referer det til det motsatt av det som er godt. Adam får en befaling om ikke å spise av treet til kunnskap om godt og ondt (ra) og blir også advart om de konsekvenser det vil få å være ulydig. Det er tydelig at Gud fastsetter normen for hva som er godt og hva som er ondt, mennesket har ikke myndighet til å gjøre dette uavhengig av Gud. Det at Adam brøt den loven Gud uttrykkelig hadde gitt, er ikke noe Gud kan lastes for, for Gud kan ikke prøves med onde ting og han prøver heller ikke selv noen med onde ting. Men enhver blir prøvd ved at han blir dratt og lokket av sitt eget begjær. ( Jak 1:13-14) (1.Mos 2:16-17) (1.Mos 3:17-19) Jehova er ikke årsak til det onde. Noen bibeloversettelser sier at Jehova skaper ondt. (Jes 45:7) Men det hebraiske ordet ra blir i denne sammenhengen med rette oversatt med ulykke, elendighet, katastrofe. Dette verset overbringer ikke tanken om at Gud skaper noe ondt eller moralsk galt. Det er stor forskjell mellom en ulykke og noe som er moralsk ondt eller galt. I denne og lignende sammenhenger bli ra brukt om at Jehova fører ulykke over noen for å håndheve lov og rett. 2 eksempler på at Jehova har ført ulykke over mennesker, er vannflommen på Noahs tid og de ti plagene som rammet Egypt. I begge tilfelle dreide det seg om at overtredere fikk sin rettmessig straff. Noen ganger har Jehova i sin barmhjertighet latt være å føre ulykke overtredere som han har hatt til hensikter til å fullføre sine rettferdige dommer over fordi disse har angret og vendt om. (jon 3:10) og han advarer de onde for å gi dem muligheten til å forandre kurs og bli i live. Ese 33:11) Ettersom det er Jehova som fastsetter normen for rett og galt, har enkeltmennesker et ansvar for å gjøre seg godt kjent med denne normer for å kunne avgjøre hvilken kurs det er riktig å følge. (Heb 5:14)

Hvem er Jehova at alle skulle tilbe ham? Moses sa til Farao: Så sier (Jehova) Israels Gud: La mitt folk fare, så de kan holdt høytid for meg i ørkenen. Hvis denne farao betraktet seg selv som en gud, slik faraonene pleide å gjøre, var det lite sannsynlig at han vil fraskrive seg sin guddommelighet og adlyde Guden til det folk som han med urette holdt som slaver. Hans svar rommet derfor et utfordrende spørsmål: Hvem er (Jehova) som jeg skal lyde og la Israel fare. Jeg kjenner ikke (Jehova) og heller ikke vil jeg la Israel fare. (2.Mos 5:2) Dette betydde at det kom til en konfrontasjon mellom israelittenes Gud og Egypts Farao, som kanskje hadde et gudebilde av seg selv blant alle de andre gudebildene i Egypt, den daværende supermakt. De ti bud kunne Gud med rette si til sitt frigjorte folk i egenskap av deres befrier. Jeg er (Jehova) din Gud som førte deg ut av Egypts land, av trellehuset. Du skal ikke ha andre guder foruten meg. Du skal ikke gjøre deg noe utskåret bilde eller noen avbildning av det som er oppe i himmelen eller av det som er nede på jorden eller av det som er i vannet nedenfor jorden. Du skal ikke tilbe dem og ikke tjene dem for jeg (Jehova) er en nidkjær Gud( en Gud som fordrer udelt hengivenhet)......... Disse to første av De ti bud oppgir navnet på en Gud som er uten like, en Gud som ingen av de såkalte guder, ikke engang Satan Djevelen som denne verdens gud kan måle seg med. Satan Djevelen lar sine tilhengere lage gudebilder av ham og av andre avguder. Men den Gud hvis navn er Jehova, har på det strengeste forbudt sine tilbedere å lage noe bilde av ham eller å bruke noe gudebilde i tilbedelsen av ham. Han kan ikke sammenlignes med noe som er skapt, men noe menneskelaget bilde. Gjennom en profet som kom etter Moses sa han: Jeg er (Jehova) det er mitt navn og jeg gir ikke noen annen min ære eller de utskårne bilder min pris. (Es 42;8) Jesus ville aldri tilbe denne verdens gud (satan) Tenk på hva Djevelen viste ham alle verdens riker og deres herlighet og sa Alt dette vil jeg gi deg, dersom du faller ned og tilbe meg.(Matt 4:8-9) Jesus sa til Satan Djevelen: Det er skrevet: Du skal tilbe Herren (Jehova) og ham alene skal du tjene. (Lukas 4:5-8) 5.Mos 6:13 og 10:20) Jesus Kristus fortsatte urokkelig å støtte den rettferdige, nye ordnings Gud. Det betydde at han trofast holdt fast ved det messianske rike som hadde sin opprinnelse hos denne Gud, den suverene Herre, Jehova. Han gjorde seg derfor ikke til talsmann for noe politisk rike på jorden. Da den romerske landshøvding for provinsen Judea, Pontius Pilatus spurte Jesus om han var en konge som utgjorde en trussel mot keiserens rike svarte Jesus: Mitt rike er ikke av denne verden.