WTEKNIKK2

I løpet av de neste 7-8 årene vil det komme en lang rekke vare biler, busser og trekk vogner for tung transport som kan bruke hydrogen, eller en eller annen form for hybrid løsning. De tekniske mulighetene vil komme, det som må på plass er da "gulrot" og noe "krav".

La nye biler som enten er 0-utslipp eller "lav utslipp" slippe med enten 50% eller 90% av kostnaden med å passere ulike bom stasjoner i en 10 års periode. Det vil gi forutsigbarhet nok til å lokke bedrifter i å investere i ny teknologi.

En kan også gi et statlig løft, ved å tilby 0 moms for kjøp av 0 utslipps biler/trekkvogner i de samme 10 årene.

Hvis en også kunne redusere vei avgift og gi en reduksjon i arbeids giver avgift på kanskje 20% i den same 10 års perioden, så burde vel det holde med gulerøtter ?

samtidig, så vil det være behov for et løft de neste 40 årene, for å bygge ut dobbelt spor / høy hastighets linjer mellom de store byene for raskere tog. dobbelt spor er nødvendig, hvis tung transport igjen skal kunne flyttes raskt med tog. En må bare innse, at slikt vil ta veldig mange år å gjennomføre. Noen strekninger bør en vel også bygge nye linjer, for å få fortgang i arbeidet.

Vi trenger både lastebilen og toget i fremtiden også.

skal dette bli en mulighet, så må en også "sponse" noen av de første hydrogen stasjonene som må bygges. Slik at en kan få en nasjonal dekning i løpet av en 4 års periode.

Noen som vet hvorfor de ikke drøyer betongen med noen lass pukk?

 

Det er vel avhengig av hvilke egenskaper de ønsker i betongen. Ønsker en maksimal "elastisitet", trykkfasthet, strekkfasthet osv. Avhengig av hvilke egenskaper en ønsker så formulerer man sin "oppskrift" med ulik andel av silica, sand, små stein, pukk , fiber osv (finnes masse med ulike tilsetninger en kan bruke) Jeg var med på en liten bit av utviklingen av betong typen som ble brukt til Gullfaks, Troll og de andre plattformene i sin tid. Mye støping og testing av trykkfasthet. Var moro i sin tid. Fiber betong har nok en fremtid, hvis folk vil betale for det. elastisitet er ofte nøkkelen i mange prosjekter.

Jaja. TU mener at ix35 er en serieprodusert bil. Hyundai annonserte da også starten på produksjon av 10 000 enheter. Men faktum er at ca 300 er levert i hele verden.

 

Hydrogenbil er bare teit. Det er ikke sånn at hydrogen kommer til å erstatte strøm. Å ha infrastruktur for hydrogen i tillegg til å ha et strømnett er jo helt ÅPENBART mye dyrere. Hvis alle i Norge kjører elbil bruker vi 9% mer strøm enn i dag, så selv om nettet er for dårlig noen steder nå er det barnemat å få til i sammenlikning. Og husk at det tar tyve år å bytte ut bilparken...

 

Som om ikke dette var nok er hydrogenbil knapt mer energieffektivt enn fossilbil! Man må lage strøm først, og taper 55% av energien i første steg - å lage hydrogen ved elektrolyse. Så skal det komprimeres, lagres, distribueres til stasjoner, og til slutt fylles på bilens tank og omdannes til strøm igjen i en brenselcelle. I alt klarer man 25% effektivitet fra strøm til bevegelse, mot 85-90% i en elbil!

 

Vær så snill å sett deg inn i faget før du skriver noe. Ikke bit på Tesla sin "propaganda"

Hydrogen vil kunne fremstilles hovedsakelig på 2 måter.

1. som en bi effekt ved gass og olje raffinering.

2. ved fremstilling av oksygen.

3. Høy temperatur elektrolyse. Dette er fremtiden. Er temperaturen tilstrekkelig høy, så trenger du veldig lite energi for å splitte vann. Det er også utviklet over 500 ulike katalysatorer som skal redusere energi behovet ytterligere.

Jord varme (Island for eksempel), spill varme fra varme kraft verk/tung industri/atom kraft/solkraft anlegg (salt basert) osv. osv. Med solkraft/bølge kraft/vannkraft/vindkraft som energi bærer i et slikt system, så vil en kunne fremstille hydrogen veldig energi effektivt. Det største tapet blir da transport av hydrogen til de ulike stasjonene. Men det er jo tap i høyspent ledninger også. (for ikke å snakke om tap i batterier)

energi tettheten i komprimert hydrogen er enormt mye høyere enn selv for de beste batteriene som eksisterer i dag.

Små biler vil nok bli elbiler i fremtiden.

større biler, biler med henger feste, lastebiler, varebiler for tyngre transport , tog, osv. vil bli hydrogen drevet i fremtiden.

Dette er fremtiden. her kan man få en SUV med 4 hjuls drift, som faktisk kan trekke en henger med ved vinterstid i 35 kuldegrader uten rekkevidde angst. Det klarer nok ingen el bil i dag. 700++ kilometer med henger og 4 personer vinterstid i Norge ?

Det vil vel kanskje aldri skje, så stor energi tetthet kan batteri produsentene bare drømme om. Nå er det bygd ut Hydrogen stasjoner mellom Stavanger og Oslo. En får bare håpe at regjeringen vil hjelpe til med å få på plass hydrogen stasjoner langs veien mellom alle de store byene og opp til Kirkenes.

I fremtiden vil større biler og lastebiler bruke Hydrogen. Mange som ikke forstår dette.

Hvis virkningsgraden kommer opp i 70-80% nærmer man seg pumpekraftverk som gjerne ligger på 80-90%, så det er ikke problemet.

Men hvor lenge kan disse kraftverkene produsere når det er "ladet" fulle med luft? Det avhenger selvsagt av effekten man tar ut, men det Europa trenger er en måte å lagre overskuddsenergi fra vind og sol på som kan gi effekt i dager og ukesvis av gangen, ikke bare noen få timer. Jeg tviler på at trykkluft i gamle gruveganger osv. vil kunne gi noe vesentlig bidrag i så måte.

 

Her har jeg mer tro på hydrogen som har en langt høyere energitetthet og som også til en viss grad kan blandes inn i eksisterende naturgassnett. Ulempen er selvsagt et stort energitap.

 

Å fremstille Hydrogen trenger ikke være så energi krevende som folk tror.

Søk opp "high temperature elektrolysis of hydrogen". Da finner du kanskje noen spennende artikler om emnet.

Er temperaturen tilstrekkelig høy, så krever det omtrent ingen energi å splitte hydrogen fra oksygen i vann molekylet. (Da snakker iv noen tusen grader). MEN , allerede ved over 100 grader (damp), så er energien som kreves kraftig redusert. Dette kan en utnytte, hvis en har mye spill varme fra tung industri, kraftverk (atom) jord varme (Prosjekter på Island er planlagt) osv. Det er også utviklet en lang rekke katalysatorer, som skal kunne senke energi behovet.

Med slike metoder, så blir energi tapet ved å fremstille hydrogen langt mindre. Da er det energi behovet for å komprimere hydrogen som blir det neste leddet å se på.

Andre teknologier i utvikling er "sving hjul". gigantiske svinghjul er utviklet bl.a. for energi forsyningen for New York.

Andre kjemiske prosesser er også undersøkt, slik som butanol fremstilling.

Siden man ikke opplevde dette problemet, når man kjørte tomme tog sett under test. Da er det mest sannsynlig knyttet til last effekten på vognene. Lastene påvirker jo fjæringen, og trykket hjulene gir mot skinnegangen. så da bør en enten se på oppfjæringen (stivere mykere) og/eller hjulene som er på vogn settet. fjerner man last, så er jo problemet borte sier man. Da kan man mest sannsynlig se bort fra aerodynamiske effekter. Luft- motstanden påvirkes jo minimalt av last.

Artig problem stilling.

Hvis en kunne kjørt noen simuleringer i ANSYS med tog settet, hvor en legger inn ulike laster, så kunne en kanskje isolert hvilket moment som har størst påvirkning. da måtte man hatt en god modell, og en stormaskin, men det kan vel kanskje leverandør av tog settet hjelpe til med ?

Galskap og ikke E16 gjennom Valdres blir stamvei Oslo-Bergen. Det er kanskje en litt lengre strekning, men den er så og si aldri vinterstengt eller stengt pga. uvær..

 

En vei skal jo betjene mer enn de 2 byene i hver ende. Det ligger langt mer industri langs E134 og nordover mot Bergen, enn fra Valdres og videre til Voss. Med en tilsvarende investering som man i sin tid gjorde på E16 (bygde verdens lengste bil tunnel) så kan også E134 bli en like god vei. Det vil nok bli langt dyrere å gjøre E16 til en 4 felts motor vei, enn E134. (som jo kan bli vesentlig kortere)

Det er nok et prosjekt som vil ta mange tiår, men det vil nok skje. (håper jeg)

De grønne er ute å kjøre som vanlig. Det eksisterer ikke noe egentlig alternativ til lastebilen de neste 30 årene ! Til det så går Tog prosjektene alt for sent. Hadde man klart å bli ferdig med den tog satsingen som en har lagt frem nå, og klart en tilsvarende Tog satsing mellom 2030 og 2045 for "høy-hastighet" forbedring mellom storbyene, så kanskje en kunne tatt en debatt. Det er vel ingen som egentlig tror så mye på det.

Vi må få frem nye produksjons metoder for fremføring av toglinjer, skal vi klare å bygge nye raske tog linjer mellom de store byene og et strek nordover mot Narvik.

Det finnes enkelte ting og tang under utvikling. En lavere kostnad for TBM maskiner (innkjøp og drift) betong elementer for å bygge linjer noe over bakken i terrenget kan en dag gjøre det mulig å bygge lengre strekk til en "akseptabel" pris. Da også med en akseptabel fremdrift. Vi må kunne bygge 300+ kilometer pr 10 år realistisk, for å sette i gang slike prosjekter. Vi må også kunne få +250 kilometer hastighet på togene. Først da kan vi ta en debatt med de grønne om en nasjonal tog satsing. Jeg ønsker en slik satsing absolutt velkommen, men slik fremdriften har vært de siste 25+ årene, så ser det mørkt ut. En må klare å utvikle bedre og raskere metoder FØRST.

Prosjektering og planleggings biten er kanskje noe en bør begynne med.

E134 fra Kongsberg til skare (like sør for Odda) bør bygges ut som en 4 felts motor vei. så kan en dele veien med en linje vest mot Haugesund/stavanger og en nordover mot Odda/Bergen.

Det er det fornuft i, da får en tung transport i et felt og person biler i et felt. En får midt deler og trafikken blir vesentlig tryggere.

Da bør en bygge en lang tunnel mellom Rødal og Edland, slik at en unngår å "løfte" veien så alt for mye over havet. Gamle veien kan da være sommeråpent for turistene, og reinsdyrene får mer skjerming. Det bør være gjennomførbart, men det vil koste. Gevinsten blir en helårs åpen vei. Det vil koste, men generasjoner etter oss vil tjene på det. Fra Røldal mot skare må en lage et løp til, og "ruste opp" det gamle løpet, så har en 4 felt helt frem mot avkjøringen mot Haugesund.

Det er ca 17 mil i luft linje, og ca 243 kilometer vei i dag. Veien kan kortes inn, men da legges den utenom Seljord og morgedal. Det bør en vurdere, hvis en skal bygge 4 felt vei. Håper virkelig at en kan begynne å bygge om noen år. Det er mye industri som vil kunne ha glede av en ny vei.

Jeg tror man kan få alle fordelene ved å bygge en lav bro, f.eks. 1 meter over bakken. Viltunderganger og

veiunderganger må graves litt ned, men her kan man sikkert utnytte at terrenget ikke er helt flatt uansett. Da bortfaller "monstermast"-argumentet får man håpe. Samtidig blir det litt billigere å produsere betongelementer.

 

En bør vel løfte det noe mer enn 1 meter av flere årsaker. vilt og annet som raker langs bakken er 1 årsak. snø, og da gjerne store snø mengder enkelte steder er en annen. Med spenn betong, så kan en ha lengre spenn, og da bør ikke noen ekstra meter bety så mye for kostnaden. 8-18 meter over bakken bør fungere greit. En annen ting er at en kan dosere stigning jevnere. Slik at en kan tenke seg fra 5 meter til 40 meter høyde over bakken for å få slakere stigning enkelte steder. tunnel, og da med TBM maskiner og lengre strekk, er vel en ting vi ikke kommer bort fra i vårt land. Å kombinere TBM'er som kan lage lang tunneler, med slike "bro elementer" bør gjøre det mulig å produsere høy hastighets tog linjer langt rimeligere. Om det er 250 km/time, eller +300 km/ time betyr ikke så mye, bare en får noen slike prosjekter realisert.

En har jo AW101. Det helikopteret som vi kjøper som rednings helikopter. det er noe større og tyngre enn NH90. De +500 kg som max vekt på AW101 har over kapasiteten på dekket til Fregattene er vel ikke noe stort problem. Å forsterke dekket noe er vel mulig. Om hangaren på Fregattene er tilstrekkelig store til å ta et så mye større helikopter er jeg usikker på. Mulig det ikke går, men hvis det er plass, så burde man nå vurdere å kjøpe inn AW101 til marinen. De helikoptrene finnes jo i en "navy" utgave, og er veldig gode. Særlig i sterk storm og annet uvær vi har mye av langs kysten.

Jeg håper virkelig at AW101 er vurdert av marinen til våre fregatter, og hvis de er for store, ja da er det veldig synd.

Det er bra Norge lager bra utstyr, men jeg er noe betenkt ved at teknologien selges overalt. Håper utstyret ikke blir brukt mot oss en dag.

 

USA trodde i 1946 at atom teknologien kunne de holde hemmelig de neste 100 årene. flere forskere forsøkte å si at det var naivt og i praksis umulig. I dag vet vi svaret, og selv om Sovjetunionen klarte dette med hjelp av spionasje, så var det andre land senere som klarte det alene, slik som Frankrike. så å tro at de "hemmelighetene" kan holdes hemmelig stort mer enn 40 år er nok tvilsomt. Da tenker jeg ikke på eksakte spesifikasjoner, men at noen kan fremskaffe noe med tilsvarende "resultat" i løpet av årene som kommer. for å ta et eksempel. En jet motor inneholder en del "hemmeligheter". andre land lager også jet motorer utenfor NATO området. De er ikke like gode, like holdbare, og krever oftere vedlikehold, bruker mer fuel pr km osv. Men, de virker. og får et fly opp i luften. På samme måte, så kan du regne med at tilsvarende "kapasiteter" vil kunne bli utviklet i andre land. Om spesifikasjonene er dårligere, så betyr det ikke så mye, hvis en kan kompensere med volum. Det er fremtidens utfordring for Forsvaret i Norge og andre høykostland. Derfor er "hemmelighold" av kapasiteter noe av det viktigste til slike nye investeringer.

Klarer du å lage en stirling generator/brensels celle liten nok til å passe inni denne hengeren, ja da.... Kan jo se for meg ulike typer brennstoff. bio etanol, butan, LPG, hydrogen osv. En slik henger kan ha flere bruks områder. En kunne se for seg en slik henger som også kunne gitt nød strøm, med en gitt effekt. En 5+ Kw nød strøm er det jo mange som kunne tenkt seg over det ganske land. Hvis du samtidig har en "mobil" nød strøms aggregat, så er det enda bedre. At en kan bruke et slikt aggregat til "langtur" for el bilen, blir jo da bare et pluss.

Men, når en først har en henger, så kunne en godt lagd et "bagasje rom" med plass til en 3-4 kofferter kanskje ? Skal vi si ca +100 liter lagrings rom ?

En kunne vel også lagt litt mer i å strømlinje forme hengeren, for å redusere luftmotstand, men slikt tenker en sikkert på.

Står hengeren parkert langs kysten av Norge, så tenker en jo på en mulighet til, som en opsjon da. En vertikal vindmølle, med maks 2 Kw effekt, kunne fint ladet opp et relativt stort batteri over et par døgn. Da er en ikke avhengig av strøm uttak heller, og camping livet blir en mulighet med en liten el-bil (eller nesten da, for en får vel bare plass til et lite telt her ? ) Da drar en det vel litt langt, men mulighetene er mange. Artig ide egentlig.

At forbruket i denne testen er på 0,78 liter på mila, er vel fordi en har plukket en liten bensin motor rett fra markedet vil jeg tro. En mer moderne motor ville nok gitt bedre tall. Hva med en "opposed piston engine" ? De er det mye snakk om i USA for tiden.

http://www.truckinginfo.com/article/story/2014/10/opposed-piston-diesels-about-five-years-away.aspx

forbrennings motoren er nok ikke død enda, men hybrid løsninger blir nok snart "normalen" vil jeg tro. nøkkelen for å selge en slik løsning, må bli "flere bruk". At en både kan lade elbilen og ha et nød aggregat for eksempel . Pris er nok også veldig viktig, vil jeg anta.

 

 

Man så jo hvor mye stabile disse støttesystemene er som AEGIS feks når USS Donald Cook ble "cooked" i det jeg mener å huske var Svartehavet.

Ikke en dritt skal ha virket...

 

Du kan også google:

 

• https://en.wikipedia.org/wiki/USS_Donald_Cook

 

"On 12 April 2014, an unarmed Russian Su-24 "Fencer" fighter jet made twelve close-range passes of the USS Cook during a patrol of the western Black Sea.  ...claimed that during that incident the Su-24, equipped with the Khibiny electronic warfare system, disabled the ship's Aegis combat systems."

 

Rett etter krigen var amerikanerne spesialister på å krigsherde materiellet sitt. Et eksempel fra min bransje, som eksisterer den dag i dag, er BNC kontakten, eller "Bayonet N-Connector." Om radio og illedning på skipet skulle bli skutt i fillebiter, så kunne mannskapet fortsatt bypasse det sønderskutte utstyret ved å klaske BNC kontakten rett inn i den dobbelt så store N-kontakten. De passer 'godt nok' sammen.

Artig eksempel...

 

Dersom det er slik i dag at Russerene skal kunne hacke i filler det ene demokratiet etter det andre, jamfør all spredningen av frykt om dette fra USA og nå Frankrike, Tyskland og jommen også "flinkest i alt" Norge, så er det jommen vrient å tro at det skal ta lang tid før alt dette flotte som forsvaret feks driver med, hvorpå nettverksbasert landbasert krigføring er kjerne i strategien. Den kan like gjerne bli brukt mot en. Både i luft, på land og over og under vann.

 

Og det med robusthet og enkelhet er vel tildels nettopp det Russland er kjent for. Dermed har de mye høyere døgn/tokt rate en det komplekse F 35.

 

Tar jeg ikke feil var dette en stor aha opplevese når man så den Russiske krigsmaskinens flyvåpen i praktisk bruk i Syria. Hvor mange tok flyene kunne dra på pr døgn. Det skapte mange hvite ansikter i vesten sies det.

 

Red Flag øvelsen og artiklen totalt sett forteller for lite om hvilke scenarier som ble tatt i bruk. Man kan nesten anta at F 35 fikk bruke alle sine dubbeditter uforstyrret og dermed er testen relevant for krig mot land med mindre komplekst forsvar som de syv landene USA mener de skal ha krig mot(samme som Trump nekter adgang), men at fordelen like gjerne kan bli snudd mot en når man møter ekte motstand som bare Russland og Kina egentlig byr i dag.

 

Men flyet skal jo selges og da må man vel nesten tro at det kommer før tanken på faktisk krig?

Artig at du nevner Syria. Da kan du sikkert huske at amerikanerne trodde Russerne provoserte med vilje, når de fløy rett mot de amerikanske F-22 flyene, helt til de fant ut at Russerne kunne jo ikke "se" F-22. Verken flyene i luften, eller den russiske bakke kontrollen klarte å følge med på hvor F-22 var. så, hvis det er noenlunde tilsvarende for f-35, ja da vil de ikke se noen som helst av F-35. At "russerne" skulle ha høyere døgn/tokt rate enn det en klarer i NATO høres nå noe tvilsomt ut. Måtte de ikke flytte en del fly fra hangarskipet til land, fordi de nettopp ikke klarte det ? (Var jo noen fly som gikk i vannet bl.a.). Russerne er jevnt over langt mindre flinke til vedlikehold, det vet vel designerne av russiske fly. så da tilpasser man virkeligheten til det. Det taper en noe på, når det kommer til ytelse. En russisk jet motor har fortsatt mye kortere levetid enn en tilsvarende jet motor som f.eks den som står i f-16. Vedlikeholds intervallene er også kortere for russiske maskiner. Dette jobber de med, og "ryktene" skal ha det til at Kina snart kan ha utviklet noe som er bedre enn de gamle russiske jet motorene. Det gjenstår å se. Mens de fortsatt lever med turbinblader og propell blader i metall legeringer, så har vi utviklet oss videre til kompositt- og tekniske keramer-....Det gjør en forskjell faktisk....

F-35s stealth er ingen garanti for beskyttelse mot nyere SAMs

 

Det stemmer det, men selv om en SAM, som s-400 kan oppdage "stealth" fly, så har de i dag ingen som helst mulighet til å følge flyene med radar. Da kan de heller ikke skyte de ned. De kan heller ikke oppdage F-35 på lang avstand. F-35 "ser" dem, før de ser F-35 flyet. Det er jo hele poenget med flyet. Med sin "pakke" med elektronisk krigføring, så kan F-35 mate inn "falske" mål til SAM batteriet, og dermed vil de skyte på "spøkelser". Samtidig viser de for F-35 flyene sin posisjon, og etter noe tid, så er de da "tatt ut". Det er svakheten med SAM batteriene i dag. Det er bare med "eksterne sensorer" at de kan oppdage fiendtlige fly på lang avstand. Det er klart, et eldre f-16 ser de fint på +300 km, men det har en radar signatur på rimelig mange kvadratmeter. Et F-35 har en radar signatur rett forfra omkring 0,00035 kvadrat meter. Da ser deg ikke på lang avstand. Tilsvarende, så har det russiske stealth flyet, en radar signatur omkring 0,1 til 1 kvadratmeter. Litt forskjell ? PAK FA har en "stealth" signatur som er på høyde med Boeing F-18 (siste versjon) og litt bedre enn Eurofigther. De har en lang vei å gå, før de "mestrer" stealth teknologi. Hvis du husker det F-117 flyet som ble skutt ned i sin tid, så klarte de det, fordi de kjørte en fast rute. Dermed kunne de med hjelp av observatører på bakken gjette seg til hvor flyet ville være og sendte avgårde en rekke missiler. Det fungerte. F-117 er ikke spesielt mye mer "stealth" enn siste versjon av F-18. Det er enormt mye mindre "stealth" enn f-35 og F-22. Den virkelige forbedringen for F-35, er hvor mye mindre synlig den er i infra rødt spekter. Det er den nok rimelig alene om, ingen andre stealth fly er så lite synlige i det infrarøde spekteret. Et SAM batteri, er derimot godt synlig i infra rødt spekter. Ta en titt på MALD-J. de er utviklet for å "ta ut" slike SAM batterier. Ja det kommer en versjon for F-35.

https://en.wikipedia.org/wiki/ADM-160_MALD

så, f-35 vil nok klare seg helt greit mot "gammal dags" SAM batterier.....

Det er et bra missile, og viser at det finnes gode ingeniører her i Norge. nå håper jeg inderlig, at Regjeringen legger av litt ekstra penger til Ubåt kjøpet. Vi bør få lagt inn en "ekstra" seksjon på en 4-5 meter på de ubåtene. Da blir det plass til å putte inn ny teknologi i ubåtens levetid. Håper også at de lager en ubåt versjon av NSM missilet, med en liten "booster". Da kan en få en ubåt med en +200 km lang arm, som kan gi "ild" mot Fi, både på sjøen og på land.

På sitt største var vel målet til det norske forsvaret å holde stand i opptil 3 timer +/-. Hva det ligger på i dag med dagens situasjon vet jeg ikke. Men alt forsvaret vårt skal gjøre er å legge hinder i veien så lenge det lar seg gjøre. Selv om USA får det for seg at de synes NATO avtalen ikke skal gjelde likevel, om det er det du legger i å stole på våre allierte, så ville de aldri latt Russland få kontroll over kystlinjen vi har. Den er av så stor strategisk verdi at de ikke ville sittet å sett på at Russland tok denne med makt.

 

tror du husker litt feil der. "Målet" var å kunne stagge en fiende i minst 3 uker. Nå var det nok mange i sin tid som ikke trodde at det var realistisk, og dermed ditt utsagn om 3 timer. I praksis, så ville en nok snakket om 14+ dager i sin tid. Hva som ville vært "godt nok" er nok vanskelig å si. nå bør du vel også huske på at det var ikke bare USA som skulle komme oss til unnsetning. Canada hadde en egen "arktisk" Brigade som var satt av for innsats i Norge. Tyskland, England, Frankrike, Nederland og Danmark hadde også alt fra "nøkkel" personell, til bataljoner som var tiltenkt innsats i Norge. Tallene var store, og lagrene likeså. Det aller meste er vel borte i dag, så dette med +3 timer passer kanskje fint i dag ?

Det som er bra med slike fartøy er at de har en brutal effekt kurve. La oss si at det krever 15000hk for å nå toppfart. Sansynligvis mere. For å klare 12knop vil det kun kreves ca 2500hk.

Dette betyr at for 90% av alle oppgaver holder det med en liten gassmotor. Har man en

300m^3 tank i hekken vil skipet ha en rekkevidde på 4000nm på gass. Blir det krig kan tanken byttes ut med en diesel tank og gassmotoren bygges om til diesel drift. Om gass motoren er der eller ikke har egentlig liten betydning for toppfart . en økning av effekt fra 15000hk til 17500hk betyr at båten går 5% raskere eller en knop mere.

 

Dette betyr at båten kunne utrustes med 2* 6MW diesel generatorer og en 2.5MW gass motor. Diesel motorene vil kun benyttes når hastigheter over 12 knop er nødvendig.

Om gassmotor kuttes ut betyr det at båten kun klarer 95% av toppfart.

 

Har ikke kjennskap til dette prosjektet og effekt antagelser er tatt fra Norkapp klasse og effekt behov er tatt fra normal hydrodynamikk med eksponent 3.

 

Nå er jo den Svenske Stirling motoren de bruker i sine ubåter rimelig utprøvd. slike Stirling motorer kan jo gå på så mye forskjellig av drivstoff. En kunne godt hatt noen slike Stirling aggregater om bord, som kunne "brent" alt fra bio etanol til hydrogen (eller natur gass). En måtte jo tilpasset Stirling aggregatet da. Da kunne båten brukt både diesel, og andre "drivstoff". Hvilket ikke er så dumt fra et militært ståsted, for da er en mindre sårbar, med tanke på å finne drivstoff. I teorien kunne en jo fyrt med fiske olje. (som lukter rimelig vondt ) Jeg tror at på "kort sikt", så er vel en fremtidig hybrid løsning det mest sannsynlige, om en vil ha mer miljø vennlige kyst vakt skip. Da beholder man drifts sikkerheten, som er viktig.

http://www.sciencedirect.com/science/article/pii/S0360544215011937

Vel, en har litt lyst til å bruke et ord som "Tosk", men det er jo ufint. De nye Fregattene våre, har gass fremdrift, kombinert med diesel. De har hatt store problemer med sin løsning. Da er det rimelig tydelig, at en slik teknisk løsning ikke er 100% drifts sikker. Da er det ikke godt nok. Skal du ligge å seile oppe i kalde nord, hvor det kan ta døgn før noen kan gi deg hjelp. Da må en ha drifts sikre løsninger ! Det er klart, en kunne hatt en hybrid løsning. f.eks en diesel - elektrisk fremdrift, med aggregater om bord som kunne brukt "multi fuel". alt fra LNG til hydrogen kunne da vært på bordet. Det som ville vært enda mer "fremtids rettet", ville vært en Thorium reaktor. La oss si en 25 MW reaktor, som kunne gitt strøm sammen med en diesel "pakke". Da kunne en bygd enda litt større skip, som kunne klart å forsere enda tykkere is. Litt slik som de russiske atom drevne isbryterne. Eller er det slik at atom kraft og Thorium ikke regnes som "miljø vennlig" ? Til slutt. Forsvaret har nok behov for langt flere nye Kystvakt skip, så muligheten for å fase inn nye løsninger kommer nok. Det må være et absolutt krav, at de løsningene som brukes, er 110% drift sikre. Det er tross alt disse båtene som kan bli brukt til å redde andre båter (og folk ) i havsnød ! Det er et stort pluss, at båtene kommer med Hangar plass til 2 Helikoptre.

Hvem vil gidde å dra på en hydrogenstasjon i fremtiden når bilen like gjerne kan stå i garasjen og lade?

 

Med fremskritt på selvproduksjon av strøm i tillegg må du være ganske ivrig Hydrogenforkjemper for å tro at det er fremtiden.

 

Rekkeviddeproblemer er saga blott for elbiler om få år, så da gjenstår det ingen argumenter for hydrogenproduksjon. (Annet enn at oljelobbyistene trenger det for å overleve)

 

vel, det var pris da....Som noen peker på her. 50 millioner pr 1500 elbil i Danmark i "ekstra" kostnader. Hvem betaler ? Hvis de som skal kjøpe og bruke Elbilene skal betale det som det vil koste å "ruste" opp nettet vårt, da spørs det om det ikke vil bli en god del rimeligere med en Hydrogen bil. Regne stykket er avhengig av så mange faktorer, så det er ikke enkelt i dag å se hvilken teknologi som vil bli rimeligst i Norge om 10 år.

Det er vel ikke tvil om at F35 er et meget avansert fly, som sikkert er det ypperste man kan fly. MEN det som blant annet bekymrer meg er kostnaden kontra det vi får ut av dette. Vi kjøpte i sin tid 72 F16 (+ 2 erstatningsfly i ettertid) - nå får vi 52 F35 til en betydelig kost, både i rent innkjøp og i drift. Kunne vi fått mer ut av pengene ved å ha kjøpt et annet fly?

 

Hvis man ikke ser seg blind på luftforsvaret alene - så er dette flykjøpet noe som for store ringvirkninger for resten av forsvaret også. Er F35 det mest optimale for norske forhold?

Hva med kraftsamlingen på Ørland - er det lurt?

 

Hvis man ser bort fra ren teknisk masturbasjon for F35, er dette valget lurt med tanke på totalforsvaret i Norge?

 

Ja, det er et meget godt kjøp for Norge. Hvorfor ? Jo, 1. Flyet er ikke så dyrt som kritikerne vil ha det til. Når flyet kommer i "ordinær" produksjon om ca 2 år, så vil kostnaden pr fly bli omkring 82 millioner dollar pr fly. Det er en pris som er lavere enn Eurofighter og ikke så veldig mye dyrere enn f-18 og Gripen NG. Nå innser Sverige at Gripen "eldes" fort, og jobber med Flygplan 2020. Det er da en "stealth" versjon av Gripen NG og vil nok bli minst like dyr som F-35 (om ikke dyrere, avhengig av produksjons volum) Franske Rafale koster jo også mer enn f-35 ser en av India avtalen (vi ville også hatt behov for en egen "norsk" versjon med f.eks bremse skjerm) 2. F-35 er et stealth fly. Et fly våpen som er blant de første som får trene i å operer et slikt fly vil ha en fordel. Det er ikke sikkert når andre land vil kunne utvikle tilsvarende fly. (Noen har påpekt at det Russiske "stealth" flyet ikke er mer stealthy enn en moderne F-18, som kanskje var det første jagerflyet med plast vinger) 3. F-35 har enormt mange nye muligheter. Slik som elektronisk krigføring, energi våpen, osv osv. som "eldre" fly ikke har. 4. Flyet har en enorm fordel, hvis det kan "se" en fiende lenge før en selv kan bli sett. Fungerer det prinsippet, ja da kan en skyte ned en motstander lenge før en selv blir sett. I vårt terreng, med høye fjell og dype daler så er et slikt fly perfekt. 5. Flyet kan kommunisere med "hele" forsvaret i sann tid, det er en enorm fordel, for da kan informasjon deles med en gang. 6. Det finnes nok mange mange andre fordeler. Motoren er en f.eks, og den vil bli oppdatert til en AETD motor som vil gi mer skyv kraft, og lenger rekkevidde Når det gjelder en "kraft samling" på Ørlandet, så er nok mange enig i at det ikke er det lureste. Hva ville så det å drifte 2 flyplasser koste ? La oss si Ørlandet og Rygge (bare for å ta 2 eksempler). Da ville nok den "ekstra" flyplassen sikkert koste mer enn 2 Telemarks bataljoner å drifte. spør du meg, så burde vi gjort det, men da måtte nok Forsvars budsjettet blitt justert opp over 2 % av BNP. Det er det ikke flertall for. Det som "mangler" for at F-35 skal bli et lurt kjøp, er å invester tungt i nye våpen systemer (missiler til F.35), invester i avansert luftvern. Både langt rekkende og mobilt (NASAMS). En burde hatt en bataljon med faste mannskaper for nær forsvar av flyplassen + bataljon med vernepliktige. ++. Alt slik koster penger, og det Norske forsvars budsjettet er nok litt for lite til at vi kan utnytte potensialet. Det er "behov" for å øke budsjettene. Egentlig, så burde en hatt 60 operative F-35, da ville en hatt en "slag kraft omtrent som det en hadde på -80 tallet med 72 stk F-16.

Setter en spenning på et slik element kan en dra varme bort fra en boks med øl, som en setter oppå elementet!

 

Er redd for at dette er en bedre anvendelse en det det forskes på her? Med 5 til 10% virkningsgrad stiger vell lysten på altenativ bruk av varmen (Dampturbin, fjernvamre), etterhvert som en ser installasjonspris pr kW.

 

Men har noen en god krativ ide til hva en kan bruke 40MW spillvarme til på et øde sted så kom med den... 4MW strøm kunne være bra, 20MW enda bedre.... Helst uten å måtte installere dampturbin.

Hvis du også har vann (og det har vi jo i Norge) så bruker du spill varmen til å varme opp vannet til damp.  Jo varmere damp jo bedre.  Så tar du den lille strømmen du kan produsere med denne løsningen som artikkelen viser, å splitter hydrogen og oksygen.  Vips så har du produksjon av hydrogen og oxygen.  Samle opp på egnede tanker og la tankbilen (båten) hente 1 gang i måneden. Om noen år så vil det bli et godt marked for hydrogen, og oxygen er det jo godt behov for til ulike kjemiske prosesser.  Ved ca 4000 grader så trenger en omtrent 0 energi på å splitte vann, ved +200 grader og en egnet katalysator så er energi forbruket veldig lavt og utbytte høyt.  sånn, der har du en ide.  Trenger du flere ? (PS: +450 grader gir enda bedre utbytte sammenlignet med 200 grader, så temperaturen på spill varmen betyr litt her )

Dette må de da allerede ha skjønt, men der er et brukbart stort marked i vedfyrte hytte-strøm-generatorer. Har selv lekt med tanken på vannkappe og en form for Sterling-generator. Kan tilsvarende effekt hentes ut av pipeløpet uten bevegelige deler så er det å foretrekke.

 

Mine erfaringer med bruk av Peltier–/Seebeckelement er dog at de er elendige og ikke gir noen grunn til håp. Men disse folkene lager tross alt sine egne element. Bare at slike element prøver motsette seg Entropien sin grusomme vilje til ekspansjon...

 

De selger slike ved ovner i Canada. Tror de kan gi omkring 1500 watt på full fyr. søk opp litt på google, og du finner de sikkert. De er ikke veldig mye dyrere enn en vanlig vedovn. Veldig greit for en hytte som bruker sol celler i dag. Da har en strøm produksjon på hytta også når det er mørkt ute.

Kvifor skal dei doble batterikapasiteten? Det er ei veldig lita gruppe som treng meir enn 100 kWh, som du kan få i Tesla Model X og S. Ampera-e kjem med 60 kWh og eg reknar med at Tesla Model 3 kjem med 50 kWh, som held for dei fleste. Med ein batteripris på 120 USD/kWh (Tesla) vert det 6000 USD, ca 50.000 NOK for batteriet i Model 3. Samanlikna med ein bensinbil som brukar 0,5 liter på mila med europeisk bensinpris, er batteriet innspart på 80.000 km, som er mykje mindre enn gjennomsnittleg levetid for ein bil. I tillegg slepp ein unna ein del annan leamikk som krev vedlikehald og oljeskift.

 

Det er vel flere grunner til å dobble batteri kapasiteten. 1. Øker du energi tettheten, ja da trenger du kanskje bare 1/2 så mange kg for batteriet. Siden batteriet i dag er rimelig tungt (ialle fall i en Tesla), så er det mye å spare på drivstoff økonomi der (og da snakker vi strøm ) 2. Mindre batteri tar mindre plass, og da kan bilen lages mer kompakt, og en kan få mer lagrings plass i en bil. 3. Mindre batteri gir forhåpentligvis også lavere pris, siden råvarer ofte selges pr kg. 4. Kan du kjøre lenger om gangen, ja da trenger du kanskje ikke å lade så ofte. nå er kanskje ca 250-300 km nok for de fleste, men om vinteren i 25 kulde grader så har du ikke 250 km rekkevidde lenger. (som BMW i3 oppgir her) Så skal du fortsatt kunne kjøre en ca 250 km vinterstid på Finnmarks vidda,(og det er ikke så langt der oppe) ja da må en jobbe litt med batteri teknologien. 5. Folk vil gjerne også ha biler med noe mer laste kapasitet, og noen vil kanskje kunne trekke en henger av og til. I dag er det vel bare 1 Elbil som kan det, og det er den nye Telsa SUV'en. Den kommer vel et stykke med et vedlass på hengeren, men noen vil kanskje kjøre litt lenger ? Her er en av hoved utfordringene. Kunne kjøre langt med en del last. Da må vekten på batteriene ned, og energi tettheten opp. Det vil nok skje, om 7-9-hmmm---10 ? år.

 

 

Utviklingen går litt raskere enn hva forsvaret klarer å henge med i. Det meste eller alt som skrives i denne artikkel er gammel forlatt teknikk det kommende år. En U-båt som bygges i 2017 skal i teorien kunne vær neddykket måneder av gangen dersom det skulle bli aktuelt. Totalt lydløs og produser oksygen etter behov fra sjøvann. Hydrogen blir ett restprodukt som kan frigjøres til sjøen om ønskelig. Ingen olje eller annen drivstoff skal behøves lagret ombord, for mindre en 1 års kontinuerlig drift. Forsvaret Matriell avdeling, må gjerne kontakte meg, for nærmere informasjon.

Tror de gjør klokt i å la være.

 

Ubåter som er neddykket i månedsvis og som kan fungere som en kampstasjon om nødvendig, samtidig som de brøfør ett mannskap på noe over 100pax, kjører utelukkende på atomkraft. Og det er som kjent noe Norge ikke tør satse på.

Forventet meg ikke noe annet svar fra nordmenn, som er avskåret fra informason som er i konkurranse med dagens energi, bassert på fossile råvarer. Energi fra LENR vil etterhvert bli vanlig i alle områder av samfunne der energi behöves og det er mer eller mindre over alt. F.eks. bolig, bil, skip, fly, romfart, u-båt, fyrlykter som blir ettersett en gang i året og alt vi kan tenke oss som har behov av kraft, til elekrtisitet, varme/kjöling, lys, m.m.

 

Hvorfor tror du at LENR vil kunne gi rimeligere energi sammenlignet med en "masse produsert" reaktor løsning basert på Thorium ? En snakker om alt fra 50 MW celler til 250 MW kraft celler.  Kan LENR konkurrere når det er snakk om slike kraft mengder ?  En ubåt vil typisk ha god bruk for kraft mengder omkring 5-50 MW (hvis en tenker seg en mindre atom drevet ubåt omkring 2500-3500 tonn ned dykket)  Hvis teknologien er "trygg" og ut testet, ja da bør det ikke være noe i veien for å bruke slike løsninger.  ankepunktet er vel at det ikke er utprøvd i en ubåt enda.  Det kommer nok.  Jeg vil anta at Kina (kanskje russland) vil bli først til å bruke slike løsninger.  En av fordelene med en Thorium reaktor, er at reaktoren kan bygges mer kompakt, og mer stillegående.  Den første ble jo bestilt av det Amerikanske luft forsvaret og skulle sitte i et Fly på -60 tallet.  Vel, siden vi er rimelig forsiktige av oss her på berget, så er vel en slik løsning kanskje mer aktuell ved neste generasjons ubåter om en 30+ år.  (sånn ca. avhengig av hvor mye penger en legger i skroget )

Ærlig talt! Blybatterier. Hvilket århundre lever forsvaret i? Det leveres litiumionebatterier hver eneste dag og kjøres millioner av kilometer. Måten å få teknologi akseptert i forsvaret må være å tilbakedatere tegninger med 50år.

 

Det er ikke så mye som slår bly batteriet, når det kommer til pålitelighet. Du ønsker jo at batteriene skal fungere når du ligger der på 200 meters dyp....Når det er sagt, så er det mye annet av batteri teknologi som kommer seg. En mangler bare litt erfaring for å kunne vise til pålitelighet. sølv baserte batterier var jo med på månelandingen og brukes i romfart i dag. Pris er nok av betydning, når en skal ha såpass store energi mengder lagret. så kanskje en skulle hatt en 2 MW Thorium reaktor ? En slik som Kina bygger nå og som står ferdig i 2017 ? Nei, det var nok litt spøk, men en bør nå planlegge noe ekstra plass, slik at en kan fylle på med alt fra lithium ion batterier, til andre energi lagrings løsninger i ubåtens levetid parallellt med bly batteriene. (for noe bly batterier vil en nok måtte bruke. De har sine fordeler...)