Gå til innhold

WTEKNIKK2

Medlemmer
  • Innlegg

    216
  • Ble med

  • Besøkte siden sist

Innlegg skrevet av WTEKNIKK2

  1. Hvis det ikke er nok til elbil...

    Da er det bedre med hydrogen som krever 3-4 ganger mer strøm i produksjon enn å lade biler direkte...?

    Gir absolutt ingen mening.

    Lader elbilene med god samvittighet, med strøm fra solcellene på taket

     

    Ja, men det må du da bare fortsette med.

    Det er da ingen motsetning mellom batteri biler og hydrogen biler egentlig.

     

    At det skal gå så mye mer strøm med til å fremstille hydrogen, stemmer vel ikke helt ?

    (om du da ikke hører på des-informasjonen til Tesla og gjengen.  Tesla virker faktisk bekymret for Hydrogen bilen, hvilket de egentlig ikke trenger å være)

    Hydrogen kan fremstilles på en lang rekke måter, også uten å bruke en ekstern strøm kilde.

     

    Jeg tror du må skille mellom enkelte plansjer som viser tradisjonell elektrolyse, anno 1812, og de metodene man faktisk ville brukt i et storskala anlegg for fremstilling av Hydrogen.  Det er nok ikke helt det samme.

    elektrolyse av "alkalisk vann" gjort i 1939.

    elektrolyse av en PEMEC gjort i 1960.

    høytemperatur elektrolyse, med SOEC og en effektivitet over 90%.  Da er vi i nåtiden.

     

    Det er nok minst 7-8 år til før en kan snakke om å se noe større salg av hydrogen biler i Norge tror jeg.

    (og da snakker jeg om +500 biler pr måned )

    Teknologien er enda ikke helt klar for volum produksjon.  Mercedes, Hyundai, Toyota og andre sitter og holder litt igjen enda.

    Hvem vet, kanskje kommer det før, kanskje ikke.  Det vil nå utfylle batteri bilene, ikke erstatte dem.

  2.  

    Jeg synes det er fasinerende å se den fanatiske motstanden mot hydrogen. Jeg er enig i at det virker vanskelig å få til akseptabel virkningsgrad. Men teknologien er helt i startgropa, og har allerede en bil som er himmel og hav foran de første batteribilene. Hvorfor da de som mest fanatisk støttet batteribilene er de mest fanatiske motstanderne av hydrogen blir merkelig. Når man da i tillegg slenger rundt seg med tall man ikke vet hvor kommer fra, er det greit å sjekke ut litt. Faktum er at hydrogen har en del svært interessante egenskaper. Lagring, transport og energi per masseenhet (ett kilo hydrogen tilsvare bortimot fire liter bensin) er tre av dem.

     

    Hvorfor trenger vi Model 3? Nå har andre fabrikanter gjort modellen uviktig, så det argumentet har vist seg helt tomt. En ting er pengene som er brukt, poenget mitt er at vi nå bør revurdere hvor sterk støtten skal være.

     

    Jeg bemerket bare at carpe ser ut til å lese postene mine, og virket ivrig etter å få meg å sitere. Litt usympatisk type spør du meg.

    Det er hydrogenfanatikerne som er fanatikere. Alle andre har bare innsett at det er tåpelig å satse på en dårlig, dyr og tungvindt omvei når man like gjerne kan gjøre det bedre, enklere og mer brukervennlig å bare putte strøm rett i bilen.

     

    Hydrogen har vært "i startgropa" lenge. Og står på stedet hvil. Eller egentlig går det bakover. Batteri vinner derimot terreng som bare det.

     

     

    Det er vel avhengig av hvem man spør.

     

    Hvis du spør noen som er totalt "grønn" når det gjelder natur vitenskap, ja da kan man kanskje møte på en del som tror at batteri bilen er det eneste "rett".

    Spør man noen som har en smule innsikt i teknologi som rører på seg, så får man kanskje et noe annet svar.

     

    En har jo brensels celle teknologi som bruker Hydrogen, men det finnes jo også de som går på etanol, metanol eller andre kjemikalier.

    Du har det forsker teamene i Tyskland og Sveits, som har brutt barrieren med å konvertere vann til hydrogen og oxygen med mindre enn 10% tap av energi.  De mener at i fremtiden kan de lage prosesser som går "begge veier" med et så lite tap.

     

    En har kanskje kjennskap til ulike metoder for å bryte ned matavfall biologisk, hvor hydrogen da er et biprodukt som kan selges.

    En har kanskje kjennskap til sol celle anlegg i Spania, som utnytter kjølevannet for sol cellene til å produsere hydrogen som en bi-effekt.

    Kanskje har en kjennskap til noen av de mer enn 500 katalysatorene som er utviklet for å redusere energi tapet ved slik konvertering av vann til enkelt komponenter ?

     

    Ja, slik kan en liste opp.

     

    Kanskje er man også klar over, at de første brensels cellene hadde en energi konvertering omkring 50% effektivitet, men nå er man på 60% med Hyundai Nexus, og en planlegger for en som vil ha ca 70% om ikke alt for mange år.

    Kanskje vet man, at en ikke er avhengig av dyre metaller lenger, men at en har tatt i bruk nano-karbon rør istedenfor dyre metaller i brensels cellen.  Dette og flere andre ting, vil redusere kostnaden på brensels celler betraktelig i årene som kommer.

     

    Det handler vel i bunn og grunn om kunnskapen til de du spør faktisk.  NASA har brukt hydrogen siden 1950 tallet.  Det er ikke akkurat så veldig nytt i "små skala", men i volum produksjon er det noe nytt.  Så langt er man vel ikke enda.  først i 2025, så snakker bilprodusentene om at Hydrogen bilen kan bli produsert i volum. Det er noen år frem i tid.

  3. Energiforbruket FØR målingene i bil må med.

    Bruksklart hydrogen oppstår ikke på magisk vis i fyllestasjonen...

     

    Ja, da vil du vel også gjøre det samme for produksjon av elektrisitet ?

    Vi er vel litt bortskjemt, med effektiviteten man har i et vannkraftverk.  Det er jo rimelig høyt, men så har man jo tap i ledningsnettet.

    Det er på mellom 6% og 10%.

    Så, en har da ca 4% tap i vannkraft produksjon, 10 % i lednings nettet, og en kan ha 10% når en fyller batteriet.

     

    Totalt, ca 24% tap ved bruk av batteri bil, som går på strøm fra vannkraft.

     

    andre kilder til strøm produksjon, som atomkraft, vindkraft, kull kraft, sol kraft, osv.

    Har jo en effektivitet fra omkring 15% og oppover. (ja, eldre sol celle paneler, men ok.  Litt på kanten den kanskje ?)

    Vel, greit en kan snakke om atomkraft, som har en yield omkring 30%.

    (enkelte vindkraft parker, har en effektivitet omkring 78-80%.  så, all strøm produksjon i fremtiden vil ikke ha tilsvarende effektivitet som en har i et vannkraft anlegg  )

     

    Pr i dag, så er det vel ikke noe stor skala hydrogen produksjon, av den enkle grunn at det ikke eksisterer noe marked.

     

    Ser en imidlertid på ulike løsninger som finnes i verden.  Så er det hydrogen produksjon med en "effektivitet" fra ca 40% til +90%.

    (ja, det er forskere i Tyskland og Sveits, som har klart å konvertere vann molekyler til hydrogen og oxygen med en effektivitet på mer enn 90%)

    antar man, at en bedrift vil tjene mest mulig penger.  Ja, da kan en vel regne med at de "mest" effektive metodene som finnes, vil bli tatt i bruk den dagen man kan si at en har et "marked" for volum produksjon av Hydrogen.

    Med neste generasjons brensels celler, som vil ha en energi effektivitet omkring 70%, og tilvirkning av hydrogen med tilsvarende 70%.

    Ja, da nærmer man seg batteri bilen, kjørt med strøm fra vind-kraft.

     

    En vil faktisk være en god del bedre, enn en batteri bil, som kjører på strøm fra atom kraft.  (og vi importerer jo noe atom kraft )

     

    Med en befolknings vekst på ca +0,8 millioner de neste +20 årene, og et underskudd pr i dag på strøm i nedbørs fattige år.

    Ja, da bør vi så absolutt legge til rette for bruk av Hydrogen.  Hydrogen vil utfylle batteri bilen, det er ikke et alternativ.

    Jeg antar, at der man har behov for noe mer "moment", altså der diesel bilen, eller diesel motoren er i bruk i dag, så vil gjerne Hydrogen bruk være tingen.  Der hvor bensin motoren har klart å gjøre jobben greit, der vil nok også batteri bilen ha sin nisje.

    Sagt på en litt forenklet måte.

  4.  

     

     

    Ender nok opp med Hydrogen drift, fordi det er langt mer energi effektivt, enn "batteri drift".

    Not sure if trolling or serious...

     

    en tesla X, som er tung som bare det, har et høyere energi forbruk, enn en moderne Hydrogen bil.

    Kilde?

    https://teslamotorsclub.com/tmc/threads/model-x-energy-consumption.59490/

     

    Som du kan se, så har Tesla brukere selv listet forbruk av energi omkring +300 watt pr mile. (noen mer, andre mindre).

    en Hyundai Nexus, som har 6 kg hydrogen om bord, gir ca 199 KW timer teoretisk, brensels cellen omgjør dette til 119 KW timer.

    Kjører en så 609 km, så gir det 314 watt timer pr "Mile", og tilsvarende for en Tesla X, fra 330 til ca 400 Watt timer pr "mile".

     

    nå kan en argumentere med, at hydrogenet på tanken faktisk utgjør "mer" energi. Vel, slik er det også for et batteri. Det er ikke den samme mengden "energi" som en dytter inn fra produksjons stedet, gjennom linje nettet og inn på batteriet. Hvert ledd har her også et tap. Bare høyspent linjen har et tap på mellom 6-8 %. Batteriet kan ha større tap, er temperature variasjonen stor, eller lagrings tiden lang.

     

    Energi "forbruket" pr km, eller pr mile, blir uansett lavere for en Hyundai Nexus, sammenlignet med en Tesla model X.

    Begge bilene er en SUV. Begge har rimelig stor laste kapasitet, og noenlunde lik plass innvendig. MEN, Tesla'en er rimelig mye tyngre, og dermed øker energi forbruket. Ja, en har regenererende bremser, men det har jo Hyundaien også da.

    så, forskjellen ligger da i egenvekt, luft motstand, og andre faktorer. (slik som at Tesla har en rimelig mye kraftigere motor ).

     

    Neste generasjon Hyundai, som kommer om noen år, så vil brennsels cellen øke sin effektivitet fra 60% til omkring 70%.

    Da vil en nok se andre fordeler også. Så må en også huske på, at noe av energien til brensels cellen utvikles som varme.

    Denne varmen kan brukes til å varme opp kupeen. En Tesla må enten bruke energi fra sitt batteri, eller ha en annen energi kilde for å varme opp kupeen.

     

    Men, dette var vel opplagt vel ?

    eller så kan en jo se på energi tap en har, om en lar en "batteri bil" stå full ladet, og i ro over en periode på 5 dager, og sammenligne med en Hydrogen bil. En kan tilsvarende se på energi tap som en batteri bil har, om en lader ved +15 grader, og så starter bilen 2 dager senere, når det er 20 kulde grader. Sammenlign så mellom en batteri bil, og en hydrogen bil.

    slik kan en gjennomføre rimelig mange eksempler. Så langt, så er det ikke så mange som har sammenlignet "batteri bilen" med Hydrogen bilen. De fleste har hengt seg opp i hvordan hydrogen fremstilles, (og svært få har tilsvarende hengt seg opp i hvordan elektrisiteten er fremstilt, og transportert til batteri bilen.)

     

    El-bilen vil være tyngre enn en hydrogen bil, fordi den må bære med seg et rimelig tungt batteri.

    Derfor vil en hydrogen bil og en batteri bil med omtrent like lang "rekkevidde" gi som resultat at hydrogen bilen vil være litt mer energi effektiv. Fordi den har en lavere vekt. Antar da, at hjul dimensjon, type bil, og at begge biler har bremser som kan gjenvinne energi.

     

    "Do the math, its fun".

     

    PS: En Hyundai Nexus har klart å kjøre 800 km, på en tank. så, da vil jo energi regnskapet bli enda litt bedre. Som en ser, forskjellen er imidlertid ikke veldig stor da. Men, den går litt i favør av Hydrogen bilen.

    Hvorfor bruker du teoretisk for hydrogen bilen og "målt" for tesla? Beghe har gjennomført ndec feks?

     

     

    Nexus er jo en rimelig ny bil.   Det er vel neppe så mange som har fått en slik bil pr i dag.

    Siden man har klart å kjøre ca 200 km lengre enn NDEC, så er vel ikke den distansen så alt for gal.

    For det andre, brensels cellen utvikler varme, som kan brukes til å varme opp kupeen.  Det senker behovet for å "tappe" energi fra tanken til å varme opp kupeen.  En batteri bil, eller en Tesla, må jo bruke strøm fra batteriet til å varme opp kupeen.

    Det er en ulempe, i kaldere klima, slik som i Norge.  Så her har en Hydrogen bil, en liten fordel.

    Men, som jeg påpeker.  Forskjellene, er veldig små.  Men, det er verdt å påpeke, siden mange antar at energi effektiviteten er så mye bedre for en batteri bil.

    PS: For elbiler, så er Hyundai sin elbil en av de klart mest energi effektive, med minst strøm forbruk pr km.  Så, Hyundai har lagt seg litt i selen, for å optimalisere energiforbruket.  Det er også verd å merke seg.  så tror jeg, at når en får noe mer erfaring med Hydrogen bilen, ja så vil nok forbruket bli bekreftet.  Vi kan jo vente og se.

  5.  

    Ja, det vil altså med "Danske priser", koste ca 100 milliarder++, å ruste opp nettet for å ha nok Effekt til ca 3 millioner elbiler i fremtiden. Så, skal en legge til el-sykler, el-mopeder, el-motor sykler, elektriske busser, elektriske vare biler, elektriske--- eh ja et eller annet.

    Total prisen, kan bli en god del mer enn 100 milliarder. Kanskje det dobbelte.

    Fordelt på ca 2 millioner bilister, så blir vel det da ca 50.000 til 100.000 kroner pr snute.

    Fordeler man det over en 20 års periode, fra 2020 til 2040, ja så er det da ca 5000 kroner pr år. Hvis man ser hva mange betaler for bensin og diesel i dag, ja så er vel ikke det så dyrt vel ?

    Det blir helt feil, å velte den kostnaden over på alle som bruker strøm. Kanskje en del av denne kostnaden kan dekkes av "felles skapet", men en god del av den utgiften bør dekkes av "brukeren".

    Ergo, en må da legge på en egen effekt avgift for hurtig lading av el-biler for å dekke inn ekstra utgiften. Vil folk være villig til å betale ca +75 kroner ekstra, for å hurtig lade el-bilen ?

    Ja, jeg tror det. Staten bør hel- og del- finansiere hurtig lade stasjoner for el-biler.

    På den måten vil flere bruke hurtig ladere, og flere vil da være med å betale for den nødvendige effekt økningen man må ha.

     

    Hydrogen bilen har så absolutt sine fordeler. Hydrogen bilen er vel rent teknisk, omtrent på samme nivå som Tesla var i 2003. Om 15 år, så vil man nok ha et større utvalg av hydrogen biler. Lastebiler, båter, fly, traktorer, osv. vil mest sannsynlig dukke opp i hydrogen versjoner de neste 15 årene.

    At mange år i dag ikke forstår hvordan Hydrogen kretsløpet fungerer, er en ulempe. Jeg tror at neste generasjon, kanskje vil være litt mer åpen for Hydrogen. Pr i dag, så er litt for mange ensporet fokusert på el-biler. Det finnes faktisk andre teknologier også.

    Elektriske kjøretøy auker ikkje effektbehovet på den måten du trur, for hurtiglading blir sjelden brukt. Dei lader gjerne om natta og flater ut effektkurva. Hydrogenbiler vil gjerne bli fyllt på ettermiddagen, og stasjonen må stå å produsere på effekttoppen. +Det går ca 4 ganger meir strøm pr mil med hydrogen enn batteri.

     

     

    Det er vel avhengig av hvem vi snakker om.  Folk er jo så forskjellige, og har ulikt "bruks mønster".

    Mange vil nok lade slik du beskriver her, andre vil nok også bruke hurtigladere.  Fordi de kanskje kjører lengre, eller av andre grunner.

    Folk er ulike.

    Når det gjelder Hydrogen og produksjon av hydrogen, så er jeg ikke enig med deg.

     

    Pr i dag, så er det ikke et utviklet marked for Hydrogen til kjøretøy.   Antall biler er veldig lavt.  Dermed så blir løsningene for å fremstille hydrogen deretter.

    Hvis en antar at en har et "større" antall biler, lastebiler, tog osv. som bruker Hydrogen om en ca 20+ år.  Ja, da vil en jo fremstille Hydrogen mest mulig "effektivt", vil en ikke det ?

     

    Det finnes jo en lang rekke metoder som er utviklet.  Noen baserer seg på bio nedbryting av biologisk avfall.  alt fra mat-avfall til hage avfall.  Bakterier vil da produsere hydrogenet, og bruken av "strøm" vil begrense seg til "komprimering".  Strøm forbruket vil nok kunne regnes som veldig lavt.

    Andre metoder, er jo elektrolyse av vanndamp.  Det er en lovende metode, og forskere i Tyskland, og Sveits, har hatt energi konvertering med en effektivitet omkring +90%.  Dette er jo i et laboratorium.  En kan kanskje ikke forvente like høy % i et større anlegg.  Men, +80% vil jo da ikke være umulig på lengre sikt.

    Kilder til vanndamp, kan være mange.

    Kjøle vann fra prosess industri, kjøle vann fra atomkraftanlegg, kull kraft, sol-celle produksjon, salt tårn i en sol-celle produksjonsenhet, geo-termisk varme, osv. osv.

    Det finnes selvsagt mange flere metoder, som det jobbes med.  Det er mer enn 500 ulike katalysatorer som er utviklet, for å senke energi forbruket ved "splitting" av vann.  Så, bare å beskrive alle metodene som er utviklet, ville tatt en del plass her.

     

    Jeg tror det mest riktige, vil være å si at Hydrogen bilen, er omtrent på samme sted som Tesla var i 2003.  Vent 15 år, og en vil kunne forvente større forbedringer.  Hyundai har nå en brensels celle, som er opp fra 50% effektivitet, til 60% effektivitet.

    Neste generasjon, som kommer om noen år, vil kanskje klare 70% effektivitet.  I et 15 års perspektiv, så kan en kanskje forvente noe opp mot 80% effektivitet.

    Så, kan du jo regne på "energi tap" for en batteri bil.

    Det er 6-10% bare i lednings nettet frem til elbilen i garasjen.

    Så har man energi tap ved lading, energi tap ved lagring i selve batteriet.  energi tap ved temperatur endringer.  Ja, en kan fort nærme seg et tap opp mot 20%.  Da vil en være omkring det samme tapet, som en Hydrogen bil kan forvente om en +15 år.

    Forskjellen er, at Hydrogen bilen vil kunne ta "varme" fra brensels cellen, og bruke det til å varme opp bilen.  Det kan en ikke gjøre med "energi tapet" som batteriet har.

     

    Men, jeg sier som mange andre.  Det er egentlig ikke noe motsetninger egentlig mellom Hydrogen og batteri bilen.

    De vil utfylle ulike nisjer og begge teknologiene har sine sterke og svake sider.

  6.  

    Vel, du klarte altså IKKE, å komme opp med et alternativ forslag til hvordan verden kan organiseres altså ?

     

    Vel, verden har mange feil den.  Vårt samfunn, og andre samfunn er ikke feil frie.  Onde mennesker eksisterer.

    Verden kan være vond og vanskelig, men å sutre og klage hjelper ikke så mye på lang sikt.

    Jo.

    Det gjør det, verden blir bedre, som dokumentert bl.a. av Steven Pinker i boka "The Better Angels of Our Nature".

    Men det er noen som er verstinger i klassen, og gjett hva, vi er allierte med dem. Ingen annen nasjon på jorden er like krigersk som USA.

     

    Jeg kan forstå at du sutrer.  Jeg vil ikke akseptere, at du først "klager" på hvordan verden er i dag, for så å ikke evne å komme opp med et eneste forslag til hvordan verden kan bli et bedre sted.

    Det første man kan gjøre er å lære mennesker forskjellen på rett og galt. Noen forstår ikke den, og det er nøyaktig de menneskene som er de nyttigste morderne. Det burde være omvendt, man burde ikke valgt ut soldater basert på blind lydighet og mangelfullt utviklede etiske evner, men basert på deres evne til å tenke i perspektiv og ha empati og neste-kjærlighet.

     

    En kan sutre seg igjennom livet. ELLER, en kan forsøke å gjøre sin lille del av verden til et bedre sted den dagen man forlater livet, i forhold til den dagen man kom inn.

    Ingen forlanger at en faktisk lykkes med det.  Men, skal verden faktisk bli bedre, så må mange nok faktisk forsøke.

    Så er det ditt valg da, om du vil fortsette å "sutre", eller om du vil sette deg ned og bruke det hodet du har fått utlevert.

    Hva vet du egentlig om meg?

    Til din informasjon er det nettopp det jeg gjør, men det har du ingen krav på å bli informert videre om, utover eksempelvis https://securitywithoutborders.org/ .

     

     

    Igjen, du klarte altså ikke å svare på spørsmålet, men det er greit det.  Du kan jo bruke noen år til å tenke igjennom det.

     

    For meg, så ser det ut til at du vet svært lite om Forsvaret, og da spesielt det Norske Forsvaret, eller andre lands Forsvar i NATO.

    Det er selvsagt enkelt å slenge ut en påstand om "onde"  USA, men det er og blir en påstand uten alt for mye substans.

     

    soldater i "vårt" land, lærer selvsagt å tenke.

    Det var en FN undersøkelse på 1990 tallet, og det landet med de mest lojale, de som fulgte krigens lover og regler til punkt og prikke, de som faktisk kunne vise til at de "tenkte" før de løsnet skudd i praksis, og hadde høyest score på etikk og moral.  Ja, det var altså Norske Soldater.

    Men, det visste du kanskje ?

    USA, var faktisk ikke nederst på den listen, merkelig ?

     

    Jeg vil anta, at du har en litt ensidig oppfatning av vår del av verden.  Du har nok relativt lite kunnskap om andre deler av verden. 

    Det at et land har en dominerende militær rolle i verden, er ikke ensbetydende med det som du påstår.

    Det er andre land, som faktisk trener soldater konsekvent til å utføre voldtekter, drap på sivile, tortur osv.

    Når det gjelder USA, så har den slags vært unntakene, ikke regelen.  USA trener heller ikke sine styrker til å bruke den slags metoder som en del av sin krigføring.  Ikke trener de på å bruke kjemiske stridsmidler, eller biologiske våpen (som andre land faktisk gjør, og har gjort i moderne tid )

    Ikke utvikler de miner, som kan slippes ut fra fly, som ser ut som leketøy heller.  De sender ut splinter, som er keramiske, som igjen ikke kan bli sett på Røntgen av felt sykehus.  Skikkelig "djevel skap" det der.  Hm, hvem lager slikt tror du ?

     

    USA har i moderne tid, i de aller fleste tilfeller, fått FN sanksjoner igjennom, FØR man har gått til det skritt å bruke militær makt.  I Motsetning til hva en lang rekke med andre land har gjort i moderne tid.  MEN, fakta bryr du deg vel ikke så alt for mye om kanskje ?

     

    Jeg vet ikke om det nytter, men jeg vil oppfordre deg til å lese litt av verdens historie fra omkring 1870 og frem til i dag.

    Bruk en del tid, på forhold utenfor Europa og Nord-Amerika.  Gjerne i Afrika og Asia.

    Da vil du kanskje få en litt annen holdning, til verden omkring deg.  Mennesket som sådan, er faktisk det samme, i ulike land.  

    Mennesket har en "lik" evne til å begå grusomheter i ulike land, så hva er det som skiller de forskjellige landene tror du ?

    Tyskland som et eksempel, var jo et fungerende demokrati, helt frem til 1930 tallet.  Det gikk galt for det.

     

    Sovjetunionen hadde jo en lang liste med ulike "våpen" som ville ført til masse ødeleggelse, og som faktisk kunne endret jorden permanent for en viss tid.

    Kina med Mao sin ledelse, førte til at ti-talls millioner av mennesker mistet livet i en periode.

    Krigen mellom Pakistan og India fra 1947 og frem til i dag, har påført millioner av mennesker lidelse og død.

    I Afrika, hadde man jo Aphartheid, diktatorer i nesten hvert eneste land, og hvor mange millioner har mistet livet der fra omkring 1945 og frem til i dag ?

     

    PS: Å delta i en hacker gruppe, er vel ikke nødvendigvis noe som bidrar til av verden rundt deg blir bedre.

    Jeg vil anbefale deg å heller gjøre noe som hjelper en eller flere i din omkrets.  Kanskje kan du bli en støttekontakt for noen, eller hjelpe noen med leksene ?

    Det er ikke så mye som skal til faktisk.  Det er du, med ditt eksempel som betyr noe.  Det er vel ikke så enkelt å være et "eksempel" når du sitter bak en PC for det meste av tiden ?

     

    alternativt, så kan du jo faktisk søke deg inn i Forsvaret, hvis du er i "rett" alder.

    De har nå behov for mannskap til sin Cyberenhet.  Hvem vet, kanskje hadde du innsett, at Forsvaret faktisk består av mennesker som "tenker" selvstendig.  Virkeligheten, er ikke helt som på film, eller slik avisene beskriver den.  Det gjelder vel spesielt Forsvaret, som av naturlige grunner holder mye av sin aktivitet hemmelig.  Det er faktisk gode grunner til det.

     

    Når det gjelder din påstand om at USA er "krigersk", så er det vanskelig å forstå hva du mener med det.

    USA har vel ikke "annektert" noe land de siste +100 årene.  Slik mange andre land har gjort.

    De har vel heller stilt opp, når land som Norge (og andre ) har blitt angrepet av "krigerske" land.  Etter hver enkelt krig, så har de trukket seg tilbake.  Det er vel ikke et kjennetegn på noen som er "krigersk" vel ?

    Det peker vel mer i retning av et land som har empati, og omtanke for små land som blir angrepet av andre, eller ?

     

    Det var USA, med Franklin D. R. som krevde at "alt" av kolonialisme skulle opphøre i sin tid.  UK, gav noe motvillig opp sine siste kolonier etter krigen, etter press fra USA.  Det samme gjorde til slutt Frankrike, og andre land.

    USA har vært en pådriver, for at "rettigheter" som du og jeg tar som en selvfølge, har blitt innført i en lang rekke land verden over.

     

    Hvilke andre land i verden, har stilt opp for at små land skal bli selvstendige på samme måte ?

     

    OG ja, USA har som andre land, selvsagt hatt ledere som ikke har vært så gode. (eller er ).

    USA har selvsagt hatt mennesker som har gjort feil, selv om intensjonen var aldri så god.  Det skulle da bare mangle egentlig.

    Landet består da av mennesker som du og meg, og vi gjør vel alle "feil" fra tid til annen.  Du skriver jo selv, at "verden" har sakte men sikkert, blitt et bedre sted.  Ja, hvorfor det tror du ?  

    Hvilke land er det som har vært "pådriver" for at Verden skulle gå i den retningen som den har gjort ?

     

    Men, "intensjonen" bak handlingene til de ulike landene her i verden.  Bør du kanskje se nærmere på.

    Når Russerne gikk inn i Afghanistan, så ble millioner flyktninger, og først i disse dager vender mange hjem igjen.

    Omkring 2 millioner mistet livet fra 1979 til 1989.  Hvor mange har mistet livet i Afghanistan de siste 10 årene ?

     

    Så igjen, jeg vil oppfordre at du tar et lite "selvstudium" i moderne historie.  Så kan vi snakkes igjen.

    • Liker 2
  7. Enten har vi våpenindustri eller ikke. Det kan diskuteres.

     

    Hvis vi har våpenindustri vil menneskeliv gå tapt. Det kan ikke diskuteres!

    Å tro at våre våpen kun selges til "sluttbruker" som ikke vil bruke dem - er strutsepolitikk! :dontgetit:

     

    Det der var da en merkelig påstand.

    Så, hvis vi velger å "ikke" ha en våpen industri, da vil altså menneskeliv ikke gå tapt.

    Er det din påstand ?

     

    Er ikke en forutsetning for den påstanden, at samtlige land faktisk legger ned isn våpen industri ?

    For, hvis ikke, så vil jo "andre" fortsatt kunne skaffe seg de samme våpnene.

    En vil fortsatt ha muligheten for å "drepe" som du hevder.

     

    Du ser jo også helt bort fra lover og regler i krig.  Det er jo faktisk ikke slik, at det er en målsetning om å "drepe" fienden.

    Det er en målsetning om å "bekjempe" fienden.  Skulle en fiende overgi seg, så er det faktisk den beste løsningen.

    Men, bryr du deg om slike bagateller ?

     

    En kunne jo også nevne at deler av vår våpen industri, har levert utstyr til ubåtene våre.  De har etter mer enn 60 år, enda ikke "tatt liv".  undergraver ikke det ditt poeng om at har en våpen industri, så vil liv gå tapt ?

    Det finnes jo faktisk eksempler, på at innenfor en tidsramme av 1 generasjon, så stemmer jo ikke det.

    (ja det finnes flere eksempler)

    • Liker 1
  8.  

    Dette er en god løsning, som vil redde mange liv.

    Joda, logikken er gyldig den, på samme måte som at voldtekts-gapestokker jo er flott fordi det forteller oss mye om menneskelige sosial bånd.

     

    Morsom lesing om hvor mye godt fornuftig forskning gjør, forresten:

    https://en.wikipedia.org/wiki/Pit_of_despair#Background

     

    After 30 days, the "total isolates", as they were called, were found to be "enormously disturbed". After being isolated for a year, they barely moved, did not explore or play, and were incapable of having sexual relations. When placed with other monkeys for a daily play session, they were badly bullied. Two of them refused to eat and starved themselves to death.[7]

     

    Harlow also wanted to test how isolation would affect parenting skills, but the isolates were unable to mate. Artificial insemination had not then been developed; instead, Harlow devised what he called a "rape rack", to which the female isolates were tied in normal monkey mating posture. He found that, just as they were incapable of having sexual relations, they were also unable to parent their offspring, either abusing or neglecting them. "Not even in our most devious dreams could we have designed a surrogate as evil as these real monkey mothers were", he wrote.[8] Having no social experience themselves, they were incapable of appropriate social interaction. One mother held her baby's face to the floor and chewed off his feet and fingers. Another crushed her baby's head. Most of them simply ignored their offspring.[8]

     

    These experiments showed Harlow what total and partial isolation did to developing monkeys, but he felt he had not captured the essence of depression, which he believed was characterized by feelings of loneliness, helplessness, and a sense of being trapped, or being "sunk in a well of despair", he said.[8]

    Også artig at man voldtar kuer i slike voldtekts-gapestokker.

     

    https://theirturn.net/2016/06/15/2016061420160613the-rape-rack/

     

    Many supporters of animal rights argue that forcibly impregnating cows constitutes sexual abuse. “As public awareness of its barbaric practices increases, the dairy industry is desperate to whitewash them,” said Kathy Stevens, the Executive Director of Catskill Animal Sanctuary. “They can call this practice ‘artificial insemination’ if they wish, but impregnation against one’s will using forcible restraint pretty much sounds like rape to me.”

    Men men. Godt at noen gjør ting som gir penger i kassen, det skal vi være stolte av.

     

     

    Det er ikke et mål i seg selv for forskning.  At det skal bli "penger i kassa".

     

    Forskning handler om å stille de rette spørsmålene.  Noen ganger så feiler folk.  Du kan ikke skylde på forskningen i seg selv, fordi noen faktisk gjør feil.  Det å "feile" er en del av det å være menneske.

     

    vil du fornekte den delen av å være menneske egentlig ?

     

    Det eneste man faktisk bør kreve.  Er at man lærer av sine feil.

    Gjør du det ?

  9.  

    Vel, om du ønsker å være en filosof, som melder deg ut av samfunnet, og kan sitte der med din "etikk og moral" og se ned på oss andre.  Ja, da får du ha lykke til med det.

    Takk.

    Tror jeg foretrekker en god bok, heller enn mennesker som deg.

     

    Resten av oss, lever i et samfunn, som er styrt av lover og regler.

    Og psykopater, maktmisbrukere, drittsekker, tullinger, inkompetente tosker, moralister, og selvhøytidelige, ignorante jævler som er så dumme og onde at man kan ikke skille mellom dumheten og ondskapen deres fordi resultatet går ut på ett.

     

    For at samfunnet skal klare å håndheve sine lover og regler, så har samfunnet et "volds monopol".  Det sørger for at folk flest er lovlydige, men ikke alle.

    Nei, politiet eksempelvis er det vanskelig å få til å følge lover og regler.

     

    Så er det jo slik da, at det finnes flere samfunn her i verden.  Andre Nasjoner, har kanskje et annet verdi system enn vårt.  noen ganger, så krangler man, hvilket er naturlig.  Enkelte ganger blir en bare ikke enig, og noen blir fristet til å bruke "makt midler" til å utøve sin rett, som en da ofte hevder er det eneste "sanne" her i verden.

    Du mener slike nasjoner som USA, vår nærmeste allierte, som vi sender våre leiemordere ut i verden for å "forsvare deres interesser", ved å drepe mennesker som ikke utgjør noen som helst trussel for oss, eller som vi har noen som helst uenighet med?

     

     

    Da kan man sørge for å inngå i en militær allianse, slik kan et lite land, bli noe tryggere i en skummel verden.

    Ja... det var liksom det der med om verden virkelig ER så skummel, da. Spesielt, om den er det for OSS. Eller, om vi bidrar til at den blir skummel FOR ANDRE, med å selge våpen til gud og hvermansen.

     

    For å gjøre "sitt", så må en jo ha et Forsvar.  Dette "forsvaret" må jo ha utstyr, og "noen" må jo da produsere dette.

     

    Så, kan jo du med din "etikk" komme opp med en alternativ organisering av verden, som gir en større grad av etisk og moralsk overvekt enn hva vi har i dag.

     

    Oppfordringen er herved gitt.

    Ja, det første man kan gjøre er å slutte å kalle leiemorder-ordningen vår for en "forsvars-allianse" når den går til aggressive kriger for å sikre USA sine geopolitiske interesser.

    Litt ærlighet kan selv psykopater unne seg en gang iblandt.

    Dernest kan man kikke litt ut i verden og innse at de fleste nasjoner løser problemer med diplomati og gjensidig utbytterik handel.

     

    Mitt råd til deg er at du tar til deg litt historie, og perspektiv.

     

     

     

    Vel, du klarte altså IKKE, å komme opp med et alternativ forslag til hvordan verden kan organiseres altså ?

     

    Vel, verden har mange feil den.  Vårt samfunn, og andre samfunn er ikke feil frie.  Onde mennesker eksisterer.

    Verden kan være vond og vanskelig, men å sutre og klage hjelper ikke så mye på lang sikt.

     

    Jeg kan forstå at du sutrer.  Jeg vil ikke akseptere, at du først "klager" på hvordan verden er i dag, for så å ikke evne å komme opp med et eneste forslag til hvordan verden kan bli et bedre sted.

     

    Hver og en har et valg.

    En kan sutre seg igjennom livet. ELLER, en kan forsøke å gjøre sin lille del av verden til et bedre sted den dagen man forlater livet, i forhold til den dagen man kom inn.

    Ingen forlanger at en faktisk lykkes med det.  Men, skal verden faktisk bli bedre, så må mange nok faktisk forsøke.

    Så er det ditt valg da, om du vil fortsette å "sutre", eller om du vil sette deg ned og bruke det hodet du har fått utlevert.

     

    Tenk, og forsøk å svar på det jeg spurte om, eller slutt i det minste å sutre.  Gjør i det minste ditt lille hjørne av verden til et bedre sted.

    Så kan du oppfordre andre til å gjøre det samme.  Hvem vet, kanskje det fungere en dag, om mange nok gjør det samme.

  10. https://interestingengineering.com/new-thorium-salt-reactor-in-the-works-after-40-year-absence

     

    Som linken viser, Thorium reaktoren er tilbake.

    Også i Kina, Chile, India og andre steder er det enten planer, eller det bygges anlegg.

     

    Det er selvsagt et stykke igjen, men hvor lang tid vil det ta, før man kan fremstille en kompakt liten reaktor som kan produsere ca 25 til 40 MW med strøm ?

     

    Det ville vært en optimal størrelse til større skip.

     

    Thorium reaktoren, har jo en god del fordeler, med tanke på sikkerhet, mengde avfall, og lagrings tid av avfall.  Større skip på verdens havene, er noen av de store utslipps kildene i verden i dag.

     

    Hvis det er mulig, å lage en ny reaktor sikker nok, drifts sikker nok, og som kan rusle og gå over lang tid uten tilsyn.  Er da dette en løsning som en kan se bort fra i dette århundre ?

     

    Ja, det finnes mange løsninger, som kan fungere for mindre båter og skip, men hva med de store skipene ?

     

    Den dagen, man har 5- 10 års erfaring, med en kompakt, og enkel thorium reaktor.  Er man da klar til å forsøke å bruke en slik reaktor til havs ?

    Eller ville en hatt behov for å utvikle flere generasjoner med Thorium reaktorer, og hatt flere år med drifts erfaring før man kunne vurdert noe slikt ?

     

    Som en ser, det er vel tidligst omkring 2030, at man vil kunne vurdere noe slikt kanskje ?

     

    Er man tilstrekkelig forberedt på en slikt mulighet, eller er samfunnet alt for skeptisk til den slags løsninger ?

  11.  

     

     

    En av kommentatorene skriver: " Er forslaget til seniortanken å spare utslepp ved å erstatte oppvarming med gass med oppvarming med straum frå gasskraftverk? Den trur eg dei bør rekne på en gang til .."

    Svar: Direkte oppvarming med gass eller strøm er energimessig like dårlig.

    Ved bruk av strøm, bør oppvarmingen skje via varmepumpe. Om strømmen kommer fra gasskraft blir kaloriutbyttet minst doblet, ift. gass brukt direkte i en kamin.

    Kjell Traa

    Gass koster ca 1/4 av prisen på straum i UK. Så for kunden er dette fortsatt dobbelt så dyrt+alle må kjøpe varmepumpe. Bedre for miljøet, men tungsolgt

     

    Det skjer vel en utvikling på varme pumper også.

    Når det gjelder co2 fangst, så finnes det jo en rekke ulike metoder.  En skulle tror at CSS er det eneste som gjelder, men nei.

    Det finnes mange andre metoder, men det betyr mindre.  Det eneste som egentlig betyr noe, er at den metoden en velger er økonomisk.

    Det må være styrende.

    så kan heller staten "sponse" så og så mye til forskning, frem til noen finner en metode som kan være økonomisk gjennomførbar.

     

    En metode, kunne vært fremstilling av hydrogen, fra vann.  Da får man jo også oxygen.  Oxygen, kunne en så brukt i en prosess for å lagre CO2.  Skulle noe slikt fungere, så forutsetter det 2 ting.  A) en måtte hatt en rimelig energi effektiv måte å splitte vann på.

    B) en måtte hatt en marked for å selge Hydrogen.

     

    Dermed kunne man fått en "prosess" som kunne lagret CO2 lønnsomt, forutsatt at en fikk en tilstrekkelig "god" pris for hydrogenet, og at en hadde en energi effektiv metode for å splitte vann.

     

    Ulike metoder finnes jo, slik som de som er basert på elektrolyse av varmt vann (vann damp).  På Island har en jo varme kilder, å splitte vann, når vannet har en temperatur over 700 grader, kreves langt mindre energi.  Kunne en så transportert oxygen til det punktet hvor en skulle lagre CO2, og Hydrogen til et "marked".  Ja, da kunne man i teorien hatt en "lønnsom" metode for lagring av CO2.

     

    Rimelig mange "hvis" her, og det er vel derfor artikkelen maner til en smule "realisme" her.

    Umulig er det jo ikke.  Mitt eksempel er jo et av veldig mange som en kan tenke seg.  Forutsetningen, er jo at det må kunne gjøres lønnsomt.

    Kanskje burde staten bruke noen av milliardene på å bygge Hydrogen stasjoner i Norge, slik at en raskere kan få et marked for bruk av hydrogen ?

    Både NSB, tung transport, og ferger kunne jo vært potensielle kunder på kort sikt, ved siden av person biler på lang sikt (+8 år).

    Foreslår du å produsere hydrogen på island med elektrolyse, frakte det til norge og distribuere det til fyllestasjoner? Du veit at hydrogen er fryktelig trasig å lagre og frakte? Det er derfor hydrogenstasjoner gjerne har elektrolyse på stasjonen.

    I Japan driv dei å laga en tankbåt for frakt av flytande hydrogen. Elektrisk framdrift, med straum frå ....dieselgenerator. Close, but no cigar.

    En mulig måte å drive co2-fangst er ved framstilling av hydrogen frå naturgass, då slepp en å rense og styre so mykje.

     

     

    Ja, i USA, så utvinner en hydrogen fra naturgass.  Rimelig det.  Såkalt "høy temperatur elektro lyse" av vann, er faktisk mer energi effektivt. Å frakte hydrogen, finnes det jo løsninger for, men ja, det er noe krevende.  Frankrike, har jo tatt initiativ til å undersøke muligheten til å bruke gass ledningen vi har i Nordsjøen til å frakte hydrogen i fremtiden.  Er det mulig, ja så kan en tenke seg en linje fra Island, til vårt "nett" i Nordsjøen, og så videre til "kunden".  Det vil koste en del, men jeg antar at Frankrike ikke ville spurt, om de ikke var seriøse med forespørselen.  De tenker jo et stykke frem selvsagt, men skulle det være teknisk mulig, og "kostnaden" i forhold til "marked" er riktig.  Ja, da kan det bli en løsning i fremtiden.  Noe av utfordringen er å kunne lagre hydrogen under trykk.  Så langt er nikkel det som har vært vanlig å bruke, men noen plast typer, kan også fungere som en grei diffusjons sperre for hydrogen.

    Hydrogen sprøhet, er jo den store stygge ulven mange tenker på.

     

    I Japan, så har de en slik ny Hydrogen enhet under testing, som du nevner.

    Men, skal en utvinne hydrogen effektivt i fremtiden, så må en klare å frakte det på en effektiv og lønnsom måte.

    Båter, slik en frakter natur gass, har vært nevnt.

    Gass rør ledninger, kan også være et alternativ, men det krever jo et "marked" av en viss størrelse, før en kan investere milliarder.  Det er noe av problemet i dag.  Det er en "høna og egget" problem stilling.  Det er her, en stat må inn i bildet.  Infra struktur må bygges opp av en nasjon.  Det er for krevende for et privat selskap.

     

    PS: Det er hydrogen fremstilling på Island i dag.

  12.  

    Det er positivt at vi fortsatt har en liten beskjeden industri som retter seg mot å utvikle løsninger for Forsvaret. Dette er en god løsning, som vil redde mange liv.

     

    At mange ikke forstår denne industrien, er vel strengt tatt deres problem. Dumskap er vel snart den største trusselen mot Norsk samfunns sikkerhet og beredskap.

     

    Vi får håpe, at det kommer flere gode løsninger i fremtiden.

    Og til de som er skeptisk til denne typen industri. Hvis våre politikere gjør jobben sin godt, ja da skal jo ikke denne type utstyr være nødvendig å bruke. Hvis noen starter en krig, ja så er det jo som regel også da, en politiker involvert. Så ikke "skyt" på de som faktisk forsøker å understøtte en liten industri her i landet.

    Etikk og moral er no' svineri

     

     

    Vel, om du ønsker å være en filosof, som melder deg ut av samfunnet, og kan sitte der med din "etikk og moral" og se ned på oss andre.  Ja, da får du ha lykke til med det.  

     

    Resten av oss, lever i et samfunn, som er styrt av lover og regler.

    For at samfunnet skal klare å håndheve sine lover og regler, så har samfunnet et "volds monopol".  Det sørger for at folk flest er lovlydige, men ikke alle.

    Så er det jo slik da, at det finnes flere samfunn her i verden.  Andre Nasjoner, har kanskje et annet verdi system enn vårt.  noen ganger, så krangler man, hvilket er naturlig.  Enkelte ganger blir en bare ikke enig, og noen blir fristet til å bruke "makt midler" til å utøve sin rett, som en da ofte hevder er det eneste "sanne" her i verden.

     

    Da kan en "gi seg", og la andre gjøre som de vil.  (Og historien har vist oss, at de er ikke så veldig lurt.  Polen har jo fått svi litt, som et eksempel, Russland, Tyrkia, Persia, osv. andre eksempler ).

    Da kan man sørge for å inngå i en militær allianse, slik kan et lite land, bli noe tryggere i en skummel verden.

    For å gjøre "sitt", så må en jo ha et Forsvar.  Dette "forsvaret" må jo ha utstyr, og "noen" må jo da produsere dette.

     

    Så, kan jo du med din "etikk" komme opp med en alternativ organisering av verden, som gir en større grad av etisk og moralsk overvekt enn hva vi har i dag.

     

    Oppfordringen er herved gitt.

    • Liker 1
  13. CO2-andelen som oppløses i havvann har en uheldig bieffekt, vannet blir surere. Dette kan være en katastrofe for floraen og faunaen i verdenshavene, for vesentlig surere vann kan føre til massedød blant planktonartene, selve næringsgrunnlaget for alle høyerestående dyr i havet, inkludert de artene som vi fisker og spiser.

    https://no.wikipedia.org/wiki/Havforsuring

     

    Ja, det er gjort forsøk, som viser at "mer" CO2, gir en lavere PH i vannet.  Nå snakker vi om sjøvann, og en snakker om et "levende hav".

    Mer CO2, gir jo også mer plante vekst, som igjen vil forbruke mer CO2.  Så, en har nok ikke forstått de prosessene helt enda.

    Det som er langt mer sannsynlig, er at avfall fra menneskelig aktivitet gir et surere hav.  Vi slipper ut enorme mengder H2SO4 og H2SO3 vært eneste år.  Samt HCL, og en lang rekke med andre syrer, klor osv.  Dette er kjemikalier som har en enormt mye større påvirkning på havets  PH.

    Mange har nok glemt alt dette med sur nedbør her i Norge i sin tid.  Vi fikk gjort noe med det.  Fabrikkene i Europa renser sine utslipp i dag.  Resultatet begynner å vise seg nå.  Vannet fra de store elvene er i dag rent.  Skogen viser langt mindre tegn til sur nedbør.  Joda, kalking pågår enda.  I andre deler av verden, så har en ikke gjort det samme som i Europa.  Bare noen deler av USA, Japan og noen få andre steder er det gjort noe.  I store deler av Asia, Latin amerika, Afrika er utslippene store.

     

    Mye av fokuset er på CO2, forståelig nok.  MEN, mye av de andre industri kjemikaliene, vil ha langt større påvirkning lokalt og regionalt.  CO2 inngår jo i en lang rekke naturlige kretsløp.  Det gjør ikke svovel syre, fosforsyre og alt annet av industri avfall.

    I Nordsjøen har PH'en sunkte med ca 0,1 PH enhet siden 1980.  Nå får en vente og se, om ca 10-20 år, så vil man få en pekepinn, på om rensing av elver og kloakk omkring Nordsjøen har fått den effekten man har håpet på.

    Fortsatt kalking vil nok gi litt lokale utslag, men en får se.  Det er verd å merke seg, at mange fiskeslag som har vært borte siden 1960 tallet, nå igjen har begynt å dukke opp i Nordsjøen.  Det er nå en pekepinn, på at noe er gjort riktig.

     

    så får en håpe da, at andre land utenfor Europa, vil begynne å rense sitt avfall som i dag slippes rett ut i havet.

  14. Det har i alle fall en betydning hvordan man utregner den slags, i forhold til co2-kvoter og hvor mye vi skal tynes, osv.

     

    Det er nok ikke bare olje/gass aktiviteten.

    Vi har jo også rimelig mye drift som er knyttet til fremstilling av ulike metaller, og den slags.

    Vi har en del bergverks drift, og annen aktivitet knyttet til "råvare produksjon".  aktivitet over store arealer, krever mer energi.

    Tenk på fiske, jordbruk som ikke er veldig "egnet" egentlig på våre bredde grader.  (En god del av CO2 utslippet er knyttet til jordbruket).  Så har man dette med at vi lever i et rimelig kaldt land.  Ja, Sverige er det også kaldt, men det blåser da ikke så inn i hampen der.  Orkan, og sterk storm er jo "normalen" langs kysten vår hvert år.  Varme tap, på grunn av værforholdene, er nok noe større pr innbygger i vårt land, enn mange andre land.

    Så har en dette med store avstander.  Mange bor slik til, at de har et stykke til jobb.  Det krever energi, først og fremst fordi det er langt, men også fordi vi har noe av Europas dårligste vei standard.  Svinger, varierende hastighet, osv. gir større energi forbruk, enn om samme avstand hadde vært kjørt med bil i Danmark for eksempel.  så har en dette med snø, og slikt.  Det krever mer energi, å kjøre på snø og slaps, enn vintervei i Frankrike.

    Som ikke det er nok, vi har en rimelig spredt bebyggelse.  Distribusjon av varer og slikt, skjer med mindre enheter i Norge, enn i Sverige.  Mindre biler, pr million tonn gods som fraktes, gir flere kjørte km pr million tonn gods.  Da er det jo mat, bygge varer, elektronikk osv.  For en del år siden, så valgte den Rød grønne regjeringen å prioritere person transport på tog, foran gods.  Resultatet var mer varer og gods over på vei, fra bane.  Ergo, utslipp gikk opp.

     

    Så har en dette med personlig forbruk.

    I storbyer, så er det personlige forbruket større, enn om du bor på landsbygda.  Det har med vare utvalg å gjøre.  Større utvalg, gir større forbruk og ergo større utslipp.

    så har en dette med "reiser".  I Norge, så reiser jo svært mange på "hytta".  Det er mange som har tilgang på en hytte.  Enten privat, gjennom familie, eller gjennom arbeidsgiver.  Dette med "hytte liv" er noe sær Norsk.  Det gir årlig større reiser, med bil, som jo gir utslipp.  Dette er jo en "sunn" aktivitet.  Så, vi bør vel fortsette med det.

    Annen aktivitet, er reiser utenlands.  Mange reiser på ferie til utlandet.  Det gir store utslipp pr person.

    Mange reiser også en del i jobben.  Kanskje mer i Norge, enn andre land, på grunn av vår geografi.  Det gir også en del ekstra utslipp.

     

    Har jeg listet opp en del nå ?

     

    jordbruk, industri, personlig forbruk, avstander, og ugunstig klima i store deler av landet.  Det vil gi større utfordringer med tanke på utslipp for oss, sammenlignet med de som bor i Spania, Nederland, og andre steder her på jorden.  Det bør vi ha litt i bakhodet, når vi diskuterer klima utslipp pr innbygger.

    Faktisk, så har utslipp pr innbygger, blitt redusert siden 1990.  Det er jo noe å ta med seg.  (Nasjonalt så har det steget, men vi er jo ca 20% flere i dag)

    https://www.ssb.no/en/natur-og-miljo/statistikker/klimagassn/aar-endelige/2015-12-18

    • Innsiktsfullt 1
  15.  

    Ender nok opp med Hydrogen drift, fordi det er langt mer energi effektivt, enn "batteri drift".

    Not sure if trolling or serious...

     

    en tesla X, som er tung som bare det, har et høyere energi forbruk, enn en moderne Hydrogen bil.

    Kilde?

     

     

    https://teslamotorsclub.com/tmc/threads/model-x-energy-consumption.59490/

     

    Som du kan se, så har Tesla brukere selv listet forbruk av energi omkring +300 watt pr mile.  (noen mer, andre mindre).

    en Hyundai Nexus, som har 6 kg hydrogen om bord, gir ca 199 KW timer teoretisk, brensels cellen omgjør dette til 119 KW timer.

    Kjører en så 609 km, så gir det 314 watt timer pr "Mile", og tilsvarende for en Tesla X, fra 330 til ca 400 Watt timer pr "mile".

     

    nå kan en argumentere med, at hydrogenet på tanken faktisk utgjør "mer" energi.  Vel, slik er det også for et batteri.  Det er ikke den samme mengden "energi" som en dytter inn fra produksjons stedet, gjennom linje nettet og inn på batteriet.  Hvert ledd har her også et tap.  Bare høyspent linjen har et tap på mellom 6-8 %.  Batteriet kan ha større tap, er temperature variasjonen stor, eller lagrings tiden lang.

     

    Energi "forbruket" pr km, eller pr mile, blir uansett lavere for en Hyundai Nexus, sammenlignet med en Tesla model X.

    Begge bilene er en SUV.  Begge har rimelig stor laste kapasitet, og noenlunde lik plass innvendig.  MEN, Tesla'en er rimelig mye tyngre, og dermed øker energi forbruket.  Ja, en har regenererende bremser, men det har jo Hyundaien også da.

    så, forskjellen ligger da i egenvekt, luft motstand, og andre faktorer.  (slik som at Tesla har en rimelig mye kraftigere motor ).

     

    Neste generasjon Hyundai, som kommer om noen år, så vil brennsels cellen øke sin effektivitet fra 60% til omkring 70%.

    Da vil en nok se andre fordeler også.  Så må en også huske på, at noe av energien til brensels cellen utvikles som varme.

    Denne varmen kan brukes til å varme opp kupeen.  En Tesla må enten bruke energi fra sitt batteri, eller ha en annen energi kilde for å varme opp kupeen.

     

    Men, dette var vel opplagt vel ?

    eller så kan en jo se på energi tap en har, om en lar en "batteri bil" stå full ladet, og i ro over en periode på 5 dager, og sammenligne med en Hydrogen bil.  En kan tilsvarende se på energi tap som en batteri bil har, om en lader ved +15 grader, og så starter bilen 2 dager senere, når det er 20 kulde grader.  Sammenlign så mellom en batteri bil, og en hydrogen bil.

    slik kan en gjennomføre rimelig mange eksempler.  Så langt, så er det ikke så mange som har sammenlignet "batteri bilen" med Hydrogen bilen.  De fleste har hengt seg opp i hvordan hydrogen fremstilles, (og svært få har tilsvarende hengt seg opp i hvordan elektrisiteten er fremstilt, og transportert til batteri bilen.)

     

    El-bilen vil være tyngre enn en hydrogen bil, fordi den må bære med seg et rimelig tungt batteri.

    Derfor vil en hydrogen bil og en batteri bil med omtrent like lang "rekkevidde" gi som resultat at hydrogen bilen vil være litt mer energi effektiv.  Fordi den har en lavere vekt.  Antar da, at hjul dimensjon, type bil, og at begge biler har bremser som kan gjenvinne energi.

     

    "Do the math, its fun".

     

    PS: En Hyundai Nexus har klart å kjøre 800 km, på en tank.  så, da vil jo energi regnskapet bli enda litt bedre.  Som en ser, forskjellen er imidlertid ikke veldig stor da.  Men, den går litt i favør av Hydrogen bilen.

  16.  

    En av kommentatorene skriver: " Er forslaget til seniortanken å spare utslepp ved å erstatte oppvarming med gass med oppvarming med straum frå gasskraftverk? Den trur eg dei bør rekne på en gang til .."

    Svar: Direkte oppvarming med gass eller strøm er energimessig like dårlig.

    Ved bruk av strøm, bør oppvarmingen skje via varmepumpe. Om strømmen kommer fra gasskraft blir kaloriutbyttet minst doblet, ift. gass brukt direkte i en kamin.

    Kjell Traa

    Gass koster ca 1/4 av prisen på straum i UK. Så for kunden er dette fortsatt dobbelt så dyrt+alle må kjøpe varmepumpe. Bedre for miljøet, men tungsolgt

     

     

    Det skjer vel en utvikling på varme pumper også.

    Når det gjelder co2 fangst, så finnes det jo en rekke ulike metoder.  En skulle tror at CSS er det eneste som gjelder, men nei.

    Det finnes mange andre metoder, men det betyr mindre.  Det eneste som egentlig betyr noe, er at den metoden en velger er økonomisk.

    Det må være styrende.

    så kan heller staten "sponse" så og så mye til forskning, frem til noen finner en metode som kan være økonomisk gjennomførbar.

     

    En metode, kunne vært fremstilling av hydrogen, fra vann.  Da får man jo også oxygen.  Oxygen, kunne en så brukt i en prosess for å lagre CO2.  Skulle noe slikt fungere, så forutsetter det 2 ting.  A) en måtte hatt en rimelig energi effektiv måte å splitte vann på.

    B) en måtte hatt en marked for å selge Hydrogen.

     

    Dermed kunne man fått en "prosess" som kunne lagret CO2 lønnsomt, forutsatt at en fikk en tilstrekkelig "god" pris for hydrogenet, og at en hadde en energi effektiv metode for å splitte vann.

     

    Ulike metoder finnes jo, slik som de som er basert på elektrolyse av varmt vann (vann damp).  På Island har en jo varme kilder, å splitte vann, når vannet har en temperatur over 700 grader, kreves langt mindre energi.  Kunne en så transportert oxygen til det punktet hvor en skulle lagre CO2, og Hydrogen til et "marked".  Ja, da kunne man i teorien hatt en "lønnsom" metode for lagring av CO2.

     

    Rimelig mange "hvis" her, og det er vel derfor artikkelen maner til en smule "realisme" her.

    Umulig er det jo ikke.  Mitt eksempel er jo et av veldig mange som en kan tenke seg.  Forutsetningen, er jo at det må kunne gjøres lønnsomt.

    Kanskje burde staten bruke noen av milliardene på å bygge Hydrogen stasjoner i Norge, slik at en raskere kan få et marked for bruk av hydrogen ?

    Både NSB, tung transport, og ferger kunne jo vært potensielle kunder på kort sikt, ved siden av person biler på lang sikt (+8 år).

  17. "Norge må gå foran og vise vei - bidra til industriutvikling i Norge - og så selve kronargumentet: Karbonfangst og lagring er en forutsetning for å nå de globale utslippsmålene."

     

    Bidra til industriutvikling?

    Nei, det er oljelobbyen som har fått norske politikere til å satse statlige milliarder på karbonfangst og lagring.

    Tenk om vi hadde satset på fornybar energi for å få industriutvikling?

    Norge har fortsatt muligheten til å få et selskap av Vestas sitt kaliber, ved å bruke noen milliarder på "Havrommet"

    Ca 2 milliarder koster en Multi-use plattform, som er den mest sannsynlige teknologien for å kombinere energiopptak fra vind og bølger med matproduksjon fra fiskeoppdrett og algefarmer.

     

    Ja, jeg er enig i at en burde så absolutt legge til rette for "ny" industri i Norge. Da holder det nok ikke med noen få milliarder til enkelt prosjekter. En må se på hele linja. En må redusere arbeidsgiver avgiften, for industri, og da tenker jeg på eksport industri. En bør gi fordeler til "all" forskning i privat regi som understøtter eksport basert industri. En må fjerne skatt på "arbeidende kapital". (har en ikke gjort det nå ? ) En må redusere selskaps skatten for eksport industrien. En bør gi statlig støtte til kommuner som vil legge til rette for industri tomter til ny industri. Ja, en kunne sikker nevnt mer. I sum, en må gjøre det mer lønnsomt å satse i Norge, sammenlignet med for eksempel Danmark, og Sverige. (og en lang rekke andre land). Først da, vil bedrifter fra nær og fjern begynne å tenke på å "satse" i Norge igjen. Alle de tiltakene jeg har nevnt, bør begrenses til "eksport rettet industri". En bør altså ha minimum 25% av sitt salg ut av Norge. (og som en "varig" gode, gjerne mer enn 66% av salget ut av Norge ). Da vil nok industrien sette i gang skal du se.

  18.  

    Noe må jo man komme opp med for å angripe privatbilismen om man ikke lenger kan bruke utslippshysteriet.

     

    Så du sier at plast i havet ikke er et problem? Og utslipp generelt også? Bare tull altså? 

    Her er det IKKE snakk om plast, men "gummi". Det er faktisk en større forskjell.

    Plast er et problem, gummi er ikke et like stort problem.

    I gummi, så tilsetter man en rekke komponenter. noen av dem er ulike prosess oljer.

    De aller fleste som blir brukt i dag, er da "mat" for bakterier. De spiser da altså opp dekk-støvet, lenge før det havner i sjøen.

     

    såkalt "mikro plast" er et problem. Det største problemet, er faktisk kosmetikk, balsam, Shampo, osv. Det er tilsatt silikon partikler, og annen plast, som ikke brytes ned. Det finner veien til havet.

    Gummi, gjør ikke det i samme grad, så her driver man nesten med "løgn" vil jeg påstå.

     

    Ser man av definisjonen av mikroplast, ja så nevner en ingenting om gummi. For gummi er ikke et problem på samme måten. Her driver en å skremmer opp folk, av en eller annen grunn.

    • Liker 1
  19.  

    Noe må jo man komme opp med for å angripe privatbilismen om man ikke lenger kan bruke utslippshysteriet.

    Bildekk er verre enn CO2, etter min mening. Det finnes fisk som overlever i 5 grader varmere vann, men det er ingen fisk som har godt av å spise bildekk. Og vi har heller ikke godt av å spise fisk som har spist bildekk.

     

    Et smart tiltak hadde vært å slutte med å male opp bildekkene, og så pøse granulatet ut i naturen med vilje (s.k. kunstgressbaner).

    Vi har noe som heter "bakterier".

    De "elsker" bildekk faktisk. De spiser det aller meste hvert eneste år.

    Så, det er nok mindre mengder som havner i sjøen skal du se. I sjøen, så har en også noen organismer, som spiser de samme komponentene.

    Bildekk, og da særlig vinterdekk, inneholder noe "prosess oljer". De er gjerne rene "maten" for bakterier. Det samme er enkelte natur gummi typer, som fortsatt brukes i bildekk. Det er helst enkelte syntetiske gummi typer som kan være et problem. De finner du bare i dyrere dekk, med høy hastighets godkjenning. Det er ikke noe som "folk flest" har på bilen sin.

    De komponentene som et bildekk består av, er også tyngre enn vann. høyere egenvekt. Så, de synker rimelig raskt til bunnen. Der sedimenteres det lille som faktisk kommer seg til et vann. Sjansen for at noe havner i sjøen, er dermed liten.

     

    Hadde en hatt "interesse" , så hadde man lest noen av de studiene som er gjort på Autobahn, eller i USA på motorveiene der. Der har de studert hva som skjer med gummi komponentene i veistøvet. Det blir altså "spist opp".

  20. Har man ingen kontakt med andre fagfolk eller ?

    omtrent 100% av all gummi som slites av bildekk, blir "spist opp" av mikro organismer.

    Det er nok rimelig stor sannsynlighet, for at veldig lite faktisk havner i havet.

    Det som havner i havet, vil også bli spist opp, av andre mikro organismer.

    Gummi, og da spesielt "natur gummi", som fortsatt blir brukt i en del bildekk (som en del av gummi oppskriften), er jo en "naturlig råvare". Det brytes ned organisk.

    Det samme gjelder en del prosess oljer, myknere og andre additiver som blir brukt.

    Et bildekk, kan jo også bestå av syntetisk gummi, det brytes ikke så lett ned. Kanskje en tenker på dette. Kanskje en også tenker på enkelte "faste" stoffer, som karbon støv, titandioksid, og andre fyll stoffer. Dette er "faste" stoffer, som ikke brytes ned, men de er da heller ikke noe mikroplast.

     

    Så NEI !

    Det største enkelt utslippet av mikro plast her i landet, er og blir "silikone" partikler, knyttet til såper, shampoo, kosmetikk og annen "skjønnhets pleie".

    så, skal en følge oppfordringen i artikkelen her;

    slutt med den slags, altså....

    eh, eller man kan bli litt mer kritisk til hva en kjøper inn kanskje ?

     

    I Norge, så brukes en del vinterdekk. Dette er dekk, som er tilsatt mer myk gummi. Gummi som ofte kan brytes lettere ned.

    En del bildekk, er også tilsatt bio-nedbrytbare komponenter. Slik at bildekket skal kunne brytes noe raskere ned i naturen. Hvor raskt gummi støv brytes ned, er avhengig av hvilke bakterier man har, temperatur og en del andre forhold.

     

    Så, her vil jeg påstå, at man kommer med direkte Feil informasjon.

    Det er rimelig ufint, av noen man burde forvente litt mer av.

     

    Plast, er IKKE gummi. Gummi, er og blir gummi. Så det at man blander inn gummi med plast i denne sammenhengen, er som å blande sammen Aluminum i en debatt om stål kvaliteter.

    Makan til kunnskaps løshet !

    Mikroplast, kommer av plast. En kunne kanskje ha snakket om "mikro gummi", men det er kanskje ikke så "kult" ?

     

    En definisjon av mikroplast følger;

     

    https://oceanservice.noaa.gov/facts/microplastics.html

    • Liker 2
  21. Det er positivt at vi fortsatt har en liten beskjeden industri som retter seg mot å utvikle løsninger for Forsvaret. Dette er en god løsning, som vil redde mange liv.

     

    At mange ikke forstår denne industrien, er vel strengt tatt deres problem. Dumskap er vel snart den største trusselen mot Norsk samfunns sikkerhet og beredskap.

     

    Vi får håpe, at det kommer flere gode løsninger i fremtiden.

    Og til de som er skeptisk til denne typen industri. Hvis våre politikere gjør jobben sin godt, ja da skal jo ikke denne type utstyr være nødvendig å bruke. Hvis noen starter en krig, ja så er det jo som regel også da, en politiker involvert. Så ikke "skyt" på de som faktisk forsøker å understøtte en liten industri her i landet.

    • Liker 2
  22.  

    Kan jo bruke både og, Hydrogenstasjoner i griseliggende strøk som lader batterier for elbiler. da slipper en å bygge dyre høyspentnett hvor det ellers ikke er slik behov

    Høres ekstremt kostbart ut, da kan man like gjerne lade med dieselaggregat, virkningsgraden er tilsvarende.

     

     

    he he, jasså gitt.  Virkningsgraden i en brensels celle er nok minst det dobbelte av hva du har i en diesel motor.  Hvis en ser på de brensels cellene man har utviklet på laboratoriene , så er de enda en del høyere.

    Hydrogen kan fremstilles på så mange måter.  Har man vann, ja så kan en fremstille hydrogen rimelig effektivt.

    Jeg vil anta, at alt som bruker diesel i dag, vil bruke hydrogen i fremtiden.  Alt som pr i dag bruker bensin, vil mest sannsynlig være elbiler i fremtiden.  Traktorer, lastebiler, kranbiler osv.  Ender nok opp med Hydrogen drift, fordi det er langt mer energi effektivt, enn "batteri drift".  en tesla X, som er tung som bare det, har et høyere energi forbruk, enn en moderne Hydrogen bil.

    Hydrogen bilene er i dag i sin spede begynnelse.  Teknologien er nok ikke moden nok for volum produksjon før vi nærmere oss 2025.

    Da vil en nok ha brensels celler med en effekt på over 70%, kanskje nærmere 80%.  Da vil nok batteri bilene slite litt, med å vise til et lavere energi regnskap.

  23. Ja, det vil altså med "Danske priser", koste ca 100 milliarder++, å ruste opp nettet for å ha nok Effekt til ca 3 millioner elbiler i fremtiden. Så, skal en legge til el-sykler, el-mopeder, el-motor sykler, elektriske busser, elektriske vare biler, elektriske--- eh ja et eller annet.

    Total prisen, kan bli en god del mer enn 100 milliarder. Kanskje det dobbelte.

    Fordelt på ca 2 millioner bilister, så blir vel det da ca 50.000 til 100.000 kroner pr snute.

    Fordeler man det over en 20 års periode, fra 2020 til 2040, ja så er det da ca 5000 kroner pr år. Hvis man ser hva mange betaler for bensin og diesel i dag, ja så er vel ikke det så dyrt vel ?

    Det blir helt feil, å velte den kostnaden over på alle som bruker strøm. Kanskje en del av denne kostnaden kan dekkes av "felles skapet", men en god del av den utgiften bør dekkes av "brukeren".

    Ergo, en må da legge på en egen effekt avgift for hurtig lading av el-biler for å dekke inn ekstra utgiften. Vil folk være villig til å betale ca +75 kroner ekstra, for å hurtig lade el-bilen ?

    Ja, jeg tror det. Staten bør hel- og del- finansiere hurtig lade stasjoner for el-biler.

    På den måten vil flere bruke hurtig ladere, og flere vil da være med å betale for den nødvendige effekt økningen man må ha.

     

    Hydrogen bilen har så absolutt sine fordeler. Hydrogen bilen er vel rent teknisk, omtrent på samme nivå som Tesla var i 2003. Om 15 år, så vil man nok ha et større utvalg av hydrogen biler. Lastebiler, båter, fly, traktorer, osv. vil mest sannsynlig dukke opp i hydrogen versjoner de neste 15 årene.

    At mange år i dag ikke forstår hvordan Hydrogen kretsløpet fungerer, er en ulempe. Jeg tror at neste generasjon, kanskje vil være litt mer åpen for Hydrogen. Pr i dag, så er litt for mange ensporet fokusert på el-biler. Det finnes faktisk andre teknologier også.

  24. Sikorsky er verdens beste helikopter. Bare synd at norske politikere ikke forstår det og kjøper NH-90. NH90 kommer til å ri Norge som ett mareritt helt til det parkeres for godt. Bare synd at norske skattebetalere må blø for at norske politikere skal sponse ett europeisk foretak som ikke har lært å krype før de kan gå. Geniet Igor Sikorsky er selve oppfinneren av helikopter og fløy selv prototypen SW-300 i 1939. Siden har Sikorsky bygd stein på stein og f.eks King Stallion er en evolusjon av ett helikopter som har innebygd alle gode egenskaper fra helikopter-utvikling og reel testing i 80 år. Sea Hawk er det samme,en solid evolusjon av ett helikopter som hadde kunne blitt en suksess for det norske Forsvaret.

     

    , vel i en slik sammenheng, så bør en da nevne G-Lynx'en. den satte vel en rekord i sin tid, ved å fly rett over 400 km/t over en 16 km strekning for rimelig mange år siden. I dag, så har arvtageren Super-Lynx blitt tatt vel i mot. For den Norske marinen, så burde vel Super-Lynx-300 også stått på listen over potensielle helikopter kandidater.

    AW-101 er også et godt helicopter. Såpass bra, at USA vil bruke det som en mal for nytt President helicopter. Jeg tror AW-101, det Nye redningshelikopteret, vil gjøre en god jobb når det blir tatt i bruk. Men ja, S-70-12, som den Japanske marinen har kjøpt, kunne vært en fin erstatter for NH-90 som KV-skipene kunne fått rimelig raskt antagelig. Så kunne Fregattene hatt de få NH-90'ene man har/vil få. Vedlikeholdskostnadene for NH-90 er jo skyhøye. Slikt betyr noe det også.

     

    CH-53K, koster vel mer i innkjøp, enn 1 F-35 Jagerfly. Er det da jagerflyet som er billig, eller Helikopteret som er dyrt ?

    Det kunne man jo nevnt i artikkelen. CH53-K, er vel alt for dyrt for det Norske Forsvaret, men et fantastisk helikopter er det nå.

     

    På lengre sikt, så kommer vel bedre tilt-rotor helikoptre, og helikoptre med skyve-propell. Slik som SB-1. Det ligger vel såpass langt frem, at man burde ikke tenke så alt for mye på den slags enda. (Hvis ikke spesial styrkene våre skulle få nye helikoptre da, og luftving 720 skal bygges opp igjen )

  25. Det var da en merkelig påstand.

    en påstår altså, at tjenester som Netflix og andre som bidrar til at "digitalt" innhold blir enklere tilgjengelig ikke har noen effekt på piratkopiering ?

     

    Kan man i så fall, sannsynliggjøre, eller bevise at det ikke ville vært mer piratkopiering uten slike tjenester ?

    Dette høres ut som totalt "bullshitt".

    En kan vel anta, at prisene på digitalt innhold i enkelte land holdes rimelig høyt. Dermed får man piratkopiering.

    Her skriver man jo, at det "aller meste" av Piratkopiering, så blir innholdet sett på en "mobil enhet", altså en mobil telefon.

    Netflix og mange andre tjeneste ytere, retter seg vel først og fremst til de som har en TV, eller en PC-skjerm/lap top skjerm med stort nok areal til at en kan si at det er "greit" å se en film.

    At mobil telefoner blir stjålet verden rundt, er vel ingen hemmelighet. At de som da stjeler en slik telefon også bruker den til også å se filmer, høre på musikk osv. burde jo ikke være en overraskelse egentlig ?

    Så her trekker man konklusjon, på sviktende grunnlag.

    Det er jo også litt artig, at de 2 landene i verden som har "mest" digital overvåkning, USA og Russland, topper denne listen.

    Da kan man like gjerne si, at mer digital overvåkning, medfører mer pirat kopiering.

    Det blir vel like riktig, som påstanden om at Netflix og lignende tjenester ikke motvirker piratkopiering.

     

    Kanskje en burde tenke i litt andre baner ?

     

    Kanskje en burde være litt mer åpen, omkring hvorfor noen har den adferden de har. For dette var en slett analyse. Kanskje det handler like mye om barn/unge, som ikke ville fått sett disse filmene, fordi det er en aldersgrense som liksom skal "hindre" dette. Det kan jo også være en faktor her.

    • Liker 3
×
×
  • Opprett ny...