WTEKNIKK2

 

 

 

Jeg går ut fra at Kapton ikke brukes lengre og at aldringsproblemet ikke var kjent den gangen det ble valgt til F-16.

 

Men at dette  ikke ble røsket ut og fjernet rundt 2000, etter at Kapton ble funnet som en av mange årsaker til brannen ombord i Swissair 111.

FAA begjærte jo Kapton fjernet etter at årsaken ble klargjort, og restene av MD-11 flåten fikk dem erstattet, så hvorfor omfattet ikke dette også militære maskiner?

 

Miltære har ofte litt "røffere" varianter de kan anvende som feks bunnstoff til krigsskip som er så giftig at skipene kan ligge ute i 10 år uten groe.

 

Så kansje milspec Kapton er en avart som feks ikke er lovlig i sivil sammeneheng pga høyt giftinnhold eller noe slikt.

Jeg tror det er en annen årsak til at Kapton er valgt til F-16. Det er en av få plast typer som er meget motstandsdyktig mot stråling. Den har også gode termiske egenskaper (tåler kortvarig termisk belastning opp mot 400 grader celcius) De første polyimid plast typene var nok ikke så gode. I dag finner du de i bruk i f.eks i mobil telefoner. Det er vel først og fremst aldring som følge av eksponering av høy temperatur som er problemet. (slik som når en F-16 flyr over lydens hastighet i en kort periode f.eks) Hvis jeg husker rett, så utviklet man ulike NDT metoder for å teste Kapton ledninger ved atom kraftverk tidlig på -90 tallet. Antar at slike metoder er kjent for de som vedlikeholder våre F-16. I dag er det nye typer herdeplaster som erstatter kapton (i f.eks F-35 ) Det jeg lurer på, er hvorfor Luftforsvaret ikke har kjøpt en 10 stk fabrikk nye F-16 ? De koster vel omtrent 14,6 millioner us dollar. 10 stk nye kunne gitt luft- forsvaret 6 stk fly som kunne operert de neste 30 årene. Det ville vært en rimelig luft plattform for å gi ekstra fly timer for våre piloter, eller som en luft sensor / øvelses objekt , med mer. Så en milliard investering kan da gi 7 stk F-16 eller 1 stk F-35. Jeg tror det er verd en intern diskusjon i Luft forsvaret.

 

 

 

Jeg går ut fra at Kapton ikke brukes lengre og at aldringsproblemet ikke var kjent den gangen det ble valgt til F-16.

 

Men at dette  ikke ble røsket ut og fjernet rundt 2000, etter at Kapton ble funnet som en av mange årsaker til brannen ombord i Swissair 111.

FAA begjærte jo Kapton fjernet etter at årsaken ble klargjort, og restene av MD-11 flåten fikk dem erstattet, så hvorfor omfattet ikke dette også militære maskiner?

 

Miltære har ofte litt "røffere" varianter de kan anvende som feks bunnstoff til krigsskip som er så giftig at skipene kan ligge ute i 10 år uten groe.

 

Så kansje milspec Kapton er en avart som feks ikke er lovlig i sivil sammeneheng pga høyt giftinnhold eller noe slikt.

Jeg tror det er en annen årsak til at Kapton er valgt til F-16. Det er en av få plast typer som er meget motstandsdyktig mot stråling. Den har også gode termiske egenskaper (tåler kortvarig termisk belastning opp mot 400 grader celcius) De første polyimid plast typene var nok ikke så gode. I dag finner du de i bruk i f.eks i mobil telefoner. Det er vel først og fremst aldring som følge av eksponering av høy temperatur som er problemet. (slik som når en F-16 flyr over lydens hastighet i en kort periode f.eks) Hvis jeg husker rett, så utviklet man ulike NDT metoder for å teste Kapton ledninger ved atom kraftverk tidlig på -90 tallet. Antar at slike metoder er kjent for de som vedlikeholder våre F-16. I dag er det nye typer herdeplaster som erstatter kapton (i f.eks F-35 ) Det jeg lurer på, er hvorfor Luftforsvaret ikke har kjøpt en 10 stk fabrikk nye F-16 ? De koster vel omtrent 14,6 millioner us dollar. 10 stk nye kunne gitt luft- forsvaret 6 stk fly som kunne operert de neste 30 årene. Det ville vært en rimelig luft plattform for å gi ekstra fly timer for våre piloter, eller som en luft sensor / øvelses objekt , med mer. Så en milliard investering kan da gi 7 stk F-16 eller 1 stk F-35. Jeg tror det er verd en intern diskusjon i Luft forsvaret.

Jeg søkte, og fant dette om høytemperatur elektrolyse: "The first commercial generation IV reactors are expected around 2030."

https://en.wikipedia.org/wiki/High-temperature_electrolysis

 

I løpet av 14 år er det nok flere som har kjøpt og byttet ut bilene sine flere ganger.

Det er lenge å vente 14 år på at hydrogenbiler skal bli miljøvennlige å fylle drivstoff på.

 

I dag er de like dyre som bensinbiler å bruke hvis de fyller hydrogen laget av naturgass, men jeg har ennå tilgode å se priser for hydrogen laget med miljøvennlig elektrolyse. Det blir nok mye dyrere enn bensin.

Vel du berører vel 2 spørsmål.  1. Når vil "miljø vennlig" hydrogen produksjon i stor skala være en realitet ?  Jeg vil anta at det vil ta noe tid. 15+ år ?  JA, det er nok mulig.  Men i mellom tiden vil piloter og hydrogen fra LNG og andre kilder være der.

2. Kan en teoretisk se for seg hydrogen produksjon med en høyere energi effektivisering enn dagens bensin /diesel kan gi ?  Ja så absolutt.  Muligens også bedre enn batteri drift ved lave temperaturer.  Det mange ser ut til å glemme er at ett batteri kan bare lades så og så mange ganger, før batteriet "dør".  En hydrogen tank varer nok en del lenger.  En annen ting er at en brensel's celle vil gi noe spill varme, slik som en bensin motor, og dermed kunne gi et bidrag til å holde bilen varm en kald vinterdag.  Jeg er enig med deg at 1 liter hydrogen vil bli dyrere enn 1 liter bensin.  Du vil kunne kjøre lenger på 1 liter hydrogen, enn du kan på 1 liter bensin, uansett prisen pr km vil nok ikke bli veldig ulik vil jeg tippe.  De som selger hydrogen i fremtiden vil nok ha et ønske om å tjene mest mulig penger.  Har vi her i Norge rikelig med fornybar energi ?  Nei, vi har ikke det pr idag. I 2040 vil vi være 6,3 millioner og i 2060 vil vi bli 6,8 millioner mennesker. I dag, vil vi i såkalte "tørre år" kunne ha et energi underskudd på 25 TWtimer.  Hva da i fremtiden når vi er blitt 1,6 millioner flere mennesker ?  Vi har vel også planer om å fase ut alt av bensin og diesel i transport sektoren innen 2060.  Hvordan skal en både ha nok energi i transport sektoren og dekke økt etterspørsel i befolkningen grunnet befolknings vekst ?  Jeg ser ingen planer i dag som vil kunne løse denne utfordringen, Hydrogen drift for en del biler, busser, lastebiler vil i fremtiden kunne gi et viktig bidrag.  Vi vil fortsatt ha et underskudd på elektrisk kraft som må dekkes inn slik jeg ser det.

Det virkelige paradimeskifte kommer når energitettheten i et batteri er like høy som i bensin. Det vil med stor sannsylighet skje i løpet av ti år. (Muligens med lithium/luft batterier). Da vil fabrikken til Musk og alle stasjonene til NEL være utdatert. Avstanden Oslo Bergen vil kunne kjøres med et batteri på ca 7 liter.

Tror du det er realistisk ?

1 kg Hydrogen, 690 bar ved 15 grader gir ca 141,8 MJoule.  1 Kg bensin ca. 46,4 MJoule, 1 kg Zinc - luft batteri gir 4,9 M Joule.  Tror du en vil kunne klare å nå energi tettheten for bensin på de beste batteriene ?  Jeg tror nok det er mulig med en 5X i energi tetthet mål mot dagens lithium batterier.  På litt lengre sikt, så er kanskje 10 X mulig. (20+ år...)  Noe forsker jo på glukose-luft batterier og slikt.  Problemet er at en også skal ha en løsning som gjerne kan lades opp og ut noen 1000 sykluser og helst ikke koste for mye.  De nevnte Zinc - luft batteriene er mye bedre enn lithium batterier, og brukes i f.eks høre apparater.  De er imidlertid dyre.  Lithium -ion batterier har en energitetthet opp mot 2,4 MJoule pr Kg.  Så det er vel mer realistisk at en vil se batterier om +20 år som er ca 1/2 av energi tettheten til bensin.  Det vil nok være mer en godt nok tror jeg.  En El bil med 125 kg batteri pakke vil da ha omtrent det samme som en 55 liter bensin, men du vil kunne anvende mer av energien i en El-motor, enn det som er mulig i en bensin motor i dag.  Da kan du nok ha varme apparatet på fullt, når du kjører Trondheim- Bodø uten problemer med en "aktiv" kjørestil....Er jeg litt for mye optimist tror du ? Kanskje det tar litt lenger tid, men det vil skje en dag, det tror jeg.

Skjønner ikke at noen har enda noen som helst tro på hydrogen.

 

1) Det finnes ingen metoder for å fremstille hydrogen både effektivt og "grønnt". Enten fra HC, eller ved å spalte vann. Noe mirakel-metode som er både effektiv og "miljøvennlig" finnes ikke.

2) HVER GANG MAN TRASNFORMERER ENERGI, TAPER MAN ENERGI. Dette har alltid vært sant. Elektrisitet > hydrogen > kompresjon av hydrogen > brenselcelle > omformer > elektrisitet. Helhetlig effektivitet fra a til å er kanskje 20%, mest sannsynligvis enda lavere.

I mellomtiden tapes det forholdvis lite energi hvis man lader en elbil, og så lader ut batteriet ved kjøring. Begge biltypene vinner litt ved å ikke ha konvensjonelle girkasser, men det optimale hadde allikevel vært elmotorer uten gir som driver hjul direkte.

3) Hydrogen er ett av verdens lettest antennelige gasser, og blandet sammen med luft er den meget eksplosjonsfarlig. Av alle gasser som finnes har hyrogen de bredeste LEL-UEL grensene.

 

Endelig punktum i alle disse hydrogen/hybrid spekulasjonene vil nok settes da batterier ikke lenger må produseres av dyre og sjeldne metaller, men av carbon-nanorør e.l., samt at energitettheten er minst det dobbelte av hva vi har idag (mer enn 1KW/kg).

 

Når det gjelder fly - husk at der er vekten av høyeste betydning. Elmotorene som kunne erstattet gassturbiner kunne vi hatt alrede idag, i alle størrelser, men inntil den helhetlige energitettheten overstiger effektiviteten av kombinasjonen som heter turbin+jetfuel (som er ca 40% av energitettheten til jetfuel, rundt 5KW/kg hvis jeg husker riktig) så vil vi ikke se noen elfly i kommersiell luftfart.

En annen sak, som vil kanskje aldri løses tilstrekkelig, er at energitettheten i Li-Po-Ion batterier idag er høy nok til å sette en vanlig telefon i full fyr. Og dette med ca 300W/kg!

Så tenk dere da 1, 2, 3, 4 KW/kg! Da snakker vi om eksplosjon, rett og slett, ikke noe brann med stikkflammer. Og det spørs om man klarer å lage batterier som holder på så mye energi, samt er like trygge som andre ting - som jetfuel for eksempel, som man må varme opp til over 60 grader før den produserer antennelig damp, og vil ikke selvantenne før over 400C.

Kanskje du bør lese litt mer elektrokjemi ?

Ta og les deg opp på "high temperature elektrolysis of water"  Emnet tar for seg ulike prosesser som spalter vann fra temperaturer like over 100 grader Celsius til noe over 1000 grader C. Det finnes mange hundre ulike prosesser med ulike katalysatorer.  Energi effektiviteten er rimelig mye høyere enn det du finner ved elektrolyse ved rom temperatur (som er et eksempel mange liker å trekke frem ! )  Normalt snakker enn om energi effektivitet omkring 40-60 % (noe snakker også om +70 % )  I el bilen trekker man bare frem 95% effektivtet, siden El motoren har det.  Da glemmer man glatt energi tapet en har når du lader batteriene.  En glemmer også energi tapet frem til lade punktet.  En glemmer også energi tapet en har når en produserer strømmen.  Ser du litt nærmere på emnet, så kan faktisk Hydrogen fungere som en energi bærer.  Er vi der i dag ?  Ikke helt, men det jobbes med ulike løsninger, og de neste tiårene vil det skje mye.  Mange av disse løsningene har jo som forutsetning at du har en varmekilde (solen ? ) f.eks du kan utnytte varme tapet i et atom kraftverk, eller et smelte verk, eller jord varme (Island ? )  Sånn sett, så er det litt begrenset hvor det vil være mulig å produsere hydrogen optimalt.

Musk er åpenbart pro strøm og batteri, og uttaler her at han har lite tro på hydrogen som drivstoff med bakgrunn i en ineffektiv prosess sammenliknet med sol. Hva ville en hydrogen-tilhengers motsvar til dette være?

 

He he, Musk er jo en mann som skal selge El biler, så du får ikke så mange gode argumenter fra han når det kommer til Hydrogen. Det har skjedd mye de siste 10+ årene innen elektrokjemi. Det vet Musk godt, for noe har jo hjulpet batteri teknologien et godt stykke. Ja hvis du skal produsere strøm ved hjelp av solkraft, eller vind kraft og så spalte vann ved rom temperatur, da er det lite effektivt. Så det er det ikke så mange som gjør. Det noen har gjort, er å se på elektrolyse ved høy temperatur. Da trenger du bare en brøkdel av energien for å splitte vann i hydrogen og oksygen. (blir temperaturen høy nok, så er energi bidraget omtrent 0 ) Så i Spania er det noen som har tatt varmen som genereres på baksiden av solceller og brukt den for å varme vann, så har de spaltet vannet. Noen snakker om energi effektivitet på 60-70 % (-75 % ? ). Det er nok litt mer enn det Elon Musk ser for seg. En har mange naturlig varme punkter på jorden. Spill varme fra varme kraftverk, smelte verk, jordvarme (Island f.eks ) osv. Her kan en lage "hydrogen fabrikker" som gir et langt mer effektivt energi regnskap. Miljø regnskapet er nok også langt bedre, sammenlignet med strøm produsert i Kull kraft verk, atom kraftverk, eller naturgass kraftverk som gir strøm til din El bil. Her er vi vel også ved kjernen, hvis en skal snakke miljø regnskap. Hva er det som produserer energien som du bruker ? Norge er nok i en sær stilling. Resten av verden må nok tenke på en annen måte. Jeg tror imidlertid at det vil være god plass både til Hydrogen biler og El biler. Så Elon Musk trenger nok ikke bekymre seg. PS: Hydrogen produsert v.h.a mikrober er også noe det forskes på. Det finnes flere argumenter, men dette hjalp deg kanskje litt på vei ? søk på high temperature elektrolysis of water, hvis du vil finne mer informasjon.

 

 For å lære av andre og få erfaring og se på løsninger i utlandet som fungerer. Deretter kan de med grunnlag i dette komme med forhåpentligvis bedre løsninger i Norge. Det å lære av andre er smart, det å tro at du kan gjøre alt selv best er ikke veldig smart.

 

Så, Erna skal lære hvordan hun skal drive verft? Det er da ikke det hun får skattebetalernes penger i lønn for å gjøre...

Tror nok du missforstår litt (med vilje ? ) Erna skal selvfølgelig lære av det Sør Koreanske samfunnet. Hva er det politiske myndigheter gjør, som gjorde det mulig for Sør korea å bygge opp flere industri giganter. Slik som verfts industrien, elektronikk industrien osv. Det er forutsetningene for å bygge industri som er de avgjørende brikkene. Vi har tydeligvis gjort en del feil, siden land basert industri sakte men sikkert er blitt bygget ned her i Norge. Sør Korea og andre land har gjort en del ting riktig, siden de kan utkonkurrere land som USA, Kina osv. på mange områder. Samsung f.eks ble grunnlagt i Sør Korea. De kjenner du kanskje til ?

Jeg vil nevne at mange bil produsenter bruker Norge for å teste ut sine nye modeller. I varme strøk, så tester man bilene i Marokko. I kalde strøk, gjerne Norge. Ene og alene fordi vi har elendige veier og store variasjoner i ekstrem vær. Så jeg tror nok at det Norske markedet betyr litt, men ikke mer enn litt. Det ville nok hatt en større effekt på Norges CO2 utslipp om vi hadde innført muligheten for landstrøm ved alle kai anlegg i Norge til små og store skip. Samtidig kunne vi "sponset" de 10 største NIS registrerte skipene til å skifte ut hver enkelt motor med nye som var f.eks gass drevne. De skipene slipper ut så vannvittig mye mer co2 enn vår bilpark, at selv en liten reduksjon ville hatt større betydning enn alle våre El biler kan spare inn sammenlignet med en diesel bil.

Hvis vi legger til grunn at vi også i fremtiden skal ha forskning som involverer materialer som er radioaktive, så er dette en jobb som må gjøres. I et langt perspektiv, så ligger Thorium og venter. skal vi en dag bygge 2 nye reaktorer som vil gjøre det mulig å forske på både uran baserte atom reaktorer og kanskje Thorium reaktorer, så må en lokalisering for avfall være på plass. Vi vil i 2060+ ha ca 6,9 millioner innbyggere. Vi har i dag ingen plan for hvordan ca 2 millioner ekstra innbyggere skal kunne få dekket sitt energi forbruk. Atom kraft er en mulighet av flere. Hvis jeg kunne velge, så vil fremtidig atomkraft basere seg på Thorium, men det skjer ikke av seg selv. Vi har veldig lange tradisjoner med å drive tunneler i fjell. En full profil tunnel med 5+ meter profil burde vel kunne lage et hull på 2-3 km rimeligere enn 9 milliarder vel ? Hvor mange meter overbygg er egentlig tilstrekkelig ? Det finnes jo flere eldre løp til ulike vannkraftverk som ikke lenger er i bruk. Noen slike tunnel systemer kunne vel blitt brukt som et utgangspunkt for lagring dypt i et fjell. På rette plassen, så kunne en fort fått en lokasjon med nesten 1 km fjell overbygg og mange km inn i et fjell. Kunne det vært en ide ?

Det blir vel litt spekulasjon, for jeg kjenner ikke krav spesifikasjonen til den Norske marinen.  Likevel, jeg vil tippe på at evnen til å dykke dypt er en viktig faktor.  De Svenske ubåtene kan ikke gå like dypt som de Tyske og Franske kan.  En nyere versjon av den gamle Agosta klassen som ble lagd for Pakistan kan dykke ned til 350 meter.  Nyere skrog kan sikkert gå dypere.  Tilsvarende en U-214 versjon produsert for Sør korea skal kunnne gå ned til 400 meter. A26 kan ifølge enkelte kilder bare gå ned til 200 meters dyp.  Det burde Svenskene forstå at er for dårlig, når en skal selge Ubåter på det internasjonale markedet.  Selv 400 meter er i minste laget, en Norsk ubåt burde kanskje ha muligheten for å gå ned til 450-500+ meter.  Først da vil en kunne gå så dypt, at en kan legge seg i ro på bunnen av forskjellige fjorder her i landet (eller på dypet i nordsjøen )  Muligheten for mer langt rekkende sensorer og våpen pakker betyr nok også en del.  Til sammenligning så vil de nye Soryu ubåtene til Japan (og kanskje Australia ? ) kunne dykke ned mot 600 meter !  Golf strømmen har en del salt lag som går opp til ca 350 -450 meters dyp, så det å kunne gå ned og skjule seg under slike salt lag er nok viktig vil jeg tippe. Her en link som viser litt om salt lag og temperaturer

http://oceanworld.tamu.edu/resources/ocng_textbook/chapter13/chapter13_03.htm

Det kan jo bli artig når mange nok biler legger igjen vann på norske vinterveier. "Underkjølt regn" kan få en ny dimensjon.

 

Vel en Hydrogen bil slipper vel ut ca 3 spise skjeer med vann pr km ! Så det blir vel ca 1 teskje pr 100 meter ! Jeg er usikker, men tror du egentlig det blir noe problem ? En litt eldre volvo kan sikkert slippe ut 1 dl med vann pr 10 km. + eventuell vann som kondenseres fra luften etter å ha blitt sugd inn i motoren. Forskjellen pr km er da ikke så veldig stor, når det kommer til vann utslipp.

0-utslipps bygg, passiv+ hus, og "plus"-hus osv. er vel alle i kategorien prototyper på ny teknologi.  Det er vel greit nok i seg selv.  Det som kanskje er vel så viktig, er å passe på at man har en utvikling hvor folk faktisk har råd til å bygge hus i fremtiden.  Den siste      TEK 10 standarden er vel et eksempel på det.  Greit nok med mer isolasjon osv. men husene blir dyrere å bygge.  Enten må man finne smartere løsninger, eller så må det tilskudds ordninger til for at folk skal velge løsninger som vil gi redusert energi forbruk / redusert utslipp.  Valg av byggematerialer er en annen (og lang sikkert ) diskusjon.  I dag kan man isolere veldig godt, uten å bruke 30 cm mineral ull.  Problemet er pris.  Det er en utfordring som en må gripe fatt i.

 

 

Var veldig for Thorium før, men nå har jeg innsett at det er begrenset hvor mange fronter Norge kan satse på.

Og der satte du effektivt kroken på døra for alt som heter innovasjon. Dersom man skulle sitte på gjerdet og si at " Nei, det der er det andre som kan, så det skal ikke vi gjøre" (Det var vel en AP statsminister som sa noe av det samme også, en gang?), da er det snart ikke mye vi kan gjøre her til lands, og slik sett er det jo lite vi gjør også etter årtier med planøkonomi.

 

For å si det slik, hvor er alle de frontene Norge satser på? Fiske? Olje? og dett var dett? Mente du kanskje Vindkraft? Sistnevnte er nok kun en kaldfront slik jeg ser det.

 

Norge har allerede ekspertise innen atomkraft som andre atomnasjoner etterspør. Faktisk så ER vi allerede en atomnasjon. Entreprenører i verdensklassen har vi allerede. Det er kun politiske hindre som ligger i veien og gamle fordommer som har rot i en annen virkelighet.

 

Hva mener du forresten med "strømnett tilpasset kjernekraft"? Er strømmen fra et kjernekraft annerledes enn strøm fra vannkraft? Nettet må vel bygges ut åkka som hva enn vi satser på...

 

Ser det er noen herinde som er veldig for vindmøller. Men, Setter du dem på land så ødelegger du naturen Norge er kjent for, eller ødelegger livskvaliteten til de som dømmes til å bo i nærheten av de. Sårbare og stygge er de og.

 

Setter du dem til havs så vil du oppleve at forsyningssikkerheten er knappe bedre enn de mange havarerte bølgekraftverkene, med andre ord, de havarerer bare litt senere. Fint med beregninger men klimaet på havet er tøffere enn folk tror. Setter vi møller på havet gir vi også slipp på kontrollen på egen kraft, Hvem som helst vil kunne sabotere og ødelegge forsyningen når de måtte ønske det. Ett sikkerhets-politisk spørsmål som alene er mektig grunn god nok til å avfeie slikt svermeri.

 

Rett nok, det gir masse arbeid, men lite inntekt, når alt vi gjør er å fly rundt og passe på og drive service på makkverket.

 

Møller til sine (få) ting, men ikke mer. Det er IKKE en løsning for fremtiden.

 

Thorium er en god kandidat, riktig nok som en overgangsløsning, da jeg holder en knapp på fusjon fremfor fisjon. Og fusjon gjort riktig har ingen problemer med atomavfall. Aneutrone prosesser er under utvikling og gir en energi.tetthet pr. areal beslaglagt for innhøsting som langt overgår alt av såkalt grønn teknologi, CO2 nøytral og ikke minst sikker. Men, jeg stiller meg i fremste rekke dersom det skal gjøres ett valg på om thorium reaktorer skal videreutvikles og kommersialiseres, det er veien å gå skal vi nå målene.

 

Om du mener at Norge med sine 5 millioner innbyggere kan satse og bli best på alt. Ja, da har du problemer med din virkelighetsoppfatning. Norges teknologiske miljø innenfor materialer, maritim, marin, og IT er enormt sammenlignet med det innenfor Thorium og kjernefysikk. Det å kunne se sine egne begrensninger er viktig for å kunne ha en vellykket forsknings- og innovasjonspolitikk i et land.

 

Og, ja det er forskjell på strømnettene basert på hvilke kraftkilder de bruker. I Norge har vi et desentralisert kraftnett fordi vi har vannkraften som vi kan variere produksjonen helt etter forbruket. Land som har kjernekraft og kullkraft har et sentralisert nett, fordi deres kraftverk er få og store, men i Norge er de mange og små (i forhold).

 

Og det du skriver om vindkraft, vel... tror jeg ikke skal kommentere.

 

Ja, det du skriver om små Fagmiljø er et viktig moment.  Det betyr likevel ikke at vi ikke skal jobbe med Kjernekraft og f.eks Thorium.  Det finnes i dag hundrevis av gamle kjerne reaktorer rundt om i verden.  Norge har ekspertise på atom sikkerhet.  Vi har et lite viktig miljø som det kan bygges videre på.  Spørsmålet er også; skal vi bidra til at en del av de kjernekraftverkene som bygges i dette århundre vil bli Thorium kraftverk ?  Vi kan, i samarbeid med andre utgjøre en forskjell.  I Norge kan nok behovet for Kjernekraft diskuteres, men vi har en av de store forekomstene i verden på Thorium.  På lang sikt, så mener jeg at det tjener vårt fag miljø, verdens klima og våre naboer om vi bidrar til at Thorium kraftverk kan erstatte Kull kraftverk rundt om i verden,  Det kan gi noen få tusen arbeids plasser i Norge og våre naboland, og det kan gi et bidrag til at mange kull kraftverk kan byttes ut på relativ kort sikt.  Økonomisk er det nok da ikke gunstig for staten å bygge en test Thorium reaktor i Norge, men som et bidrag for å bli kvitt kull og for å kunne utnytte våre egne natur ressurser om en 25+ år inn i fremtiden, så kan det være viktig.  Små fag miljø er sårbare, derfor trenger de gjerne litt hjelp for å "blomstre".  Mange glemmer også at kjernekraft også gir mange isotoper som er viktige i industrien og i medisinen.  Dette er kunnskap som vi alle har et felles ansvar for å ivareta.  En dag vil antakelig kunnskap tilegnet gjennom kjernekraft, kunne gi oss fisjons kraft.  Klarer man da å produsere rimelig nok, så har vi energi for all fremtid.  Jeg er optimist, og tipper på at vi klarer det i dette århundre.  Sol - , vind- termisk- og bølge- kraft vil alle ha sine nisjer, men de er ikke sammenlignbare med vann kraft og kjerne - / kull- gass- kraft.  Pris på levert Kw time og betingelser vil nok avgjøre hvilke kraft kilder som vil overlever i fremtiden.  Der vil jeg holde en knapp på Thorium.

"Det eneste argumentet du har som nok må tas i betraktning er nettopp at radiokjemi miljøene er for små,"

 

Hva med produksjonsprisen?

Kopierer Norge Tyskland sin politikk med tanke på fornybar energi vil strømprisen ligge i området 30 øre/kWh i generasjoner fremover, og med denne prisen tjener alle penger.

Med andre ord er Thorium urealistisk.

Billig strøm og arbeidsplasser får vi ved å satse på industriutvikling på havet, og skal debatten være interessant må dere Thorium tilhengere vise noen regnestykker som viser produksjonsprisen.

Thorium kan produsere strøm rimelig.  Like billig som Vannkraft ? Nei, det går nok ikke.  Kan Thorium konkurrer med Kull kraft, vind kraft og bølge kraft og slikt ?  Ja, det er det flere regne stykker på.  Utfordringene er kostnaden ved kommersialisering.  Det er noen som må ta utviklings kostnaden, slik at de første kraftverkene vil bli dyre.  Det er vel lignende regnestykker på ulike teknikker ved foredling av Thorium råstoffet.  Det er "bøygen" på å komme i gang, slik jeg forstår det.  Nå har India startet, og Indonesia er i samtaler med en bedrift om bygging av et kraftverk, så det er en utvikling.  Målet oss mange er å kunne levere strøm billigere enn det et kull kraftverk kan klare. I Norge kan du regne med at vi hadde gravd et hull i et fjell, og da hadde den kostnaden gjort regnestykket rimelig ugunstig målt mot et Norsk vannkraft verk. 

Norge har noe kunnskap på området Thorium. Dette bør vi bygge videre på. Et samarbeid mellom f.eks Norge og Danmark vil kunne fremstille en Molten salt reactor i løpet av få år. Da kunne Danmark fått erstattet sine kull kraftverk. Norge kunne fått en ekstra kapasitet på østlandet, og kanskje også et kraftverk i Trøndelag. Det vil også kunne gi grunnlag for noen nye industri arbeidsplasser i Norge. Prisnivået er av amerikanerne sagt å ligge under både kull og dagens atom kraft verk hvis en regner øre pr KWtime. En slik Dansk/ Norsk løsning kunne så hjulpet andre land med å erstatte kull med Thorum kraftverk.

De første kraftverkene ville kostet litt, men senere så kunne man "masse produsert" f.eks kraft enheter på 250 / 500 MW Dette vil kunne gi billigere strøm enn vind kraft. Billigere enn sol kraft, så hva venter vi på ? Det har en lang rekke fordeler, mange av de korrosjons utfordringene amerikanerne hadde på -60 tallet kan vi i dag løse. Å foredle "råstoffet" er noe som krever litt forskning. Det vil ta noe tid, men jo lenger vi venter jo mer mister vi muligheten av å sitte i fører setet av en ny Energi æra.

Det er flere ulike MSR løsninger der ute, det er på tide å bygge noen kraftverk.

Gir et lite innblikk. Det er også viktig å se at Thorium ikke konkurrere med Vind kraft / sol kraft. Det vil være en konkurrent til Kull kraft / olje. Skal vi klare å møte fremtidens Energi behov, så er det ingen vei utenom. Sol / Vind kan erstatte noe av oljen som vil forsvinne ut av verdens markedet de neste 100 årene. Thorium kan erstatte Kull behovet.