WTEKNIKK2

Vel, jeg bruker hengerfestet omtrent én gang i måneden, minst annenhver måned. Hvis jeg skulle hatt en bil uten hengerfeste, måtte jeg enten hatt to biler eller lånt bil hver gang jeg trengte det. Da blir det bare krøkkete.

 

De har vel fortsatt ikke avgjort om denne skal kunne få hengerfeste eller ei.

Mye mulig at de første 1000 ikke får det, men det er snakk om at det skal kunne bli en "opsjon".

Da blir det sikkert en liten henger, omkring 750 kg snakker en om. Det er nå hva man "påstår" i enkelte motorsider i andre land.

Det står vel litt på godkjenninger og slikt, for sånt papir arbeid tar tid. Her forsøker Kia å smi mens jernet er varmt, for å komme raskt på markedet. Så ikke umulig at det kommer hengerfeste, litt lenger frem i tid. En får vel vente og se.

Debatten er nok litt større, enn bare å handle om FM radioen er død eller ei. En kan like gjerne spørre om DAB radioen også er død. Siden Norge er det eneste landet i verden som går 100% for DAB, og svært mange andre land innser at DAB ikke er fremtiden. Ja, hvor lenge vil da DAB eksistere ? Den dagen flere større land går for en felles digital radio standard her. Ja, da er DAB standarden rimelig død. Vil man fortsette å produsere DAB radio for et lite Norsk marked ? Neppe.... Enten 5G, eller 6G en dag i fremtiden, vil bli basis for en ny radio standard. Det ser neppe gamlingene i EBU, men "markedet" vil se det. Så når 2022 er her, ja da vil nok lokal radioene sende på "nett". Hvorfor ? Jo, fordi slike sendere mest sannsynlig vil være langt mer energi effektive, og rimeligere i innkjøp. PS: https://www.tomsguide.com/us/5g-release-date,review-5063.html

 

 

Når kullgruvedriften fases ut, minsker vel også behovet for folk på Svalbard.

Så  minker også behovet for energibruk.

Da virker det fornuftig, og musikalsk, med en kombinasjon av vind-, solkraft og hydrogen. 

Eventuelt lagret i batterier,  men hvor stor må denne batteripakken være da?

På skip har man kommet fram til at energi på batteri er gir mange ganger volum ( og miljøgifter på Svalbard?) og mange ganger pris.

Er det ikke bedre å benytte resten av kullet som (ekstra ) batteri, som så vil vare lengre p.a. mindre behov og tilskudd av fornybar energi, og rense utslippene fra kullkraftverket?

Elektriske batterier? Er du klar over at over 90% av kraften (Varme/strøm) brukes som varme? Hvis det er behov for energilagring så bør det åpenbart lagres i et varmebatteri. Da kan det også bruke det eksisterende fjernvarmenettet til distribusjon.

Ser ut tiil at ca halvparten av energien pr i dag forlet kolkraftverka som fjernvarme. Ei elektrisk varmepumpe som hentar varme frå sjøen, eller frå luft på varme dagar, og lagrar i eit varmebatteri, kan vere ein svært god måte å lagre overskot av fornybar energi på. Batteri for straum er nok ikkje mogeleg å omgå dersom all krafta skal produserast fornybart lokalt.

 

Hydrogen har ingen plass. Det er kontroversielt nok med vindturbinar på Svalbard, trass i at naturen der har mykje større inngrep i form av kolgruver. Installasjon av fire gonger fleire vindturbinar, fordi nokon vil leike med hydrogen på Svalbard, det er heilt urealistisk.

 

Solkraft på Svalbard? Er du klar over at det er mørkt der halve året? Og kan være lange perioder både uten sol og vind? Hva er dette for slags kunnskapsløst tulleforslag?

Eg sjekka historikken på PLATÅBERGET III målestasjon, og det ser ut til å vere veldig variabelt med vind på Svalbard. Historikken er ikkje lang nok til at eg kan seie noko sikkert om sommar og vinter, men det ser ut til å vere meir vind om vinteren.

 

Om vinteren, nesten halve året, er det ikkje sol på Svalbard. Om sommaren er det derimot sol heile døgeret. Difor er ikkje solkraft heilt idiotisk, so lenge ein kan justere panelet etter sola, eller brukar speglar eller linser til å reflekterer sol til panelet frå der sola er. Det finst ein del innovative løysingar på dette, som brukar små linser eller mikro-speglar som heile tida sikrar at lyset treff solcellepanelet optimalt frå mange vinklar.

 

Etter mi meining bør ein kabel absolutt utgreiast, men ikkje berre til Svalbard. Forleng han nedover heile norskekysten til Europa, med avgreiningar både til oljeinstallasjonar, Shetland, Færøyene osb, og sjølvsagt til fleire stader langs norskekysten. Med små naturinngrep kan vi både fjerne flaskehalsar i nettet og få ein lik straumpris i heile landet, gjere oss uavhengige av Sverige og Finland for transport av straum, og gjere straumprisen mindre avhengig av lokale verforhold. Helst ein superleiande kabel, men ein solid UHVDC-kabel kan òg vurderast.

 

Til reserve kan dei ha kval- og seloljekraftverk. Fornybar energi som garantert vil provosere Greanpeace likevel. :-)

Du er klar over, at verdens lengste strøm kabel er Norsk ? Den er ca 580 km lang pr i dag. Greit nok at en kan sette nye rekorder, men den slags koster rimelig mye. Hydrogen er et absolutt godt alternativ. Det kan skipes inn fra produksjon fra steder som Island, eller Norge. En trenger absolutt ikke å produsere det selv, men det er klart, "noe" hydrogen produksjon kan en ha, den dagen teknologien blir bedre.

En har jo gruver like ved.

Å lage en 20-25 "brønner" slik at en kan utnytte jordvarme burde være et alternativ som kan vurderes. Noen av gruvene går jo mer enn 500 meter dypt så en bør ha litt kunnskap om temperaturen på slike dyp. Hvis en kan få 100 KW varme effekt pr brønn, så bør det kunne gi en god del varme. Klarer en å få 3 KW ut med 1 KW inn, så vil det gi et solid bidrag til å kutte energi behovet.

Det energi behovet kunne vært natur gass de første årene, og så gå over til Hydrogen når hydrogen produksjon og leveranser er bedre etablert i Norge. Da kunne naturgass vært en "back up", og hydrogen normal drift. På lang sikt, (+15 år ), så kunne man også bygd en sol celle park, som kunne produsert noe av hydrogenet man trenger om sommeren. 2 MW Hydrogen kraftverk, kan en kjøpe i dag. Et 50 MW hydrogen kraft verk er under planlegging i Sør-Korea. Teknologien er der, og et slikt kraftverk produserer også noe varme, som en kunne utnyttet.

Hydrogen i kombinasjon med berg varme er et rimelig godt alternativ. Kan man på sikt også produsere en del av hydrogen kraften selv, så kan man få en løsning som kan vare i lang tid. Diesel / LNG som back up, er nok noe man må akseptere. En bør ha "doble" back up løsninger, på et sted som Svalbard. Skulle noe skje, så kan det ta tid å få fikset opp i utfordringer som kan oppstå..

Så har man andre litt mer "eksotiske" løsninger. Slik som et Thorium kraftverk. Det er dyrt, kan fort koste omkring 200 millioner Euro for en 100 MW kraftverk, men et lite 10 MW kraftverk er mulig å bygge. Det er en løsning, som også bør være blant kandidatene.

Synes den ser ok ut, men bagasjeplass?

 

Blir vel kanskje litt mindre enn Qashqai, eller ?

Er vel stort nok for de fleste, og Nissan Qashqai skal visstnok komme som en El-bil i 2020 sånn ca.

Den vil ha omtrent samme bagasje plass som dagens, men med mindre motor. omtrent +150 HK har jeg lest. Kanskje blir det ulike modell valg ?

Så, dette blir vel en sportsligere versjon av den vanlige Qashqai'en tror jeg dette her. Den er fin, synes jeg, men den andre (Nissan Qashqai EV ) er nok litt mer praktisk om du tenker på bagasje plass. Da kan du jo kikke litt på Kia sin Niro EV også.

Men, denne her er nå ikke så verst da.

PS: Det kommer enormt mange nye el-biler omkring 2020 på markedet.

https://www.topspeed.com/cars/nissan/2020-nissan-imx-ar178540.html

Ukraina er et selvstendig land, hvem de velger som allierte eller handelspartnere har russland ingenting med. Hadde de behandlet dem anstendig hadde dette heller ikke vært et problem, men russland behandlet alle folkene i nabolandene som dritt både da de tidligere okkuperte de og i etterkant. 

 

I 1963 ga Cuba, også en selvstendig nasjon, tillatelse til Sovjet å etablere atomvåpen på sin jord, på samme måte som amerikanske atomvåpen var stasjonert i mange av Sovjets randstater, bl.a. Tyrkia.. Dette var helt uakseptabelt for USA og responsen brakte verden helt på kanten av atomkrig. Og med en årelang boikott av Cuba kan du ikke si at USA var spesielt hyggelig med en nabo. Syntes du ikke argumentet ditt burde gjelde like mye begge veier?

Det med Cuba var en elendig sammenligning.

Cuba sin Fidel hadde intensjoner om å gå til Krig mot USA.  Med Atom våpen om nødvendig.

Selvsagt ville han det, USA hadde jo forsøkt å stoppe ham på så mange måter.  Så, der var det en "konflikt" fra start av.

Ukrainia har på sin side oppgitt ca 112 atom våpen, og fikk til gjengjeld en avtale med andre atom makter som Russland, Frankrike og USA om at de ville "garantere" deres grenser.  Denne avtalen har Putin brutt.

Det er ikke helt det samme du.  Som du kanskje forstår, USA har altså en avtale med Ukrainia om at de SKAL garantere for grensene til landet.  Da har de en "rett" til å forsvare landet.

Russland hadde også en "plikt" til å gjøre det samme.

Hvordan kan du sammenligne dette med Cuba krisen ?

Ukrainia har jo med avtalen fra 1994, gitt Frankrike, USA og Russland en "RETT" til å bruke militær makt for å sikre landets grenser !

Eksisterte det noe tilsvarende ved Cuba krisen offisielt ?

Nei, og når Russerne forstod hvor sprø Fidel var, så trakk de atom våpnene tilbake.  USA har til gjengjeld respektert grensene til Cuba.

De har altså holdt ord, i motsetning til Russerne, som tydeligvis ikke har en tilsvarende evne til å holde ord.  ALLE, vet jo nå, at Russland sitt "ord" er lite verd når de signerer en avtale.

Du påpeker som riktig er at Norge har et ubrukelig forsvar. Og svaret skal være USA? Den dagen det smeller er vi i beste fall en bonde på et sjakkbrett - ofres uten store problemer.

Hvordan har Norge, etter over 60 års medlemskap i NATO, verdens beste militærallianse (?), greid å sette seg selv i en så håpløs situasjon? Er det fordi vi, a la våre nye innkjøp av jagerfly, har satt komraderi med cowboyer høyere enn oppbygging av vår egen forsvarsevne? Å bygge opp vår egen forsvarsevne betyr nemlig å stå for noe selv, selv når USA er på andre siden av bordet. Det har ikke Norge turt de siste 70 årene.

Resultatet: Du får sviket til Nygaardsvold i reprise 80 år etterpå. Drar oss med i en storkonflikt på den ene siden, samtidig som vi har et håpløst forsvar.

Ikke skyld en elendig Norsk Forsvars evne pr i dag, på innkjøp av et rimelig godt jagerfly.

Sannheten er at det eksisterer ikke noe bedre jagerfly i markedet pr i dag, enn F-35.  Ikke eksisterer det noe som er rimeligere i innkjøp heller.  Så det der blir for dumt, om du da ikke ønsker å legge ned Luft forsvaret i Norge.

Det Norge har etter 60 års medlems skap i NATO, er en selvstendighet.  Vi er selvstendige nok, til at våre politikere har lagt ned invasjons forsvaret, og store deler av det stående Forsvaret.  SÅ, selvstendige har altså NATO latt oss få være.

Til tross for slik "idioti" og brudd på NATO artikkel 3, så er vi altså fortsatt medlemmer.

Uansett, om vi legger ned Forsvaret, bygger det opp til "kald krig" nivå, er medlem av NATO, eller ikke, ja så ville vi fortsatt vært noen små "bønder" på brettet den dagen det eventuelt hadde blitt en 3 verdens krig.  Hva pokker er det folk tror egentlig ?

Vi er et lite fille land, som har færre innbyggere enn mange store byer i Europa.

Det er derfor, vi er avhengige av å ha et medlems skap i en Forsvars allianse.  Så, hvem velger man da ?

De som har en lang liste med demokratisk land, felles kultur arv, utstrakt handel med, teknologi overføring, hvor vi forstår språket, hvor vi reiser på ferie, og som vi samarbeider med på så mange måter.

Det eksisterer ikke noe alternativ til NATO.  enkelt og greit, det er bare en lang rekke med individer som aldri har hatt en uniform på, eller lest litt historie, som forstår viktigheten av samhold, når en er en liten nasjon som vi.

Det er tydelig, at den Norske skolen har sviktet en smule ja.  Her er det mange som mangler en del kunnskap og forståelse.

Tja, du kan jo ikke si at det var helt uprovosert? Georgia under Saakasjvili ønsket både å ta tilbake kontrollen over Abkhasia og Sør-Ossetia, og å bli medlem av NATO - virkelig en god kombinasjon å ta med seg inn i Kaukasus. Konfliktene rundt Georgias utbryterrepublikker er heller ikke nye av dato.

 

Ukrainas dragning mot EU og NATO virket heller ikke spesielt gjennomtenkt. Dette er Russlands "soft underbelly", og dermed et område de ikke ønsker å miste innflytelse over. Husk f.eks. at den russiske svartehavsflåten har sin base på Krim. Jeg vet ikke helt hva en sammenlignbar situasjon kunne vært for NATO/USA... Kanskje at man i USA fikk en situasjon der Georgia, Nord- og Sør-Carolina og deler av Virginia, inkludert områdene rundt marinebasen i Norfolk, ønsket å melde seg inn i Warszawa-pakten eller inngå et nært samarbeid med Russland. Tviler på at det hadde foregått uten motstand.

Så, du mener at små land, som ønsker å utvikle seg i en mer "demokratisk retning", ikke skal få lov til å ha en selvstendig oppfatning av den slags.  De må søke om å få "lov" av storebror Russland først, og sier de nei, da får det bare ligge ?

Ja, er jo som regel noe som vil forsvare motstandere av demokrati.

Små land, skal altså ikke få lov til å være "selvstendige" i dine øyne.

Ikke skal de få lov til å søke seg inn i EU en gang, som ikke er noen "forsvars allianse".  

Er vel verd å merke seg, at Russerne tok Krim, etter at Ukrainia hadde gitt de en leie avtale på nye 100 år for sin marinebase der.

De gikk inn, ikke alt for lenge, etter at man startet litt mer seriøse forhandlinger om EU medlems skap.  Ikke NATO medlems skap.  Det var aldri aktuelt, siden land som Tyskland, Frankrike og flere var tydelig motstandere av dette !

Det var neppe aktuelt for Georgia heller i nær fremtid.  Men, bare tanken på dette, provoserte Russland, og den slags "aggresjon" skal altså noen forsvare ?

Hva feiler det folk egentlig ?  Når ble det legitimt å forsvare militær aggresjon ovenfor små land ?

Er det "forståelig" om Russland angriper Norge, Sverige, Finland en dag også da ?

Forsøk å tenk litt...

Russland er vel ikke stort værre enn USA på de punktene. Siden vi er for små til å stå alene må vi velge side - pest eller kolera. Jeg er jammen ikke sikker på om vi vil være best tjent med å velge USA i framtida. Enten må Norge få fram våre interesser bedre ovenfor USA eller så har vi definitivt forhandlingskort ovenfor Russland. Per i dag oppfattes vi som nikkedukker som lar oss overkjøre av USA til enhver tid, som en slags underdanig USA-koloni. Vi er neppe alene i Europa, verden eller FN om å ville asossieres mindre med USA-regimet. Jeg ser for meg en gylden middelvei der Europa blir mer selvstendig og mindre avhengig av USAs støtte. Altså at alliansene med USA og Russland blir mer sidestilt enn de har vært.

Er du helt "rusk" ?

USA er tross alt et demokratisk land, som har en konstitusjon som har de samme røtter som vår egen.

Russland har ikke klart å utvikle seg til et demokratisk land, enda.  Der er IKKE domstolen uavhengig.  Der har El President utvidede fullmakter som en ikke finner hos Presidenter i vestlige land.  Russland er IKKE tilhenger av at små land skal kunne behandles på lik fot som store land.  De er mer tilhenger av poletikken som Stalin førte, der han forsøkte å "dele opp verden" sammen med Churchill og Franklin D. i sin tid.   Er det virkelig en fremtid i å forsøke å samarbeide med en slik stat ?

Du har neppe så god greie på det du skriver om, ta og les litt mer er du grei.  Da gjerne på et bibliotek, med "bøker" og ikke diverse nett-steder....  Her i den "vestlige sfæren", så er det ikke snakk om å velge side.  Her er det en respekt mellom små og store land.  Slike forhold er sjeldne utenfor "vesten".

For å være litt djevelens advokat...

 

Med hensyn på hvordan politikken i USA føres med handelstariffer, nasjonalisme, brudd og mistillit mot egne allierte i Europa så blir vel spørsmålet som etterhvert tvinger seg frem:

 

Er det i Norges interesse å ha god samspill med USA som kjører en hard linje på å tenke "USA først" eller er vi bedre tjent med å vende om og etablere bedre kontakt mot øst?

 

NATO samarbeidet er jo heller ikke kun USA, men også andre allierte i Europa som Norge har gode forhold til.

 

Slik jeg ser det er det vanskeligere og vanskeligere å argumentere for at USA fortsatt er ett ledende land i forhold til frihet, menneskerett og demokrati.

 

Tankekors?

Nei, jeg er ikke enig med deg der.  Det er et media fokus på 1 enkelt mann for tiden i USA, det gir ikke det "rette" bildet av hva som egentlig foregår.  USA drives ikke av 1 mann, det drives av 1 Regjering, 1 Senat og 1 Kongress.  Høyeste rett har en tyngre rolle der, enn hva det har i Norge.  Så jeg vil påstå at mange feiltolker mye av det som skjer der borte, på samme måte som mange ikke forstod at Trump kunne vinne før valget var ferdig, og Clinton tapte.

USA har den samme grunnloven, og omtrent den samme utenriks poletikken som under Obama.

Forskjellen for mange, er at det sitter 1 mann i det Hvite hus som mange ikke fordrar trynet på.

Hva sier det om oss, og mangel på respekt ovenfor velgere i et annet land ?

Det er også en vinkling man kan ta.

Norge har i alle år, hatt et utenriks politisk forhold som baserer seg på å knytte gode relasjoner til allierte i Europa og andre siden av Atlanteren med både USA og Canada.  Canada har vi distansert oss litt fra, og det har vært feil, vi burde opprettholdt samarbeidet om å ha en egen Canadisk Brigade som var øremerket for innsats i Norge i sin tid.  (og mye mer selvsagt ).

Det er også et faktum, at USA har helt rett, når de sier at "vi" i Europa bør ta mer ansvar for egen sikkerhet.  Det blir litt feil, å la USA ta den byrden over tid, Europa er økonomisk sterkt nok, til å ha en samlet militær styrke som hadde vært mer enn sterk nok til å Forsvare Europa.  Så, hvorfor gjør vi ikke det ?  Hvorfor kritiserer man heller USA for å peke på det åpenbare ?

Man kunne økt Forsvarsbudsjettene en god del, for 4 år siden, men man ba heller USA om å reversere en del tiltak, og flytte soldater tilbake til Europa.  Hvorfor ?

Vi er nok litt skyld i at verden er som den er, skal du se.  Men, det er lettvint, og skylde på noen andre, istedenfor å ta ansvar i egen stue.

Når det gjelder ditt snakk om bedre "kontakt" mot øst, ja så tok vel Russland fra oss Frans Josefs land nylig.  Stalin "tok" det i 1932, og vi har nylig oppgitt kravet.  Har vi mer som vi kan "miste" ?

PS: Obama fikk fredsprisen av oss.  Men, det var Russland, og en rekke små og mellom store land i NATO her i Europa som satte foten ned for å fjerne de taktiske Atom våpnene.  Til tross for det, så er det altså USA som er den stygge ulven ?

Så, til de grader "spekulativt", at det hører ikke hjemme et sted som TU.

Her er "vi" vel mer vant med 2 streker under svaret, ikke "ville" spekulasjoner.

SÅ la oss plukke dette mikk makket fra hverandre.

1. Norge er en del av NATO, skulle Russland få litt utfordringer med USA, ja hvorfor skulle de ville ønske å blande inn NATO ? Den europeiske delen av NATO har også atom våpen, og har en befolkning som er omkring dobbelt så stor som USA, sterkere økonomiske muskler, og sterkere militært enn USA samlet.

Det henger ikke på greip.

2. I 1940, så gjorde stormaktene stort sett som de ville, hvis en lignende situasjon oppstår 50 år inn i fremtiden, ja så vil stormakter neppe bry seg om hva en liten nasjon med svært begrenset militær evne vil tenke på. Å blande inn Sverige i denne "mixen" endrer ikke så mye på det.

3. Joda, Skulle noen sørge for at Russland føler seg truet, så vil de bygge opp et sterkere Anti atom våpen forsvar først. Hvor er det Russland har gjort det i disse dager da ? Jo, de har flyttet noen av de få kapasitetene de har nærmere Iran, og 1 ekstra nærmere Nord-Korea. IKKE nærmere Europa, eller Nord-Norge. Så hele grunnlaget for dette vaset eksisterer jo ikke. Russland bygger opp et sterkere atom våpen forsvar, mot de 2 "løse kanonene" som finnes her i verden på atom fronten. Det bør vel være et tydelig bevis på, at selv om dialogen er "røff", så er det mye spill for galleriet mellom USA og Russland. Så, slike "spekulasjoner" som dette, har liten til ingen basis i virkeligheten. Det minner mer om gammel frykt, fra noen som har opplevd den kalde krigen. Slikt er ikke rasjonelt, og har ingen plass et sted hvor man ønsker å være litt mer "objektiv" i sin tilnærming til små og store "tekniske" utfordringer. (eller andre her i livet ).

4. Øystein Noreng, er rimelig på jordet. Og her er noen argumenter til.

-- Norge la ned sitt "invasjons forsvar" for en del år tilbake, ETTER, at den kalde krigen hadde tatt slutt. Så, den poletikken som aktuell under den kalde krigen, er vel da neppe noe å snakke om når den tid er over. HVIS, en slik poletikk igjen er aktuell, ja ville ikke da Stortinget vedtatt en ekstra bevilgning til å bygge opp i det minste deler av invasjons forsvaret her i landet ?

-- Norge har siden vi valgte å bli med i NATO, erkjent at vi vil uansett egen militær styrke, være avhengig av hjelp fra NATO. Slik var det gjennom hele den kalde krigen, og senere.

-- Norge har hatt ulike militære styrker, fra mange ulike NATO land på øvelser her i landet. Mange har vært fast stasjonert i lang tid. England har for eksempel en lignende rotasjons ordning, men det var jo ingen som har pekt på at det tydeligvis har vært helt greit. Selv om de styrkene står i Nord-Norge og ikke midt-/sør- Norge som amerikanerne stort sett vil være. Er det forskjell på ulike NATO land egentlig ? Gjelder ikke dette med 1 for alle og alle for 1 ?

-- Norges base poletikk, har ikke vært noe annet, enn den "base poletikken" som den til enhver sittende Norske Regjering har ført.

-- På 1950 tallet, så hadde amerikanerne et større antall soldater "fast" stasjonert ved Gardermoen. I tråd med vår "base poletikk".

5. Skulle Norge bli rammet av en eller annen "voldelig hendelse", ja så er vel sjansen større for at det skjer et terror angrep, enn at en blir dratt inn i en krig. Sannsynligheten for krig er liten, men ikke 0. Sannsynligheten for terror og den slags, er nok større. Stats finansiert terror, er vel noe mange har glemt, men slikt var faktisk noe som skjedde i Europa på -70 og -80 tallet. Derfor bygde man i Norge opp mot tiltak, som vi i dag .. hm, ja hva skjedde med de egentlig ?

Jeg kan nevne mer, men jeg håper folk flest innser hvor på jordet dette innlegget egentlig var. Jeg håper også, at TU sin redaksjon kan sørge for å kvalitets sikre tilsvarende innlegg noe bedre i fremtiden ! At Norge skulle være et "bro hode" i Europa er komplett tull. Det er ikke så mange år siden, at Generalene i US Marines ønsket å flytte hele forhånds lageret som ligger her i landet til et land lenger sør i Europa. Så, fra et fagmilitært stand punkt, så ønsker altså de amerikanske Generalene å holde på litt lenger sør. Hvilket er langt mer fornuftig, siden man der kan ha bedre støtte av en "lokalt sterk Hær" og andre militære styrker. Slikt eksisterer jo knapt her i landet, om en sammenligner med Tyskland, Frankrike, UK, Spania, Italia osv. Så, her er man så totalt på jordet som det er mulig å komme egentlig !

Har dere helt glemt Toyota?

 

Har de noen elbiler som kan leveres innen de neste 12 månedene ?

Hvis ikke, så faller de vel litt utenfor denne artikkelen, som handler om vente tid for nye el-biler.

sist jeg leste om elbiler og Toyota, så var det vel snakk om 2020 . Er vel omtrent samme tid, som en rekke nye elbiler fra Mercedes, VW , Skoda og mange flere andre.

Det er nok mer enn som så. isolasjonen i romfergens hovedtank var 25mm, og den skulle altså bare vare i noen få minutter og var engangs, ikke hadde man sivile i umiddelbar nærhet til den heller (Ekstremt kalde overflater er en sikkerhetsrisiko).

 

 

Du bør seriøst roe ned. Du later til å være mer intressert i å slenge om deg med karakteristikker enn å diskutere seriøst.

 

 

 

Jeg siterer fra undersøkelsen du SELV har lagt frem:

 

"The available power from boil off hydrogen is in most cases larger than the requested power by the aircraft systems."

 

Kan det gjøres: Ja sikkert, men du kommeer til å kaste bort enorme mengder energi. Noe flyselskapene selv oppga som en begrunnelse for å skrote hele denne planen. Det er alt for dyrt å produsere mengdene med LH2 som trengs. Utredningen er sikker nøye nok den. Nøye nok til at konseptet er blitt skrotet. Hva forteller det oss?

Nei, det vil man ikke.

Du må skille mellom hydrogen brukt til romfart, hydrogen brukt i andre sammenhenger.  Det kan ikke helt sammenlignes.

for det andre, å lage en overflate slik at hydrogen ikke slipper igjennom, er ikke så vanskelig.

Det finnes i dag en lang rekke med metoder.  Den eldste metoden, er elektrisk pålagt nikkel.  Tykkelse på nikkel laget er typisk fra 15-20 my meter, til kanskje 70-80 my meter.

Det finnes mange andre metoder, bl. a. enkelte plast typer, som fungerer fint, og kan legges på som en barriere film.

Trykk og temperatur variasjon er vesentlige faktorer.

Det finnes en rekke standarder som er utviklet for lagring av Hydrogen.  Så, dette er håndterbart.

En annen sak er om en trenger energi tettheten til flytende hydrogen.  Kanskje vil en bare ha hydrogen under trykk.

Kanskje vil en ha hydrogen bundet i en metall matrise, eller i en flytende blanding av et annet kjemikalie.

Det er forsket på mange ulike løsninger.  I et fly, så vil vel mange kriterier bli vurdert opp mot hverandre.

Forbausende mange fly ble faktisk utviklet med stempelmotor/jetdrift fra 1943 og frem til et stykke ut på 50 tallet (se link under), men jet og turbopropp utviklingen løp raskt fra disse konseptene. Mer sært mener jeg å huske at man testet ut jetfly med drift på hjul brukt under taxing, men om dette var elektrisk eller stempelmotor husker jeg ikke, men konseptet ble ekstremt komplisert med tanke på innfellbare hjul, så det ble med forsøket. Naturligvis skal man ikke se bort ifra at eldrift/regenerering på hjul kan komme tilbake forutsatt små og lette elmotorer. https://en.wikipedia.org/wiki/Category:Aircraft_with_auxiliary_jet_engines

Det har vel nylig skjedd.  Safran, har lagd et system, som kommer på Airbus og Boeing maskiner nå snart.  Det er vel alt på enkelte militære flytyper.

https://www.safran-landing-systems.com/media/airbus-and-safran-market-electric-taxiing-system-a320-family-20170621

Tror de kaller det EGTS.

Flytende hydrogen er et mareritt å håndtere samt veldig dyrt.

 

LH2 må oppbevares under 20K, hvis ikke koker det bort. I praksis må alt basert på LH2 være ventilert og tillates å slippe ut uforbrent H2 kontinuerlig (Hvis ikke blir LH2 tanken din ganske raskt en trykktank og må dimensjoneres mye kraftigere). Sikkerhetsmessig blir dette en aldri så liten utfordring og det kommer i tilegg til sikkerhetsproblemene med å håndtere en kryogenisk væske med en molykylær størrelse så liten at den sniker seg gjennom det meste av segl og inn i matrialer.

 

Hvis man først går til det steget å fremstille hydrogen er det mer naturlig å binde dette til ikke-fossilt karbon og lage metan eller enda tyngre hydrokarboner som er enklere å håndtere.

Vel, NASA og Boeing klarte nå dette på 1950 tallet.  da hadde de noen proto typer som fløy rundt.  Det stoppet der, for noen år, og det var synd.  Boeing er vel tilbake nå, og har minst 1 drone som går på Hydrogen drift pr i dag, og har vel planer om mer.

Det er nok muligheter for mye større økning enn det. Det frigjøres mer og mer metangass fra tundraen i Sibir pga høyere temperatur og metan gir en mye sterkere drivhuseffekt enn CO2. Dette kan gjøre at vi får en eksponentiell økning som er katastrofalt.

 

https://en.wikipedia.org/wiki/Arctic_methane_release

eller kanskje ikke....

http://www.sciencemag.org/news/2017/05/are-methane-seeps-arctic-slowing-global-warming

Det er mulig å produsera dekk med naturgummi, men dei vil truleg kosta 3-4 ganger meir. Vil vi betala for å unngå ureining?

Vegvesenet har ein jobb å gjera sjølv:

Vegutforming og fartsgrenser kan godt optimaliserast for å unngå dekkslitasje v. oppbremsing, akselerasjon og svingar.

På Voss med 4 nye rundkøyringar på ein kilometer, går det i alle fall kr 5 meir i bensin enn ved rett veg sjølv ved forsiktig køyring. Vegvesenet likar òg svingar for å tilpassa vegen til landskapet slik at dei kan få "Vakre vegars pris" (som dei sjølv deler ut). Og kvifor er fotoboksar og nedsatte fartsgrensen ofte plassert nederst i ein bakke slik at ein ikkje får utnytta kinetisk energi til å komma seg oppatt på andre sida?

Nei, det stemmer nok ikke helt.  Prisen på rågummi varierer mye fra år til år.  Det hender rett som det er, at naturgummi er en god del rimeligere enn syntetisk gummi.

Men, hva skulle egentlig fordelen med naturgummi være da ?

Alt dette "maset" starter med at "noen" ser en BBC artikkel, som baserer seg på noe "synsing".

Så er sirkuset i gang.

Det er en lang rekke seriøse forsknings artikler på dette området.  Fra 1980 tallet og frem til i dag.

En god del steder i verden, så bli altså gummi fragmentene som slites av et bildekk, "spist" opp av lokale bakterier i veikanten.

Ergo, de blir "borte" og brutt ned naturlig.

Er det da et problem ?

Vel, bakterie flora er jo ikke lik over hele verden langs veikanten.

Bil dekk er ikke standardiserte når det kommer til gummi blandinger.

Så ja, "noe" kan ende som mikro plast, "noen" steder.  Det er avhengig av en lang rekke med ulike forhold.

Så, det er faktisk slik, at kanskje er ikke dette et problem i det hele tatt.  Skal en kunne fastslå det med sikkerhet, ja da må en ha noe forskning på dett i Norge. Utført av noen som faktisk kan sitt fag.  (Kanskje ikke Vegvesenet ?  )

Det er jo også slik da, at plast som ikke brytes ned, og som har en egenvekt høyere enn vann.  vil med tid og stunder sedimenteres.

Der hvor dette sedimenteres, ja så vil det gradvis forsvinne ned i grunnen.  Utgjør det da egentlig noen "fare" på noe som helst måte ?

Slikt kan en også forske på.  Det er gjennomført en lang rekke forsknings program på en rekke ulike plast typer fra 1980 tallet og frem til i dag.  For mange typer, så er det uproblematisk. Det er IKKE et problem.

For enkelte plast typer, med enkelte additiver, så kan det være utfordringer.  MEN, mange av de additivene er i ferd med å bli forbudt av EU.  Så, om kort tid vil det aller meste av den type additiver være borte fra markedet.

Er det da et problem ?

Neppe.  Så, kanskje vegvesenet skulle ta kontakt med noen som faktisk har litt kompetanse på området ?

Ja, folk vil bruke hurtiglader når de må kjøre ekstra langt. Men til daglig holder det å lade på lav effekt hjemme.

 

 

Det er ikke et marked fordi hydrogen har feilet. Biler og lastebiler er allerede ferdig med hydrogen, og verre vil det bli.

 

 

Too little, too late. Om 15 år vil elbiler også ha utviklet seg, og dratt enda lenger fra.

 

 

Ufattelig lite sammenlignet med energisuget hydrogen.

 

 

Jasså? Og dette har du selvsagt kilde rpå?

 

 

 

Jo, det er motsetninger. Hydrogen er en blindvei.

 

 

Nei, det gjør man ikke. Den som har peiling på teknologi o.l. vet at hydrogen er en blindvei.

 

 

Det kan du si. Men som regel har nok hydrogenfantastene personlige/økonomiske interesser investert i hydrogen, og det er derfor de er for det. Ikke fordi de har peiling og har gjort en objektiv vurdering.

Ja, jeg har kilder.

Ja, Hydrogen vil komme, men det vil ta tid.

Nei, jeg er ikke bekymret for at "batteri bilen" vil bli rimeligere.  Den vil fortsatt være en del dyrere enn en tilsvarende bensin bil om 10 år.  "Batteri bilen"  vil nok bruke litt mer tid på å bli såpass billig, at den kan sammenlignes med en bensin bil.

(og da teller jo ikke et kunstig marked som det Norske, hvor avgifter lager et kunstig bilde her i landet.  Se på forskjellen i pris, mellom en Nissan Leaf og en VW Golf bensin i Tyskland, så vil du se en større forskjell.  Golfen starter vel omkring 20.000 euro, hva koster en Nissan Leaf i Tyskland ? )

Men joda, om en ca +10-12 år, så vil nok forskjellen i pris mellom en bensin og elektrisk bil være en god del mindre.

Men, da vil også neste generasjon Hydrogen biler være her.

Spør du meg, så er ikke Hydrogen bilen egentlig en direkte konkurrent til Batteri bilen.  Det er sterke og svake sider ved begge teknologier.  "Batteriene" har sin svake sider de også.

Hydrogen laste bilene er her alt.

Toyota har sine biler klar i disse dager, og en ny aktør er på gang i USA.

Samt Hyundai har store planer, men planlegger ikke større volum før etter 2024.

Mercedes venter litt, på at man skal bygge ut infrastruktur i Tyskland.

Så, dette kommer, det gjør det.  Jeg innser at mange ikke ser fordelene, men det går seg vel til, etter hvert som folk leser seg opp litt på Hydrogen.

Jeg legger ved 2 aktører.  En lastebil produsent, og en "annen".

https://nikolamotor.com/one

http://www.alstom.com/products-services/product-catalogue/rail-systems/trains/products/coradia-ilint-regional-train-/

https://www.daimler.com/products/buses/mercedes-benz/citaro-e-cell.html

Og ja, det er mange flere prosjekter på gang.  Så det dukker nok opp her på berget med tid og stunder også.

Det blir produsert ca 500 millioner normalkubikkmeter hydrogen i året. Er det småskala? Hydrogen blir brukt td til framstilling av kunstgjødsel og raffinering av drivstoff.

Det er vel stort sett hydrogen som kommer fra naturgass ?

Skal en ha en bærekraftig utvikling, så må det være hydrogen som kommer fra fornybare kilder, med en pris og effektivitet som kan konkurrere med hydrogen fra natur gass.  På laboratoriene, så har man vel klart å få til mye, men det er vel en liten vei å gå, før en kan gå ut til "markedet".

Hydrogen fra naturgass, er vel noe en må leve med i en overgangs fase, men på lengre sikt, så må en klare å utvikle gode løsninger som er bærekraftige.  Rent teknisk, så fins vel løsningene, men det var dette med å klare å utvikle "lønnsomme" enheter da.

Dette avsnittet gjør det vanskelig å feste noen som helst tillit til alt annet du skriver. Sammenligningen er så langt bortenfor riktig at det er smertefullt.

Dieselmotorer og bensinmotorer har ulike effekt- og momentkurver. De leverer kraft med ulike karakteristikker. Dieselmotorer har en karakteristikk som gjør de enklere å tilpasse til tunge, "trege" oppgaver mens bensinmotorer gjerne er "kjappere" og er enklere å tilpasse til "raske" oppgaver.

Både hydrogen og batteri leverer nøyaktig samme type kraft, elektrisitet med en spenning eller strømstyrke som kan varieres ved design akkurat like godt ved begge teknologier.

Ja, det stemmer det.  Men, hva er da forskjellen ?

Jo, energi tettheten pr vektenhet er i favør av Hydrogen.

Derfor vil større biler /lastebiler ha en fordel av Hydrogen.  De vil slippe å drasse med seg så mange kg med "batteri", og kan heller ta med en langt mindre "last" av hydrogen.

Det er der den store forskjellen ligger.

Det er derfor, jeg også mener at mindre biler, vil helt naturlig få batteri drift.  For det vil være den mest kost effektive løsningen der.

Men, har du en semi trailer, som skal frakte en last på 25 tonn, ja da vil Hydrogen være tingen.

Jeg tror likevel, at Hydrogen har en liten vei å gå enda.  En trenger brensels celler som er litt mer effektive enn de man har i dag.

Når neste generasjon kommer om en ca 4-5 års tid, ja da er kanskje tiden inne skal du se.

Dette er noe du selv virkelig burde gjøre.

 

Desverre er det trolig et relativt fåfengt prosjekt - biasen der er nok vanskelig å konvertere til et nøytralt geopolitisk verdensbilde.

Jeg har nok både mer erfaring og teoretisk underlag enn det du har.  Men, det har vel ingen betydning for deg.

Det er påfallende, hvordan svært mange ser ut til å ta en relativt liten tidsperiode, og så definere "alt" ut fra dette.

Kjenner du ikke historien, bakgrunn, og motiver til et større antall geopolitiske aktører.  Ja, hva vet vel du da egentlig i det hele tatt om motiver for ulike handlinger ute i den store verden ?

Jeg antar, at med tiden, så vil du vel lære, som så mange andre.  håper jeg da i det minste.

Denne artikkelen har forsåvidt noen gode poeng, men den er alt i alt svært misvisende.

 

Norsk biodrivstoff lages ikke av palmeolje, men av avfall fra palmeoljeproduksjon. Dette avfaller brennes ellers stort sett på bål som skaper enorme lokale forurensingsproblemer.

 

Artikkelen hopper også elegant over at Norge ligger langt bak Sverige og Finland i satsing på miljøvennlig drivstoff laget av avfall. Dette avfaller brennes i dag i forbrenningsanlegg, og svenskene satser på å fase ut alt fossilt drivstoff innen 2030. Det er ikke snakk om å hugge ned trær.

Vel, du argumenterer jo delvis for at bio drivstoff er bortkastet tid her. Hvis de i Sverige vil fase ut alt fossilt drivstoff fra 2030, ja da vil vel vi også sikkert gjøre noe lignende. (Vi skal jo slutte å selge rene bensin og diesel biler fra 2025. Det er cs +6 år til). så, ca 20 år frem, så vil markedet for biler som bruker bio drivstoff kollapse her i landet. Da må en lure, hvorfor satse i det hele tatt egentlig ?

Hadde det ikke vært bedre, å vurdert andre alternativer ?

Jeg kan se fordelen, av å gjøre om avfall til drivstoff. MEN, da må en forutsette at vi snakker om "lokalt" avfall. At man skal importere avfall fra andre siden av jorden, og ha større utslipp av svovel forbindelser, NOx, partikler osv. på reisen til Norge blir for dumt. Utslippet fra frakte skipet kan jo være større enn det samlede "gevinsten" man mener at bio drivstoff har her i Norge.

Er det bærekraftig ?

Neppe. Bærekraft handler også om å utnytte lokale ressurser. Klarer man det, ja da har man kanskje en god løsning. Klarer man ikke det, ja da er man konkurs i løpet av ca 20+ år. enkelt og greit.

Endringene innen transport sektoren vil gå raskere enn mange har trodd. Vent og se.

Ja, det blir nok et bra skip til slutt får en håpe.

Egentlig, så burde vel Marinen hatt 1-2 skip av typen Bay-klassen, som England har.

Kanskje ikke helt samme konfigurasjon og en del mindre, men et som kunne vært både et "frakte skip", og ha plass til et flytende sykehus og +2-3 helikoptre og noe bedre luftforsvars evne.

Marinen sin evne til å frakte "gods" er vel så som så egentlig. Her baserer man seg vel i litt for stor grad på sivile skip. En kunne gjerne hatt minst 2 skip selv, som hadde hatt de nødvendige våpen systemene og sensorer. (Og som kanskje ikke hadde vært fullt så synlig på radar )

Det trengte ikke vært så stort som Bay-klassen, gjerne mindre og raskere. Kanskje kunne en bygd det som en større katamaran, eller brukt et "luft prinsipp", for å fått en marsjfart over +35 knop, ved sjø 5/6. En liten ønske drøm ?

Vel, kanskje er det mulig, og den type "teknologi prosjekter" burde Marinene få penger til egentlig. Det kunne bidratt til å løfte det marine miljøet i Norge. For forutsetningen burde jo da være at "prinsipper" og skrog hadde blitt utviklet i Norge. Selve skroget, kunne vel også gjerne blitt bygd i Norge, og så kunne "moduler" blitt bygd ved andre verft.

Er det plass til et teknologi prosjekt i marinen on tro ?

Det burde vært plass til det, om noen spør meg. Vi er jo tross alt en sjøfartsnasjon, med en av verdens lengste kyst strekninger.

9.5 timers flytid og det opplyses at de må etterfylle drivstoff 6 - 7 ganger. Dette høres da ut som en veldig dårlig rekkevidde! Hva er det vi egentlig har kjøpt som ikke kan holde seg i lufta lenger enn knappe 1,5 timer uten å etterfylle drivstoff?

 

Med tilsvarende våpen last som F-16, så kan F-35 fly ca "Dobbelt" så langt, som F-16 i strid. Så, flyet har bedre rekkevidde enn de fleste andre tilsvarende 1-motors jagerfly. Om et par år, kommer det en forbedring av motoren, som vil gi en liten gevinst når det gjelder "effekt", og litt mer rekkevidde. Tror det er 5-7% mer. På litt lenger sikt, så kommer en såkalt "adaptiv" motor, som vil gi enda noe mer "kraft" og enda litt mer rekkevidde. At de etterfylte drivstoff såpass ofte som de gjorde kan en ha hatt mange grunner til. De kan ha testet flyet i ulike hastigheter, og sånn sett "brent av" noe mer drivstoff. De kan ha "øvd" på etterfylling, og de kan ha tatt en rute litt utenom den ruta som vanlige rutefly bruker.

Jeg vil anta, at det er teknologi som er tilsvarende, eller som baserer seg på denne.

http://vadersystems.com/

Den skal visstnok ha et potensiale til å fremstille 3-D printere for metall deler, til ca 1/3 av prisen som en har i dag.

Det er noen ulemper egentlig.  Metallegeringen bør være høyt flytende.  Altså en støpe kvalitet med god flyt evne helst.  Det utelukker enkelte legeringer.

Jeg tror, at for metaller med lavere smelte punkt, Aluminium og lavere smelte punkt, så vil en sikkert kunne lage slike printere en god del rimeligere.  Så får en se, om volumet blir så høyt, at kostnadene faller nok.

Det er en viss forskjell, på 3-D printere som kan brukes til å lage en 3-D modell, og printere som kan brukes til å lage "funksjonelle" artikler.  Det gjenstår nok en del testing, beregninger osv. før en kan ha tilstrekkelig med kunnskap som lar bedrifter ta i bruk 3D produserte deler i artikler som krever en god del belastninger.

Det er klart, slike artikler finnes jo i dag.  De fleste er produsert i Titan legering, eller en rust fri legering.

Det er en start, og kanskje vil dyrere metaller lede veien an, når det kommer til 3D printing.

For plast artikler, så er det jo en vekst alt, og for keramiske materialer, herde plast, silikon, osv.  Ja, det er vel bare kapital, og kreativitet som stopper folk her.

Man hadde jo skatte fordel for PC til privat personer på begynnelsen av 2000 tallet.

Kanskje skulle bedrifter få skatte fordel for innkjøp av 3-D printere snart ?