SNratio

Ble masse info om portrettobjektiv her ja :-) har bestemt meg for 50mm nå så er bare et zoomobjektiv jeg virkelig kunne trengt mange meninger om.

Ta det i to trinn:

1. Kjøp en ny Tamron 70-300 VC (evt Nikons 70-300)

2. Oppgrader din Sigma 18-200 til Nikon sin variant, siste versjon.

Du får ikke særlig bra teleytelse med en super zoom, tro meg! Jeg bruker både 18-200 og 70-300 fra Nikon. (Pluss litt annet.) Nikons 18-200 kan betraktes som en brukbar normalzoom med ekstra teleende hengt på. Right tool for the job.

Hvis pris er veldig viktig og en skal kjøpe nytt, vil jeg si at kit-zoomen 18-105 og Tamrons 70-300 VC er vanskelig å slå når det gjelder bildekvalitet for pengene. Kit-zoomen holder iallfall greit følge opp til 16MP sensor, og over det, må en nesten vurdere optikk spesielt for å finne kombinasjoner som utnytter sensoren.

Er helt enig med Kristallo i at det er meningsløst å kjøpe dårlig optikk til dagens høyoppløste speilreflekser. Men en trenger ikke legge ut en masse heller for å få godt brukelige ting - det er bare at bruksområdet blir endel snevrere, Nikon-objektiveme 35/1.8, 40/2.8 Micro og 50/1.8G er eksempler på det.

En er for øvrig neppe TVUNGET til å bytte ut kamerahuset om et par år - jeg har et D50 fra 2005 som fortsatt tar aldeles brukelige bilder, særlig når det trakteres med fin optikk.

Hvis du ikke skal fotografere mye i dårlig lys, er AF-S 60mm/2.8 Micro Nikkor et utrolig hendig verktøy og et mer allsidig (og dyrere) alternativ til 50/1.8. Veldig bra til portrett på DX, finfin til generell bruk, og så har du makro på direkten. Tamron har også en 60mm/2 til makro- og portrettbruk som får mange godord.

Så hadde jeg sett på vesle, billige 35/1.8 som normalobjektiv - trolig Nikon-objektivet som gir mest ytelse for pengene.

Jeg ville testa ut både Nikon og Tamron sine 70-300-zoomer var jeg deg. Og kjøpt en av dem først, deretter bytta ut Sigma sin 18-200. Hvis du ikke presser bruksområdet til den, kan det hende den ikke ter seg så plagsomt dårlig heller.

Jeg synes også Nikkor AF-S 85/1.8G er verdt å teste ut til dyreportretter og reportasjebruk. Med D300 kan du også kjøpe den gamle AF-D 85/1.8 - ikke mye dårligere, og kan fås ganske rimelig.

Hvis telebruk er mer tilleggsoppgaver for opbjektivet, kan en superzoom være et helt topp alternativ. Men her gjelder det å komme seg til dyra så godt og rimelig som mulig. Da er 70-300-variantene med brukbar ytelse på 200+ mm naturlige valg.

En D3200 med en 16-85mm og 70-300 mm er en ganske så komplett liten fotoutrustning - vidvinkeloptikk kan da eventuelt legges til etter behov. Og en kan fotografere en god del action i godvær - så finner en ut om en vil legge i penger for å takle flere situasjoner - men da bør nok kamerahuset oppgraderes først.

Ikke alle Nikon-objektiver med ED-glass får gullring, AF-S 24-85 VR, AF-S 16-85 VR og 18-200 VR II er utbredte eksempler. Nikon har vel ingen strikt policy på dette, men gullringene er vel ment som en kvalitetsindikator. Kanskje på litt bedre mekanisk kvaitet enn forbruker-optikken også? Det kan iallfall ikke gå bare på optisk kvalitet, for da skulle AF-S 85/1.8G hatt opptil flere, og den har null

Slutter meg til Trondster. Har hatt Nikkoren i mange år, den er riktig bra etter prisen, særlig opp til ca 200mm. Og Tamronen kan jo være enda bedre på pris/ytelse - jeg hadde kanskje valgt et nytt eksemplar av den i dag.

Ser man på testene til photozone.de virker det ikke å være noen god grunn til å oppgradere til sigma-zoomen, utover at den er mer lyssterk:

 

http://www.photozone...4osapsc?start=1

 

http://www.photozone...6is_50d?start=1

 

De to zoomene har ganske like egenskaper. Det virker ikke naturlig for meg å begynne der. Fastobjektivet supplerer zoomen med langt bedre lysstyrke, skarphet og bokeh.

Det er ikke nyeste versjon av Sigma-objektivet som den testen gjelder, men ikke lett å holde styr på det der, omtrent samme navn og like spesifikasjoner.

Lenstip har nylig testa siste versjon:

http://www.lenstip.c...resolution.html

Når det gjelder lysstyrke, så kan i praksis ett blendersteg fra 5.6 til 4.0, eller fra 4.0 til 2.8 være mye nyttigere enn skritt fra 2.8 til 2.0. For det er jo ganske ofte en er nødt til å blende ned fra 1.4 eller 2.0 for å få skarphetsområdet en trenger. Og mye mer sjeldent en må blende ned fra 4 til 5.6 av samme grunn, på crop.

Jeg er jo, som sagt, helt med på at fastoptikk kan virke lurest i dette tilfellet, men er usikker på om den Sigma-zoomen vil være så dårlig valg. For meg er f.eks. 1 mm ekstra og f/2.8 i den vide enden og 15 mm ekstra og f/4 i den lange av betydning.

Fastoptikk er ikke alltid så glitrende på alle måter heller, se f.eks. på den aktuelle Sigma 30/1.4, nyeste versjon:

http://www.lenstip.c...resolution.html

Testeren kommenterer ytelsen i bildekanten sånn:

The situation we observe at the edge of the frame is much worse though. The image is evidently not very useful by f/1.4 and f/2.0 and only after using f/2.8 aperture you can talk about acceptable images. Although the situation here is not as good as that in the centre still, compared to the predecessor, you can notice a distinct improvement – the older lens was fully useful from f/5.6.

Sentralt er dette objektivet litt, men ikke mye, skarpere enn zoomen omkring 30mm og tlsvarende blendersteg.

Jeg tror nyeste versjon Sigmas 17-70/2.8-4 representerer en veldig fornuftig avveining mellom ulike brekerkrav til en sånn normalzoom. Den eneste mulige tunge innvendingen er at hjørnene på vidvinkel, også nedblenda, er litt svake for f.eks. landskapsfotografering. Jeg er ikke sikker på om mange aktuelle brukere rystes så veldig av det.

Til gjeldende tilbudspris fra Japanphoto på 2800, er det iallfall veldig mye for pengene.

For vanlige brukere, kan det aldri bli et spørsmål om fastoptikk (f.eks. nyeste utgave av Sigmas 30/1.4) eller zoom. Fordi en trenger begge deler i ei god verktøykasse, men det er bare de med spesialinteresser som kjøper fastoptikken først. Mange andre kommer aldri så langt. Det som absolutt kan diskuteres, er om en først bør oppgradere kitzoomen eller kjøpe fastoptikken. Hvis en, som trådstarter, er mest skuffa over resultater innendørs, er det kanskje lurt å prøve en rimelig sikker løsning på det problemet, som f.eks. Sigmas 30/1.4. Blits er aldri noen fullgod erstatning for god fastoptikk, men det kan være et veldig nyttig hjelpemiddel.

Hadde heller bytt ut nikon 50-150mm med ein nikkor 70-200mm f4, og 17-55mm med ein 24-70mm og hatt 14-24mm:)

 

Då får ein dekka ifrå 14-200mm

Det er et opplagt godt forslag. En får dekka 14-200, meget bra optisk, men en mister f/2.8 i teleenden. Som jeg helst ikke vil gi opp på D7100. Jeg vil jo også si at 24-70/2.8 imponerte meg såpass lite på D5100 (i motsetning til D700, hvor den virkelig var kremoptikk), så jeg har rett og slett ikke tenkt i den banen for D7100. Det blir også litt fiklete rundt 24mm synes jeg - 14-24 er relativt sett dårligst der, mens 24-70 er ganske bra. Men det er jo ulike bruksområder.

Sigmas 50-150/2.8 er temmelig bra på 150mm litt nedblenda, se f.eks lenstip.com sin test http://www.lenstip.c...resolution.html

Derfor når en i praksis omtrent 200mm greit med litt cropping på D7100 - den store fordelen til Nikkoren (ved sida av at den er lettere og mye mer håndterlig) er at den også tillater kraftig cropping på D7100, så det kan til og med hende at forskjellen i rekkevidde i praksis øker.

Men altså, VR/OS/IS/VC stanser verken folk eller dyr i skumringen eller ellers, derfor er det 70-200/2.8-Nikkorene jeg synes det er mest aktuelt å jamføre med. Og setter en opp 70-200/2.8 VR I brukt mot Sigmaen ny, kan det være gode grunner til å velge Nikkoren.

Men for meg, som synes 14-24,24-70 og 70-200 er veldig bra brennviddesammensetning på FF, blir 11-16, 17-50 og 50-150 det som passer best på crop. Og en kan evt sette på en 1.4x TC, så får en 70-210/4 - også på FF faktisk. Nødløsninger kan også være løsninger i blant..

.... Bildene blir jo bra!! "Og mindre arbeid..." Ein arbeider jo med bildene i photoshop uannsett.

Vi er helt enige om at bildene fra D7100 kan bli svært bra. Det jeg oppsummerer, ut fra litt erfaringer med D7100 og mye mer erfaringer med D300/D700/D5100, er at høyoppløste sensorer kan stille mye større krav. Ikke minst til optikk og etterbehandling. Og når det gjelder FF vs crop og etterbehandling, synes jeg det på en måte er påfallende at bilder jeg har hatt på trykk fra D700, har vært rett fra kamera-jpg som da eventuelt har fått litt touch-up av grafiker. Ikke fordi RAW-filer mangler eller det ikke ville vært noe å hente på mer etterarbeid, men fordi den mulige forbedringen vurderes som såpass marginal at det knapt nok ville merkes på sluttproduktet.

Det tror jeg ikke ville vært situasjonen hadde jeg brukt D7100.

Så til trådtemaet: Jeg har ikke jamført Nikkor 16-35/4 og Tokinas 11-16/2.8 på D7100, men jamført med (en nedslitt) Nikkor 17-35/2.8 blender for blender faller Tokinaen ganske grundig gjennom på pikselnivå på de større åpningene. Så det er nok ikke bare navnet og FF en betaler for når Nikkoren er over dobbelt så dyr ny. Nedblenda, var det mindre forskjell på Nikkoren og Tamron 17-50/2.8, men på full åpning var det ikke noe å diskutere - og det gjaldt såvidt jeg kan se hele det felles zoomområdet 17-35mm.

Det kan godt hende eksemplarvariasjon spiller mye inn her: Tokinaen er som sagt skeiv og Tamronen muligens substandard på full åpning, mens det neppe er vanskelig å finne 17-35-eksemplarer som er mindre skarpe. (17-35/2.8 er jo for øvrig slett ikke så glimrende i FF-hjørnene, men her snakker vi om crop.)

Så av det jeg har vært borti så langt, er det Nikkorene 14-24/2.8 og 17-55/2.8 DX som sammen med siste modell av Sigmas 50-150/2.8 er de beste kandidatene til en crop-treenighet på Nikon-sida. Men da skal en ut med så mye at en D800 f.eks med f/4-trioen 16-35/4, 24-120/4 og 70-200/4 fortoner seg som et mye bedre valg. Og diverse testresultater indikerer at jeg ikke hadde oppnådd så mye mer med andre crop-modeller tilgjengelige i dag. Så jeg håper tredjepartsprodusentene jobber videre med å heve kvaliteten/brukeligheten på f/2.8-zoomene sine. Sigmas 50-150/2.8 er den eneste jeg har lite å si på kvalitetsmessig, men til gjengjeld nærmer den seg 70-200/2.8-zoomene for FF i størrelse - det kan med fordel krympes

Jeg kan selvsagt ikke garantere for byggekvalitet over lang tid, jeg forholder meg mest til hva objektivet leverer av bilder, men siden jeg kjøpte mitt første DSLR for mange år siden (350D) så har jeg hatt litt for mange objektiver av diverse fabrikat. Den optiske kvaliteten har nok absolutt variert over den tiden, men tekniske problemer har jeg vært forskånet for.

Jeg forstår at du føler at Canon er det mest sikre, men pr idag så tror jeg ikke at de er så mer safe enn de andre seriøse levereandørene. Pr. i dag har jeg en salig mix av Canon, Sigma, Tamron og Samyang.

 

Du nevner en vidvinkelzoom i fremtiden, og da må jeg skryte av SIgma 8-16 som jeg solgte med tungt sinn da jeg konverterte til FF. Dog er min nye Samyang 14 mm en god erstatter (ikke zoom riktignok).

Når det gjelder mekanisk kvalitet pr krone, tror jeg du har helt rett i at tredjepartsleverandørene er helt på høyden (og vel så det). I de lavere prisklassene er originaloptikk ofte lite å skryte av byggemessig.

I dette konkrete tilfellet er situasjonen litt annerledes, det er snakk om mer PJ-bruk, og dermed tilsvarende krav til byggekvalitet. Når det gjelder "større" investeringer, som en 24-70/2.8, skal den helst holde i mange år. Og når det er indikasjoner på byggemessige svakheter - som det helt klart er med Tamronen, så synes jeg det er tryggest å se an. Hadde det bare vært til hus- eller studiobruk, hadde situasjonen vært en annen.

Det som er et sterkt moment til fordel for Tamrons 24-70, er at den ser ut til å være et hakk eller to bedre på oppløsningenn Canons gamle. Men hvis en tester ut den gamle modellen, og finner ut at den er adekvat, så blir det et lite spørsmål hvor sterkt poeng det er. Det er jo en helhet som bestemmer den endelige bildekvaliteten.

Jeg er helt med på at til mange typer bruk på crop, virker Sigmas 8-16mm bortimot ideell. Men igjen - til reportasje kan lysstyrken bli for dårlig. Når trådstarter lurer på å gå over til FF pga høy-ISO-problemer, er ikke en zoom med f/5.6 på 16mm det første jeg ville trekke fram som anbefaling. Tokinas 11-16 er to steg raskere...

....

Du skriver at du opplever gode resultat når du bruker Canon 24-70, så da vil jeg sterkt anbefale Tamron 24-70 som et alternativ som faller inn under ditt budsjett på 10K. Tamron leverer et objektiv som absolutt kan konkurrere med Canon sitt alternativ (tenker da på Canons "versjon" I). Dette er et objektiv, som på linje med Canon sin versjon, vil fungere godt både på crop og FF. Bakdelen er selvsagt at du misser litt i den vide enden, ved bruk på ditt crophus, kontra et dedikert cropobjektiv som går ned til 15/18 mm.

....

For min egen del, hadde jeg nok "played it safe" og kjørt på brukt Canon inntil det er sikrere med påliteligheten for Tamron-zoomen over lang tids bruk. Her er f.eks. en ikke så altfor beroligende rapport om element som løsner:

http://www.lensrenta...0-f2-8-vc-issue

Samtidig, rapporterer Cicala sjøl i november 2012 at de ikke har hatt noen flere tilfeller av dette - så mellomelement festa med tre limklatter kan funke det også.

Et annet alternativ, i forhold til FF-framtid, er jo å kjøpe en vidvinkelzoom og bruke som normal på DX. Det kan gi riktig bra resultater.

Angående den nye Sigma 35/1.8:

Den blir vel noe snau i den lange enden som kitobjektiv ville jeg trodd? Det finnes jo allerede utmerkete alternativer i normalområdet som kan være gode erstatninger for det kitobjektivet han har i dag.

 

Den nye sigmaen er sikkert god, men jeg føler brennvidden er mer for spesielt interesserte eller som en god nr 2 hvor et normalt dekkende kitobjektiv er nr 1. f1.8 kan i seg selv og muligens bli noe krevende som kitobjektiv.

Generelt, er nok dette et veldig greit råd. Vi må dessuten avvente praktiske erfaringer med dette objektivet: Det gjør det visst bra i tester, men hvordan vil det funke med ulike kameramodeller?

Samtidig, så tror jeg det vil kunne fungere veldig bra til TS sitt bruk. Særlig når dårlig høy-ISO, som han skriver, er viktig begrensning, må en se på mulighetene for mer lyssterk optikk. I forhold til nåværende kit-objektiv, får han jo to blendersteg, og de kan brukes til så mangt.

Men som eneste zoom omkring normalområdet, blir 18-35 for begrensa, ja. Da lurer jeg på om en brukt Canon 24-70 kunne vært et alternativ? Han har allerede gode erfaringer med objektivtypen, og dette er en modell å ta med seg videre på FF.

Innafor 10 000 tror jeg at jeg ville sett etter en brukt Canon 24-70 og en (brukt eller ny) Tamron 70-300. Begge kan tas med videre på FF, og begge vil utgjøre en betydelig oppgradering.

Litt oppdatering: Så langt, har jeg ikke sett et eneste objektiv som ikke har vunnet seg på nedblending. Ikke nødvendigvis i området 1-3m, som er vanlig distanse for skarphetstester, men i nærområdet og - særlig - mot uendelig. For eksempel, er mitt eksemplar av Sigmas 35/1.4, som så mange andre objektivmodeller litt nærsynt, så det må blendes ned for å gi skarphet på distanse. Så regelen om lyssterk optikk til høyoppløste sensorer bekreftes.

Når det gjelder Tokinas 11-16/2.8, så er jeg litt usikker på om den står distansen helt ut under alle forhold. Med moderate kontrastforhold, trolig ja, men bl.a. "Tokina-CA"en kan slå kraftig ut iblant. Dessuten viser det seg at objektivet er ganske skeivt, med nær perfekt høyreside, og betydelige svakheter (når 24MP ses på 100%) på venstresida. Dete er ikke lett å se ved normal bildevisning, og det kan også hende denne feilen påvirker andre deler av oppførselen. Men det vil være veldig synlig i store print.

Med et velsentrert eksemplar, moderate lysforhold og god etterbehandling, vil en nok kunne printe stort med dette og D7100, men jeg tipper at D800 og f.eks. (et godt eksemplar av) 16-35/4 ville gi enda mye bedre resultater, med mindre arbeid.

Derfor er ikke et høyoppløst cropkamera som D7100 med en treenighet et alternativ for å konkurrere med tilsvarende oppsett på FF, men en måte å utnytte potensialene til formatet på. Og for meg, som i fem år har brukt både FF og crop, ser crop-treenighet + en serie gode fastbrennvidder ut til å være en fornuftig og økonomisk måte å få til høy ytelse og generell anvendbarhet på. Og du tror kanskje at dagens FF-treenigheter ikke sliter på D800? Jo, det gjør de, her og der. Sjekk f.eks. bloggen til Roger Cicala fra lensrentals.com, som har målinger på serier av god FF-optikk.

D7100 er ikke veldig langt fra D300 håndteringsmessig, så D7000-brukere som driver med fuglefotografering, sport e.l. kan nok med fordel sjekke ut om det er verdt å oppgradere. Jeg kan tenke meg at noen vil finne at det ikke er det, og at de heller venter på neste modell. Mens andre sikkert vil trenge de håndteringsmessige kvalitetene til D7100. Og med 2x minnekort med 95 MB/s skrivehastighet, trenger ikke den lille bufferen være noen helt lammende begrensning ved serieopptak.

Dersom en er ute etter bedre bildekvalitet, vil jeg derimot advare mot å oppgradere, og heller gå over til D600/D800 som flere her har vært inne på. Hvis noen synes det er veldig kategorisk, så er svaret veldig enkelt: Hvis du skal utnytte det ekstra kvalitetspotensialet i D7100, kan du så mye og er villig til å investere så mye arbeid at du ikke trenger å spørre. Det er jo noen opplagte potensialer, først og fremst med oppløsningen, men også med (relativt sett) veldig reine råfiler.

Nå funker jo D7100 riktig bra som point n' shoot også, men hvis bruksområdet f.eks er lavt croppa skjermvisning, er 24 MP gigantisk overkill, og en brukt D700 er et veldig mye bedre egna redskap, som fås til omtrent samme pris. Noe av det som gjør D7100 til noe nær det ultimate entusiast-kamera i mine øyne, er at en kan få fram enormt bra resultater bare en jobber nok. Hvis en derimot ikke er så innstilt på å jobbe, lurer jeg på om D7000 kan være minst like bra.

For særlig når det gjelder fargehåndteringa i dårlig lys, fører den kraftig reduserte pikselstørrelsen på D7100 til langt større utfordringer. I jamføring med D5100, synes jeg at jeg har langt mindre å gå på, for ikke å snakke om D700. Dette betyr ikke at en ikke kan få omtrent de samme resultatene, for med den beskjedne lesestøyen ligger jo omtrent samme informasjon i råfilene fra D7100 som D7000. Men det er jobb å utnytte den.

Mange brukere legger nok ikke så stor merke til dette, for når effekten slår inn, er lyset ofte så dårlig at øynene våre ser farger dårlig, og vi er ikke så gira på å se fargenyanser i kunstlys, f.eks. konserter og dans.

En lyssterk (f/2.8 eller bedre) serie zoomer, med en vidvinkel-, normal og (moderat) telezoom er gjerne basisen i verktøykassa for mange fotografer, og kalles av mange "The Holy Trinity". På fullformat er det gjerne 14-24, 16-35, 17-35 e.l. på vidvinkel, i dag dominerer 24-70 totalt på normalzoom, og 70-200 på tele.

Noe av vitsen med crop-formatet er å gjøre ting mindre, enklere (om mulig) og billigere (helst). Hvordan kan en sånn treenighet se ut der? Endel vil sikkert spørre om det er så interessant, en bruker jo ofte samme verktøy som for fullformat. Det kan ha både fordeler og ulemper, men gir iallfall ikke mindre og billigere verktøy. Mange gir opp kravet om f/2.8, særlig på vidvinkel, og det er nok også mange som ikke bryr seg så mye om en komplett serie. Stadig flere bruker jo både fullformat og crop, og velger modeller som kan brukes på begge, samtidig som de funksjonsmessig fyller hverandre ut. Det klassiske eksemplet er jo 16/17-35-zoomer, som også kan brukes som korte normalzoomer på crop. En 14-24 er fortsatt vidvinkelzoom på crop, og 24-70 blir på crop omtrent tilsvarende 35-105, et ganske populært zoomområde før treeninghetens tid. 70-200 svarer til ca 100-300, et område mange av de som har brukt det liker. Så ingen kan si at en egen crop-treenighet er aldeles nødvendig.

Men om en likevel prøver å sette sammen en serie, så kan det bli noe sånt som Tokinas 11-16mm/2.8, en av de mange 16/17-50/55mm/2.8 og Sigmas 50-150mm/2.8. Nypris for hele serien blir noe over prisen på 70-200 hos CaNikon, og brukt kan en få hele serien i bra kvalitet for godt under 10 000 kr, dvs mindre enn en ofte må gi for ett av objektivene i FF-treenigheten brukt. Jeg har satt sammen en sånn bruktserie for D7100, med en Tamron 17-50/2.8 som normalzoom inntil videre. Jeg er veldig spent på Sigmas nye 18-35/1.8, og kommer kanskje til å prøve den - akkurat nå virker det mer attraktivt enn å sette inn FF-zoomer som 16-35/4 eller 17-35/2.8.

Ved å gå opp ett blendersteg på crop, utliknes svært mye av lysfordelen av FF under vanskelige opptaksforhold, men dette har tidligere vært vanskelig eller umulig å realisere med fastbrennvidder fordi optikken enten har mangla, vært for svak på store åpninger eller for dyr i forhold til crop-er-billigere-konseptet. Se f.eks. på hva en må ut med for en god 24/1.4 som er (rettere sagt ville vært) et standard reportasjeobjektiv på crop. Nå blir det etter hvert forandring i dette, f.eks. er jo Sigmas nye 35/1.4 virkelig et komplett objektiv både på crop og FF. Fortsatt mangler en rimelig lyssterk skikkelig, vanlig vidvinkel - kanskje vil Samyangs 16/2.0 dekke noe av behovet, men til allroundbruk blir jo mangelen på autofokus en hemsko.

Mangelen på realistiske fastbrennvidde-alternativer gjør det desto viktigere å prøve å utnytte f/2.8-zoomene fullt ut. Jeg må også påpeke at det ikke er noe fullgodt alternativ å skru opp ISOen på crop: Joda, det kan se riktig bra ut - men det er altfor godt til å være helt sant. Når en jobber med ISO 6400 på en 24MP crop-sensor, er det ikke fælt mange elektronene per piksel som utgjør full eksponering, omkring 500 for å være presis. Da blir det ganske tynt i skyggene, og det blir særlig vanskelig å bestemme farger presist. Den eneste løsningen er å øke elektrontallet ved å øke eksponeringen (effektivt skru ned ISO) eller sette sammen piksler.

I utgangspunktet vil jeg derfor helst holde meg omkring ISO 1600, til nød 3200, på høyoppløste cropsensorer. Og det kan i praksis bety mye fotografering på f/5.6 og større blendere. På med fastoptikk, eller en i treenigheten.

Lyssterke zoomer brukes ikke bare for å skyte på full åpning - med større sensoroppløsning vil vi nemlig ofte få avdekka svakheter på full åpning som vi ikke har sett - photozone.de sin testing av endel skarpe FF og DX Nikon-objektiver på Nikon 1 illustrerer dette fenomenet. Så for å utnytte sensoroppløsningen best mulig , kan vi bli nødt til å blende ned. Hvis en begynner på f/2.8, kan f/4 gi bra resultat. Begynner en derimot på f/5.6 vil diffraksjonen allerede ha satt inn og nettoresultatet kan ofte bli null eller negativt. F/16 er som regel under pari på en 24 MP crop-sensor, og hvis et objektiv i en gitt situasjon, f.eks. en superzoom i den lengste enden, helst vil ha f/11 for å trives, vil det aldri kunne bli veldig bra. Det betyr ikke at superzoomer som 18-200 ikke er brukelige. Tvertimot, kan de være ganske så skarpe sentralt i bildet, og gi rett så fine resultater. Men begrensningene deres kommer så mye klarere til syne.

Så langt ser den hellige treenigheten min til å kunne fungere veldig bra på D7100, så jeg skal ikke klage. Det svakeste leddet er nok Tamron 17-50/2.8, (kanskje delvis pga eksemplarvariasjon) men jeg vil ikke legge ut for en Nikon 17-55/2.8, det (nær sagt bokstavelig talt) bombesikre alternativet. Det jeg håper, er at Sigma og Tokina skal få konkurranse der de i dag er omtrent aleine om modeller: 11-16/2.8, 18-35/1.8 og 50-150/2.8 med stabilisering.

Hvorfor i all verden går de til 10x zoom på første forsøk? Ville tro at 3-5x zoom kombinert med økt brikkestørrelse kunne gitt en mye bedre kombinasjon av størrelse/pålitelighet/bildekvalitet.

Enig med Nasciboy. Hvis en skal trekke for at et crop-kamera ikke har fullformatkvalitet, må en nøye peke ut hvor det kunne hatt det, og det svikter. Det virker som om D7100-sensoren gjør det rimelig bra, på DXOmark får den f.eks. score på 83, 3 høyere enn D700. For min del er jeg overraska over at spranget fra 16 (D7000) til 24MP ikke har medført mer kvalitetstap på pikselnivå (se DXOmark-sammenlikninger).

Samtidig gjør jo de fysiske lovene seg gjeldende, og de som måtte håpe på store forbedringer på ISO 3200 og høyere, bør kanskje heller henvende seg til julenissen.

Hvis f.eks. elektronkapasiteten i en piksel-"brønn" er på ca 30 000 ved base (la oss si 100) ISO, så er en eksponering på ISO 3200 bare ca 1000 elektroner. Og Poisson shot noise ved N eletroner er jo sqrt(N), slik at effektivt signal-støyforhold i beste fall blir drøyt 30. Altså i beste fall ca 3% presisjon, og ved en eksponering i ganske lyse partier på ISO 3200 har en eksponering på forventa 200 elektroner. Sida sqrt(200)~14, blir 95% konfidensintervall da ca (170,260) - altså vil 5% av pikslene ha fått færre enn 170 eller flere enn 260 elektroner. Går vi 4 blendere ned fra høylys, har vi ca 64 elektroner, shot noise gjør at vi på 5% av pikslene da har færre enn 50 eller flere enn 80 - dvs over en halv blender feil.

Tallene for D7100 ser ut til å være i omtrent denne størrelsesorden. Dette betyr f.eks. at lysstyrke på en piksel - og dermed både lyshet og farge fra Bayer-arrayet - kan variere mye mellom nabopikselgrupper. Og det er ingen sikre utveier her lenger - kvante-effektiviteten er vel det som kan økes noe, men den gikk f.eks. _ned_ fra D3s til D4.

Det er rett og slett for lite informasjon, og de to måtene å fikse det på, er enten større sensor eller lavere oppløsning. På mange kameraer, særlig i mobiltelefoner, brukes det diverse triks som får det til å se bedre ut enn shot noise innebærer, men da har en, uten å oppgi det, effektivt redusert oppløsningen. Det gjør en også når en korrigerer for vignettering og fortegning.

Jeg synes det er feil å kalle ham så fjollete - han snakker om endel tusentalls mobilabonnementer der folk ikke bruker det de betaler for. Det må han gjerne påpeke for min del.

Men samtidig gir jo hans egen bruksstatistikk solid belegg for at den direkte mobildataandelen vokser kraftig i forhold til mobilt WiFi, samtidig som mobilt WiFi fortsatt har nesten 2/3 av den mobile datamengden. Så hans egen statistikk sier at "fjolleriet" neppe er et kraftig voksende problem målt ved total trafikk.

Når vi legger sammen mobiltrafikk over trådløse aksesspunkt, og hjemme- og jobbnettverk, vil jeg tippe at den direkte mobildataandelen av all nettrafikk med mobiltelefoner neppe er over 15-20%, sjøl om den kanskje vokser.

Jeg har sjøl et abonnement med 50MB/mnd data inkludert, som jeg sjelden bruker. Det er ikke mye fjollete, for det er en sikkerhetssak - jeg kan bl.a. bruke tlf som router dersom både fastlinjer og mobilrouter svikter, eller ikke er tilgjengelige.

Dette tror jeg er veldig lurt. Ikke minst i strøk der mobilnettkapasiteten ikke er så allverdens bra i forhold til trafikken - og dem er det mange av. Hjemme får jeg bare 2G på routeren som har full 4G-forbindelse på kontoret, og jamført med 10GB/mnd-grensa i på mobilrouteren, har jeg store mengder uutnytta båndbredde i ei vanlig ADSL-linje i heimen

Dette bør vel også sees i perspektivet med generell bruk av strømningstjenester som kan føre til et forbruk på en god del GB pr døgn i en alminnelig bolig. Altså kreves en infrastruktur som er så kraftig at den greit kan ta seg av normal mobil- og brett-trafikk i tillegg.

Ved å få fram brukelig utstyr, åpner en for nye tjenestetilbud. Kombinasjoner. Og kombinasjonsbruk har vi jo mye av allerede i dag, Min lokale internettleverandør leverer f.eks. forbindelsen fram til huset på Telenors kobber, for det er ikke lokalt fibernett.

Er jo nesten som religion måten folk durer frem når det gjelder valg og preferanser innenfor mobil og teknologi.. Og akkurat som med religion mestrer kun fåtallet å se lengre enn egen nesetipp å respektere andre medmennesker egne valg.

Amen!

Er ganske så enig i det meste i hele innlegget.Og de fleste aktuelle religioner i dage er for øvrig ikke slik at de påbyr folk å gå med hue under armen og armen i bind, sjøl om det å kalle annerledestenkende for "vantro" nok nærmer seg.

Når en trekker fra avgifter, forhandlermargin og nødvendig avsetning til service, systemoppdateringer etc, så blir ikke produsentenes marginer til å dekke utviklingskostnader og profitt all verden, noe som illustreres ved at det stort sett er Apple og Samsung som virkelig tjener endel på telefoner i dag.

Dette kaster også litt lys på prioriteringer: For min del vil jeg mye heller at den begrensede mengden penger brukes til bedre komponentkvalitet (og -levetid) i f.eks. mikrofon, høyttaler, GPS-enhet og kortleser enn eksklusivt design.  Testing burde kunne går mer inn på sånt.Min HTC Desire Z viste seg å ha omtrent ubrukelig GPS, den ble slått ned i støvlene av ZTE Blade I i direkte jamføring.  Og aluminiumsdesignet bidro til at den tok kjapt kvelden da den fikk ferten av litt saltvann. Men stilig, ja bevares

I forhold til private overvåkningsopptak, med diverse stadig mer tilgjengelig utstyr, er forskjellen den med Google Glass den at du kan se at du _kan_ bli filma. Noen stor grenseflytter blir brillene definitivt ikke på dette området - det jeg for min del er mer bekymra for, er om Google kan bli sittende på en enorm mengde privat informasjon.

Som for det vi veit allerede i dag kan være "backup"-kopiert til det kinesiske overvåkningspolitiet. I neste omgang kan blandinga av informasjon og makt skje elt åpent og lovlig - et hovedprinsipp i kapitalismen er at en skal kunne kjøpe seg til makt. Riktignok på papiret bare økonomisk/markedsmessig, men som Harald Heide Steens ubåtkaptein sa: "Man kan ikke se den grense under vann"...

Dette glimrende konseptet blir bare bedre og bedre gjennomført for hver versjon, men det er fortsatt et stykke igjen før jeg kan ha løp-og-kjøp-følelser. Minnekortmangelen er den mest påfallende - i en telefon betyr det litt mindre, men et nettbrett bruker jeg mer og mer som en PC, med tilsvarende lagringskrav etc. Det er uutnytta plass for diverse innganger på brettet.

Når skal de lære at det er jeg som bestemmer hva jeg trenger av lagringsplass, og hvordan?

Så er det dumt at de i en så påkosta modell ikke legger inn enda mer kapasitet i nettbrett-batteriet, sånn at telefon + opplading fra brett kunne holde til flere dagers kombinert bruk.

For å kunne brukes effektivt som seriøst arbeidsredskap, bør en ha flere utganger. Acer Iconia A700 har f.eks micro-HDMI, sånn at jeg kan kople til projektor eller ekstern monitor direkte, uten spesielt adapter som dessutentar opp USB-plassen.

Så skjønner jeg ikke hvorfor de ikke utvider brettdel-tilbudet: For min del kunne jeg f.eks. tenkt meg både 7-8" og 13" skjermer, hvis de selges for greie priser. Faktisk ville jeg i så fall trolig stått over 10". I dag går jeg rundt med mobil, 7" brett og ofte 13" pc - de trengs og brukes til ulike formål. Jeg har også gjerne blåtann-tastatur og -mus med.Tenk om jeg kunne greid meg med en super-padfone med to brettskjermer! 13" brett er jo for stort for de fleste, men som et rimelig ekstra-alternativ kan det være veldig interessant.

Særlig bra ville det bli om skjermene også kunne brukes uavhengig av telefonen, gjerne med digitizer-funksjonalitet a la Note 10.1. Alt sammen ville addere opp i pris, men ikke så voldsomt høyt. I dyreste laget for leketøy og smartphone ja, men ikke som arbeidsredskap.

En må for det første ha et brett med fullverdig telefonfunksjonalitet - det varierer visst. På mitt Note 10.1 ser telefonen ut til å være helt fullverdig, det tilsvarende virker ikke som gjelder for f.eks. 3G-utgaven av Nexus 7.

Så må en sjekke hvordan det funker i praksis. Snakkelyden i Note 10.1 var ikke noe særlig, men med bra handsfree-sett, kan det sikkert rettes opp mye. Generelt, så jobbes det jo mye med å optimalisere samtalelyden på toppklasse mobiler, det samme gjelder neppe for nettbrett.

Jeg ville venta og sett an småbrett/megamobiler som er/vil bli annonsert i år. For min del, kunne jeg godt tenkt meg å bruke Nexus 7 som telefon, hadde det vært mulig.

Jeg ser absolutt nytten av vanntett tlf...men nettbrett?Ser ikke for meg så mange situasjoner hvor jeg trenger det på nettbrettet.Noen som har noen eksempler?I mitt tilfelle hadde dette nettbrettet i 99% av tiden ligget hjemme ppå stuebordet.

Et vanntett (nåja, i det minste fuktsikkert) nettbrett kan bl.a. brukes som kart ute under alle mulige forhold, til vanlig turbruk begynner båt-bruks-bokser å bli litt styrete. Og f.eks. lese på stranda. Også støv og sand og skitt holdes ute av lukene.