SNratio

Det har jo ingen betydning at det er ett mindre sted og laste den ned fra, appen er jo forsatt like brukbar som den var for et par dager siden, så var det at du brukte det som en dealbreaker til og kjøpe android jeg syntes var litt merkelig... Og klarer man ikke installere en app utenfor Google Play, så er strengt tatt ikke en custom ROM for en heller.

Just precis

Skuff, skuff, skuff... Hadde tenkt å migrere fra iOS, men må nesten vente og se hvordan det utvikler seg.

Det er jo mulig Google vil legge enda flere hindringer i veien etter hvert, men akkurat dette grepet synes ikke jeg er noe å være skuffet over. Jeg synes heller det er rart at CyanogenMod har sluppet til i Google Play.

Så lenge det er helt greit å installere fra alternativ kilde, blir det å klage over dette akkurat som å klage over at rødsprit ikke lenger er å få på Rema1000. Endel varer kan det være best å selge i faghandel, fordi sjansen for at det kan oppstå problemer for ukyndige brukere er til stede.

Jeg tror at de fleste av oss som har drevet litt med support, tenker at det er greit at ukyndige ikke gis inntrykk av at det å modifisere Android-systemets oppførsel er bare tut og kjør. For det er det absolutt ikke.

Poenget mitt er at hvis man greier å telle fotoner presist (deri uten å tilføre signifikant målestøy) så er man i happy-sonen. Så lenge dette er sant (eller "tilstrekkelig sant") så bør man forbedre andre aspekter (så som romlig oppløsning, farge-presisjon etc). Man kan alltids måle og spekulere i hvilken grad dette er sant, hvor langt man kan tøye strikken etc.

 

 

Problemet er at en ikke kommer unna støyproblematikk, en kan bare oppnå andre og i noen tilfeller bedre resultater ved å snu på flisa.

Fossum skriver om "the jot": "It is estimated that the signal needs to be approximately 10 mV and the noise less than 0.1 e- rms." En kan ikke uten videre forutsette at dette aldri vil tilføre "signifikant målestøy" i det ferdige bildet. Så en må gjerne føle seg i happy-sonen, men hva det måtte innebære, veit vi ikke før vi har de aktuelle enhetene i praktisk bruk.

Hvis det muliggjør stor grad av optimaliseringsvalg etter opptak, så kan godt støyen være betydelig (og større enn dagens beste CMOS-sensorer på normal ISO), det kan likevel være ganske stort i mine øyne. Og med mobil-type sensorer kan det bety nytt land vunnet i forhold til hva som opppnås i dag.

Read noise er slik jeg forstår det menneskelig teknologi, og ikke "gudegitt". Hvis problemet blir tilstrekkelig økonomisk viktig og tilstrekkelig mange dyktige teknologer blir spurt om å forbedre det så kan man gjøre mye (slik som Sony har gjort vs Canon i senere år).

 

 

Det er nok "gudegitt", men det kan være mulig å snu på flisa. Som E R Fossum skriver om sin angrepsmåte, "in essence, we need to change the noise to signal." Jeg er altså skeptisk til at en kan gjøre all verden med dagens teknologi, men helt andre angrepsmåter kan gi andre resultater.

Se f.eks hva mannen bak CMOS-sensoren tenker:

http://ericfossum.com/Publications/Papers/2011%20OSA%20QIS%20Concepts%20and%20Challenges.pdf

 

 

Hovedideen Fossum presenterer, slik jeg oppfatter det, er slik han skriver i Conclusion: "In the QIS concept, we retain the nature of the discrete photon intensity field and we move image formation from the inflexible semiconductor device level to the very flexible digital domain." Dette kan helt opplagt gi nye uante uligheter, ikke minst for alternaitve former for bildedannelse. Det er derimot ikke så opplagt at det alltid vil være all verden å vinne i forhold til god gammeldags CMOS, han skriver f.eks. "Still, many open questions remain such as management of SNR and resolution and their trade off."

Altså kan dette mer dreie seg om en hittil uant fleksibilitet når det gjelder optimalisering på ulike sett med egenskaper, enn at en oppnår hittil uant ytelse på spesifikke parametre. Det kan gå på slikt som eksemplet jeg nevnte med nedsampling som en ikke får til all verdens bra på mobilkameraer i dag, på tross av en svært stor interesse for problemet.

Kameraet i en mobiltelefon rammes vel både av diffraksjonsbegrenset oppløsning og at total mengde lys er begrenset (shot-noise).

Jeg har ikke interessert meg så veldig for stor faktor nedsampling fra mobiltelefoner og har ikke testet dette så mye. Hva er dine svar på dine (retoriske?) spørsmål?

 

 

Ja, en kommer ikke rundt de fysiske begrensningene, men spørsmål om nedsampling er på ingen måte retoriske, de er tvertimot helt sentrale i forhold til høy bildekvalitet på mobilopptak. Og dagens heller begredelige situasjon på høy-ISO indikerer at read noise virkelig er et alvorlig problem. For når en nedsampler mer kraftig, blir vel sånt som Bayer-geometrien av mindre betydning igjen.

De glimrende DR-egenskapene til de nyeste sensorgenerasjonene fra Sony, Toshiba (D7100) m.fl. ved lav ISO går på presis elektrontelling ved store eksponeringer, og har vel ikke nødvendigvis særlig mye å gjøre med presis håndtering av veldig lave eksponeringer. De kan heller ikke brukes til å framskrive egenskapene til framtidige generasjoner. Overraskende mye kvalitet er bevart i 24 MP D7100-sensoren i forhold til 16 MP-sensorene, men jeg tviler på om en økning fra 24 MP til 36 MP på crop vil gå like glatt.

Et stort problem på mobiltelefoenr er vel at f.eks 41MP rå-bilder krever mye minne, cpu-kraft, batteri og ventetid. Hvis det man egentlig ønsker er et VGA-bilde så framstår det som sløsing å jobbe med så mye data (spesielt når rådataene inneholder mye redundans i utgangspunktet).

 

 

Nettopp, og dette er en av grunnene til at jeg ikke er overbevist om at Fossums enkelt-elektron-registrering, som det virker som ligger under mange av dine forestillinger, vil være noen umiddelbar praktisk suksess. Det betyr ikke at de ikke kan være framtida, bare at den ikke kommer umiddelbart. For det kniper endel på prosesseringskraft alt i dag, og CMOS-elektronikken som Fossum ledet utviklingen av, er jo svært enkel i forhold til det som tilsynelatende trengs her.

Hvorfor skulle dette OSet klare å få markedsandeler. Når operativsystemet som har stått for de aller største innovasjonene innen mobilOS ikke klarte det? (webOS (notifikasjonssenter, synergi (en samlet kontaktliste), "cards" (multitasking som WP og iOS7 har), edge swiping, trådløs lading)

 

Prøv å sette opp ei liste over hva som gikk skeis for webOS, og hva som har gått riktig for Android, og plasser så Tizen i forhold til den lista.

En "perfekt" sensor ville være begrenset av kvantemekanikken, men ikke legge ytterligere menneske-skapte hindre i veien.

 

Perfeksjon er et fint ideal, men skjelden noe man kan oppnå.

 

-k

Dagens sensorer har så lav lesestøy (read noise) at de er helt dominert av shot noise ved normal høy-ISO-bruk. Men hvis en skal lese av eksponeringer på bare noen få elektroner, må en i utgangspunktet regne med at read noise kommer for fullt, og gjør at det totale signal/støyforholdet ikke får blitt så bra. Og mens poissonfordelt shot noise kan nedsamples greit uten "ekstra kostnader", vil en som regel måtte regne med ekstra kvalitetsforringelse når read noise på enkeltpikslene er relativt høy.

Hvis det hadde vært mulig å nedsample mobilopptak uten å rammes av read noise-problematikk, kunne vi sett høy-ISO mobilbilder som på fargepresisjon og DR overgår f.eks. D3s, de ville bare ha dårligere detaljgjengivelse. F.eks til web-bruk ville en 40X nedsampling fra f.eks. 13MP til 330 KP (la oss si ca 500x660) være meningsfull - hvorfor blir det ikke gjort, med forventa glimrende resultat? Og hvorfor er de fleste velllykkede nedsamplingene vi ser i praksis gjerne i området 1.5-6X?

Edit: Mitt tips er at en ca 36MP MF-sensor på ca 36x54mm (MX-format?) og en forbedra variant av D4-type-piksler kunne bli temmelig populær. Den kunne nemlig brukes til utrolig mange forskjellige formål. Og hvis spørsmålet så stilles om crop vs MX, istedenfor crop vs FF, så tror jeg endel ting ville stå klarere for mange.

Tek-nettverket har ikke vært flinke til å skille 2012 og 2013-modellen av Nexus 7 i overskriftene sine, men her er en tråd etter test av 2013-modellen:

https://www.diskusjon.no/index.php?showtopic=1532011&page=1

Jeg synes altså det burde være en egen tråd for 2013. Tydeligvis eget sett med bugs i hver versjon bl.a

Og det kan være forvirrende å få vite at noe funker fint, eller er trygt å gjøre - for så å oppdage et det gjelder den andre modellen..

Bare et spørsmål, mulig det er besvart tidligere i tråden:

Fins det noen separat tråd for Nexus 7 2013? Jeg har begge versjonene, og det er så mye som er ulikt i 2013-versjonen at jeg synes det blir rotete å behandle begge i samme tråd.

Jeg synes egentlig ikke det er så mye mer enn navnet, skjermstørrelsen og Nexus-karakteren som er virkelig likt, og forskjellig fra Android-nettbrett flest.

Jeg tror at den påståtte motsetningen mellom romlig oppløsning og DR er upresis eller feilaktig. Sony klarer _både_ økt DR (ved lav ISO) og økt antall MP på samme tid. Det beste man kan gjøre er å registrere alle fotoners energi, plassering og tidspunkt. Det vil gi minimal DR "per pixel" men registrere all bilde-informasjonen som er tilgjengelig begrenset av lys, Heisenberg og venner.

 

Jeg er dog enig i at dersom valget står mellom mer DR _eller_ oppløsning så prioriterer jeg DR.

 

-k

Jeg tror du er veldig optimistisk. De til dels dramatiske forbedringene vi har sett i sensorytelse beror i stor grad på engangs-innovasjoner, og det blir stadig færre svakheter som kan rettes opp og gi drastiske forbedringer. Da nærmer vi oss grunnsituasjonen, der dobbelt så stor oppløsning, målt i piksler, gir ett steg mindre DR. Og nedsampling har det med i beste fall å gi tilbake ytelsen til den mer lavoppløste sensoren.

Videre kommer en ikke unna poissonfordelt shot noise, som med eksponering på N elektroner gir signal/støyforhold proporsjonalt med sqrt(N), og derfor ganske fort ødelegger skyggepartiene når en skrur opp ISO på pikseltette sensorer.

Den mobilkameraprodusenten som eventuelt greier å finne effektive utveier i forhold til dette fysiske problemet, vil ha et enormt konkurransefortrinn (så lenge det varer), så når høyiso på mobil fortsatt jamt over er ganske svake greier, tror jeg det kan tolkes som at problemet er vanskelig å takle, til og med når en nedsampler.

 

Jeg er selvfølgelig helt enig!

MEN, når jeg kan få tilnærmet samme oppløsningsevne over hele bildeflaten, gratis ved å bruke crop på FF-optikk, takker jeg jo ikke nei til det?!

Det går jo heller ikke ut over bokeh-egenskapene at objektivet kan gjengi ting skarpt i hjørnene om det tilfeldigvis skulle være noe i fokus der?

Det siste først: Ja, sjøl om det finnes endel eksempler på "cream machines" som ikke greier å lage stort annet enn cream i hjørnene, er de fleste av de nyere, vellykkede konstruksjonene karakterisert av både god hjørneskarphet og fin bokeh.

Når det gjelder det med tilnærmet samme oppløsningsevne over hele bildeflaten ved å bruke crop-sensor og FF-optikk, lurer jeg på hvor du har det fra. Hvis du bruker omtrent samme pikseltetthet som på FF, så ja, ofte tilnærma. Men vi må jo se på resultatene med aktuell crop-pikseltetthet. Og der er bildet helt annerledes for mange aktuelle objektiver.

Se f.eks. på en FF-mester som Sigmas 35/1.4 og D7000.

http://www.photozone.de/nikon--nikkor-aps-c-lens-tests/793-sigma3514dgdx?start=1&ModPagespeed=noscript

På f/2 er oppløsningen sentralt/hjørne 2648/1823.

På f/4 er den 2898/2154.

Ikke akkurat "tilnærmet samme oppløsningsevne over hele bildeflaten" vel?

Det blir bedre i DX-hjørnet når en blender ned til f/8 - men det gjør det på FF også.

Flere aktuelle eksempler, fra photozone:

http://www.photozone.de/nikon--nikkor-aps-c-lens-tests/750-nikkorafs2818dx?start=1&ModPagespeed=noscript

Nikon 28/1.8G

På f/1.8 er oppløsningen sentralt/hjørne 2410/1598.

På f/4 er den 2794/2159.

http://www.photozone.de/nikon--nikkor-aps-c-lens-tests/796-nikkorafs2414dx?start=1&ModPagespeed=noscript

Nikon 24/1.4G

På f/2 er oppløsningen sentralt/hjørne 2690/1612.

På f/4 er den 2886/1980.

Det er altså ingen tilfeldigheter, men et klart mønster.

Og det hjelper ikke alltid med å croppe mer om også pikseltettheten øker.

Nikon 50/1.8G på Nikon 1 V1

På f/1.8 er oppløsningen sentralt/hjørne 1432/980.

På f/2.8 er den 1678/1285.

Det er bare vignetteringen en (stort sett) slipper med sweet spot. De fleste av objektivene som har ganske jamn ytelse over crop-flaten, med aktuell crop-pikseltetthet, har det også over FF-flaten. Og FF-kremoptikk, som Sigmas 35/1.4 har 16% forskjell mellom FF senter og hjørne på D3X ved optimalblenderen f/4, mens den tilsvarende forskjellen på D7000 altså er 25%.

Jeg for min del måtte gi opp planen om å basere meg på FF 24/28/35 mm på D7100. Har skaffa Sigmas 18-35/1.8 i stedet.

Edit:

Noe av forvirringa kommer vel av at de fleste MTF-kurvene som publiseres av produsentene er ved det som i dag er lave frekvenser, 10 og 30 lp/mm. 10-kurvene sier vel fortsatt endel om kontrast. Men 30-kurvene sier temmelig lite om "skarphet" på dagens 24 MP crop-sensorer, de var mye mer relevante da oppløsningen var 4-6 MP.

Noken som har erfaring med Nikkor 17-35mm 2.8?

 

Gjerne spesielt til astro, og ved full blender.

Helst erfaring frå ein med fullformat.

 

Takk!

Hjørnene på FF er stort sett forferdelige på full blender og alle kortere brennvidder. Nede på f/8-f/11 er de brukbare, iallfall i området 20-30 mm. Sentralt er det veldig skarpt i hele zoomområdet. Astro har jeg kke peiling på. For meg personlig er objektivet en favoritt, men det hjelper ikke astrobildene dine

Forbedringen kontra 18MP hadde vært liten, og først og fremst i midten av objekivet. Men jeg tar det jeg får. Det er mye lettere å gjøre skarpe bilder uskarp i editerings-software, enn det er å gjøre uskarpe bilder skarp...

 

 

Hvorfor ikke 200MP istedenfor 100? Det skulle jo blitt enda bedre etter ditt resonnement. Og det lar seg gjøre.

Det som er spørsmålet her, er optimalisering. Og til og med den bildeparameteren som tjener på flere piksler, oppløsningen, når etter hvert et punkt hvor forbedringen er marginal, slik at det eneste meningsfulle er å si stopp.

Nikon har gitt oss en enestående mulighet til å se på dette direkte, for samme objektiv kan testes fra 12MP FF til 14MP CX (=ca 100 MP FF) . Og det er virkelig sånn at de beste objektivene sentralt kan gi relevant ekstra ytelse opp til iallfall i overkant av 100 MP FF - kanskje også 160 MP, som ditt crop-ønske innebærer.

Så kan en spørre seg hvorfor Nikon 1 selger såpass dårlig, og at tendensen i det segmentet av systemkameraer går ganske entydig i retning av større sensorer?

For en som har brukt hele skalaen, er svaret enkelt: Optimaliseringer over alle de aktuelle bildeparametrene gir andre resultater enn optimalisering hovedsaklig på oppløsning. Jeg ofrer såpass mye annet med et Nikon 1 at det blir brukt til spesielle oppgaver. D7100 er allrounderen, og hvis jeg skal jobbe mye med ekstra høy bildekvalitet, vil jeg bruke (skaffe meg) D800(E).

Og jeg må si, at hadde det ikke vært for dyrefotografering o.l., hadde jeg foretrukket D7000-sensoren. Den har en bedre balanse over hele settet av egenskaper, synes jeg.

Nikon:

Gir 24-120mm VR like gode bilder på et DX som 16-85mm VR?

 

Og hva gir best bilde av :

Nikon D600 med 24-120mm VR vs D7100 med 16-85mm VR

Skal en dømme fra lenstip.com, vil svaret på det første være "ja, stort sett minst like gode" dersom en ser på oppløsning på kanten av DX-flaten med ca 10MP DX-sensor og f/5.6. Oppløsningstall i linjer pr mm i zoomområdet 35-60mm her er nemlig typisk ca 30-39 for 24-120 og ca 29-35 for 16-85

http://www.lenstip.com/283.4-Lens_review-Nikon_Nikkor_AF-S_24-120_mm_f_4G_ED_VR_Image_resolution.html

http://www.lenstip.com/199.4-Lens_review-Nikon_Nikkor_AF-S_DX_16-85_mm_f_3.5-5.6G_ED_VR_Image_resolution.html

Forholdet er mye det samme om en ser på oppløsning sentralt.

Det kan nok hende 16-85 står seg bedre på en 24MP sensor, men jeg tviler på om det vil være store forskjeller. Dette synes jeg er overraskende, men en må jo huske på at 16-85 ble konstruert for D200/D300-sensorene, altså 10-12 MP, mens 24-120 sikkert ble testa endel mot D3X-type pikseltetthet, som er omtrent samme som D200.

Generelt, bør en jo ikke vente at et objektiv som er konstruert primært for en lavere pikseltetthet skal greie å slå et som er konstruert for en høyere. Aldri så mye sweet spot det er.

Og både lenstip.com og photozone.de svarer unisont "trolig D600/24-120" på det siste. Hvis vi f.eks ser på bildevinkler der begge er ganske gode, som hjørnene ved hhv 24mm/5.6 og 35mm/5.6, viser photozone hhv 2266 (D7000) og 2808 (D3X). Det er mer enn forskjellen i lineær oppløsning mellom 16 og 24 MP sensorer, og jeg tviler på om 16-85 blir 22% skarpere på D7100-sensoren i forhold til D7000.

http://www.photozone.de/nikon--nikkor-aps-c-lens-tests/635-nikkor16853556vr?start=1

http://www.photozone.de/nikon_ff/574-nikkorafs24120f4vrff?start=1

DXO sin hokuspokus peker i samme retning.

Jeg må si at jeg lurer litt på hvor mye folk som holder på crop sin fortreffelighet, særlig med vekt på sweet spot, egentlig har testa nyere optikk på høyoppløst crop-sensor og jamført litt kritisk med FF.

De elendige hjørnene på FF er i stor grad historie med velkonstruert nyere fastbrennviddeoptikk. Den behøver ikke engang være dyr. F.eks har iflg photozone både 28/1.8G og 85/1.8G @f/4 bare ca 14% bedre oppløsning sentralt enn i FF-hjørnet, målt på D3X-sensor. På en D700-sensor ser disse objektivene svært bra ut ved sine optimale blendertrinn (omkring f/4), og Sigmas 35/1.4 fortoner seg som bortimot perfekt.

Hvis en jamfører den nye Df med 85/1.8G og D7000 og Micro AF-S 60/2.8G, eller D610 og D7100, er det ikke sikkert resultatene blir så like som mange nok vil tro.

Jeg har drevet endel sweetspotting med D7100, og de fleste FF-heltene har falt mer eller mindre igjennom. F.eks. var verken 28/1.8G eller Sigmas 35/1.4 så fantastiske lenger, og min foreløpige konklusjon er at det på D7100 generelt ikke holder å være kremoptikk for lavere oppløsning. Fire objektiver som sto seg ganske så bra, var 17-35/2.8 midt i zoomområdet, 85/1.8G når avstanden ikke blir altfor lang, den nye 80-400 AF-S og 200/2G VR I. - Den siste skulle vel bare mangle, men her kommer "residual sfærisk aberrasjon", fokusskift ved nedblending, inn som en skikkelig trøbbelfaktor når en skal ha høy presisjon.

Noe annet som jeg tror mange ikke tenker over, er at en på 20+ MP crop ikke lenger kan nedblende seg ut av optikktrøbbel uten å gi opp mye av oppløsningsfordelen. Et landskapsbilde på f/11 er rett og slett ikke helt skarpt.

Så jeg har litt lyst til å si til crop-entusiastene: Get real. Ja, sånn ca opp til bilder på 10-15MP holder utstyret greit følge med FF. Det å konkurrere på alle områder med et teknisk godt gjennomført 24MP FF-bilde, er temmelig vanskelig, og eventuell jamføring med et 36 MP FF-bilde vil jeg helst ikke tenke på. Med en 36 MP crop-sensor har en nemlig gitt avkall på temmelig mye. Og glem det med sweet spot - det som kan se ganske pent ut med større piksler kan falle fra hverandre, og det kan skje over noen ganske få millimeter på sensoren. Et ganske dramatisk eksempel er photozones test av 28/1.8G på CX:

http://www.photozone.de/nikon1/749-afs2818gv1?start=1.

Ytelsen "sentralt" i 9x13-frimerket er bra, men i "hjørnene" er det heller dårlig, og det blir aldri særlig bra - og dette hører fortsatt til det sentrale området på crop, der det jo skal være riktig søtt og godt.

Et 36MP cropkamera ville ha omtrent samme pikseltetthet som Nikon 1 V1.

Skal man ha en crop-versjon av en holy trinity - bør man ikke da dekke noenlunde den samme bildevinkelen? Som da burde resultere i å få dekket 8/10 mm til 125/135 mm?

Jo - men funksjonsmessig kan det være vel så viktig å ha noenlunde god lysstyrke på plass. Brennviddemessig kvalifiserer jo f.eks. Sigmas 10-20mm/4-5.6, men oppførselen bir jo helt ulik 14-24/2.8 eller 17-35/2.8 på FF. Egentlig burde jo crop-optikken være mer lyssterk, men i praksis har den som regel ikke vært det. Så funksjonsmessig, synes jeg at det bare er Tokinas 11-16/2.8 som er i nærheten i vidvinkelområdet. Og det er synd, for med konkurranse hadde neppe Tokina nøyd seg med den kosmetiske oppgraderingen da de lanserte versjonen med fokusmotor. I dag er vidvinkel med motivisolasjon en av attraksjonene med FF.

Her kan det nok ligge mer enn super-super-skarpe småskjermer bak. Med 64-bits, 4+ GB minne og 2560x1440 oppløsning, er vi i arbeidsstasjon-land. Mobilenhetene kan koples med eksterne monitorer og f.eks. bluetooth-periferienheter, og fungere som et universalredskap.

Hvis utviklinga som vi ser mellom fjorårets og årets Nexus 7 og Galaxy Note-modeller fortsetter, vil vi meget snart ha helt adekvat hardware. Tenk padfone-konseptet med løsere kopling mellom telefonen og displayenheten.

Det er veldig nyttig å stille disse spørsmålene en gang i blant, ikke minst for å få oppdatert i forhold til utvikling både i muligheter og krav. Jeg synes mange av premissene endrer seg så mye over tid at konklusjonene kan bli ganske ulike.

For min egen del, er endel av grunnene jeg hadde til i praksis å gå over til FF med D700 i 2008 (det var ikke meningen å kutte ut D300, men den ble bare ikke brukt noe særlig) blitt mye svakere, men de er slett ikke borte. Endel av motargumentene mot FF er også svekka, samtidig er noen av proargumentene for APS-C blitt styrka.

Det første en må avklare, er pikseltetthet. Hvis en bruker sensorer med omtrent samme pikseltetthet (f.eks D7000 og D800), har jo FF opplagte fordeler som er ganske udiskutable. Samtidig bir jo bildekvaliteten ganske lik på pikselnivå, gitt at en har optikk som holder følge.

For direkte jamføringer, synes jeg det er bedre å se på alternativer med omtrent like mange MP: D300s mot D3s, D7000 mot D4, D7100 mot D600 etc. For hvis APS-C er "like godt", så skal en jo da kunne få til helt ekvivalente bilder, modulo innebygde forskjelller som DOF etc. DOF-forskjellene skal også i stor grad kunne utliknes ved å justere ISO, sånn at i prinsippet, så skal hovedforskjellen være at APS-C både tåler og til dels krever mer lyssterk optikk. (Som byr på problemer med mange standardzoomer.)

FF-fordeler som forblir:

* Farger på høy ISO.

* Mindre krav til presisjon, en har flere elektroner å jobbe med, og dermed mer å gå på. Ofte enklere etterarbeid.

* Større utvalg i normal- og vidvinkeloptikk

* Bedre søkerbilde (synes jeg)

APS-C-fordeler som forblir:

* Litt mindre dimensjoner på utstyret (men ofte mindre enn en tenker seg, alt i alt)

* Sweet spot på FF-optikk. Svært viktig: Ordinær optikk kan vise bortimot ekstraordinær ytelse på denne måten. F.eks. Nikons 85/1.8G.

* Mye enklere å kontrollere DOF oppover i området under "hårfint", dersom en har riktig optikk. Praktisk relevant for f.eks. gruppebilder, som TS beskriver

* Mye større rekkevidde med teleoptikk, for natur, sport osv.

* AF-systemet dekker mye mer av bildet

* Mer hendig for de fleste typer makrofotografering

* Billigere kamerahus, kan tilsvarende få bedre komponenter for samme pris som FF.

* I praksis vanskelig å se betydelige forskjeller fra FF ved web/mobil-visning/små print - Bilder i store print/veldig høy ISO er relativt sjeldne

* Endel optikk litt rimeligere, større salg.

Innebygde APS-C ulemper:

* Nærmere de fysiske grensene, på nesten alle måter. 24MP stiller svært høye krav til optikken, derfor blir i praksis 24MP på FFog APS-C sjeldent helt det samme. Mange objektiver som er gode på FF, faller mer gjennom på APS-C.

* I praksis ofte større krav til presisjon og etterarbeiding

* Motivisolasjon er oftere et praktisk problem fordi en ikke kan gå høyt nok i blender. Standardzoomene burde egentlig vært ett blendertrinn raskere på APS-C, det er de jamt over ikke.

Ytelsen i FF-hjørnene har gjerne vært så som så, med nyere FF-optikk er dette generelt blitt langt bedre. Og APS-C-objektiver er ofte ganske ujamne, med både vignettering og svakere hjørner, så forskjellene er ofte beskjedne så lenge en ikke utnytter "sweet spot". Som testen av Nikon 28/1.8G på photozone.de illustrerer (D7000: http://www.photozone.de/nikon--nikkor-aps-c-lens-tests/750-nikkorafs2818dx?start=1 ) så er ikke alltid sweet spot så overvettes sweet, heller ikke på optikk som yter glimrende på lavere oppløste sensorer (D3X: http://www.photozone.de/nikon_ff/751-nikkorafs2818ff?start=1)

Flott å se at Asus holder fast og forbedrer konseptet med hver ny utgave. Det begynner virkelig å nærme seg noe veldig bra. Hvis de kunne lansere flere brettstørrelser, f.eks. 7-8" og 13", sette på HDMI-utgang og gjerne ekstra USB-port på brettet og ha 32GB som standard + litt bedre batteri (og lydkvalitet?), ville jeg trolig hoppe på.

Fortsatt rangerer Galaxy Note 3 foran denne i nytteverdi for mitt bruk, men nå er det nærme. HDMI-utgangen og større disk er for å kunne dekke mer PC-funksjoner med den.

Sigma 18-35/1.8 er så bra at fullframebrukere blir misunnelige!

Ja, jeg ser f.eks. at folk som bruker D7100 som backupkamera for D800(E) kjøper det, og får et objektiv som kan funke tilsvarende både 27/1.8, 35/1.8 og 50/1.8 på FF, med noe større DOF - som ikke alltid er noen ulempe. Opp til ISO 400 er det jo ikke all verden til forskjell mellom FF og crop ved vanlige eksponeringer. Dermed kan f.eks. en crop-eksponering på ISO 200 og f/1.8 fort bli vel så bra som en FF-eksponering på ISO 400 og f/2.8.Og når Sigmas zoom relativt sett er mye bedre på full åpning enn de fleste standardzoomer, har vi elementer av game changing her. synes jeg.

For min egen del er kanskje 24/35-problematikken aller viktigst: Jeg har brukt 35 mm som standardbrennvidde på FF, men har ikke funnet noen 24 mm som kunne fungere tilsvarende på DX. Prøvde, men ga opp og bytta inn Sigmas 24/1.8 f.eks. Og Nikons 28/1.8 blir både for trang og for lite skarp på 24MP crop-sensor. (Den er ganske så bra på 16 MP.) Så iallfall inntil jeg eventuelt går for fullt tilbake på FF igjen, har Nikon mista et mulig salg av en 24/1.8 til meg :-)

Teknisk sett, er det jo mulig å bruke en "omvendt teleconverter" på en ganske generell måte og gjøre en FF 2.8-zoom om til en crop (ca) 1.8-zoom. Da blir f.eks. 24-70-standardzoomen til en 16-47-crop-zoom etc. Bl.a. Olympus har brukt denne typen teknikk på 4/3-optikk. Men det blir jo ikke bedre enn utgangspunktet, og Sigma ser ut til å ha gått en litt annen vei med konstruksjonen av 18-35. Iflg intervju med designeren på lenstip.com har de ikke konkrete planer om oppfølgere nå, men det blir vurdert. Tror veldig mange ville kaste seg over en 35-85/1.8 hvis den er like bra som 18-35. Og hvis Sigma kronte verket med en tilsvarende 50-135/2, ville virkelig premissene være varig endra. Slike objektiver på en 16MP D400 ville kunne konkurrere med veldig mye.

Litt oppdatering:

Mens jeg synes Tamrons gamle gode 17-50/2.8 har stått seg veldig (overraskende) bra i praktisk bruk, er det andre dimensjoner over Sigmas nye 18-35/1.8. Den er fullt brukbar helt fra f/1.8, og på topp omkring f/4, dermed blir det i praksis mye å jobbe i dette området dersom en ikke spesielt trenger mer dybdeskarphet. Objektivet er også ganske bra mot uendelig, sånn at det virkelig kan brukes som all-round, og med litt veloverveid cropping blir ikke tapet av intervallet 35-50 mm så voldsomt.

Uttrykket "bag of primes" er brukt, og det er på mange måter treffende.

Jeg er rett og slett veldig imponert over dette obektivet, og skulle ønske Sigma fulgte opp med noe tilsvarende på f.eks. 35-80mm. Denne forsvarer iallfall plassen i en holy trinity med glans.

Hvorfor er dette en dealbreaker for folk? Sånn som jeg ser det så kommer dette til å ta knekken på alle problemer som har kommet frem med uorginale ladere, og de orginale delene er som oftest de beste uansett. Er det virkelig så ille å betale litt mer for en samsung-lader(strømforsyning) istedet for en uorginal en?

 

 

 

Hvorfor skal jeg ikke kunne bruke min Asus eller HTC lader? De er jo også originale og av like bra kvalitet som Samsung sine.

Noen originaldeler fra andre produsenter kan sikkert til og med være bedre. Jeg håper Samsung får en skikkelig baksmell hvis de gjør noe sånt - jeg skal iallfall bidra til det. Og det handler ikke om pris, men om å nekte å la seg styre av en produsent.

Det går an å ha balanserte syn på dette. F.eks. vil regionlåsing være akseptabel for meg dersom det bare dreier seg om at telefonen må låses opp ved å brukes med et regionalt SIM-kort. Det kan f.eks. være regionale tilpasninger som produsenten vil sikre at kommer på plass. Men om den gjøres varig ubrukelig i andre regioner, er dette grunn til å styre unna, sjøl om jeg ikke skulle trenge funksjonaliteten.

Og hvis det brukes chip-merking av deler som ikke har noen andre elektroniske funksjoner, for å holde alternativer unna, ser jeg på det som et angrep på mine muligheter som forbruker, og som sådan et stort minus - sjøl om jeg ikke vil la det være en absolutt hindring slik som ladersperring.

Den kundevennlige måten å håndtere tredjeparts utstyr på, er å teste og godkjenne det mot en liten avgift. Da vil også de utstyrleverandørene som ikke bryr seg om den prosedyren, vise hva de står for.

Det kan bli atskillige tusener kroner salg Samsung mister bare fra meg hvis de gjør sånt tull. Men det er deres valg.

Tja.

I hopetalls norske lokalaviser har spesialiserte fotografer vært nokså sjelden vare, og journalistene har gjerne hatt helt brukbare fotoutsrustninger, som regel enklere og lettere enn for en spesialisert fotograf, men ofte med tilgang på alt som trengs. Og kravet til tekst har vel gjerne ikke vært større enn at de fleste fotokyndige som trengte en jobb og som likte å skrive litt, kunne få den ved å skrive tekster til bildene sine. Den totale etterspørselen etter fotoutstyr i DSLR+-klassen har blitt større på denne måten enn om en hadde hatt bare spesialiserte fotografer.

Og så lenge grunnutrustninga kan koste i størrelsesorden 20 000 kr (f.eks. D7100+Nikkor 17-55/2.8), kan iallfall ikke frilansere med mobil basere seg på å konkurrere på lavere utstyrskostnader.

Jeg kan vanskelig tenke meg at situasjonen er så mye vanskeligere i USA eller andre steder, sånn at det som vil skje, er at journalister også i litt større aviser må opptre som de gjør i lokalavisene. Det er vel ingen grunn til forbud mot iphone som arbeidsredskap, men påbud er helt sprøtt. Kanskje det har noe med å skille mellom roller å gjøre.

Det jeg synes virker litt merkelig, er at web skal redusere behovet for gode bilder så veldig. Oppløsningen i web-bilder er jo omtrent den som har vært brukt i avistrykk før i tida. Jeg vil tro bruken av byråbilder, frilansere eler egne "fotoskrivere" til å få fram de gode bildene vil måtte øke der de sparker fotoproffene.

Originale ladere er på 5W - 5V - 1A og får man 1 A gjennom seg kan man dø. Men så er jo apple laget i glass og aluminium. Aluminium har en elektrisk ledeevne på 37,7 · 10⁶S/m.Er det en teknisk feil kan man potensielt få 1 A gjennom seg.Samtidig så vil jo et batteri kunne levere det samme. Standardbatteriet er vel 3,7 V - 5,3 Whr.Det skulle tilsi ca. 1,4 A.Faren hadde vært eliminert om laderen var jordet og mobilen også var det via kontakten. Hadde de da hatt en jordfeilbryter så snakker vi safe.

Men hvordan får du 1A gjennom deg med 5V spenning?AtW

Lekende lett. Frys ned flyvertinna til motstanden gjennom den ønskede strømveien er 5 Ohm (I=U/R)

Jeg testet D7100 med 2 stk 95 MB/s minnekort og RAW til ett JPG til det andre (+ andre konfigurasjoner). Riktignok ikke med siste firmwareoppdatering, men to kort ga noe dårligere seriebildefunksjon enn ett. Det så ut som kameraet brukte ekstra ressureser på å håndtere to kort.

 

Jeg så ikke noe om skrivehastighet i beskrivelsen av siste firmware, men det er ikke alltid at beskrivelsen tar med alle detaljer. Hadde vært interessant om du kunne teste hastigheten med ny firmware og se om det gjør noe forskjell for seriebildemodus.

Tror dessverre ikke jeg får tid med det første til å gjøre noen skikkelige tester - fint om noen andre kan gjøre det. Det med 1 vs 2 kort avhenger kanskje litt av hvordan de er satt opp for å brukes også?

<Så det var gammel tråd>

Hvis du vil jobbe med insekter, er kanskje en brukt versjon av Sigmas 150/2.8, "Bugma", det beste. Det har mye med arbeidsavstanden å gjøre. Men 90-105 er også veldig brukelig. Hvis du starter med "Bugma", og synes den blir litt tungvin til f.eks. blomster, er Nikons 40/2.8 Micro billig og glimrende til å fylle ut med. Og AF-S 60/2.8 er et veldig bra allround-objektiv. Men jeg for min del vil ikke ha bare kort brennvidde - det blir for begrensende for meg.