SNratio

En ting til - er WiFi-antennen svak på denne telefonen? Opplever en del dårligere dekning og mer ustabile forbindelser med denne enn med min gamle HTC HD. Legges telefonen horisontalt blir det enda værre.

Har ikke opplevd noe sånt jeg - men mangler godt sammenlikningsgrunnlag. Synes tlf tar imot WiFi omtrent så bra som pc'en min.

Ellers har jeg brukt Windows Mobile i over fire (fem?) år, og jeg kan ikke helt si at jeg skjønner meg på de som kritiserer det så sterkt og roser Android opp i skyene. Det er vitterlig en del dårlige/tungvinne løsninger, rar oversettelse/mangelfull informasjon, og nokså rotete når HTC har sine egne applikasjoner som gjør omtrent det samme som de som allerede er der, i tillegg til bloatware (som Amazon MP3) som ikke kan fjernes?

Kjenner ikke til Windows Mobile, men det er iallfall ingen grunn til å rose Android opp i skyene. (Har ikke hørt mye av det heller, for min del.) Android har mye bra, men er umodent, og ikke minst applikasjonsoverlapp eller -kollisjoner er et problem. Har også hørt litt for mange ganger at alternative appikasjoner, som prøver å bøte på svakhetene, tryner systemet rett som det er. Også får en ikke engang lov til å fjerne rotet.

- Da jeg fikk den oppdaterte jeg den med alle tilgjengelige oppdateringer. Batteritida er som nevnt av noen her, helt elendig. Med middels bruk må den lades minimum en gang om dagen, uten BT påslått og lite bruk av WiFi. Er dette et maskinvare eller programvareproblem?

Du kan gå inn på Innstillinger, Om telefonen, Batteri, Batteribruk for å se hva systemet mener drar mest strøm. Der kan det dukke opp ting du ikke bruker, f.eks har Locations stått for 15% av batteribruken nå - uten at jeg har brukt programmet! Min egen løsning blir trolig å skaffe et større batteri - det fins noen alternativer på 1700-1800 mAh.

- Den maste en stund om kart som måtte lastes ned. Jeg lastet ned disse kartene, og fikk samme beskjed på nytt. Da jeg hadde lastet ned de samme kartene flere ganger sluttet den med masinga. Var i Sverige forrige uke og hadde tenkt å benytte meg av disse kartene, men neida, da fantes det ingen kart...

Det er Locations-karta, ikke Google-karta som blir lasta ned, og står for oppgraderingssirkuset som en bare må hoppe av. Så med oppdatert Sverige-versjon, burde Locations ha fungert i Sverige. Men altså ikke Google Maps.

- Hengslene er i overkant løse. Ved bruk av tastaturet, detter skjermdelen til tider ned når telefonen holdes loddrett. Ganske irriterende når man prøver i skrive...

Min, som er kjøpt omtrent samtidig, er ikke sånn, og jeg begynner å lure litt på om du kan ha fått en overligger fra en tidligere produksjonsbatch. Dette har vært et velkjent problem på noen eksemplarer, men såvidt jeg har oppfatta, skulle det være retta opp.

- Ellers så er telefonen til tider treg. Det kan ta 4-5 sekunder å få ned statusgardina, og navigering er ikke alltid like flytende. Har en Desire her også, og den er stort sett en del raskere, og har en langt bedre batterilevetid.

- Den varsler ikke alltid om mottatte meldinger. Jeg kan plutselig oppdage at det har kommet en ny melding i innboksen som det ikke er varslet om, men den står som ulest inne i innboksen.

- Skjermen har en tendens til å slå seg av og på under samtale, selv om jeg ikke tar telefonen bort fra øret, noe som er litt irriterende...

Jeg har ikke opplevd disse problemene med treghet, meldinger og skjerm som slår seg av og på. Kan ikke skjønne at det kan være riktig - min telefon er ganske stabil og pålitelig - bortsett fra GPS-enheten.

Har prøvd å sette meg mer grundig inn i diverse angående DZen min - det er neimen ikke lett!

1. Oppgradering til Gingerbread (2.3): Har vært beskjeder fram og tilbake her. Virker som om oppgraderingen av Desire HD avdekka problemer som må sorteres ut først. Men Virtuosrom-prosjektet har allerede ute vs 1.25 av sin Virtuos Unity, som kombinerer Sense-versjonen fra HTC Sensation og 2.3. Dette virker lovende, men de som ønsker noe mest mulig stabilt og feilfritt, kan nok vente litt til, ettersom utviklerne fortsatt driver endel fram og tilbake med organisering av systemet, og det er enkelte ønskelige ting som ikke er helt på plass enda. Mange bruker det, med bra resultat.

2. Feil: Er det komponentsvakheter, bugs i OS, bugs i Sense, eller bugs i applikasjoner/interaksjoner? Dette kan tydeligvis være veldig vanskelig å diagnostisere. Ved å passe på å legge inn alle systemoppdateringer, har jeg styrt unna alt som har vært rapportert i denne tråden, men jeg har mye av en korthus-følelse, når jeg f.eks stadig ser rapporter om at installasjon av antatt uskyldige applikasjoner klusser det til. Og jeg veit fortsatt ikke om jeg har en nesten defekt (som jeg mistenker) eller ganske bra fungerende GPS-enhet, verken manualen (engelske+norske versjoner) eller HTC support har kunnet hjelpe meg.

3. Rooting av telefonen. Jeg er prinsipielt imot det, dersom en ikke har spesielle interesser/behov. (Og joda, jeg har kompilert Linux-kjerner noen ganger.) Derfor tar jeg det mer som et nederlag, spesielt for telefonen, men også litt for meg som bruker, at det nok ubønnhørlig går mot rooting for meg også. Det har nok mer med Sense enn med Android å gjøre. Men jeg tar meg stadig i å håpe at Meego blir vellykka, og etter hvert porta til telefonen min..

4. Minnebruk. Jeg kommer til å bytte fra opprinnelig 8 til 32GB minnekort, og da blir det for meg komplett uforståelig at jeg skal kunne ha begrensninger på internminnet fordi mange apper ikke lar seg flytte til minnekortet. Spesielt fordi dette skal være Linux+Java i bunnen - der det siste som skal ha betydning, er hvor filene fysisk ligger. Jeg får den gufne følelsen av at det er policy og ikke teknikk som ligger under. Det blir jo f.eks vanskeligere å prisdifferensiere etter minnekapasitet hvis enhver for noen hundre kroner kan installere minne som gjør opprinnelig kapasitet irrelevant. Og flyttbare applikasjoner er byttbare applikasjoner.

5. Karttjenester. De VIL visst ikke gjøre det bra. Googles kart er meget bra, men ikke nedlastbare, gjett hvor mange millioner som har spurt etter det! Location-applikasjonen bruker nedlastbare kart. (Og jaggu starta den dagen med å oppdatere på nytt, tross flere runder og atskillige GB nedlasting i går.) Men disse er elendige for vanlig GPS-bruk, som for mange nordmenn handler om å gå i terrenget (Norge eller utenlands), gjerne utafor dekningsområdene.

6. Tastaturet. Det er BRA, MEN: Hvorfor i huleste er ikke alle tastene i skikkelig bruk? De tegna som jeg nå må bruke FN+SYM og plukke fra skjermen (<,>,{...) kunne dels vært lagt på ledige taster, og med å bruke SHIFT-FN kunne det vært plass til enda flere. (Nå opphever SHIFT FN-funksjonen.) Alle tegn som er i vanlig bruk i programmerings/markup-språk burde kunne nås fra tastaturet.

7. Batteri. Noen titalls prosent bedre kapasitet ville gjøre en kjempeforskjell, for nå er det akkurat for lite til en dag med normal, men aktiv bruk. Dette kaller jeg en alvorlig konstruksjonsfeil. Samtidig har jeg ikke allverdens forståelse for dem som klager, men ikke rutinemessig har Wifi, BT og GPS avskrudd, og kanskje i tillegg auto-oppdaterer alskens ting dagen og natta lang. Jeg tror ingen kan lage et batteri som holder for en tilstrekkelig tankeløs bruk av alle funksjonene til telefonen. Det er nettopp fordi batteriet ikke holder til den naturlige bruken telefonen legger opp til - når en kjører optimalt strømsparende - at jeg mener det er grunn til å klage.

Nå har jeg brukt en Desire Z noen uker sjøl, og jeg må på de fleste punktene slutte meg til tolv sin gjennomgang 15. mars. Generelt, vil jeg gi den en 5'er, og den har veldig mye av det jeg som daglig bruker trenger, omtrent slik jeg trenger det. Jeg synes også anmeldelsen var av de dårligere, for verken styrker eller svakheter kom skikkelig fram.

* Tastaturet er ganske så bra, og fornuftig. Har jamført med Nokias konkurrent, som har litt større taster, men for meg vil være mye dårligere i bruk. Dette skulle vært regna som et pluss, ikke et minus. Og i en sånn anmeldelse burde testeren sjekka ut opplevelsen til daglige brukere av tastaturet. Den ser ut til å sammenfalle mye med tolv's og min.

* Telefonen er veldig kjapp i daglig bruk, når en ikke lesser på med samtidige applikasjoner. Grafikkfunksjonene er til dels imponerende.

* Radiofunksjonen er glimrende, lydavspillingen er generelt meget bra, og den kjører YouTube veldig fint.

* Kameraet er slett ikke så dårlig som noen vil ha det til, og ganske greit i bruk.

* Skjermen er helt flott å bruke ute i terrenget med Googles kart/satelittbilder - det hadde vært perfekt om GPS hadde fungert for meg, og Googles bilder/kart kunne lastes ned på forhånd, slik at en ikke er avhengig av forbindelse.

Jeg er helt enig med Audun når det gjelder bloatware og uoversiktlig overlapping på applikasjoner, sjøl om det burde vært lagt fram litt mer presist, og formulert litt annerledes. Så til noen til dels grove svakheter, som ikke kom fram i anmeldelsen.

* Plasseringen av minijackuttaket, som tolv påpeker. Det burde bytta plass med av/på-knappen. På en tastaturtelefon må en regne med at tastaturet brukes _mye_.

* GPS skal visstnok kunne være svært bra, men på min telefon har jeg ikke engang, på tross av lang samtale med HTC support, kunnet fastslå sikkert om den virker eller ikke! Det beror på at for å bruke Google Maps, må nettverk også være slått på, og da triangulerer telefonen vha basestasjoner. Og dette virker jo bra. Jeg tør ikke sende telefonen til reparasjon fordi jeg vil få regning dersom GPS-enheten er i orden. Jeg mistenker at den er nesten ubrukelig. Og det er ikke samsvar mellom telefonmanualen og de faktiske funksjonene på dette området, sånn for sikkerhets skyld.

* Overlappende med Google Maps er HTC's Locations. Disse kartene blir, i motsetning til Googles, lasta ned til telefonen, og det er jo fint. De kan brukes offline. Men akkurat nå driver telefonen med kveldens andre runde av "nødvendige" kartoppdateringer - blir virkelig kartene oppdatert så ofte? Det dreier seg om flere GB som lastes ned i hver runde, og hvis jeg hadde brukt direkte oppkopling, kunne dette ruinert meg.. Samtidig er det uråd å få noen oversikt over hva og hvorfor. Det er visst TomToms kart. "Systemet" er komplett idiotisk, potensielt dritdyrt og veldig frustrerende å ha med å gjøre.

* Google Navigation funker ikke fordi "GPS er avskrudd" - det er visst Google maps som har myndighet til å skru på denne - sjøl om den er satt på i innstillingene, og trekker batteristrøm som bare fy...

* Den berøringsfølsomme skjermen er overfølsom og "uintelligent", noe som gir en mengde feiltastinger, også etter hvert som en blir mer vant til den. Programlogikken er heller ikke helt god, og jeg lurer litt på om det med HTCs eget Sense-grensesnitt sammen med det originale Android-snittet kan bli vel mange kokker og tilsvarende mye søl.

* Batterilevetida ved avskrudde trådløsfunksjoner og vanlig tale/tastebruk er ganske bra, men når mange funksjoner er i bruk samtidig (og det er jo noe av vitsen med en sånn telefon), så tappes batteriet i løpet av noen få timer. Det holder ikke, det er rett og slett underdimensjonert, og for første gang på mange mobiltelefoner må jeg ha med meg reservebatteri.

Da har jeg bestilt sigma 70-200 f2.8 ex dg macro II hsm :-)

Etter å ha lånt en forrige uke var ikke valget vanskelig.

gleder meg til den kommer neste uke.

Takk for mange og gode innspill/forslag....

Grattis!

Det å låne for å prøve ut er lurt! Ingen andre kan sette prioriteringene for deg.

Vet dette er en gammel tråd, men vil dette objektivet fungere bra med Nikon D5000?

Har 18-55mm VR kit objektivet nå og kunne tenkt meg noe med mer tele

 

Er det noen andre objektiver som jeg kan vurdere også?

Tamron AF 18-270mm F/3.5-6.3

Tamron AF 70-300mm F/4-5.6

Hvis du synes prisen er ok, er det bare å kjøpe. Dette er bedre i teleområet enn superzoomene, og jeg kan vanskelig tenke meg at det er 70-300-liknende alternativer i samme eller lavere prisleie som klart slår det ut. Har ikke prøvd det på D5000 sjøl, men det har funka fint på diverse andre Nikon-hus jeg har brukt det, både "under" og "over" D5000.

Hvis 60D skulle vise seg å være fullverdig konkurent til D300s, så kan vel egentlig Canon legge prisen på 60D en liten bit under konkurenten og faktisk øke prisen på 7D som helt sikkert er dyrere å produsere

Lurer bare på hvordan Hertugen har brukt D300s, sida han tydeligvis regner dette som en aktuell mulighet...

har kun testet d300 noen få skudd, faktisk siste uke

Synsingen min var hvordan jeg tror Canon vil prissette 7D'en hvis De slipper 60D'en jeg tror nemlig ikke at de senker prisen på 7D'en da.

Helt greit. D300(s) er vel en av de minst brukte kameramodellene i verden, målt i faktisk bruk i forhold til muligheter .

Er helt enig med deg i prisvurderingen. Tror Canon kan øke profitten sin ved å selge mer 60D og mindre 7D. Akkurat som Nikon gjorde siste år, da D300-volumet falt, total salgsinntekt fra kameraer dalte, men antall enheter og total profitt fra salget økte solid.

Hvis 60D skulle vise seg å være fullverdig konkurent til D300s, så kan vel egentlig Canon legge prisen på 60D en liten bit under konkurenten og faktisk øke prisen på 7D som helt sikkert er dyrere å produsere

Lurer bare på hvordan Hertugen har brukt D300s, sida han tydeligvis regner dette som en aktuell mulighet...

Jeg har (for tida) D50 og D700 - andre hus er solgt unna. Jeg vil si behold D50 og DX-zoomene også, du får ikke noe særlig for dem likevel.

De fastbrennviddene du har, er en bra begynnelse for D700 - de vil oppføre seg helt annerledes på FX, og jeg tror mange av oss opplever det som positive overraskelser.

Så skaffer du en 24-85/2.8-4- AF-D zoom (gjerne brukt) (denne er langt bedre enn AF-S-varianten av 24-85, stikk imot hva noggie skriver) og du er i gang. For tele-bruk, kan du kjøre med 55-200 i DX-crop-modus på D700 i første omgang.

Du kan også kjøpe til en 35/1.8 DX og bruke på D700 - jeg bruker det en masse for tida. I det hele tatt, så er det tull at du trenger dyr optikk for å utnytte D700. Tvert imot. Mange har hatt masse glede av den gamle normalzoomen 28-105 f.eks, men jeg synes 24-85 er mye nyttigere og litt bedre.

Åsså jeg da, som synes at all min erfaring tilsier at zoomer er det beste argumentet for fastoptikk, og vice versa! Innen en kjøper sitt 5. objektiv, bør det være minst en fastbrennvidde i samlinga, mener nå jeg. Gjerne en makro i dobbeltrolle som portrettobjektiv. Og en fotograf som aldri har gått inn på å jobbe hovedsaklig i blenderområdet 1.4-4, blir for meg som en nordmann som regner seg som bereist, men som aldri har vært i Sverige - fullt mulig, men likefullt litt sært.

 

Hvorfor "innen 5. objektiv"? Og hvorfor bør man ha et fastobjektiv?

 

Dedikerte makrobjektiver er forståelig, tror jeg? (Men de bedre av disse er og kostbare) Mellomring på zoom er vel og mulig?

 

Hvorfor bør en gå inn for å jobbe i et bestemt blenderområde? Hvis jeg er på en dagstur f.eks (noe som er vanlig), så får jeg med meg det meste fra absolutt høylys til f.eks svarte kontraster mot en dyp mørkeblå nattehimmel. Skulle jeg da bare tatt bilder i den mørke enden? Jeg tenker mer: Jeg vil ha alle kreative muligheter jeg kan med det jeg har tilgjengelig og til det ytterste, og gjerne forbi det andre kan mene er etablerte grenser for f.eks den og den optikken/blendermuligheten.

Tor, jeg har et forslag: Slutt med å spørre hvorfor, for du er ikke egentlig interessert i svaret, det har du demonstrert mer enn mange nok ganger, det er nemlig gitt på utallige måter her i tråden. Men sida du ikke tror du kan fotografere lyse partier på f/4 når du er ute på tur, foreslår jeg at du faktisk prøver det jeg skriver. Om ikke hele, så iallfall halve, 1/3,1/4...osv av tida på noen turer. Og hvis lukkertidene skulle bli for korte, så er faktisk et nøytralt gråfilter et hendig redskap til mange ting.

Også synes jeg du skal slutte med det tullet om makroobjektiver "Men de bedre av disse er og kostbare" og holde deg til ting du har iallfall litt peiling på. Hva er ikke bra med f.eks Sigmas 105/2.8, Tamrons 90/2.8 eller Nikons 60/2.8 AF-S? Og sånne får en kjempegode brukt.. Det du skriver, smaker jævlig vondt av jåleri. Noe av det flotte med fastoptikken, er at vi ofte kan få veldig bra ytelse til en rimelig penge, mens regelen dessverre er at vi må opp i pris på zoomene for å få noe som virkelig er pålitelig tvers gjennom blender-, zoom- og fokusområdene.

Jeg synes Sigmas 70-200/2.8 har en ganske bra balanse mellom ulike ønskelige egenskaper for en rask zoom, så hvis du synes du kan gjøre deg god nytte av den, er den en veldig god kandidat. Og den vil på mange måter være komplementær både til 18-200 VR og 70-300 VR - det er utstyr for ulike bruksområder. Jeg ville beholdt normalzoomen inntil videre, og lagt til en lyssterk zoom. Hvis du ikke er ute etter stor rekkevidde, er jo Sigmas 50-150/2.8 (eller Tokinas tlsvarende) også et nydelig alternativ. (Jeg "omgikk" DX-begrensningen på 50-150-Sigmaen ved å sette på en 1.4x Sigma TC - da hadde jeg en helt grei og lett 70-210/4 på FX.)

Kikker litt på bruktmarkedet, og det dukker oppn noen 80-200 f2.8, både AF-D og AF-S. Disse er uten VR. Hvordan vil disse være mot 70-300 VR? Har jeg misforstått, eller er noe av poenget med VR å muliggjøre lengre lukkertid som kompensasjon for lysstyrke? Har i dag 16-85 VR hvor jeg synes lysstyrken er en svakhet. Er derfor fristet til å heller legge mer i objektivet og gå for en mer lyssterk 80-200 f2.8. Denne er også fort 3-4k billigere enn 70-200 VRI.

 

Noen tanker?

Ja. Begynn med 70-300 VR, og ta ting derfra. Jeg har brukt 70-300 VR litt sammen med D80, og det funka fint. Klart f/5.6-lysstyrken i den lange enden er en begrensning, og i praksis kan det være enda verre hvis du er ute etter optimal bildekvalitet: Objektivet liker helst å blendes ned til f/8-f/11 i den lange enden. Samtidig er VR og håndteringsegenskapene så viktige i praksis, at jeg ikke er i tvil om at 70-300 VR bør være førstevalg også på D80 - på tross av begrensningene i høy ISO som har vært påpekt.

Om en xx-200/2.8-zoom bør ha VR, er mye spørsmål om bruken. Til allmen bruk blir det feil å si at det ikke betyr noe, jeg vil si tvert imot. Men hvis en likevel jobber mest med korte lukkertider, kan en leve godt uten VR. Fordi jeg har VR på 70-300, synes jeg ikke det gjør så mye at den mangler på 80-200/2.8 AF-S. (Som kan anbefales fra bruktmarkedet.)

Om du tenker på 80-400 VR, bør du uansett vente. En kraftig oppdatert modell er på vei, og enten går du for den, eller kjøper en av de brukte som da vil drysse ut på markedet rimeligere enn du kan få tak i idag. Det at det omsettes forholdsvis få av dem, lurer jeg på om kan være et godt tegn i forhold til brukbarheten: Hvis inntrykket er riktig, er dette et objektiv de fleste gjerne beholder - men jeg kan ta feil.

Alle modellene er god optikk som kan følge deg lenge.

Prisen er avhengig av konkurranse- og salgssituasjonen. Både i forhold til egne modeller, og særlig konkurrentenes. Når det er putta inn så mye godt og dyrt som i 7D, tror jeg ikke en skal forvente at Canon vil la prisen falle veldig langt - heller da introdusere litt enklere modeller, som har vært nevnt her.

Men lanseringer fra konkurrentene kan ha varig virkning - jeg tror likevel en ikke skal forvente for mye her: Tviler på at noen lager bedre modeller enn 7D og så selger dem for godt under 10000 kroner snart etter lansering Det er nok heller å vente at vi får tilbud omtrent i samme prisleie.

Åsså jeg da, som synes at all min erfaring tilsier at zoomer er det beste argumentet for fastoptikk, og vice versa! Innen en kjøper sitt 5. objektiv, bør det være minst en fastbrennvidde i samlinga, mener nå jeg. Gjerne en makro i dobbeltrolle som portrettobjektiv. Og en fotograf som aldri har gått inn på å jobbe hovedsaklig i blenderområdet 1.4-4, blir for meg som en nordmann som regner seg som bereist, men som aldri har vært i Sverige - fullt mulig, men likefullt litt sært.

Lloyd Chambers' nettsted, www.digilloyd.com, er betalingsbasert, men han har endel fritt tilgjengelig materiale også. Kanskje noen finner en av sine favoritter i denne lille gjennomgangen av svakheter på "meget gode" objektiver.

Slrgear-artikkelen som Blender lenker til, gir gode eksempler på både "innebygde svakheter" og eksemplarvariasjon på et ganske velrennomert objektiv, Canons 50mm/1.4. De nevner også sannsynlige forklaringer på at så mange ikke legger merke til svakhetene.

 

Hmmm, dersom du tydeligvis tar utgangspunkt i D300 eller D700 hus: Ta budsjettet det er snakk om og forsøk å handle et D300 eller D700 hus. Det som blir igjen forsøker du å finne et objektiv, eller en serie med objektiver. Utgangspunktet var NOK 5000-6000 . Lykke til!

 

Eller forsøk å finne et brukt 85/1,8 eller 50/1,8(jeg solgte nylig et for nesten ingen ting ), og bruk det som er til overs på et hus.

 

Hvilke av disse to valgene er lurest?

 

Og; lysterke objektiver gir også en lysere søker, som igjen er en fordel i action / dårlig lys.

 

Angående action og dårlig lys. Action krever raske lukkertider, som igjen betyr størt mulig blender og/eller høy ISO. Høy ISO som gir lite støy koster (eks D700). Stor blender kan en få ganske billig brukt. Dårlig lys krever lang lukker / stor blender. Lang lukkertid kan delvis kompenseres med VR, men dette hjelper ikke på å fryse bevegelser i motiv.

 

Allt dette er på ingen måte noen fasit, det er det kun den som kjøper og bruker utstyr som har Så dine valg er selfølgelig fasiten for deg, men ikke nødvendigvis for andre!

Hvis du hadde sett hva jeg har skrevet før i tråden, ville du sett at jeg opererer på budsjettrammene. Når jeg nevnte AF på D300 og D700, var det sjølsagt ikke for å trekke inn D700 som alternativ (sjøl om noen tydeligvis greier å lese ut det meste av det meste..), men bl.a for å sette AF-spørsmålet litt i perspektiv. Og det var snakk om brukt D300, som en i dag får bra ned mot 6000 kr.

Action trenger slett ikke kreve størst mulig blender og/eller høy ISO, det kommer helt an på hva en skal jobbe med. Det er slett ikke alltid en velger å korte lukkertider heller. For veldig mange bruk vil jeg på D300 være mye bedre tjent med en 70-300 VR enn f.eks en 85/1.8 + 35/1.8, sjøl om de prismessig kan havne omtrent likt. Men jeg vil jo på ingen måte argumentere MOT lyssterk optikk, tvert imot, men jeg mener en i utgangspunktet er best tjent med en brukbar telezoom.

Aller først til trådstarter om spørsmålet: Du spør ut i lufta om et stort og dyrt proff-objektiv, og klager over at du ikke får raske svar.

Vel, mange av oss regner vel med at de fleste som vurderer proff-serien til Nikon (14-24/2.8,24-70/2.8,70-200/2.8,200-400/4), har skaffa seg såpass mye kunnskap at de ikke trenger spørre helt ut i lufta. Det er også tusenvis av erfaringer, tester og diskusjoner omkring disse objektivene rundt om på nettet, som kan fylle ut det opplagte svaret: Ja, det er bra, innmari bra. Hva annet hadde du venta til den prisen?

Du kan f.eks bla deg gjennom ca 500 brukererfaringer hos B&H. Gjennomsnittskarakteren er ikke aller verst.

Mitt personlige svar er enkelt: Hvis du ikke skal inn på yrkesbruk nå, er det hovedsaklig tullete å kjøpe det til D300s. Årsaken er at du har et alternativ til under halv pris som på DX-formatet yter omtrent like bra, og også kan tas med over til FX: 24-85/2.8-4 AF-D. Og hvis du mener at dette har sine svake sider, og lysstyrke osv osv, så sleng på serien 35/1.8 AF-S, 50/1.4 AF-S og 85/1.8 AF-D. Sammen med 24-85/2.8-4 har du da omtrent prisen på 24-70.

Det jeg lurer på, er om du vil være bedre tjent med å gå litt opp i pris, og kjøpe to zoomer: Nevnte 24-85 pluss den nye 16-35/4 VR. 16-35 gir deg uovertruffen ytelse på DX-formatet i den vide enden. (Hjørnene i den vide enden er et av de få svake punktene ved 16-85.) Du har VR og en god (kort) normalzoom på den måten, og kan være dekka med vidvinkelzoom på FX i all tid. 24-85 er forbruksvare, og du vil trolig ønske å oppgradere fra den etter hvert. (Det har jeg begynt å gjøre nå, etter snart to år med den..) Men til allround bruk vil den ventede nye 24-105(?)/4 normalzoomen kunne være mye mer hensiktsmessig. Generelt, er ikke utstyr til yrkesbruk nødvendigvis optimalt for andre formål, og ikke kjøp dyrere enn det du veit du kan utnytte de nærmeste månedene.

Jeg holder en knapp på Nikon 35mm f/1,8. Den er skarp og har god kontrast også ved helt åpen blender. Den er også fin på fullformat. Det blir litt vignetering, men ikke værre en at den kledelig i rette settingen.

Sigma 30mm f/1,4 har finere bokeh, men er litt spesielt å bruke. Gir fin effekt med skarpt motiv og uskarp bakgrunn. Men mangler litt kontrast ved stor blenderåpning.

Som "lavlys" objektiv er Nikon 35mm f/1,8 desidert best.

 

Jeg har prøvd dem "side by side" og endte opp med å selge Sigmaen.

Slutter meg helt til dette. 35/1.8 på FX ga meg den helt store overraskelsen. På f/4 og f/5.6 er ikke vignetteringa engang så kraftig, men FOR ALL DEL ikke blend ned mer. Helst kort hold (men ikke utelukkende), eksponer raust (vesentlig!) og nyt ferdigvignetterte bilder på stor åpning .

Jeg er ikke i tvil om at den til bruk i området 1.8-4.5 jamt over er bedre enn 35/2, som jeg synes krever både 5.6 og 8 for å gi virkelig jamn og fin ytelse på FX. På DX bedrer ting seg litt fortere. Men er en ute etter en "ekte" 35mm for FX, så er 35/2 en bra løsning. Jeg er og blir likevel ambivalent til den, for jeg synes at i området 2.8-5.6, virker min gamle 35/2 fra 1970 vel så kompetent.

35/1.8 er stedet å begynne, ikke noe luksusobjektiv, og med et langt optisk synderegister, men en liten råtass som med riktig håndtering leverer interessante saker. Så kan en evt oppgradere til Sigmaen seinere hvis en ser behovet for det.

Sida det virker som om noen har ganske så full oversikt over hva som ikke forekommer her i verden, skal jeg nøye meg med å ta to egne eksempler på eksemplarvariasjon - og jeg er slett ikke sikker på at alle ville oppdaget dem i vanlig bruk. For flere eksempler, les testrapportene på photozone.de, de får til test eksemplarer som i liten grad er håndplukka, og variasjonen kan være deretter.

Det dreier seg om to eksemplarer av Nikon-klassikeren 17-35/2.8 AF-S. Begge med lang og trofast pressetjeneste, inkludert skikkelig vedlikeholdsprogram. Det første var mekanisk veldig bra, perfekt AF-S-motor og pent glass, men jeg syntes det var _litt_ lite skarpt på full åpning. Jeg trodde det skulle være sånn, men stussa litt over bl.a Bjørn Rørslett sin skamros av skarpheten. Det holdt forsåvidt for meg, og ved nedblending ble det skarpt! Fargene var der hele tida, og til landskap, der skarpheten virkelig betyr noe, blenda jeg jo ned. Fordi det falt litt mellom to stoler for meg på DX og ble brukt for lite, bytta jeg det bort, men savna ikke minst fargene.

Så gikk tre år, jeg gikk mer og mer over til FX og skaffa et brukt 17-35 på nytt. Faktisk med fortid i samme avis, men trolig hardere brukt, for AF-S-motoren peip og bar seg og tok meget snart kvelden. Dette objektivet er _mye_ skarpere sentralt på full åpning, men nedblenda tror jeg det er omtrent som det andre. Stort sett oppfører deg seg veldig fint, men innimellom har resultatene mot den vide enden blitt merkelig. Ei god stund trodde jeg det hadde med min teknikk å gjøre, men etter litt mer grundig testing, ble det klart at det var en langt på vei reproduserbar feil som oppsto ved noen typer "zoom-historie". Og som så ut til å kunne unngås ved å zoome på visse måter. Jeg merker litt ujamnhet i zoom-bevegelsen i det aktuelle området, og jeg tror det kan ha å gjøre med slitasje i mekanikken. Ikke minst på vidvinkelzoomer kan små toleranseavvik gi store utslag, og den nøyaktige innbyrdes posisjonen elementene får, vil alltid variere noe, mer eller mindre. I mitt tilfelle altså noen ganger mer, og altfor mye.

Altså to objektiver i toppklasse, begge i stand til å gi veldig høy bildekvalitet, men med hver sine skavanker. Og hvis en går gjennom brukerrapporter, vil en se at disse typene problemer ikke er helt sjeldne. Men de fleste lever nok trygt og godt uvitende om dem, og når fotogleden er det viktigste, kan det sikkert være minst like bra sånn. Men det kan være greit å kjenne til at moderne optikk gjerne krever nokså lite nedblending for å virke optimalt, og hvis det kreves mer, kan det være indikasjon på toleranseavvik - som det på dyr optikk kan være bryet verdt å få sjekka og evt justert. Og skeivheter vil jo alltid være tegn på feil, dersom en veit at sensoren ligger plant og riktig.

Man skulle jo tro at alle objektivene produseres helt identisk, så hvis det ikke er noe feil på objektivet, så skal vell bildekvaliteten være identisk på alle kopiene!?

Eksemplarvariasjon forekommer alltid, på alle produkter, men særlig på store og enkle ting (tenk på en skiftnøkkel) kan variasjonen være så relativt liten at de i praksis er "identiske". Ikke så med optikk, der toleransene kan være ørsmå, og med f.eks 10-20 linseelementer kan bittesmå avvik addere seg opp, særlig når det både dreier seg om glass-støping/sliping, montering og innbyrdes bevegelser, som i et zoom-objektiv.

Særlig når kvalitetskontrollen kan være litt slapp, typisk på billigere modeller, kan det være et slit å plukke fram gode eksemplarer. Men også på mer kostbar optikk kan det variere, og spredning i testresultater kan ofte delvis skyldes eksemplaravariasjon. To ganger har det hendt meg at jeg har endt opp med demoeksemplaret når jeg har kjøpt objektiver (mellomklasse), fordi de var bedre enn butikkens ubrukte under testinga mi. I det ene tilfellet var forskjellen marginal, men merkbar, i det andre var det skikkelige sentreringsfeil ute og gikk.

Så lenge de ikke rett og slett er nedslitt eller har fått seg en smell, kan brukte objektiver med bevist ytelse faktisk være sikrere kjøp enn nye. Men verst kan gamle, nesten ubrukte, objektiver være. De kan være satt bort fordi de har vært lite brukelige.

Flere megapiksler gir fordeler rett som det er, men langt fra alltid. Og det er et lite problem at de _alltid_ gir noen ulemper, på grunn av designvalgene som har blitt gjort med sensoren. Jeg tror ikke jeg hadde lagt så mye vekt på dette om jeg ikke hadde fått forskjellene i fleisen daglig med D700, som har digre piksler og store elektronbrønner og derfor både gir gode toneforløp i skyggene, veldig god fargepresisjon og betydelige justeringsmonn i RAW-framkalling. Med mindre piksler må en spikre eksponeringen med en helt annen presisjon for å få med skyggene best mulig samtidig som en unngår utbrenning, og ofte kreves det mye mer og kyndigere etterarbeiding for å få det optimale ut av råfila.

Samtidig er store piksler snillere mot optikken. På D700 kan til og med en middelhavsfarer som 35/2 AF-D-Nikkoren framstå som en liten skærping når den ikke presses for hardt.

D90 er, slik jeg ser det, ganske så godt balansert når det gjelder bildeegenskaper, og hvis en kan leve med en effektiv sensoroppløsning på "bare" ca 10MP, så er den absolutt noe å tenke på. Og til de som ikke kan leve med så "lav" oppløsning, så bør de ta en skikkelig gjennomgang av kostnadene med den høyere oppløsningen. Hvis de ikke kan se noen, er jo det greit, men da må det være lov å spørre hvor godt de egentlig kjenner utstyret sitt. 550D har f.eks klart dårligere signal-støy-forhold, toneområde og fargepresisjon enn 20D per piksel - alt sammen i stor grad relatert til enkel fysikk: Mindre piksler og svakere filtre, det bemerkelsesverdige er ikke at 550D er dårligere på disse parametrene, men at den er så innmari _god_, fysikken tatt i betraktning. For når forskjellene justeres i forhold til utskriftsstørrelse, blir 20D og 550D temmelig like gode. Slik at bildekvalitetsmessig, så har den høyere oppløsningen til 550D kommet "gratis" i forhold til 20D - en prestasjon! Samtidig består mye av fordelene til D90 når en justerer for utskriftsstørrelse. Slik at i forhold til D90, så er ikke den ekstra oppløsningen gratis, og sensoregenskapene er uttrykk for ulike prioriteringer hos produsentene.

For de fleste, og i de fleste situasjoner, er grensenytten av flere piksler avtakende. Det var ikke vanskelig å finne tilfeller der D50 med 6MP takla utfordringer bedre enn D1H med 2.7MP, og heller ikke veldig sjeldent å finne forbedringer oppløsningsmessig fra D50/40 til D80 med 10MP. Men ved D80 ble det klart at prisen for oppløsningen var i høyeste laget, for det dynamiske omfanget var nesten ett trinn høyere hos D40, også etter justering for utskriftsstørrelse. Bildene med D80 ble mer detaljerte, men "flatere", rett og slett. (At denne prisen ikke bare er funksjon av pikselstørrelsen, ble gjort veldig tydelig ved at D90 banka D80 ned i støvlene på dynamisk omfang.) Samtidig ser det ikke ut til økningen fra 10 til 12 MP hadde noen særlig betydning for oppløsningen, uten at vi har fått de store skuffelsesbrølene fra brukerne for det. Jeg tror tvert imot at de fleste synes Nikon sin prioritering er ganske fornuftig. Og i jamføringer mellom 7D og D300s, er forskjellen på ca 10% i lineær oppløsning som DPR målte, på tross av 50% flere MP, neppe noe som gir noen sterk WOW-opplevelse for de fleste, ikke engang de mest ihuga pikselmyserne.

Men når resten er på plass, er det litt dumt å si nei takk til mer oppløsning, iallfall så lenge ikke diffraksjonsbegrensningene slår inn umiddelbart på optikken en bruker, sånn at en risikerer å måtte velge: Skarphet eller dybdeskarphet? Dette er litt nærmere enn jeg tror mange tenker på. 550D er vel diffraksjonsbegrensa på ca f/7.1, og da jeg nylig brukte en D80 med 300mm og f/11, slo det meg at nå kunne jeg ikke blende ned noe særlig mer før det gikk ut over skarpheten. Også sånn sett synes jeg 12 MP på crop representerer et fornuftig balansepunkt.

I det hele tatt, D90 virker veldig balansert. Men dermed kan en jo gå glipp av ekstremegenskaper, som kan være viktige for noen. Høy skuddtakt er for meg et eksempel på en sånn egenskap som kan være viktig i endel tilfeller, som Snekkern er inne på - men heldigvis er jo ikke D90 den verste sinka sånn sett.

Og det forundrer meg at mange anbefaler zoomer. fastoptikk er vesentlig mer lysterke og vil fokusere raskere, noe som vel er en ikke uvesentlig fordel for action / dårlig lys?

 

Jeg er enig i at fastoptikk kan gi bedre lysstyrke og bedre fokushastighet, og ikke minst bedre oppløsning og skarphet. Zoom er til gjengjeld mer fleksibelt, og med 5000-6000 å bruke er dt faktisk lettere å finne en zoom enn et fastobjektiv. Sjekk prisguiden etter fastoptikk med på 300mm eller mer og helst med stabilisator, det blir fort dyrt - selv ved kjøp på bruktmarkedet.

Må jo lure litt: Hva er erfaringsgrunnlaget? Vi snakker om lavbudsjett begynnerutrustning her, og hvor er den rasktfokuserende lyssterke fastoptikken? En serie fastbrennvidder kan være svært lurt å putte inn, f.eks 35/1.8 ny, 50/1.4 brukt og 85/1.8 brukt, men kjapp fokus er ikke en fordel med dem. Action og dårlig lys er, generelt, to ganske uavhengige ting, og i svært mange tilfeller er zoom-muligheter, som en f.eks kan få med en 70-300 VR, langt å foretrekke framfor lysstyrke. Så går en over til fastoptikken ettersom en må eller det er hensiktmessig. Det fins ingen fasit her, for min del er muligheten fastoptikken gir for å isolere motivene ofte vel så viktig som lysstyrken i og for seg.

Og det objektivet du ikke har med deg, er ikke så veldig bra uansett optikk, fokusering osv. Min gamle 80-200/2.8 AF-S er en optisk fryd og fokuserer lynkjapt på D300 og D700, men den er så diger og klomsete at jeg helst lar den ligge igjen hjemme. Mens 70-300 VR får være med overalt, og derfor må fuske i faget til storebror 80-200 rett som det er. Med bedre høy-ISO på kameraene, blir også f/5.6-begrensningen på mye rimelig zoom-optikk mindre beklemmende - særlig over 200mm blender jeg ned rett som det er både for å få mer spillerom med fokus, og for å gjengi situasjonen bedre.

Vel. En får tenke som en vil, men D90 er snart to år, D300 runder snart 3, D200 ble avløst etter 21 måneder. Nikon trenger entusiastmodeller til å konkurrere med 7D og 5DII. Til det trengs ikke D300/D700 proff-standard, men riktig funksjonalitet. I det ligger i dag trolig prioritering av video-ergonomi framfor optimalisering av stillbilde-egenskaper for entusiastmodellene.

.....

D300 er et påkosta hus med en ganske lite påkosta sensor - det er neppe et grep Nikon kan eller vil gjenta.

 

Det var nå litt av noen påstander, har du noe som bakker opp dette her? Blir skuffet av Nikon om de ofrer stillbildekvalitet for video.

Hvor har jeg skrevet stillbildekvalitet? Jeg skreiv -egenskaper, i sammenheng med video-ergonomi. Og jeg vil tippe ganske mange mulige kjøpere blir skuffa hvis det kommer et hus med drit-krøkkete videofunksjon, men glimrende kunstfotoegenskaper. Kvaliteten vil en kunne se bittelitt på, men neppe direkte: Det blir heller sånn at bildekvaliteten kunne vært bedre dersom penga f.eks. hadde vært lagt i filtre og langsom avlesing framfor video-elektronikk. Akkurat som D300s trolig kunne vært litt bedre dersom Nikon hadde lagt i like mye arbeid som med D3X. Men tilsvarende dyrere.

Hvis D300 har en lite påkostet sensor, så er det jo rart at det er så liten forskjell på bildekvaliteten mellom D300 og 7D. ???

Å? 18 vs 12 MP, og Canon har prioritert å beholde DR på høyere ISO? Sammenhold spesifikasjonene til D300s, detaljert, med dyrere modeller, og jeg tror du vil se at Nikon umulig kan ha hatt så mye ekstra å legge i sensorstæsj. (Det hjelper litt å se på Nikon-regnskapene for siste forretningsår også..)

Og hvis en f.eks jamfører de ulike 12MP-implementasjonene via DXOmark, så blir D300s slått solid av D5000 på dynamisk omfang på høyere ISO, og den er også dårligere både på toneomfang og fargepresisjon. Så en kan ikke ta fram den beste av disse variantene, parameter for parameter, og si at "dette er D300s". For det er det absolutt ikke. Forteller dette noe om prioriteringer ved D300(s)? Min bittelille spekulasjon er at Nikon ville ha en klar forskjell til D3(/D700), og at ytelsen på lav ISO var god, dermed god nok. "Toppskikt" ja, blir litt fanboysk for meg det der. Men hvis vi sier at Nikon er i toppskiktet når det gjelder å få praktisk ytelse ut av silikon-utgangspunktet, så tror jeg det blir litt vanskeligere å argumentere mot. Min hypotese om D300(s) er altså at Nikon prioriterte oppløsning, det passet også fint sammen med behovet for å understreke forskjellene oppover. Og det kosta litt når det gjelder andre ytelsesparametre.

Kan vi være enige om å vente litt med bedømmelsen av D300-sensoren til vi har sett skikkelig på Nikons neste generasjon crop-sensorer, som trolig i stor grad er egen design? Hvis vi nemlig ser den i sammenheng med forgjengerne, D2X og D200, så er den svært bra, og det at den fortsatt holder seg oppe i konkurransen sier vel sitt. Men den er gammal teknologi i dag - teknologi som jeg har likt godt, og som jeg godt kan tenke meg å kjøpe igjen når bruktprisene faller

Nikon har helt nye sensorer på tur, og de vil ikke la dem debutere langt nede i modellkjeden. Samtidig vil vi neppe få noen helt nye proff-hus fra Nikon før neste år, sånn at det er entusiastmodeller som kommer nå. Det vil kanskje kalles en D90-erstatter, men det er D300s som blir detronisert. Og fordi D90 står for tur til utskifting, vil neppe Nikon vente et helt år med neste modell nedover i kjeden, slik de gjorde med D90 vs D300. Jeg ville ikke bli overraska om vi får en D90/D5000-erstatning seinhøstes. Og sjølsagt en D4000, som vi kan håpe på som en reinkarnert D40, før det. Da tror jeg Nikon vil ha ganske bra lineup, til ubehagelig (for konkurrentene) lave priser.

Får bare gjenta rådet mitt til trådstarter: Køp et rimelig brukt D300-hus til 6-7000 nå, og du har fryktelig mye kamera for ganske lite penger. Spar resten av budsjettet, og se an om du vil "oppgradere" når de nye modellene er ute. Er du som meg, kan du bli så hekta på D300-funksjonaliteten at valget ikke er så opplagt som en kanskje skulle tro

Edit til trådstarter: Og objektivene dine synes jeg er en fryd å bruke med D300, sjøl om sensoren nok er skarpere i blikket enn 70-300 VR på 300mm og full åpning.

Vel. En får tenke som en vil, men D90 er snart to år, D300 runder snart 3, D200 ble avløst etter 21 måneder. Nikon trenger entusiastmodeller til å konkurrere med 7D og 5DII. Til det trengs ikke D300/D700 proff-standard, men riktig funksjonalitet. I det ligger i dag trolig prioritering av video-ergonomi framfor optimalisering av stillbilde-egenskaper for entusiastmodellene. Blant annet. Og det holder med et enklere og kjapt og presist AF-system framfor et proffsystem som ikke engang mange proffer har lært seg å utnytte.

D300 er et påkosta hus med en ganske lite påkosta sensor - det er neppe et grep Nikon kan eller vil gjenta.

Etterfølgeren på entusiastsida får et litt svakere hus og en mer utvikla sensor. Etterfølgeren på proffsida - for jeg tipper at den kommer neste år - vil gå mer i retning Canon 1DIV. Fordi D300s er Nikons proff-alternativ på DX, blir det trolig i sortimentet ett år til, med mindre etterfølgeren som lanseres nå er bedre på alle måter - og det skal noe til.

I forhold til spørsmålet her i tråden, så er det mer sannsynlig at det kommer en reindyrka entusiastmodell i 7D/D300s-skiktet først. Litt seinere en etterfølger til D90. Og den viktigste praktiske forskjellen med de nye modellene, vil være nye sensorer.

D90 er klart for oppgradering, men det er på ingen måte utdatert for det. Tvert imot. Jeg tipper at det nå først kommer en modell som ligger mellom D90 og D300, nærmere D300, så endel seinere en klarere D90-erstatter, som blir plassert litt "under" D90 sin opprinnelige plassering. Men dette kan drøye litt: Fordi om D90 kom ganske nøyaktig 2 år etter D80, betyr ikke det at en D90-oppfølger er garantert i august.

Sida du har et brukelig kamera nå, er det kanskje ikke så dumt å se tida litt an. Det smarteste, slik jeg ser det, er kanskje å kjøpe et brukt D300(s) rimelig, og så evt selge det igjen hvis/når det dukker opp noe enda mer attraktivt.