SNratio

Det er iallfall bra at Microsoft hiver seg inn i dette med full tyngde nå. Spesifikasjonene virker fornuftige, og veldig bra med alle nye tekniske løsninger som funker.

Alle Android-brukere må glede seg stort, for dette tvinger Google&co til å rydde opp og strømlinjeforme i løsninger og tilbud - noe som allerede er i gang, men som jeg for min del godt kan tenke meg kan komme til å ta ett år til før en er på nivå med konkurrentene. Vil tro at iPad-brukerne også bør glede seg. Tilbudene på MS Office tvinger også fram fyldigere tilbud på den sida hos konkurrentene.

Og nå får vi endelig se nøyaktig hva Intel p.t. er god for på denne typen plattform.

Om jeg for min del er interessert? Mjooo, når xda-folka har rooting på plass sånn at jeg kan kjøre Debian på pro-versjonen kan dette være noe ;-) Såvidt jeg har forstått, er det store muligheter for at Tegra-versjonen blir godt og grundig låst til Microsofts OS. Skal bli artig å se på virtualiseringsløsninger med Intel-prosessoren også.

Jeg kjøpte et "Sandberg"-BT-tastatur med nordiske taster hos Dataspesialisten i fjor. Lurer på om det er en Targus Apple-variant egentlig. Det funker mot Acer Iconia A700, men tidvis masse trøbbel med dobbeltregistrerng av tastetrykk. Videre, så blir det engelsk tastaturdefinisjon på A700, men det er samme som skjer med USB-tastaturer også - har akkurat begynt å prøve ut dette. Så jeg kan ikke anbefale det sånn uten videre.

Logitech: Det er nok faktisk forskjellige tastaturer for iPad/Android når en ser på spesialtastene. Men om en kan omdefinere, har jeg ikke fått sett på.

Når det gjelder nettbrett i fra Samsung f.eks, så kan man bare koble et Bluetooth tastatur rett til.

 

Jeg har en Samsung Galaxy Note (ikke et rent nettbrett da) som jeg kan bruke sammen med mitt Apple Wireless Keyboard.

 

Dette fungerer rett ut av boksen.

Er nordiske tegn på plass uten noen som helst tilpasninger? Jeg bruker noe tilsvarende (Targus BT-keyboard for Apple) mot Acer A700, og det funker perfekt for engelsk layout, men ikke norsk.

En ting jeg ikke helt skjønner i denne diskusjonen, er den enorme fokuseringen på OS-plattformen. Det være seg Windows eller noe annet. For meg ser det mye ut som en avsporing. Det kan f.eks. godt hende at WP8 er marginalt bedre enn alt annet som mobil OS-plattform, men hvis konkurrentene er gode nok, so what? Det eneste alternativet jeg synes kunne åpne for reell annerledeshet, er Meego, men vil det gjøre noen forskjell utafor geek-gjengen? (Med meg sjøl i utkanten.) Men dette er på sluttbrukersida. Og jeg kan alltids få lagt inn Debian på en Android-telefon, om jeg absolutt vil. Jeg ser ikke bort fra at Meego kunne vært en vei til sterk innovasjon, men da måtte Nokias utviklere, sammen med mange andre, valgt å gå den veien og gjennomført turen.

Dersom plattformene virkelig gjør stor forskjell når det gjelder å utvikle telefoner, så vil det jo være alvorlig for de som satser på de mer uhensiktsmessige plattformene. Men er dette i praksis noe viktig moment i dag? Og, enda mer, i morgen? Er WP-konseptet virkelig så overstyrende for Nokia at produktutviklerne blir knebla i forhold til mulige retninger å gå i?

Jeg tror sannsynligheten for at WP8 flopper helt, og Nokia dermed går direkte i dass, er ganske liten. Men jeg er slett ikke sikker på om Microsofts koordinerte angrep på PC-, brett- og mobilplattformene vil bli sånn en stor braksuksess. Ikke minst lurer jeg på hva i all verden den enorme ekstraverdien som skal tilføres, består i. "Sømløs integrasjon".. javel? Som Microsoft dermed må gjøre seg enda mer standard-bedritne for å skinne på? Hovedproblemet er at ethvert argument _for_ Microsoft som konkurrerende mobilplattformleverandør lett blir et enda sterkere argument _mot_ Microsoft som ansvarlig leverandør av computing platforms. Jeg kjøper gjerne bøker på Rimi, men ikke hvis de krever spesielle Rimi-briller for å leses.

Det virker litt for meg som om Windows-brukere lett glemmer at det fins en verden utafor Windows. Derfor kan det være nyttig å minne om diverse M$-fiaskoer, som har skjedd i denne tråden - men de sier ingen ting om hva som vil skje videre. Jeg for min del skjønner ikke hvordan skråsikre påstander om hvordan M$ sine neste satsinger vil floppe (og Nokia med) kan være annet enn tullprat, men jeg har ikke sett så mye sånt heller, bare litt tendens til spansk induksjon, kanskje .

Som Linux-bruker, veit jeg at jeg er marginal, men samtidig er Android en påminnelse om at en kanskje ikke skal henge seg for mye opp i det.

Nå er det flere produsenter som har annonsert at de skal produsere WP telefoner etter at WP8 ble annonsert.

 

Og Samsung har sakt at de vill bli størst på WP telefoner til høsten.

 

Så det ser ut som at Nokia får sterkere konkurranse på WP telefoner fremover.

Det er vel dette som er sakens kjerne: I den grad WP8 blir en suksess, vil alle konkurrentene kjøre på med mest mulig konkurransedyktige tilbud, og om Nokia har hatt en slags særrolle som hoffleverandør av WP, så trues denne både av problemer med teknologisk konkurransedyktighet og Microsofts behov for å selge plattformen sin, uavhengig av telefonleverandør.

M$ hadde behov for en tung og dyktig aktør for å sikre god lansering av sin telefonplattform, og det sikra de seg ganske rimelig. At dette ikke falt helt sammen med Nokias egeninteresse som dominerende mobilkonsern, kunne fikses ganske enkelt ved å avvikle den dominerende posisjonen, noe som er gjort.

Som det ser ut nå, er det ikke sikkert Nokia får lov til å satse mer i bredden før de er kjøpt opp, for lansering av interessante Android/Maemo-modeller kan nå altfor lett tolkes som at WP ikke er saliggjørende nok. Men det er ikke sikkert det vil ta mer enn et par år før et sånt oppkjøp har skjedd.

Det interessante spørmålet framover blir Unique Sellling Property, USP: Hva vil oppfattes som det? Og vil konkurrentene kunne holdes i bakleksa over tid hver gang noen oppnår noe sånt? I hvor stor grad vil programplattformene legge grunnlag for det, eller må det helt nye innovasjoner, som iPhone, til?

WP8 kan sikkert bli en hit. Spørsmålet er for hvem, og hvor lang tid det evt vil ta for konkurrentene å svare. Vil noen i dag f.eks. avskrive Apple?

Spørs litt hvorfor man konverterer. Man lar seg nok lure litt av reklamen her tror jeg og samtidig er det noe med forventningene som kanskje ikke blir slik man trodde. Jeg tror ikke bildene dine blir noe bedre av å bytte. Men heller ikke dårligere, kanskje. Det er fortsatt fotografens valg som er avgjørende. Men nok politisk korrekt snakk.

 

Jeg har nå fått testet 5D3 skikkelig. Både på stillestående folk og på sykkelritt og jeg må erkjenne at Canon nå endelig har kommet opp med en 5D som fungerer på flere områder. Autofokus på 5d3 er både presis og rask. Responsen er direkte og ikke nølende slik som konkurrenten. Jeg har bare fått testet D800 på messa og i butikk og min vurdering er at de fortsatt har den litt nølende AF-responsen slik som i D700. Så det var en annen her på forumet som skrev at D800 sin AF er kvikkere enn D3s. Det kan umulig være riktig, og i beste fall ønsketenkning. Jeg bryr meg vel egentlig ikke om hvem av 5d3 eller D800 som er best, men er nok mere opptatt av hvilke kamera som dekker mitt behov. Det mange glemmer er å handle etter behov, og ikke etter andres testresultater.

Jeg er ikke sånn helt overbevist om den der messeopplevelsen er noen fullgod test på hva D800 kan få til i øvede hender og med optimale innstillinger. Sjekk denne tråden f.eks.

http://www.fredmiran...m/topic/1108889

Så det er kanskje en tanke å sjekke hva folk med lang brukererfaring med diverse Nikon-hus sier før en erklærer at noe er umulig og forteller folk at de i beste fall driver med ønsketenkning - jeg mener hvis en bryr seg om informasjonsgehalten her da.

Bildene i lenka: 400/2.8 - f/2.8-3.5. Auto ISO 400+

Noen tekniske merknader fra fotografen:

but no whiz bang pp, pretty straight out of the camera except a little darkening of the edges.

I used continuos af 21 pts, I would select the focus point, which was always on the rider.

AF lock on was set to Normal, which helped whever any rider would cross in front of the one I had my focus locked on.

Overall, extremely impressed with the camera's focus capability.

D800 og D4 har på samme måten som D700 og D3(s) samme AF-system, hovedgrunnen til at det funker langsommere i D700, er at prosesseringselektronikken ikke var så påkosta (et _svært_ velmotivert sparetiltak for Nikon i 2008..). Denne strupinga trenger ikke Nikon gjøre med D800, den har innebygd brems..

Jeg synes 24-70mm gir et nyttig zoomområde på DX, så hvis en orker å bære beistet, er det et riktig bra verktøy. Til mer "mobil" bruk er AF 24-85/2.8-4D (ikke den gamle AF-S-versjonen av 24-85mm) meget brukelig, jeg tenker faktisk på å kjøpe et nytt eks., fordi det bruktkjøpte jeg har, er unødig svakt i hjørnene. (Oppdaga det nylig da jeg gikk gjennom MTF-kurvene på DXOmark.) Etter hvert som FX-1.8G-serien blir fylt ut, kan det være en tanke å plukke fastbrennvidder fra den, de vil fylle ut enhver aktuell zoom bruksmessig.

Mye av kritikken mot D700 har vært at søker er mindre enn det faktiske bildet.

Om det er full krise om man må "croppe" bildet opp til 5% så ja, ikke gå for D700! *ironisk*

LER!

Litt sånn mindre ironisk: Ja, mangelen på 100% søkerdekning er noe som merkes, litt. Det, sammen med den relativt sett mindre dekningen av AF-punkter, var de to eneste momentene av noen betydning som gikk i fordel D300 etter min erfaring. Men dette er noe en kan tilpasse seg rimelig bra, og det er slett ikke alltid det er en ulempe heller, f.eks. med tette komposisjoner og dårlig tid.

Når du allerede føler begrensningene med D7000: Ja, det kan definitivt være lurt. Og det at brukte D700 holder seg såpass godt oppe i pris, er en god indikator på hvordan folk stemmer med føttene i denne saken. Skyter du mye på lav ISO, kan det faktisk til dels oppleves som et tilbakeskritt i bildekvalitet å gå over til D700, men jobber du godt i RAW, burde ikke det være noe særlig å bekymre seg over.

Det viktigste reelle tapet, er rekkevidde: DX-cropen på D700 er jo på 5MP, nok til mange formål, men ikke alle. For min del, har rekkevidde-problemet vært mindre enn forventa med D700, men det er jo ikke for å fotografere småfulger på langt hold du kjøper D700.

Prisen på D700 vil sikkert gå ned etter hvert som folk skaffer seg D800. Men det kan godt være mange tenker som meg: D700 er så bra som backup-kamera, at jeg heller beholder det. Jeg har sjøl et D5100 for å ha noe mer ryggsekk-vennlig og være dekka på DX, men det er definitivt ikke backup!

Når du likevel tenker på FX, er det absolutt et moment å starte overgangen heller før enn seinere. Og D700 er veldig greit, de fleste objektiver med litt kvalitet blir seende bra ut, opptaksteknikken trenger ikke være helt topp osv. Og det er forskjeller til DX. Jeg veit ikke hvorfor, men jeg bruker f.eks. 24mm på FX mye mer enn jeg brukte 16mm på DX, sjøl om jeg var omtrent like bra dekka med optikk.

Grattis!

Når det gjelder bruktalternativer for zoom, så hadde nok jeg sett etter 16-85 i din situasjon. Ca 2100-2700 kr kan være passe pris. Årsaken er at 18-105 er såpass pinglete mekanisk, så jeg vil helst ha noenlunde kontroll med alt som det objektivet opplever, og 18-200 er temmelig følsom for ørsmå feil, samtidig som det gjerne er dyrere. 16-85 er liksom det "semi-proffe" alternativet.

Jeg taper nok noen tusenlapper på konvertering. Men det kan være overkommelig. Verre er at jeg taper 70-200 L IS f/4,0 som virkelig vil bli et stort savn.

Forhåpentligvis må du ikke vente altfor lenge. Jeg brukte forresten en slags "poor man's 70-200/4" noen ganger: Sigmas 50-150/2.8 (crop) + 1.4x TC. På D700 kunne det gå sånn noenlunde, men SÅ fattig bør en kanskje ikke bli

Hvis du orker vekta og greier deg uten bildestabilisering, er en brukt AF-S 80-200/2.8 et kjempebra alternativ optisk. Ca 4800-6000 kr for gode eksemplarer, men de er etterspurt, og har du brukt et, skjønner du hvorfor.

Nikkor 16-35 f/4 koster 9000, mens Canon 17-40 f/4 koster 6000, så det synes jeg nesten ikke er en erstatning. Dette er også et objektiv jeg kommer til å bruke relativt lite (blir temmelig ekstrem vidvinkel med FF) og da vil jeg ikke legge 9000 i det.

Hvis du venter litt, kan erstatningen være underveis også her. Nikon har nylig patentert en rimelig 16-30mm:

http://nikonrumors.com/2012/04/27/nikon-patents-for-17mm-f4-tilt-and-shift-10mm-f4-16-30mm-f4-5-5-6-and-28mm-f1-4-lenses.aspx/

Men hvis du er villig til å legge ut 5500-7000 kr for en vidvinkelzoom, er et pent brukt eksemplar av 17-35/2.8 ganske uovertruffent i mange henseende, jeg ville valgt den løsningen.

Vel, netonnet sier de har det på lager, m/18-105:

http://www.netonnet.no/art/foto/speilreflekskamera/nikon/nikon-d9018-105vr/117532.3301/

For øvrig, så kan du jo si du _må_ ha hus med fokusmotor, og du kan forlange at Nikon bekrefter at D5100 er oppfølgeren til D90. (Har D5100, og du verden som jeg skulle ønske den hadde D90-kvaliteter - bortsett fra sensoren )

Når det gjelder Sigmas 70-200/2.8, så var den gamle såvidt jeg kan huske endel rimeligere. OS-versjonen er definitivt nærmeste produkt i dag, og jeg kan ikke se noen andre likeverdige tilbud som er rimeligere heller.

DXOmark-resultatene per pixel er omtrent identiske for D800 og exmor-sensorer med tilsvarende pixelstørrelse, så det er lite sannsynlig at den er noe annet. Samtidig mener flere at D800 sin DX-crop er bedre enn D7000/D5100, slik at en ikke kan regne med at det er akkurat det samme heller.

Bakgrunnen for D800/5D III-situasjonen, er at exmor-sensorene (med evt nære slektninger) representerer et gjennombrudd når det gjelder lesestøy på lavere ISO, slik at en har fått ytelser som de fleste ikke trodde var mulig. Og som verken Nikon (D3100) eller Canon (f.eks. 5D III) så langt har greid å matche. Inntil Canon greier dette, er det heller ikke så sannsynlig at de vil slenge ut et "metoo"-hus med en høyoppløst sensor som totalt gruses av D800. Trivielt kan det neppe være, ellers hadde de gjort det i 5D III - hvis ikke da forklaringen er så enkel som hastighet. Hvilket jeg tviler litt på. Det kan også være patenthindringer.

Det skal bli interessant å se hva Nikon har fått til med D3200-sensoren, som det er flere indikasjoner på at ikke er exmor-type, men en videreutvikling fra D3100.

Det som iallfall er 100% sikkert, er at den praktiske forskjellen 5D III/D800 gjennomgående vil være mye mindre enn testresultatene tilsier. Derfor bør en ikke bytte system uten at det er noe konkret en er ute etter. Det kan f.eks være dynamisk omfang*oppløsning ved lav ISO, muligheter for både FF og cropping ved dyrefotografering, eller all-round-egenskaper bortsett fra skuddtakt.

På objektivsida synes jeg kanskje forskjellene har en tendens til å overdrives litt, i begge retninger. Og to av de fastbrennviddene som ser ut til å utnytte D800-sensoren best, fås begge for både Canon og Nikon: Zeiss Distagon 25/2 og Makro Planar 100/2. (En kan kanskje også slenge på Zeiss sin 35/1.4 her.) Nikons mindre ressurser har vært tydelige i objektivprogrammet, men det fylles inn etter hvert, sånn at forskjellene er mye mindre tydelige nå enn de var for f.eks 3 år sida. Sånn som jeg ser det, er de viktigste forskjellene for "vanlig FF-bruk" i Canon-favør nå mangelen på 70-200/4, en oppdatert 80-400, bedre T/S-alternativer og evt "vanlig" 135mm. (Nikons 135 DC vil nok for mange være et eksempel andre veien.)

Og forestillingen om at Nikon ikke har noe som tilsvarer L-serien "speaks volumes" om effektiv markedsføring og merkevarebygging

Mye flott her! Kanskje folkevogna og spikretreet jeg liker best, men generelt nydelig bruk av et objektiv som overbeviser enormt i dine hender.

Har forskjellene til 35L noe med at Zeissen har noe bedre mikrokontrast? Det med at høylysene gror igjen fortere med 35L kan kanskje tyde på det?

Så vil jeg bare slenge på et spørsmål om du eller noen som følger tråden har noen formening om hvordan Samyangs 35/1.4 hadde taklet disse oppgavene? Den er jo _mye_ lettere tilgjengelig, og oppløsningsmessig fullt på høyden, men oppløsning er neppe det viktigste her..

Jo høyere pikseltetthet på sensoren, jo mer synes diffraksjon pr piksel. Som jeg skrev tidligere i tråden, så vil det på ditt hus kunne synes på blendere mindre enn f/8.

 

ok, den infoen skal jeg ta til meg:)

 

Men det er jo så forvidt ikke fult så rellevant til de testene jeg har gjort på f2.8 med canon 100mm makro?

Nettopp. Du er et stykke unna diffraksjonsbegrensning på den sensoren ved f/2.8-f/5.6. Men når du ser at maks skarphet med sensorer av typen du bruker gjerne begynner å falle alt på f/8 med topp objektiver, har du kanskje noe å tenke over og se på. Jeg foreslår at du ser nøyere på dette, for det kan i høyeste grad bli aktuelt ved makrofotografering. For du kommer fort i klemma mellom maks detaljskarphet og dybdeskarphet, og jeg er litt redd for at du vil skylde på objektivet når det er fysikken som står i veien. Du er nemlig fullstendig på jordet om du tror at diffraksjon starter ved en eller annen gitt blenderåpning, du nevner f/13 eller f/16 - med pikseltetthet som på en av de mest høyoppløste mobiltelefonene, er du trolig diffraksjonsbegrensa hele veien fra f/2.8 med makro-objektivet ditt, for eksempel.

Når det ser ut til at diffraksjonsbegrensninga slår inn ulikt på samme sensor, så er det gjerne fordi noen objektiver ikke er så bra, slik at det ikke er diffraksjonsbegrensa der et bedre objektiv er det, og forbedres ved nedblending og først treffer på grensa ved en mindre blenderåpning.

Jeg kunne ønske at du reflekterer litt over de ulike resultatene på testene dine, sånn at du kan skjønne klarere hvorfor postkassemotivet ikke var særlig bra egna. Du har også nå vist hvordan skarpheten øker ved nedblending, omtrent i tråd med testresultatet jeg nevnte. Og sida skarpheten _øker_, kan en ikke forvente at den skal være helt på topp ved full blender - der lurer jeg på om du har vært litt urealistisk i forventningen din.

Lykke til!

Vil bare tilføye at jeg støtter dem som nevner 70-300 som aktuelt 2.- eller 3-objektiv.

Eksempel på rimelig og ikke altfor tung utrustning som kan dekke utrolig mange situasjoner (og som jeg sjøl bruker iblant):

18-105, 70-300VR, 50/1.4G + Canons 250D forsatslinse 58mm

Slenger en på f.eks Nikkon 10-24mm, Tokinas 12-24, Sigmas 10-20 e.l. har en ganske komplett utrustning

 

jeg forstår, så man kan med andre ord egentlig forvente en del skarpere resultat med 5d en 450d, sammen med canon 100mm makro?

 

Hvis du ser postkasse bildet,som jeg la ut, helt ubehandlet! Er dette mindre skarpt en hva man kunne forventet med 450d, sammen med 100mm makro ved blender f2.8?

Det er ganske umulig å forutse interaksjonen mellom sensor og objektiv presist. Men generelt, så er det jo sånn at pixel-størrelsen gjør at sensorer med små piksler ser verre ut på 100%, mens de gjerne ser bedre ut nedskalert til vanlig visnings/printstørrelse. Hvis 5D har større piksler, vil svakheter i objektivet dermed i mindre grad bli avslørt. Hvis disse pikslene på ulike måter har bedre kvalitet, så kan det bidra til at også det nedskalerte bildet ser bedre ut, men når det gjelder skarphet, så skal det ganske mye til etter min erfaring: Mindre piksler gir skarpere bilder med samme objektiv (men f.eks fargene kan være mer feil). Så hvis hensikten er å sjekke skarphet sentralt, ville iallfall jeg satsa på et høyoppløst crop-kamera framfor FF.

Om bekymringen gjelder ytelse i hjørnene, må en jo bruke den aktuelle sensoren å sjekke med.

Sånn på øyemål, ville ikke postkassebildet vekke noen mistanker hos meg om at objektivet ikke er bra. Samtidig er det veldig vanskelig å vurdere, for belysningen er ikke så bra, og sensoren neppe verdens beste. Normalt er kontrasten også noe redusert på store åpninger - så jeg synes skarpheten/kontrasten/gjengivelsen ser OK ut. Det som iblant kan gi/styrke mistanker, er at det forbedres veldig mye ved å blendes ned. Det kan indikere f.eks sentreringsfeil som mister mye av betydningen ved nedblending. Iflg photozone, skal dette objektivet på crop øke oppløsningen 10-12% sentralt og ca 15-17% på kant ved nedblending f/2.8->f/5.6. Det betyr at en ikke skal forvente knallskarphet på full åpning, samtidig vil en veldig kraftig forbedring ved nedblending kunne indikere feil. Mangel på forbedring vil forsåvidt også kunne gjøre, men det er ikke vanlig hvis fokusering er gjort riktig. Ofte vil slik mangel bero på "residual sfærisk aberrasjon" (tror jeg det kalles), at fokus endres ved nedblending.

Det som også er en stor joker her, er presisjonen i fokuseringen. For å være helt sikker, bør en ha kontrollererte forhold m/stativ, speillåsing om mulig, bruk av flere fokusalternativer osv osv osv. Her er det utrolig mange feilkilder når en ser nøye etter.

Men det største problemet for vurderingen, er kanskje at dette motivet har masse fallgruber for vurderingen. Jeg prøver å se etter skarpe kanter, og de ser ut til å være gjengitt ganske skarpt. Sånn at jeg mistenker at objektivet hadde gitt bedre inntrykk med et mer egna testmotiv.

Til knipsing går det faktisk p.t. en god del i 18-105 på crop, D5100. Sigma 50-150/2.8 er fin på den.

På fullformat er Nikkor 105/1.8 AIS en gammel favoritt, 24-xx-zoomer brukes mye omkring 24mm og endel omkring 50mm + i den lange enden: 24-85/2.8-4, 24-120/3.5-5.6 og nå blir det 24-70. 85/1.8G er en kar for framtida. Håper å få reparert den nedslitte 17-35/2.8'n - da blir det i så fall en god del bruk av den.

Jeg har brukt både 18-200, 16-85 og 18-105 på turer, alle har funka bra for meg. Kan ikke tenke meg å dra rundt f/2.8-zoomer som hovedoptikk da, for tungt og begrensa zoomområde. VR og høyere ISO kompenserer mye. Begynn med 18-105, du får den gjerne svært rimelig som kit-alternativ. Fyll inn med en eller flere av 35/1.8G, 50/1.8G, Tamron 60/2 macro, 85/1.8G og du er dekka for mange formål. Hvis du skal drive litt mer "seriøs" telefotografering, så har den gamle versjonen av Sigmas 50-150/2.8 vært et godt og rimelig alternativ for meg. Kan sette på 1.4x TC på den også. Den nye versjonen er ikke rådyr den heller, og har OS, men den har jeg aldri brukt.

For øvrig, så er gjerne motivisolasjon etter min erfaring ikke lenger det store problemet når en kommer opp i 80-120mm. Men det kan være en viktig grunn til å ha med f.eks 35/1.8.

Store, tunge, dyre og glimrende f/2.8 Nikon-zoomer til feriebruk er ikke for normale mennesker etter min mening, men når ble det et poeng å være helt normal?

Oppdatering:

Jeg endte opp med en annen løsning, som i etterkant virker mer optimal for meg (og kanskje noen andre).

AF-S 24-120/3.5-5.6 VR + AF-S 24-70/2.8 - begge lite brukt.

En er jo nødt til å se litt stort på det når en bruker den gamle 24-120'n på 16MP DX, men håpløst er det absolutt ikke. Og 24-70/2.8 er interessant for meg også som normalzoom på DX.

Det kan faktisk være aktuelt å bruke begge sammen: 24-70 på FX og 24-120 på DX gir adekvat dekning 24-180mm. Ikke alltid en trenger å dra med seg tyngre skyts, men jeg har ikke prøvekjørt dette, og straks krava er større, er det Sigma 50-150/2.8 eller Nikkor 70-200/2.8 som må til pers. 70-300 er også et tele-alternativ på DX i denne sammenhengen. I et "light"-opplegg, vil 24-120 på FX og 70-300 på DX gi veldig stort dekningsområde, med brukelig kvalitet, iallfall i bra lys.

Eneste som hadde vært morro,hadde vært å sammenligne to like bilder tatt med to forskjellige kopier av 100mm makro.. Først da kunne jeg virkelig slått meg til ro med at min kopi faktisk funker akkurat som den skal, selv om det mest sannsynelig er det som er tilfellet.

 

 

Det er mye moro man kan teste, men du kan sikkert greit leve med konklusjonen at du har et utrolig bra objektiv, MEN det har et potensiale som først vil komme til "syne" med et bedre kamerahus !!!

 

God natt! Sov Godt!

 

ja, det var det da

 

sensoren i 450d er absolutt ikke dårlig(i føgle dpreview), så vet ikke helt om jeg kan slå meg til ro bare basert på det.. Men kan heller slå meg mere til ro med tanke på at ved nære motiver, ved godt lys eller bruk av blits, så blir resultatet ganske skarpt etter litt oppskarpning, også ved blender f/2.8

Det virker som om du snakker om _opplevd_ skarphet, mens enkelte andre i tråden snakker om _målbar_ skarphet. Blits vil jo kunne øke kontrastomfanget og dermed gjøre at linjer som er gjengitt med 50% av det opprinnelige kontrastomfanget (som ofte settes som oppløsningsgrense i tester) ser klarere og skarpere ut - de blir lettere å skille. På samme måte vil løfting av skyggepartiene gi bedre signal/støyforhold der og dermed bedre opplevd bildekvalitet og "skarphet". Mikrokontrast kommer også inn her, sammen med fargegjengivelse og fargeseparasjon, og det er ikke sikkert objektiv/sensor utgjør en optimal combo for alle utfordringer. Hvis f.eks et objektiv med litt varierende transmisjon i forhold til bølgelengde kombineres med en sensor med svakt CFA-filter (for å bedre "høy-ISO-egenskapene"), vil det lett kunne gå litt i ball med fargenyansene.

Et objektiv kan være lynskarpt, men virke dårligere pga sånne forhold. Kontrasten i et objektiv vil også ofte være betydelig redusert på store blenderåpninger, og dette trenger ikke engang være noen stor feil: Et makroobjektiv f.eks brukes jo omtrent alltid nedblenda i makroområdet, mens det omkring full åpning brukes til portretter etc, der en ikke alltid er ute etter stor kontrast.

Når det gjelder oppskarping, så vil jo alle sensorer med AA-filter blurre til litt. Så spørsmålet i tittelen er helt trivielt sånn sett. Og generelt, med god optikk er faren for artifakter ved oppskarping redusert.

Er det noen tele konverterer som fungerer bedre enn andre til 70-200 vr II maskinen?

Jeg har hørt rykter om at 2.0 varianten ikke er spesielt godt egnet, men har selvfølgelig ingen erfaringe selv.

Siste (hvis det er er flere) versjoner av både TC-14, TC-17 og TC-20 (TC-20E III) går meget bra. Men det blir jo forringelse på flere måter, så ikke bruk det uten at det trengs.

Et annet moment som kan være greit å være oppmerksom på, er at 70-200 VR II i likhet med mye annen Nikon-optikk er noe "nærsynt": Det betyr at hvis du setter på TC-20E III for å få et 400/5.6-perspektiv på langdistanse, kan du lett bli litt skuffa. Bruker du det derimot på kort/mellom-distanse, går det langt bedre.

Edit: En må alltid gjøre en vurdering på om cropping uten TC eller ikke-cropping med TC er det beste. Ingen fasitsvar her, og jeg kan tenke meg at endel som regner ut hvor mye de kan croppe bare ved å se på pixel-tallet og uten å regne med Bayer-intrapolering kan bli skuffa. På 12MP FX og topp optikk har TC ofte vært lurt, men dette kan bli helt annerledes f.eks med D800. Samtidig er f.eks Nikkor 200/2 VR så skarp sentralt også _med_ TC, at det evt ofte kan bli krav til lysstyrken som hindrer bruk av TC også på D800.

Jeg skal banne litt i kjerka her. Ut fra egne erfaringer er min prioritering klar med D7000/D5100-sensoren. Litt ulike alternativer ut fra bruksområdene.

1. 18-105 + 35/1.8 + 85/1.8G Evt Tamron 60/2 macro

2. 16-85 + 50/1.8G (evt 50/1.4G) Evt Tamron 60/2 macro

3. Tamron 17-50/2.8 _uten_ VC + Nikkor 70-300 VR

4. Tokina 16-50/2.8 + Nikkor 70-300 VR

5. Nikkor 18-200 + Tamron 60/2 macro

Det som er vanskelig å dekke uansett, er vidvinkel. Det kan i seg sjøl være grunn til å gå for 16-85 eller Tokinas 16-50 - men mange flere grunner seg jeg ikke akkkurat nå for ikke-proff bruk. Hvis en altså tenker lysstyrke.

For en ny 16-85/4 kommer, og det er mye smartere å kjøpe med 18-105 i en billig kit-løsning og spare til den, enn å legge ut for 16-85 nå.

Vennligst ikke mas med plastic-fantastic og 18-105. Ja, det er gjennomført, bajonettfatningen også. Men dette er ikke en zoom som kjøpes for å brukes i mange, lange år. Det kommer forbedringer, og de vil du ta i bruk. Hvis en jobber som fotojournalist e.l., kan den bedre byggekvaliteten i 16-85 være et viktig argument, men ikke for generell bruk. Nikkor 17-55/2.8 og trolig den nye 16-85/4 vil være objektiver som overlever over lengre tid. For min del håper jeg også på en oppdatering av nåværende 16-85, det kan i så fall være litt mer å ta vare på enn førsteversjonen. Som bl.a er litt for dårlig i hjørnene på vidvinkel og generelt i tele-enden.

Og Nikons Micro-Nikkor 40/2.8 kan være et brukbart alternativ til 35/1.8. Men Tamrons 60/2 macro er enda nyttigere for mange - som et meget bra portrettobjektiv og lyssterkt allround-objektiv i tillegg til macro-funksjonen.

For meg er det tre klart gode alternativer i en sånn situasjon, prisrangert:

1. D90

2. D300/D300s

3. D5100

Bildekvalitetsmessig blir det trolig D5100/D90/D300.

Håndteringsmessig D300/D90/D5100

Bruker D5100 sjøl nå, "i påvente". Synes den har mye for seg, men håndteringsmessig er og blir den en bastard.