SNratio

Nå lever jeg veldig godt med min nye D3300 med 24 megapiksel sensor uten AA-filter, og får mer detaljer enn noensinne! Bonus er 'mer tele' med mine teleobjektiv, bedre hjørneskarphet med 'normale' objektiv (man skal høyt i pris før FF-objektiv dekker hele sensoren med skarphet), mindre størrelse, lavere vekt.

Dessverre er "sweet spot"-effekten ikke lenger så søt når en er oppe i 24MP på crop. Opp til ca 10MP er det rimelig søtt, men deretter begynner det å skjære seg.

Sjekk f.eks. photozone.de sine tester av FX/DX-optikk på Nikon 1 @10MP, 50/1.8G her: http://www.photozone.de/nikon1/767-afs5018gv1?start=1

En må blende godt ned for å få topp ytelse, og hva er et hovedproblem på store åpninger? Jo, kantene!!!

Det er også positivt galt at en må ut med så mye for å få FF-optikk som holder mål, Nikons 28/1.8G, 35/1.8G, 50/1.8G og 85/1.8G holder i lange baner skarphetsmessig. FF-zoomene i forbrukersegmentet er også helt greie nedblenda litt, og blende ned må en på de fleste DX-zoomer også.

Jeg er helt med på konklusjonen din om crop framfor FF for bruksmåter som din. Men det er noe som sier meg at de som ikke ser vitsen med FF, ikke har brukt mye tid med f.eks (Nikon-tilfellet) D800 og 17-35/2.8, 35/1.4 og 85/1.8.. Med sånn utrustning kan du rimelig enkelt gjøre ting som det er temmelig vanskelig å matche fullt ut på crop. Og jeg har prøvd - Det er heller ikke vanskelig å trekke fram eksempler andre veien, så det er ikke spørsmål om det fins unike fordeler ved hvert format, men hvilke av dem som betyr noe for bruken en har.

 

Siste først: Vi forutsetter jo at det er nok lys. Med et f/1.4-objektiv på crop har du DOF-spekter svarende til ca f/2 til f/16 på FF. Men f/16 på FF kan være problematisk pga diffraksjon, og f/2-trinnet er ofte det største en kan bruke. Hele veien har en ett blendertrinn, altså halv lukkertid, å gå på. Og du kan i praksis få noe bedre max dybdeskarphet. Det kaller jeg bedre kontroll på dybdeskarpheten. Og det fins optikk som kan utnytte dette.

Beklager, men jeg forstår fremdeles ikke. På min 7D så har jeg en 17-55 f/2.8. Faktisk aperture kan varieres mellom f/2.8 og f/22. Dette tilsvarer (ekvivalens) en 27-88mm zoom for FF hvor aperture kan varies mellom f/4.5 og f/35.

 

Canon 24-70mm II L USM tilbyr 24-70mm med faktisk aperture f/2.8 til f/22.

 

Hvis vi sammenligner (f.eks) en 5Dmk3 med 24-70 og min 7D med 17-55 så (utenom forskjeller i fokal-lengde) ser vi at FF-alternativet tilbyr større max ekvivalent aperture, mens crop-alternativet tilbyr mindre minimum aperture. Jeg tør å påstå at få fotografer er interessert i minimum aperture (i så fall kan pinhole-objektiv kjøpes rimelig).

 

I så måte så "vinner" FF-alternativet i dette eksempelet mhp fleksibel aperture; FF-brukeren kan gjøre det som crop-brukeren kan gjøre, men også noen ting som crop-brukeren ikke kan gjøre. Crop-alternativet vinner på pris, bildestabilisering, tele.

 

Det er selvsagt mulig å stille opp andre eksempler, men påstanden min er at objektiver som det er relevant å sammenligne på tvers av sensor-størrelse jevnt over ikke (fullt ut) kompenserer for mindre bildesirkel med å øke (max) aperture slik at ekvivalent aperture holdes konstant, slik at brukere av stor sensor har muligheten for flere fotoner på sensor og lavere DOF dersom de ønsker det, når alle parametre justeres rettferdig.

Dette gjelder i praksis ikke videre nedover i sensorstørrelse, for halveres sensorstørrelsen nok en gang, får en riktignok god dybdeskarphet, men her mister en muligheter for motivisolasjon, med mindre en skaffer f/1.0-optikk som tegner bra over hele bildeflaten.

Fysikken tilsier vel at det skal være en kontinuerlig trend med sensor-størrelse, og ikke brå overganger. Så er det økonomiske/praktiske fenomener du tilskriver en slik brå overgang?

Jeg er jo helt enig i at i praksis kan en nok ofte oppleve FF som bedre når det gjelder DOF-kontroll, for f.eks. vanlige standardzoomer har bare gått til f/2.8, og f/1.4 på fastoptikk har vært for spesielle formål. Derfor har det praktisk utnyttbare DOF-spekteret gjerne vært større på FF. Men dette har endra seg nå, ikke minst med Sigmas nyeste A-tilbud.

prime:

f/1.2 er tilgjengelig på FF. f/0.75 og f/0.6 er såvidt jeg vet ikke tilgjengelig på hhv crop og m43?

 

zoom:

f/2.8 er tilgjengelig på FF. f/1.8 og f/1.4 har til nå vært vanskelig å få på crop og m43, men Sigmas 18-35 f/1.8 bryter denne trenden. Det er ett eneste objektiv, det er stort med lite zoom-område og høy pris, men optisk later det til å være bra.

Så til det med ekvivalens - ja, når du trenger det, kan det være veldig nyttig. Men jeg synes ikke det svarer særlig treffsikkert på trådstarters spørsmålsstilling. Som går på merkbar bildekvalitetsforskjell ved lav ISO. For med god optikk, er det bare den rimelig ekstreme motivisolasjonen på f/1.4 og større blender på FF som gir forskjeller. Og iallfall har ikke jeg opplevd manglende motivisolasjon på f/1.4 og f/2 på crop som noe som helst problem, heller tvert imot. Det er ikke ofte en bare ønsker et par cm skarphetsområde, og i de tilfellene kan en ofte oppnå det ved å bruke lengre brennvidder. Men har en ikke raskere optikk enn f/2.8, kan det være praktiske forskjeller, ja.

Jeg hevder overhodet ikke at lav DOF alltid er ønskelign (som mange andre har jeg gått igjennom en "alt skal ha lav DOF"-fase når jeg først fikk kamera som egnet seg til dette, og så gått videre). Men jeg hevder at det er en fordel for en fotograf å være seg bevisst DOF. Hvis man kombinerer kamera med forskjellig sensor-størrelse (eller vurderer å bytte til et system med annen sensor-størrelse) er det desto større grunn til å tenke igjennom.

 

Min forståelse er at dersom man utrustet kameraene med samme sensor-teknologi (noe som er generelt umulig, men som fungerer bra for tanke-eksperiment) så ville kvalitets-forskjellen ved lavt lys for store formater ligge i muligheten til å bruke større ekvivalent blender. Dette gir flere fotoner på sensoren, flere fotoner å telle, og muligheten for mindre støy. Hvis man ikke ønsker den lave DOF-en som dette medfører så er det ikke opplagt at man burde ønske seg kamera med større sensor. Ut over dette så er det noen kamera som har "god" sensor og noen som har "litt mindre god" sensor. Dette er ikke noe som er strengt forbundet med sensor-størrelse, og derfor noe man bør undersøke for hvert enkelt kamera.

 

-k

 

Jeg tror ikke vi er så veldig uenige akkurat!

Ved lite lys/høy ISO er FF-fordelen helt ubestridelig, og tro meg, jeg har virkelig prøvd å få det beste ut av mitt D7100 sånn sett - bare innsett at jeg må gi opp der.

Jeg vil også moderere meg på ett punkt angående tynn DOF: De som elsker å bruke 35/1.4 omkring full åpning, f.eks. til gatefotografering, har rett og slett ikke noe jamngodt alternativ på mindre formater. (Forsåvidt gjelder jo dette også 24/1.4, men da er vi i meget spesielt territorium.)

Når det gjelder f/2.8-zoomer, er det jo opplagt at en mister isoleringsevne med crop, men min crop-zoom-verden består av Tokina 11-16/2.8, Tamron 17-50/2.8, Sigma 50-150/2.8 og Sigma 18-35/1.8. Og de praktiske fordelene dette settet har, er det neppe mulig å matche på FF - for ikke å snakke om prisen. Så det som har tvunget fram FF og D800 hos meg, har vært to ting: Trøbbel med crop-vidvinkelzoomer på høy MP, og for svak høy-ISO-ytelse.

Det er mulig det mest har med mine oppheng å gjøre, men jeg vil helst ikke ned under f/11 uansett format, pga diffraksjon. Og på f/11 får jeg mer DOF med crop. Men dette er kanskje bare å lure meg sjøl? Jeg har ikke sett nøye på dette problemet.

Sensorer og jamføring: D800-sensoren er på mange måter temmelig lik en sammensetting av to D7000-sensorer, så der kan en se virkningene av FF ganske direkte. Det er interessant at D7100 er bedre pr pikselareal, så her bør det være endel å gå på, f.eks. med en D800s.

 

 

1. Hvis du kan fotografere på ISO 100, glem ekvivalensbetraktninger etc. Du har nok lys, med god sensor omtrent samme bildekvalitet per piksel, og bedre kontroll med dybdeskarpheten enn med FF. Men allerede fra ISO 200 kan forskjellene merkes, og hvis du bruker 400-800 endel, er det klar fordel FF. Når det er nok lys, har det heller marginal betydning at "mer er bedre", sjøl om det i og for seg stemmer.

 

 

Okei!

Så forskjellene merkes såpass tidlig mellom D800 og D7100.

 

Har ikke prøvd nyere cropkamera en D300 så jeg har lurt litt på hvordan de nyere kameraene klarte seg.

Men D800 er jo vanvittig bra da.

 

Ja - det er D800-kvalitet jeg tenker på. Med det mer rølpete D700 tror jeg en kan si at det blir ca ett fett på 200 og 400, før D700 begynner å dra fra. Det var ikke minst dette som gjorde at D700 ble mer og mer liggende etter at jeg tok i bruk D7100, mens konkurranseforholdet var nøyaktig motsatt med D300. På tross av at jeg har veldig mye nytte og glede av 24MP-oppløsningen til D7100, opplever jeg nok at generelt, er 16MP nærmere et allround "sweet spot" på crop. En kan godt bruke D7100 på ISO 3200+, men det grauter seg fort til når ISOen skrus opp.

 

1. Hvis du kan fotografere på ISO 100, glem ekvivalensbetraktninger etc. Du har nok lys, med god sensor omtrent samme bildekvalitet per piksel,

Ekvivalensbetraktninger sier meg mye om hvor mye jeg kan separere et ansikt fra bakgrunnen, uansett ISO.

 

Dermed slapp jeg å bruke tid på å teste det siste gang jeg var i butikken for å kjøpe kamera, og kunne heller bruke tiden på andre aspekter (så som ergonomi) som all verdens teori og nettsider ikke kan beskrive på en (for meg) fornuftig måte.

og bedre kontroll med dybdeskarpheten enn med FF...

Jeg forstår ikke den siste delsetningen. Jeg opplever ikke at mitt crop DSLR har "dårligere kontroll med dybdeskarpheten" enn hva mitt 1" kompakt-kamera har, og jeg forstår ikke at et FF DSLR skal gi meg dårligere kontroll over dybdeskarpheten enn mitt crop DSLR?

 

Tvert imot så virker det som om (noe generalisert) jo større sensor-format, jo større spenn av aperturer er praktisk tilgjengelig mellom ytterpunktene 1: for dyr optikk/mye optiske feil, og 2: for mye tap av skarphet til diffraksjon.

 

-k

 

Siste først: Vi forutsetter jo at det er nok lys. Med et f/1.4-objektiv på crop har du DOF-spekter svarende til ca f/2 til f/16 på FF. Men f/16 på FF kan være problematisk pga diffraksjon, og f/2-trinnet er ofte det største en kan bruke. Hele veien har en ett blendertrinn, altså halv lukkertid, å gå på. Og du kan i praksis få noe bedre max dybdeskarphet. Det kaller jeg bedre kontroll på dybdeskarpheten. Og det fins optikk som kan utnytte dette.

Dette gjelder i praksis ikke videre nedover i sensorstørrelse, for halveres sensorstørrelsen nok en gang, får en riktignok god dybdeskarphet, men her mister en muligheter for motivisolasjon, med mindre en skaffer f/1.0-optikk som tegner bra over hele bildeflaten.

Jeg er jo helt enig i at i praksis kan en nok ofte oppleve FF som bedre når det gjelder DOF-kontroll, for f.eks. vanlige standardzoomer har bare gått til f/2.8, og f/1.4 på fastoptikk har vært for spesielle formål. Derfor har det praktisk utnyttbare DOF-spekteret gjerne vært større på FF. Men dette har endra seg nå, ikke minst med Sigmas nyeste A-tilbud.

Så til det med ekvivalens - ja, når du trenger det, kan det være veldig nyttig. Men jeg synes ikke det svarer særlig treffsikkert på trådstarters spørsmålsstilling. Som går på merkbar bildekvalitetsforskjell ved lav ISO. For med god optikk, er det bare den rimelig ekstreme motivisolasjonen på f/1.4 og større blender på FF som gir forskjeller. Og iallfall har ikke jeg opplevd manglende motivisolasjon på f/1.4 og f/2 på crop som noe som helst problem, heller tvert imot. Det er ikke ofte en bare ønsker et par cm skarphetsområde, og i de tilfellene kan en ofte oppnå det ved å bruke lengre brennvidder. Men har en ikke raskere optikk enn f/2.8, kan det være praktiske forskjeller, ja.

Tilbake til det egentlige temaet i tråden: En brukt D800 med 17-35/2.8-Nikkor med død AFS-motor (derfor billig) er en noenlunde rimelig og meget god løsning på vidvinkelproblematikken. Denne Nikkoren er som så mange andre en smule nærsynt, så den må tvinges til å myse litt (f/8-f/11), for å gjengi landskap brukelig og ikke så helt ille fortegna over hele FF-bildeflaten (område ca 20-28mm).

Og Sigma 35/1.4 gir meg den 24-mm'ern jeg aldri fikk på crop.. Med utropstegn

 

Dessverre er ikke D7100 helt der. Det var en av de få skuffelsene med det kameraet - bufferstrupinga var ikke en skuffelse, for den visste jeg om. Men jeg hadde håp om at høy-ISO 6MP JPEG skulle være endel bedre. Jeg tror en sRAW-implementasjon kunne få mer ut av den sensoren i dårlig lys.

Hva sammenligner du med da? Det er lenge siden Nikon hadde noe 6 Mp APS-C kamera. Det blir ikke helt relevant å sammenligne med mye eldre sensorer, men jeg kommer ikke på noe bedre. Her er noen "høy" ISO 1600 jpeg med Nikon D40. Her er noen ISO 3200 jpeg med D7100. Her mener jeg D7100 er klart overlegen.

 

Kanskje det er mer rettferdig å sammenligne med Nikon D4 i DX-modus (ca 7 Mp).

 

D700 i DX-modus er ca 5MP, og mens D7100 blåser D700 av banen ved lavere ISO, gjelder det IMHO ikke ved ISO 3200+. Som jeg virkelig hadde håpet. D700 er derfor slett ikke akterutseilt som allround-kamera, men skyter du mye under ISO 400, bør du absolutt skaffe noe annet.

Etter min foreløpige erfaring, er heller ikke D800 noen D700-avløser på høy ISO (jeg er ikke så interessert i masse detaljer på høy ISO, men gode farger), så jeg regner med at D7200/D800s, med sRAW, vil være de definitive oppgraderingsalternativene fra Nikons side.

Jeg tror ikke bare det er meg det er relevant for at sRAW gir en grei og generelt fornuftig optimalisert måte å håndtere "nedsampla RAW" på. At det fins marginalt bedre metoder for spesielle formål, er ikke så viktig for meg, for jeg vil ikke ta meg tida til å shoppe rundt etter dem. Dessuten er det ting som kan tyde på at sRAW hos Nikon kan ha nyttiggjort seg mer informasjon når sRAW-kodinga kokes ihop enn det som havner i den ferdige RAW-fila, f.eks. ved at det gjøres noen analoge signalbehandlingstriks.

Testen jeg lenka til, kan indikere at det er noen fordeler med Nikons sRAW på høy ISO. Så får vi se om det er like gode alternativer med etterbehandling av den vanlige RAW-fila. Det er det sikkeert noen som vil finne ut, og forhåpentligvis fortelle oss om.

Ut fra egen nylig erfaring (D7100, D800) har jeg noen innspill:

1. Hvis du kan fotografere på ISO 100, glem ekvivalensbetraktninger etc. Du har nok lys, med god sensor omtrent samme bildekvalitet per piksel, og bedre kontroll med dybdeskarpheten enn med FF. Men allerede fra ISO 200 kan forskjellene merkes, og hvis du bruker 400-800 endel, er det klar fordel FF. Når det er nok lys, har det heller marginal betydning at "mer er bedre", sjøl om det i og for seg stemmer.

2. Hvis du jobber mest i et normalområde tilsvarende ca 28-70mm FF, er det ikke opplagt at FF vil gi deg bedre eller endog like gode resultater dersom du ikke veit du har optikk som kan stille opp for det. F.eks. er de to crop-normalzoomene mine, Tamron 17-50/2.8 (uten stabilisering) og Sigma 18-35/1.8, så bra (på kort og middellangt hold) at en må opp i et annet prisområde for at FF-zoomer skal kunne konkurrere på full bildeflate. Men du kan jo velge fastoptikk.

3. Akilleshælen, og det som definitivt drepte "crop-til-alt"-prosjektet mitt, er vidvinkeloptikk. Her får du veldig mye middels bra til bra, men hvis du skal konkurrere med detaljgjengivelsen til FF på samme pikselantall, må du trolig både håndplukke objektiveksemplarer og være heldig. Dette er sånne svakheter ved optikken du knapt ser før du er oppe i mange MP, men hvis du virkelig skal utnytte sensoren, må du ha alt korrekt på plass. Det kan virke som om det rett og slett er toleransene det går på, iallfall er det uendelig mye enklere å skaffe god og noenlunde rimelig vidvinkeloptikk på FF. Se f.eks. på utvalget på 24mm (til crop) vs tilsvarende 35mm FF. For ikke å snakke om 16mm crop vs 24mm FF..

4. Til sine bruk, crop er topp. Derfor er det ikke aktuelt for meg å kvitte meg med D7100 sjøl om et brukt D800 nå tar over endel av de viktigste oppgavene. Etter hvert blir det veldig mye bra billig å få i brukte crop-hus, så ei mulig oppgraderingsløype kan være først nytt FF-hus, så brukt crop-hus til backup etc.

Interessant! Da er det jo iallefall i teorien mulig å få 6 Mp-brikkens ISO egenskaper i et 24 Mp-kamera når man velger 'Small'

Dessverre er ikke D7100 helt der. Det var en av de få skuffelsene med det kameraet - bufferstrupinga var ikke en skuffelse, for den visste jeg om. Men jeg hadde håp om at høy-ISO 6MP JPEG skulle være endel bedre. Jeg tror en sRAW-implementasjon kunne få mer ut av den sensoren i dårlig lys.

 

SNratio, den 18 Mar 2014 - 23:40, sa:

 

Se lenke i den andre tråden, http://www.diskusjon...owtopic=1572687.

D7100 er begrensa brukbar på høy ISO pga de småpikslene, dette vil sRAW i noen grad kunne bøte på.

 

 

Det er farlig å være for bastant for det kommer alltid et unntak til regelen, men i utgangspunktet høres dette helt merkelig ut. sRAW gir primært mulghet for å bruke RAW med lavere oppløsning, presumptivt for å spare plass på minnekort og/eller gi lengere serier. En sideeffekt av god nedsampling er redusert støy i filene, og siden Bayersensor interpolerer to av tre farger i hvert punkt vil en god nedsampling heller ikke gi like stor reduskjon i reell oppløsning som en halvering(?) av antall piklser skulle tilsi.

 

Man er imidlertid helt avhengig av hvor god Nikon (og Canons) implementasjon av nedsamplingen er, og det virker usansnynlig at de kan matche gode algoritmer som kjøres i et bildebhandlingsprogram i ettertid. Jeg ser jo at dirkete tilgang til hardwaren potensielt gir en fordel, men støyreduskjons- og demosaik-algortimene i bildebehandlingsprogrammene er noe som forbedres hele tiden.

 

Jeg ville aldri satt et kamera til sRAW hvis best mulig bildekvalitet var målet, men for sport og naturfotografering hvor raskere arbeidsflyt og/eller forbedret seriebildefunksjonalitet er viktig ser jeg jo at sRAW har sin misjon.

 

 

Dette er nok mye mer komplekst enn som så. Jeg har ikke analysert det, men en får absolutt inntrykk av at det er hos Nikon generelt er korrelasjoner mellom piksler i et nabolag, som brukes til å redusere støy. Men dette får en ikke "vite" noe om når det er skrevet til RAW-fil. Og den informasjonen som er tilgjengelig på avlesningstidspunktet, kan brukes ved RAW-nedsampling, slik at kameraet kan gjøre en bedre nedsampling enn de aller fleste, kanskje alle, algoritmer som jobber med "rapporten", altså ikke nedsampla RAW.

I grunnen er det vel vanskelig å tolke Nikons noe kryptiske snakk om at økt prosessorkapasitet bedrer bildekvaliteten, som noe annet enn en bekreftelse på at noe slikt gjøres.

Men hva den praktiske betydningen er, veit vi jo ikke før noen har jamført sRAW med optimal nedsampling fra RAW.

Hvordan klarer dere å si at det i de fleste tilfeller er hipp som happ hvilket av de to nettbrettene man velger, for så å konkludere med at Samsungen er bedre på alle områder? Hva skal Apples konkurrenter nå gjøre?

For meg er ihvertfall det at kameraet tar bedre bilder, man kan ringe med den, installere mer minne, at mye raskere, at skjermen har et bedre format (og så videre) "litt" å si...

Helt enig!

Det er definitivt ikke hipp som happ for meg. Det med bedre skjermformat er jo spørsmål om bruksmåte+smak og behag. Men for meg er Tabbeformatet nyttigere enn Paddeformatet

Prøv å surfe eller jobbe med en 16:9 tablet. Det er utrolig irriterende. Når man har den på høykant, så får man for lite i bredden. Har man den i landskap-modus, så ender man opp med å skrolle utrolig mye. Det er akkurat samme grunnen til at MacBook Air 11,6" er så forhatt av mange. Skjermen blir for liten å jobbe på når den er så liten og har dette størrelsesforholdet.

 

Det gjør jeg mye, og det er slett ikke utrolig irriterende. Til endel typer bruk er et breiere format noe bedre, ja, til andre er det fordel å ha mer høyde/bredde. Når en f.eks skriver på et dokument, vil jeg kunne se flest mulig linjer samtidig. Jeg har brukt Nexus 7 en god del med ekstern tastatur og mus, stående. Det er slett ikke verst, og 8.4" vil hjelpe en god del.

 

Var ikke det der et tilsvar på hvilke objektiver han eventuelt måtte bytte ut dersom han skulle velge Nikon fullformat? I så fall regner jeg med han har noen fullformatobjektiver også.

Hei.

 

Nei, listen er uttømmende.

I dag har jeg kun to objektiver, Sigmae og Nikon. I itllegg et 17 - 50 fra Nikon som er ødelagt og jeg vil få et nytt her nå snart. Kan altså velge type objektiv.

 

Grunnen til at jeg egentlig kun vurderer Nikon er fordi jeg har hatt det i "alle" år, og ikke trenger å lære meg noe nytt. Sigmaen er også helt nytt, og jeg er ikke veldig motivert for å selge det etter så kort tid og tape penger på det.

 

Som folk sier er jeg ikke utrolig opptatt av bufferstørrelse. Det jeg har nå er mer enn godt nok.

 

Kikker egentlig mest på D7100 nå, men om jeg klarer å være tålmodig er også D7200 et alternativ.

 

Når jeg trekker fram det med buffer, er det mye fordi jeg har hatt samme synet som deg - men så hender det nå for tida iblant jeg trenger å fyre løs en serie og så står jeg plutselig fast, uansett hvor raskt minnekort jeg setter inn. Det har også med at D7100 innbyr til sånne bruksmåter. Det er nokså sjelden jeg trenger mer buffer - men det er jo det med when you need it, you need it badly.

Hvis du ikke trenger å utnytte hurtigheten maksimalt, er HardGround sin arbeidsmåte, i praksis å kjøre så fort som kortet tillater, helt grei.

Hadde det bare vært bufferen, hadde det ikke vært så stor vits for deg å vente. Men hvis vi ser på hva som f.eks. er lagt inn i den siste Nikon 1-modellen, er det grunn til å håpe at neste DX-lansering i D7100-segmentet vil ha flere funksjonsmessige oppgraderinger.

 

For det vil jo komme forbedra crop-hus etter hvert også. Hvis f.eks. D7100 hadde hatt sRAW slik D4s nå har fått (canonistene kan trygt si velkommen etter, omsider..)

Hva er det du refererer til?

http://www.learn.usa.canon.com/resources/articles/2011/eos_qt_small_raw_images_article.htmlp

" the ability to shoot RAW image files at reduced pixel resolutions. The so-called “small” RAW image quality option provides all the flexibility that RAW file processing has always given, but in reduced resolution files. "

 

http://www.nikon.com/news/2014/0225_dslr_01.htm

"A RAW S Small (12-bit uncompressed RAW) setting has also been added for faster post-capture editing on a computer."

 

-k

 

Se lenke i den andre tråden, https://www.diskusjon.no/index.php?showtopic=1572687.

D7100 er begrensa brukbar på høy ISO pga de småpikslene, dette vil sRAW i noen grad kunne bøte på.

Bare ett fullgodt svar på dette, dersom TS skal fortsette med crop: D7200, eller hva Nikon vil kalle DX-modellen de lanserer til høsten. Hvis han må ha kamera i dag: D7100.

Med D7100 har Nikon funksjonsmessig omtrent tatt igjen D300s, men det er enkelte svakheter, som den nevnte bufferstørrelsen, som ganske sikkert blir ordna i neste lansering. Derfor vil jeg tilrå enten å vente, eller kjøpe en brukt D800 - men de ligger fortsatt litt høyt i pris. Jeg synes D700 ikke er framtidsretta nok i dag - det er et veldig bra alternativ for de som vil over på FF og ønsker bra høy-ISO-egenskaper. Det er dessuten svakheter på lav ISO.

Til omtrent alt annet enn røff yrkesbruk, vil jeg også si at D7100 er bra nok. Den største feilen med D7100'en min, er at den ikke er D400 Hvis en må ha en oppgradering nå, kan et brukt D7000 som selges igjen om ikke lenge være et veldig kostnadseffektivt alternativ - det er kanskje alternativet som gir aller mest kamera for pengene - men jeg opplevde D7000 som en klar nedgradering fra D300 - det synes jeg ikke D7100 er.

Nå er det jo sånn at jeg bruker dette utstyret, og hadde det i praksis vært som du antyder, hadde jeg hatt en mye greiere arbeidssituasjon. For vi jamfører ikke samme pikseltetthet, og kompleksiteten i nedsampling etc er såpass stor og ikke minst uoversiktlig, at en ikke kan bruke enkle regnemodeller for å jamføre. D800 mot D7000 er enklere, men pinadø ser det ikke ut til å være noe kompliserende der også. I min praktiske erfaring er fordelen FF større enn beregningene tilsier på høy ISO, mens den kan være omtrent ikke-eksisterende på lav ISO.

Når det gjelder Sigmaen vs f.eks f/2.8-zoomer, så er det ingen match. 4/3 blendersteg og mye større sentral skarphet på full åpning. Det som også er veldig spennende med Sigmaen, er at FF-kantene tar seg helt enormt opp ved nedblending. På full åpning, avtar skarpheten raskt utafor crop-bildesirkelen, men hvert steg en blender ned, øker skaprheten utover.

En av de mer interessante postene på nikonrumors.com, er jamføring av ulike Nikon FF-hus på høy ISO, utfoørt av Terry Hansen.

http://nikonrumors.com/2014/03/10/nr-exclusive-nikon-d4s-high-isolow-light-comparison-with-d4-d3s-d800e-and-d600-cameras.aspx/

For min del, er jeg litt lei for at han ikke valgte et mer fargenyanserikt testmotiv, for det er ikke helt lett å vurdere presisjonen i håndteringen av fargenyanser ut fra bildene. Men han oppsummerer sjøl testen sånn:

 

As the guy who conducted this test, the biggest take away I got from it was the very pleasant discovery that the new RAW S (Small) format does indeed dramatically improve the sensor's ability under low light conditions. Having studied the full size original RAW files extensively on my monitor (and prior to JPEG compression), I would subjectively rate the high ISO improvement of the smaller RAW S format as being a full stop improvement over the normal RAW L (Large) format.

Now, granted, using RAW S is at the rather significant expense of dropping from 16.2MP to 4MP, but if you absolutely must shoot pics of a black cat in a coal mine at night, RAW S absolutely blows everything else away!

 

 

Nå skal ikke jeg drøfte "ektheten" til sRAW etc, bare påpeke at når det gjelder nedsampling på en Bayer-sensor, så kan en ganske sikkert komme opp med algoritmer som slår Nikon sine til spesielle formål. Men for en generell versjon, så tror jeg Nikon sjøl er i best posisjon til å optimalisere. Som det ser ut til at de har greid rimelig bra med sRAW-implementasjonen i D4s.

Så er det bare å vente på at dette kommer til flere modeller. En D800s med forbedra sensor og sRAW kan bli ganske tiltrekkende for meg

Sigma 18-35mm skal være et knallbra objektiv. Du kan regne ca 1,3x cropfaktor på det alt etter hvor kresen du er på hjørneegenskaper, samt valg av blender og brennvidde. Dvs. fullformatekvivalent ca 23-45mm i stedet for ekvivalent ca 27-53mm. D800 croppet til 1,5x gir ca 16 Mp, croppet til 1,3x får du ca 21 Mp.

 

Jeg venter på mitt eksemplar til Pentax og har ikke tenkt til å kvitte meg med det selv om jeg skulle bytte ut 1,5x Pentax med 1,0x Pentax en gang i framtida.

Nettopp. Faktisk kan det, ut fra min høyst useriøse eksperimentering ved nedblending bli ganske brukbart helt opp til 18-19-20mm bildesirkel, dvs at det bare er hjørnene som faller ut på 24-35mm. Det er dermed svært interessant for en masse bruksområder, fordi det sentrale området holder så veldig høy kvalitet. Det var helt hinsides det jeg hadde forventa, og gjør at dette objektivet kan gjøre nytte i årevis!

For det vil jo komme forbedra crop-hus etter hvert også. Hvis f.eks. D7100 hadde hatt sRAW slik D4s nå har fått (canonistene kan trygt si velkommen etter, omsider..) så hadde det vært veldig mye mer allsidig enn det er i dag - det faller gjennom i forhold til FF på høy-ISO-ytelsen, og f/1.8-optikk er ikke nok til å bøte på det - særlig ikke når samme kan brukes på FF

Oppdatering: Jeg har funnet en endelig løsning på vidvinkelzoomproblemet på crop. Det heter brukt D800

Jeg er jo ikke noe glad for denne typen "løsning", for med adekvat optikk, er D7100-sensoren mer enn god nok for landskap o.l. Og det er litt synd at tredjepartsprodusentene ikke har gått sterkere inn - men her er det nok nødt til å skje noe, og jeg tolker Sigmas 18-35/1.8 som et godt tegn.

Forresten så kan denne Sigmaen brukes på FF som nødløsning fra ca 24 mm - det blir noen svarte hjørner, men på D800 har jeg mengder av megapiksler å croppe fra, og særlig på høy ISO kommer "kornstørrelsen" inn og gjør at kantskarpheten ikke er så ille. En f/1.8 vidvinkelzoom på FF med knallskarpt sentralområde er i grunnen ikke så ueffent. Bare så synd at bildesirkelen krymper kraftig fra 24mm og nedover. (Tamrons 60/2 Macro kan også brukes som nødløsning.) Dermed blir disse objektivene ganske så nyttige på D800. Jeg har jo 16MP DX-crop'en uansett, men avhengig av bruksmåten, går det alltid an å utvide mer eller mindre - i blant helt opp til FF.

Test hos Lensrentals.com: http://www.lensrentals.com/blog/2014/03/a-24-105-comparison

 

Resultat angående skarphet: Sigma er bittelitt skarpere i den vide enden, men bare hvis du fokuserer tett på - fokusert på uendelig er de like.

 

Spesielt interessant her at de ikke bare har testet skudd av testplansjer på kort fokusavstand (som 98% av testene der ute baserer seg på), men også måler andre ting.

Ja - og sånt er praktisk viktig. Så hvis testene til Roger Cicala er representative for hele bruksmåten, er det lite å hente for landskapsfotografer ved å gå over til Sigmaen. Men hvor dekkende bilde gir de?

Lenstip.com har testa Sigmaen, og det er mye det samme bildet som kommer fram. Men det kan vel ha endel betydning at Sigmaen ikke bedres særlig ved nedblending - så hvis utgangspunktet ved f/4 er omtrent likt, så er det kanskje ikke umulig at det er en liten fordel til Canon ved landskap som oftest skytes nedblenda noen hakk. Samtidig har Sigmaen tilsynelatende omtrent 1/2 T-stop bedre transmisjon, så til f.eks fotojournalistikk, er det liten tvil om hva som er best.

Lenstip-testen: http://www.lenstip.com/389.1-Lens_review-Sigma_A_24-105_mm_f_4_DG_OS_HSM.html

Kan nok være en god ide for både Nikon og Canon å oppdatere disse lang-normalzoomene sine. Men kanskje det ikke er så tiltrekkende, fordi Sigma blokkerer saftige prishopp på de nye versjonene?

Så jeg tenker at vi skal takke Sigma uansett hva vi skyter med.

7D-erstatteren kommer sikkert til å være "det manglende kamera" i Canons kamerarekke i lang tid - akkurat som Nikon tilsvarende savnede D300s-etterfølger...

-Som vi kanskje må vente på helt til D5 lanseres, om det noen gang kommer. Det er ikke usannsynlig at Nikon vil prøve å matche mest mulig av 7D II i en D7200. Og satse på pris/ytelsesforholdet. (Som forsåvidt er ganske bra også i D7100.)

Det ville vært veldig bra for alle om Canon nå endelig kunne komme med en epokegjørende oppdatering av 7D.

Nikon har nærmest kjørt underbudspolitikk - sjøl om D7100 er et flott kamera, blir jeg hele tida minnet på hva det kunne har vært, f.eks renner bufferen full med en gang når jeg skal følge en interessant situasjon. Og det er mange andre svakheter og mangler også. Nå blir nok bufferstrupinga fiksa i D7200, men det gjelper ikke meg. Jeg hadde D700 i over 5 år, det er passe oppgraderingstakt for meg i det kamerasegmentet jeg er interessert i.

Konkurrentene, enten de nevnes med navn eller ikke trenger noe å strekke seg etter nå.

Det som iallfall ser ut til å være tydelig, er at mange småformatsentusiaster mener i vei uten å ha erfaring med gode høyhastighets FF-sensorer. De har neppe heller sett på virkelig skarpe jamføringer av fargegjengivelse (nyanser) og toneomfang i ISO-området 3200-12800. Som er relevant for en temmelig stor del av bildene jeg tar.

Så lenge vi holder oss omkring ISO 100 og har brønnkapasitet på et par titusener fotoner, spiller et par tusen fra eller til liten rolle. Det vil også i praksis være begrensa hvor stor forskjell en kan se på en sensor med 10 og en med 14.5 stegs DR.

Da er det også mindre relevant å peke på at hver piksel på en 16MPmFT-sensor får bare 1/4 av antallet fotoner en 16MP FF-sensor (Df, D4s) får. For det er mange nok, åkke som. En småformatsentusiast kan da med rette peke på at når han blender ned sitt 25mm f/1-objektiv til f/1.4 på ISO 400, så har han dybdeskarphet tilsvarende f/2.8 på 50mm på FF, samtidig som han kan kjøre med 1/4 av lukkerhastigheten ved samme ISO. Ikke ueffent til mange typer beveglighet det der.

Men så går sola ned, og ISOen må skrus opp, la oss si til minst 3200. Da blir fotontellinga høyst relevant, for da er full eksponering på småformatet kanskje bare 500-700 elektroner, og da merkes det ganske godt at FF får inn like mange elektroner på to ISO-trinn høyere. Og Bayer-filter-effekter etc kan gjøre dette enda vanskeligere for småformatet. Ved nedsampling kan en fortsatt oppnå masse med små sensorer, men når lys er minimumsfaktoren, er det på svært mange måter korrekt å jamføre 25mm@f/1 på mFT med 50mm@f/2 på FF. For bildeutsnitt, dybdeskarphet og antall fotoner blir omtrent det samme.

Og i dette perspektivet, fortoner f/1-vidvinkler for mFT seg som en ganske så god ide fir meg

Det er ett klart potensielt minus til i tillegg til størrelse og vekt, men det er helt avhengig av bruksområde og "shooting style": Zoomområdet. For min bruk ble det ikke allsidig nok, jeg er nok en typisk "17-35-person". Men det er såpass flott på sine måter at jeg faktisk ikke vil si at 14-24 + 17-35 er veldig mye smør på flesk. Og i forhold til hva det kan være naturlig å regne med på forhånd, er det ganske så ofte en kan få bruk for blendere under f/4. Så det er definitivt meget nyttig med f/2.8, ikke minst til å holde lukkertida nede.

Ja, fcuk_IT, dårlig nytt for plukkerne av nedfallsfrukt dette her.

Og Nikon har fått spikra fast at neigu om de gir seg på spørsmål om elementære kunde-rettigheter før de blir tvunget til det. Lurer jo litt på hvem det budskapet er ment for. Men tydelig er det iallfall.

 

Noe som sier meg at noe som er tatt på ISO 400 000 er langt i fra skarpt og i god kvalitet!!

Sammenlignet med D4 er det en betydelig forbedring i fargestøy og fargegjengivelse i alle fall.

 

@ ISO 204800

 

http://nikonrumors.com/2014/02/25/first-nikon-d4s-vs-d4-high-iso-comparisons.aspx/

 

Hvis 205k-eksemplene er 100% av 16MP, så kan 400k fort være brukelig til endel lavoppløste formål. Hadde et Df-spetakkel kommet med denne sensoren, hadde jeg jaggu vurdert å kjøpe Men det skjer nok neppe.

Det som kan være mer sannsynlig, er at vi får en tilsvarende D800s-oppgradering. Og da kan det bli interessant for mange. F.eks med 9 og 2.2MP sRAW-versjoner.

Det er en ny sensor, og fordi D4-sensoren faktisk hadde litt dårligere QE enn D3s, er det noe å gå på. sRAW "the Nikon way" vil trolig kunne øke effektivt utnyttbart ISO endel, tipper at det er derfor en har lagt på et par ekstra ISO-trinn oppover. >100 000 ISO gir ikke veldig mye mening med 16MP, men med 4MP vil det trolig kunne brukes i noen tilfeller. Fordi dette er et proff-hus, tviler jeg på at Nikon har slengt på høy-ISO-trinna bare for syns skyld.

Og fordi en svært stor del av bildene som tas er JPEG rett på nett og ut i mediene, kan et 100k ISO JPEG på f.eks. 1000x1500 være helt adekvat. Så hvis Nikon har redusert lesestøyen på lav ISO ytterligere i forhold til Df-iterasjonen av sensoren, kan vi å ha å gjøre med et universalredskap med et ganske enormt bruksområde. Det kan virke som om Nikon har fiksa litt på autofokus også - og aldri så mye dette er for lite, for seint, så kan det ha endel praktisk betydning.

Det er sikkert endel titusener synsere med trygg avstand til de aktuelle brukssituasjonene for dette kameraet som er underwhelmed, og ikke få tror visst at dette er bortimot en firmware-oppgradering fra D4, eller oppdatering av videofunksjonaliteten. Det går an å ønske seg at sånne finner noe annet å bruke tid på, for signal-støyforholdet i ytringene er ubrukelig lavt.

Men er dette nok? Det er kanskje et mer interessant og åpent spørsmål enn om D4s er en betydelig oppgradering av D4. For det er den, men veldig mange yrkesbrukere som er adekvat dekka med D4, vil jo hoppe over. Det er først og fremst D3s-brukere og overvintra D3-brukere, samt andre som kan lokkes over på dette verktøyet, som er målgruppa.

Jeg tror det kanskje er nok til å hindre/bremse et massivt frafall fra Nikon, men ikke nok til å vinne så mange over. Nikon har jo oppført seg høyst merkelig med D4s. Først annonsering av "utvikling" av kameraet på et tidsrom da første pulje betatestere sikkert var ferdig allerede. Så en uformell debut i Sotsji for utvalgte (?) brukere, og nå lanseringen, der en understreker hvordan utviklingen har skjedd i samarbeid med brukerne.

Underbudskapet fra Nikon til pro-brukerne som jeg hører i dette er "Vi har i grunnen gitt ganske mye blaffen i dere de siste par åra, og det begynner vi å merke på markedsposisjonen vår nå. Derfor skriker vi nå ut hvor viktig samarbeidet med dere er for oss, og hvor lyttende vi har tenkt å være heretter."

Nikon har skutt seg i foten før ved å nekte å si noe klart om hva slags road map en følger, om noen i det hele tatt. De gjør det nå, og de vil trolig gjøre det igjen. For mye tyder på at D4s er siste versjon av et kamerakonsept som i mine øyne begynte med D1H, fortsatte med D2H, D2Hs, D3, D3s, D4 og nå D4s. I D5 vil trolig mange ting være annerledes, og jeg tror at endel av "åndsfraværenheten" til Nikon kommer av at de jobber med dette.