Simen1

Jeg er helt sikker på at myndighetene vil bidra med incentiver fordi tiltak vil motvirke resesjon. Men hvis alle tenker at alle andre kan investere mens vi sitter på gjerdet og venter på bedre tider så skjer ingenting og resesjonen blir reell.

Joda, vi har noen faste og iherdige superfans av hydrogen personbiler her på forumet, så helt tomt er det ikke enda. Jeg brukte bare det som et lettfattelig eksempel på brenselceller der varmen i hovedsak går tapt. Det finnes selvsagt andre anvendelser der også varmen går tapt. Blant annet fly og tog som du etterlyste. Vi er helt enige i at vi ikke kommer unna lagring i en eller annen form. Rettere sagt i mange former. Det er det jeg mener med samspill og du kan trygt puste ut når du hører at hydrogen også er en del av det samspillet. Først og fremst må vi utnytte energien så godt det lar seg gjøre. Energieffektivisering er nok det aller viktigste tiltaket og det går både på industri, transport og kraftsystemene. Dette er viktig fordi det dikterer hvor mye energi vi trenger og dermed hvor mye de fornybare energikildene monner. Deretter mener jeg første målsetning må være å kutte CO2-utslipp raskest mulig. Altså først kull, deretter olje og til slutt gass. Det er viktig at kuttet skjer i den rekkefølgen. Kutt må kompenseres med fornybart + kjernekraft i første omgang. Først når all fossil kraft er ute kan vi begynne skiftet bort fra kjernekraft og over til rent fornybart. Rekkefølgen er viktig. Når det gjelder energilagring så vil det være et samspill av flere løsninger med hver sine styrker og svakheter. Både vannmagasiner, batterier, hydrogen, ammoniakk, varme og kryoluft, svinghjul og kondensatorer vil være representert i miksen. Balansen er ikke så vanskelig å spå. Svinghjul og kondensatorer er målt i TWh et svært snevert marked. Vannmagasiner er begrenset av geografien så det vil neppe øke noe særlig fra dagens nivå. Batterier vil øke litt, men bruksområdet er snevert målt i TWh kapasitet, men regnet i TWh som har passert batteriene per år så vil det være en betydelig mengde, fordi det egner seg for mange sykluser per dag. Hydrogen er egnet for høyere kapasitet og lengre sykluser, mer lignende vannkraftmagasiner (som jeg allerede har nevnt er begrenset. Kryoluft egner seg omtrent i samme område av syklustid og kapasitet som hydrogen og ammoniakk. Varme egner seg i et større spekter av syklustider fra dager til måneder. Samlet kapasitet for varme i Europa vil være i samme størrelseorden som hydrogen, men det er vanskelig å spå en eksakt balanse. Kanskje 2:1, kanskje omvendt.

Er det noen som vet hvilke gassreduserende tiltak som skjer i gassavhengige europeiske land nå? Jeg hører ingenting opp hit til Norge og lurer på om det skjer noe i det hele tatt. Jeg hadde jo håpt at det settes inn massive informasjonskampanjer for vanlige folk om hvordan de kan redusere gassbruken og at myndighetene systematisk går i dialog med industrielle gassbrukere og ser på mulighetene deres og utarbeider en nedtrappingsplan.

Godt å høre! Stemte det med stålstender? Altså bare bore litt til og så var det tomrom bak?

Takk for link. Så i praksis har vegvesenet fått i oppdrag å oppdatere figur 6. Kanskje til og med dele det inn i halvår. Ikke at jeg tror det vil bli lettere å lese av den grunn, pga økt standardavvik.

Rundt 20:00. Hvorfor bygger de ikke en gassrørlinje fra Turkmenistan til Tyrkia, via Iran? Da slipper de Russlands veto mot å krysse det Kaspiske hav og slipper konfliktsonene i Aserbajdsjan og Georgia? Rundt 22:00. Når Russland er tilstrekkelig militært svekket så bør Ukraina begynne å produsere olje og gass og selge det til Europa via eksisterende gassrør og oljerør. Da kan de slutte å være transittland for Russisk olje og gass. Det kan sette rakettfart på gjenoppbygning av landet.

Jeg har ikke egen erfaring med massivtrehus men regner med det er fuktsperre også der. Hvis ikke så vil man få en kondenssone i treverket der det utvikler seg råte. Det er ikke impregnert trevirke de bruker, så det vil ha liten råtemotstand. Jeg tror poenget med massivtre er at bæringen i bygget er bygget av tre. Altså store søyler, fagverk og sånt. Jeg tror de bruker isolasjon som vanlige hus og dermed ikke har gjennomgående trekonstruksjoner i yttervegger. Mineralull er jo veldig naturlig å bruke som isolasjon. Dersom det hadde vært massivt treverk i veggene måtte man hatt enormt tykke og tunge vegger for å få god nok isolasjon til å nå byggekravene. Man kan jo bygge med kun steinvegger også og få god isolasjonsevne. Borger fra middeladeren har gjerne kjellere med så tykke vegger at det holder helt grei lunk inne selv med lite fyring. Men de har jo ofte et fuktproblem fra kondens om sommeren, rå kjellerluft, samt en del fuktighet som samler seg i veggene pga manglende fuktsperre. Borger hadde sikkert hatt mye bedre luft om de hadde brukt fuktsperre ca 2/3 fra utsiden av ytterveggene. Tilbake til fremtiden, eller moderne tid, så bruker vi isolasjon for å kunne bygge tynnere, lettere og billigere vegger uten å ofre isolasjonsevne, og fuktsperre for å unngå mugg, råteproblemer etc.

Jeg tror ikke du fikk med deg at jeg skrev samspill mellom ulike tekniske løsninger. I det ligger det også hydrogen til visse formål, men for trailere så ser jeg på batterier som løsningen siden det er lett å bygge ladestasjoner langs veiene. For skip er det ikke like lett, så der ser jeg for meg en kombinasjon av ammoniakk og drivstoffbesparende tiltak + et lite batteri til navigasjon i havner og nødstrøm (ikke generell drift). For tog ser jeg for meg kjøreledninger og litt mer fokus på trafikk når sola skinner og litt mindre når sola er nede. For fly ser jeg for meg hydrogen for ruter over ca 40 minutter og batterier for ruter opp det. Angående lagring så er det viktig om man trenger 2,5 vindmøller a 1 MW for å gi nok hydrogen til x bil-kilometer, mens man bare trenger 1 vindmølle a 1 MW for å gi nok strøm til de samme x bil-kilometerne. Det betyr at man enten må bygge opp vindmøller 2,5 ganger raskere om man går for hydrogen og skal holde tritt med bil-kilometerne. Når byggetakten er en åpenbar begrensning så vil batterier gi oss 2,5 ganger mer fornybar bilkjøring enn omveien via hydrogen. Elbiler kan stort sett lades når vindkraftproduksjonen tillater det (unntaket er hurtiglading som typisk utgjør i størrelseorden 10% av årlig kjørelengde)

Massivtrehus har vel fuktsperre (i plast) de også?

Litt filosofisk: - Ser man for seg at den nye veien vil være den endelige veien for all framtid? Altså kun trenge vedlikehold og ikke ny trase om f.eks 50 år? - Med nåværende byggehastighet når vil samtlige E-veier i Norge ha oppnådd like høy kvalitet?

Regner ikke med de tenker så simpelt. Det handler nok om fart relativt til fartsgrensa, ikke absoluttverdien. Hvis gjennomsnittet øker fra 2 til 4 km/t overtredelse i alle fartsgrenser og det gir en økning så kan man skylde på (den relative) farta selv om det er færre dødsfall på motorveier. (Jeg tar ditt ord på det, og har ikke sjekket opp mot antall km og kjøretøykm i ulike fartsgrenser) @Sydvest 2020 og 21 kan fortsatt gi verdifull innsikt, om det statistiske grunnlaget er stort nok. Det kan f.eks gi innblikk i om antall ulykker følger antall km kjørt eller om det ikke er lineært. Det kan jo tenkes at færre biler på veien minker sannsynligheten for at en ulykke skal involvere flere biler. Det kan også hende at pandemien har økt eller minket andelen rus-relaterte ulykker.

Tallene vil naturlig nok ha ganske stort standardavvik på grunn av lavt antall dødsfall. De bør også inkludere hardt og moderat skadde dersom de skal få statistisk signifikans. Det er mye høyere tall og dermed mindre standardavvik. Da kan man lettere se klare trender i årsaksammehenger og trekke konklusjoner. Uansett flott at de undersøker, men jeg mistenker at denne ordren kommer fra en toppledelse som ikke har peiling på statistikk, eller ennå verre: fra politikere, og at resultatene blir for vage til å kunne trekke noen konklusjoner. Dvs. at media vil trekke konklusjoner selv, i mangel av klare konklusjoner i rapporten. Vokt dere for at "kan tyde på en viss endring i adferd" ender opp som overskrifter a la "farta har skylda!"

Det blir ikke helt likt ettersom du med bilen må betale for energien for å komme deg opp bakken igjen. Men ellers er jeg enig. Det er liten marginalkostnad å kjøre en ekstra tur når man først har en bil, og en liten marginalkostand å smette på et par vanntanker og noen solfangere på et anlegg med vannbåren varme. Men hvis man ikke ville gått for vannbåren varme hvis man hadde droppet solfangere og tanker så vil jeg se samlet på disse kostnadene. Har man ikke vannbåren varme så kan vifteradiator være et alternativ for å spre varmen i huset uten å måtte rive opp alle gulvene for å legge rør over alt.

Hva er byggeåret for bygget? De ca 15 siste årene er det ofte brukt stålstendere i stedet for trestendere. Det kan være en sånn du har truffet. Det samsvarer godt med dybden 8-9 mm. Hvis jeg har rett så er det ufarlig å bore hull i den. Passeringen av stikkontakter og vannuttaket til vaskemaskinen tyder ikke på at det går rør akkurat der du borer. Stålrør inne i veggen ligger normalt dypere inn i veggen. For sikkerhets skyld kan du måle lengden på venstre vegg på badet og se om det matcher med vegglengden på naborommet. Hvis de to er ca like +/- 3 cm så er det ingenting som tyder på at det er en sjakt eller noe sånt bak veggen der du borer. Hvis det er stor forskjell, f.eks 10-20 cm så tyder det på at det er et lukket "rom" bak bakveggen på badet, der det føres f.eks avløpsrør mellom etasjene. Men rør ligger som sagt normalt mye dypere inn i veggen, så det er lite trolig at det er et rør rett bak flislimet. Da må de som bygget badet vært i en plassmessig knipe og laget noen ulure løsninger som forhåpentligvis ikke ville bli oppdaget. Hvis du har tilgang på inspeksjonskamera med lys så kan du putte det inn i hull 1 og se om du klarer å føre det mot venstre for å sjekke området rundt hull 2. Hadde det vært meg hadde jeg boret videre, ganske sikker på at det er en stålstender, men gjør det på eget ansvar.

Russisk logikk ennå en gang: Putin truer med å angripe nye mål dersom de omstridte langtrekkende rakettsystemer leveres til Ukraina. True andre til å la være å forsvare landet.

Det ser ut som du har truffet metall. Med 8-9 mm hull tipper jeg metallet er en skrue eller spiker. Både armering og rør ligger dypere i veggen. Med rør tenker jeg på stålrør til f.eks sprinkel eller avløp. Treffer du noe sånt så er det ganske krise så fint om du kan forsikre seg at det ikke går noe sånt i akkurat den veggen. Enten ved å lete fram hvor de går eller spørre utbygger om de kan sjekke tegningene. Er det et eldre bygg så har kanskje styret tilgang på papirtegninger.

Det virker som et svært bra prosjekt ut fra hvor stor reduksjonen i kjøretid blir. Men på den andre siden skal man ikke kimse av budsjettoverskridelser som om de aldri hadde skjedd. Vi har ikke råd til koste hva det koste vil-politikk i noen del av det offentlige. Overskridelsene bør gjennomgås og samfunnsøkonomien i det bør vurderes på nytt. Spesielt ettersom det er flere prosjekt rundt i landet som lider av overskridelser. Da må man velge de prosjektene som har best samfunnsøkonomi og heller utsette de minst samfunnsøkonomiske prosjektene. Jeg vil tro det er det de har gjort nå som delstrekningen Lyngdal-Mandal utsettes, mens resten gjennomføres.

Etterhvert som tilgangen på ladere øker så synker også behovet for store batterier. Den gangen det var vanskelig å finne ladere så var det et større poeng med lengre rekkevidde.

Det er jo nettopp det de nye passene er - og noe av årsaken til problemene. Det er brikkemangel i verden og det har rammet de digitale brikkene i passene. Hadde passene vært som de gamle uten digital brikke så ville leveringsproblemene vært mindre.

Gitt at man skal ha vannbåren oppvarming uansett så er det ikke noen kjempestor ekstrautgift å sette opp noen solfangere og vanntanker. Avhengig av hva man velger og mengde egeninnsats. Et godt isolert hus trenger ikke veldig store tanker for å kunne holde på solvarmen i noen dager. Det er en fordel å bo sør for polarsirkelen, men teknisk mulig å bare bytte over til en annen energikilde i vintermånedene i nord. F.eks vedfyring eller x/vann varmepumpe. Det sagt så har vi enn så lenge lave strømpriser i nord så det begrenser seg hva som er lønnsomt å investere i. Men i sør hadde jeg ikke vært i tvil. Da hadde jeg investert i flere energiløsninger som skulle fått jobbe sammen. Først og fremst isolasjon, deretter solfangere + vanntanker og solceller + batteri, i den rekkefølgen.

https://www.visualcapitalist.com/cp/map-ukraine-refugee-crisis-in-europe/

.. eller så må man flytte tidspunktet for etterspørselen til det tidspunktet vindturbinen eller solcellepanelet fant det for godt å produsere. - Vaskemaskiner som starter selv når kraftsystemet sier det er nok kraft tilgjengelig. - Samme med varmtvannsberedere til både tappevann og lagring av varme til boligoppvarming, høytemperatur varmelagret i komfyren, på bakeriet, i keramikkverkstedet osv. Det er utrolig mye som kan flyttes i tid, bare man gjør en innsats for det. Noe gammelt utstyr kan bygges om, noe må byttes ut. Ikke be meg liste opp kommersielt tilgjengelige produkter - det er for billig innovasjons-ignoranse. Setter EU krav til smart forbruksflytting så kommer markedet med løsningene. Det må selvsagt annonseres før det trer i kraft og produsentene må selvsagt følge med i timen for å ikke miste markedet sitt. Masseproduserte produkter som har dette som basisfunksjon, fordi det er påkrevd, vil ikke være nevneverdig dyrere å produsere enn sine forgjengere uten dette. Det trengs ingen monstrøse underjordiske gruvekammer, et sted å dumpe de massene eller gigantiske dyre anlegg for å konvertere energien. Hva tror du kundene vil velge av A. Oppgradere et produkt til et smart som flytter energibriken, eller B. Betale 3-5 ganger så mye for tidsflyttet strøm for å fortsette å bruke sitt gamle produkt? (3 for energitapet alene, 5 for et moderat tillegg for nedskriving av det dyre sentrale energilageret). Jeg tror folk flest velger en trinnvis overgang fra B til A.

Det virker som enten Obs eller Elkjøp roter sammen spesifikasjonene fra ulike produkter. Her er Hypergaming sin oversikt over variantene. Obs påstår den har 50mm driver (i videoen), viser en eske som sier "cloud stinger core wireless 7.1", viser eska av "cloud stinger kablet" og skriver Leverandørens artikkelnummer 366002. Noe som ikke er forenelig med wireless og 7.1. Det nummeret tilhører kablet variant uten 7.1 Elkjøp sin er trådløs, men har en mindre 40mm driver med mindre frekvensområde, ikke 7.1 betegnelsen. Det står "bare" kompatibel med PC, PS4 og PS5, mens den til Obs også har påskrevet eska kompatibilitet med Wii U og mobil. Den har produktnr 367093.

Du må lese hele innlegget. Jeg skriver også om anvendelse av hydrogen i fly og industrielle prosesser, samt bruk av restvarme fra elektrolyse og brenselceller. Fokuset er langt bredere enn du gir inntrykk av i det spørsmålet. Derfor vil jeg be deg lese hele innlegget.

Er ikke hele ideen bak hydrogen som energibærer, at det skal benyttes til applikasjoner der bl.a. batterier er uegnet? Joda, og der vannmagasiner er uegnet, og svinghjul uegnet, og kull, olje, naturgass, varme osv er uegnet. Tilsvarende er hele ideen bak svinghjul som energibærer at det skal benyttes der hydrogen er uegnet, kull, varme etc er uegnet. Sånn vil alle disse energi-bærerne (og -kildene) ha hver sine bruksområder. Nå var det @sverreb som først estimerte Europas energilagringsbehov per innbygger til å være omtrent det samme som Norges behov per innbygger så totalbehovet blir PWh (8000 TWh). Så konkluderte han først med at det er enkelt å få til med hydrogen og deretter at det er uhyre vanskelig å få til med batterier. Denne sammenstillingen ble åpenbart gjort fordi det er enkelt å gi hydrogen seieren. Omtrent som å sammenligne fraktekapasitet mellom en trailer og en ferrari. Veldig lett å utpeke en vinner der. Akkurat som det finnes ulike behov på veinettet slik at Ferrarien fyller visse behov der også, så fyller også batterier visse behov i kraftnettet. Ikke det behovet det snakkes om her, men et annet (kortsiktig balansering av frekvens, spenning etc). Grunnen til at det irriterer når han setter opp en slik sammenligning bare for å utrope hydrogen til vinner, er at han ikke tør å sammenligne hydrogenet mot egnede måter å løse problemet på. Batterier er vi jo enige om er uegnet til det formålet. Nå vil han sikkert dra fram flere uegnede alternativer bevisst for å utrope hydrogen som vinner atter en gang. Det er enkelt å utrope hydrogen til vinner, bare man sammenligner med dårlige nok alternativer og ignorerer de gode alternativene. Konkret: Problemet løses ikke med kun en bestemt teknologi. Det løses av et samspill mellom flere ulike løsninger, som i sum utligner hverandres svakheter. Hydrogenets svakhet er at svært mye av energien forsvinner i to ledd, elektrolyse og brenselcelle. Ja, det har sitt bruksområde, men det er mange flere ting i samspillet. Varme er en av de. Varme kan til en viss grad hentes fra tapsleddene til hydrogen, men det er ikke veldig effektivt. Varmepumper er derimot svært effektive, men de må gå på strøm. Strøm er vanskelig å lagre. Varme er enkelt og billig å lagre. Varme er uhyre mye billigere å lagre enn hydrogen og med det unngår man også problemene med brannfare, eksplosjonsfare, lav egenvekt (gass), høyt trykk, høyt trykktap i rør pr overført energimengde og mye annet. Vann er et fantastisk lagringsmedie. Det er billig, lett tilgjengelig, ikke brennbart, har svært høy volumetrisk energitetthet, ikke giftig, lav risiko ved lekkasjer osv. Teknologien er velkjent, svært godt utprøvd og faktisk ganske utbredt (fjernvarme). Det er økonomisk å lagre energien i alt fra sekunder til år. Vann som varme- og kulde-medie fungerer i alt fra småskala (vannkjøling i en PC) til storskala (en hel by). Men la oss ikke begrense oss til vann. Varme kan også lagres i høytemperaturmaterialer for f.eks industrielt bruk eller matlaging. Steinovner for pizza og bakverk er en form for varmelager. Disse kan varmes med f.eks ved, eller strøm når vinden blåser eller sola skinner og holde på varmen et døgn. Varmtvannsberederen kan også lades opp når sola skinner og vinden blåser. Man kan til og med hente konvertere noe av varmen til strøm via peltier-elementer, stirling-motorer og flere teknologier. Hydrogen egner seg derimot til f.eks framtidige fly og til industrielle prosesser som trenger grunnstoffet hydrogen til et eller annet. Svinghjul egner seg til å gi treghet til en aksling. Det er mye mer energieffektivt til det enn å gå loopen via generator på akslingen til elektrolysør og brenselcelle koblet til en motor på akslingen. Det er også mye billigere enn å bruke generator, batteri og motor. Kondensatorer egner seg til å lagre elektrisk energi, i visse sammenhenger. Ellers så hadde de jo ikke blitt brukt i disse sammenhengene. Noen energilagre jobber godt sammen med solfangere, andre bedre sammen med solceller eller varmepumper eller noe annet. Sånn kan vi fortsette med en drøss med teknologier. Alt til sitt bruk. Til langsiktig energilagring i kraftnettet må man satse på et samspill mellom ulike lagringsmetoder. Hydrogen har dessverre en del ulemper som begrenser bruksområdet ganske mye. Det vil neppe bli brukt i PWh-skala.