Gå til innhold

AnnonymG

Medlemmer
  • Innlegg

    1 521
  • Ble med

  • Besøkte siden sist

Nylige profilbesøk

5 986 profilvisninger

AnnonymG sine prestasjoner

1,1k

Nettsamfunnsomdømme

1

Hjelpsomme svar

  1. Medisinen er ingen fasit. Vi har MYE igjen å lære, vi har mye igjen hva gjelder diagnostikk og behandling. Vi er bare i den spede begynnelse - dessverre. Det er en del ting vi vet, og en del ting vi ikke vet. Alvorlig sykdom finnes det god diagnostikk til - f eks ulike former for betennelse, kreft, infeksjoner og malformasjoner. Det er fortsatt mye vi ikke vet, og ikke man kan finne svar på med dagens diagnostiske muligheter. Man kommer veldig langt med det som finnes, men avdekker dessverre ikke ALLE plager. Således er det fortsatt en del sykdommer som sikkert vil bli beskrevet etterhvert som det kommer ny teknologi og nye diagnostiske muligheter. Dette gjelder ikke bare mage- og tarm. Det gjelder alt innenfor kropp.
  2. Èn ting som er svært underkommunisert er hvor sterke ruskreftene er, og hva det gjør med våre livsvalg. Definisjonen på avhengighet er blant annet at man fortsetter å ruse seg, tross at man vet hvor skadelig det er, man evner ikke la det være. Vi har sterke drivkrefter til mye annet, blant annet å spise mat. Tenk at du går en dag uten mat og drikke, og man blir desperat etter å få i seg noe. Det samme gjelder for rus. Det er uutholdelig nærmest, og nesten umulig å slutte uten hjelp og rammer for dette. Det er enormt ressurskrevende å få mennesker ut av rus. Det tar lang tid og krever mye fra helsevesenet. Når det etterhvert er mange rusavhengige, er også ressursene mindre. Det finnes bare ikke gode nok ressurser for alle som sliter, heller ikke psykisk uten rus. Vi er bare mennesker på jorden som må leve så godt vi klarer, og det er ikke mulig at noen skal passe på hver enkelt av oss, vi må forsøke å gjøre det beste for oss selv. Det stilles nok for store forventninger til helsehjelp enn hva som kan innfris.
  3. Se filmen "Yes man", er vel akkurat det han gjør det, og absolutt motiverende å se!
  4. Hvis DPS eller fastlege ikke hjelper, så er det kanskje ikke noe hjelp å hente. Det er ikke slik at DPS eller fastlege kan løse alle våre problemer, dessverre. Løsningen kan ligge helt andre steder - coaching? psykolog? kommunens helsetilbud? Nå vet vi ingenting om din bakgrunn eller tilstand, men ettersom DPS eller fastlegen ikke kan hjelpe, så er problemstilingen antakelig ikke av en medisinsk karakter som krever legebehandling eller som lar seg behandle av lege. Jeg ville undersøkt andre steder enn å stadig forsøke hjelpe her. Som Albert Einstein sier: "galskap er å gjøre det samme om og om igjen og forvente et annet resultat".
  5. Begrepet "Evidence-based medicine" ble introdusert i 1991, og legger derifra grunnlaget for hvordan man skal praktisere innenfor medisin. Det handler om at det skal foreligge god dokumentasjon, helst studier av høy kvalitet med reproduserbare resultater, som grunnlag for behandlingen man tilbyr. Dette er i svært liten grad erfaringsbasert, men studiebasert. https://tidsskriftet.no/2019/10/sprakspalten/det-bor-hete-evidensbasert-medisin Noen ganger må man bruke erfaringsbasert tilnærming. F eks hvis man skal vurdere effekten av hjertekompresjoner hos en person med hjertestans eller vurdere medikamenter hos personer med hjertestans - som eksempel. Det vil være svært uetisk å gjøre forsøk på personer hvor det står om livet, derfor vil det ikke være mulig å lage studier av god kvalitet for dette formålet, og man må belage seg på andre studier og erfaringer for å utarbeide praksisveiledninger.
  6. Bare for å skille begrepene: Kliniker/behandler: Psykolog - gjennomført psykologstudiet + videreutdanning Psykiater (lege) - gjennomført medisinstudiet + videreutdanning i voksen- eller barnepsykiatri Ovenstående fagpersoner vil jo være klinikere oftest på poliklinikk, sykehus eller privatpraksis, hvor praksis utføres etter evidensbasert kunnskap. Evidensbart praksis ble innført på 90-tallet, og er hele grunnlaget for både forståelse, utredning og behandling av psykiske lidelser. Jeg leser mange ulike meninger om dette, men uten evidensbasert medisin, så hadde man ikke hatt noe som helst grunnlag for å kunne verken forstå, utrede eller behandle psykiske lidelser. Dessverre stilles det nok også høyere forventninger til behandling enn hva som faktisk kan innfris. Mange er i den oppfatning at "alt kan fikses", men det kan det ikke. Vi har ikke klart å løse kreftgåten, hjertesvikt og KOLS er fortsatt utbredte alvorlige sykdommer som medfører betydelig redusert livskvalitet og kortere leveutsikter, nyresvikt ender fortsatt i dialyse osv. På samme måte har man ikke klart å løse alle gåter i psykiatrien.
  7. Jeg er ingen AP-person, men jeg opplever Støre og hans opptreden som profesjonell. Se bare over til verdens mektigste mennesker hvor lavt i dypet man kan synke.
  8. Dersom man selv ikke er motivert for endring - så er det ingen, selv ikke DPS, som kan snu situasjonen. Innleggelser på døgnpost eller akuttpsykiatri har bare virkning under innleggelsen uten overføringsverdi til hjemmet. En slik situasjon er svært vanskelig å finne en løsning på, når den det gjelder ikke har noen innsikt i egen tilstand.
  9. Smør morgen og kveld med Apobase eller Canoderm. Det kan være det du bruker inneholder for lite fett. Du kan dusje må mye du vil, men bør nok minimere bruk av såpe på kroppen, og alltid smøre etter en dusj.
  10. Med mindre man er innlagt på institusjon, er det fastlege eller privatlege (allmennlege eller psykiater) som skriver ut et slikt medikament. Det må selvfølgelig foreligge en depresjon eller angst i en grad som kvalifiserer for slik forskrivning, og medikamentet skal kun gis etter en overveielse skade/nytte.
  11. AnnonymG

    Måling av feber

    Når man opererer med temperaturer, så er 1,5 grad et betydelig avvik. Det er stor forskjell på 37,0 og 38,5 grader eller 37,6 og 38,0 - det er helt avgjørende for hvordan legevakten vil prioritere en pasient som kontakter dem. Alle barn under 6 måneder BØR konsultere lege/legevakt mens barn under 3 måneder SKAL vurderes av lege ved feber. Måler man da under 38 grader, men barnet reelt sett har feber, overses en veldig viktig informasjon. Det samme gjelder voksne. Det å f eks ha magesmerter MED eller UTEN feber er også helt avgjørende for hvordan man blir prioritert og vurdert. Avslutningsvis må det sies at ved det er helt uproblematisk å måle i endetarmen. Det tar noen minutter lengre tid fordi man må kle av og på seg, men resultatet man får er mye mer nøyaktig - så det burde bare være en vane.
  12. AnnonymG

    Måling av feber

    Du kan jo lese en studie her med 995 barn hvor man sammenlignet panne, øre og rektaltermometer og det er helt klart at panne er dårlig, øre er bedre og rektal er best. Skjønner ikke hvorfor du mener helsepersonell skal vurdere egne synspunkter når studier motbeviser akkurat påstanden din. https://pmc.ncbi.nlm.nih.gov/articles/PMC5787302/
  13. AnnonymG

    Måling av feber

    Det korte og enkle svaret er: mål alltid i endetarmen fordi dette er det nærmeste du kommer kjernetemperatur. Overflaten er ingen kjerne, og har mange feilkilder. Temperaturen du måler i endetarmen gir et godt og sikkert resultatet, mens måling alle andre steder (panne, under armen, munnen, øret osv.) alltid har usikkerhetsmarginer. Det tar ikke mange ekstra sekundene å måle i rompa, og du får et resultat du kan stole på. Jeg kjøpte et pannetermometer selv fordi jeg ble lurt til å tro at alt var så mye enklere. Jeg synes babyen var barm - målte 37 i pannen og 38,6 i endetarmen. Pannetermometeret ligger nå ett eller annet sted på avfallsdeponiet.
  14. Generelt vil jeg si at dersom du er bekymret eller opplever noe unormalt, eventuelt at ting ikke er som forventet, så ville jeg kontaktet relevant helsepersonell. I Norge ville det vært helsestasjon eller fastlege om det er snakk om ikke-akutte situasjon. Ved akutte tilfeller er det fastlege (dagtid) og forøvrig legevakten. Hvis du er på Filippinene så kjenner jeg ikke systemet der. Masse lykke til uansett og gratulerer!
  15. Fastlegen skal ikke ha fullmakten. Lege skal kun skrive legeerklæring når den trèr i kraft for å stadfeste at sykdomsvilkåret er oppfylt. Noen velger også å ha en legeerklæring ved utforming av fullmakten for å dokumentere at man er samtykkekompetent når den utformes, dette er stort sett kun nødvendig i tilfeller der det er tvil om vedkommende forstår hva fullmakten innebærer som for eksempel ved begynnende demens. https://www.statsforvalteren.no/ostfold-buskerud-oslo-og-akershus/vergemal/fremtidsfullmakt-og-alternativer-til-vergemal/
×
×
  • Opprett ny...