Gå til innhold

-Birger-

Medlemmer
  • Innlegg

    1 219
  • Ble med

  • Besøkte siden sist

Innlegg skrevet av -Birger-

  1. Roger Moore skrev (3 timer siden):

    At Støre svikter det norske folket dag ut og dag inn er ikke noe nytt.

    Slike tåpelige og åpenbart feilaktige utsagn hjelper ikke noe. Dersom vi kan få Belgia til å invester i flytende vindparker i Nordsjøen så er det vinn vinn. Vi får inntekter og arbeidsplasser, de får energi.
    Og ser vi på situasjonen i Europa med Russlands Putin som går amok, så trenger Europa all den energien vi kan få tak i hurtigst mulig for å bli kvitt gasspressmiddlet fra Putin.

    • Liker 4
  2. Fluor1 skrev (13 timer siden):

    Nei takk til elektrifisering av plattformer fra land og nei takk til andre luftslott som batterifabrikker på hvert et nes.

    Hvor mye sparer en på å stanse elektrifisering av oljeplattformer?

    Det er to store batterifabrikker under oppføring, Freyer og Morrow om jeg husker riktig. Hva mener du er luftslott? At  de ikke får solgt batteriproduksjonen sin?

  3. La oss høre tilbake et par år etter at bygget er tatt i bruk. Det har da vært en del historier om entreprenørers blemmer opp gjennom årene.

    Det henger nok mer på den kompetanse en treffer på i de forskjellige aktørene som er involvert i prosjektene. ER det en glimrende arkitekt så har det sitt å si, er det en glimrende rådgiver så vil han ha sett det som entreprenøren her har jobbet med.

    • Liker 1
  4. Fluor1 skrev (På 15.2.2022 den 8.17):

    De andre Europeiske landene i kystnære strøk må velge mellom pest eller kolera og er helt avhengig av vindkraft. Vi har mange flere alternativer og kan begynnne med effektivisering og nybygg av vannkraft. Det er uklokt for et land som Norge å satse på vindkraft nå. Da må det eventuelt være frakoblet vårt nett eller prises separat. Å innføre dyr strøm i Norge med eksportkablene og vindkraft er ren og skjær galskap som er ødeleggende for vår konkurransekraft.

    Som jeg sa til ITtraktor, Hvilke energikilder vil du bygge ut? Å fikse litt på vannkraften og høyspentnettet er ikke i nærheten nok.
    Skandinavia trenger rundt 100TWh med ny energi i årene fremover. Det er basert på de annonserte industriprosjektene.

    • Liker 1
  5. Hanhijnn skrev (56 minutter siden):

    Dette er veldig enkelt. Her har man en rekke små aktører, og en stor aktør. Da er det helt naturlig at de små aktørene innretter seg etter normen som den store aktøren har lagt. Særlig når metodikken som den store aktøren har er såpass overlegen, og kundene der er så superfornøyde med funksjonaliteten og enkelheten. Så da må alle de små aktørene bare kopiere systemet til den store. Case closed!

    Den store aktøren, Tesla, har så langt ikke åpnet opp løsningen sin slik at andre ladestolpeoperatører kan benytte denne.
    I praksis er det Tesla har en form for Plug&Charge som bare Tesla biler kan bruke. OG så kommer nå..... app løsning for de andre.

    • Liker 2
  6. Dubious skrev (5 timer siden):

    Trenger ikke pålegge noe.

    Den første som kommer med terminal på ladestasjonene, vil håve inn kundene.
    De andre laderne vil da ikke være like tiltrekkende, med mindre man har app med bonus.

    Spørs bare når den første skjønner dette.
    Godt mulig noen har planer om det allerede, men ikke vil si det på grunn av det ovenfor.

    Tviler jeg sterkt på. De fleste lader på nettverk de allerede er kjent med og det går greit. Så sutrer vi over de gangene en ikke kan lade på det gamle kjente.


    Fra tidligere diskusjoner har jeg forstått at kostnadene ved drift av kortterminaler er stor i forhold til omsetningen på hurtigladestasjonene. Og i Norge har ikke selger lov til å legge den kostnaden på brukeren. Dersom noen kan mer om dette så korriger meg gjerne.

    • Liker 1
  7. Fascinerende konsept og absolutt noe for fremtiden. Det er ingen teknisk grunn til at en grei jobb laptop skal ha en fysisk tilkobling. Med Wi-Fi 7 så vil båndbredden være glimrende over korte distanser slik at skjermer og prosjektorer enkelt kan håndteres. Det samme med ekstern lagring.

    Så om man blir enige om en standard for lading så burde dette være fryd og gammen om noen år.

  8. The Avatar skrev (3 timer siden):

    Det er ikkje sikkert at sjukepleiarar og legar i det heile tatt kan få redusert arbeidstid, særleg gjeld det dei som er på jobb for å være i beredskap. Samtidig er det også i helsevesenet ein del oppgåver som kan dra fordelane av å ha kortare arbeidsdagar med høgare tempo. 

    Ingen tvil om at det er mange i heelsevesenet dom kunne trenge kortere dager. 

    Problemet er mangel på kvalifisert arbeidskraft. Det er ikke akseptabelt la pasientene være alene i 6 timer hver dag....

    Så hvordan skal man da få til rettferdighet? De som kan jobbe 6 timers dag eller 4 dagers uke de får dette med samme lønn som i dag, mends de som ikke kan. De står igjen og jobber like mye for like mye lønn?

  9. Kakeshoma skrev (6 timer siden):

    Der kom det evige argumentet ja..

    Er det for få som er utdannet, eller for få som er ansatt?

    Uansett, er det helt umulig å tenke at enkelte yrkesgrupper kan ha andre vilkår? Feks eksisterer ikke offshore-arbeidere i det hele tatt? Står på nett at de jobber 12-16 timer om dagen, men det går jo ikke om det finnes folk som jobber 8 timer, og når det er for få leger..

    Totalt antall timer i året er ikke høyere for oljearbeidere. deres årsverk er kun 1460 timer i følge : https://plaitej.com/reportasjer/en-god-gjerning-for-jul-1f-m3806j86-.277831#:~:text=Kostnadene for den første gruppen har økt med,løpet av et år. Læreren har 13 uker.
    De er omtrent på 6  timers dagen allerede dersom man hadde spredd det utover.....
     

    • Liker 2
    • Innsiktsfullt 2
  10. Zork skrev (9 minutter siden):

    Skjønner ikke at det ikke er forbudt/straffbart å betale slike løsepenger - det er jo finansiering av kriminell virksomhet.

    Finnes naturligvis gradsforskjeller når det gjelder utpressingssaker, men at det ihvertfall bør være åpning for å straffe en del slike tilfeller.

    Det er drøyt å gjøre de som er offer til kriminelle fordi de vil får bedriften til å overleve.

    Det kunne godt være en lov om at alle cyberangrep skal offentliggjøres av den bedriften som er rammet. Dette er også viktig investorinformasjon.

  11. Tore Rosander skrev (17 timer siden):

    Mange advarer mot å forhandle og sier de kan bli angrepet igjen. Finnes det noen eksempler på dette?

    Det vil jo være dårlig business for da vil folk slutte å betale.

    Det er ikke mange selskaper som vil gå offentlig ut med at de har blitt tatt ned flere ganger og betalt flere runder med løsepenger.

    Det er gjort undersøkelser rundt dette: https://www.cbsnews.com/news/ransomware-victims-suffer-repeat-attacks-new-report/

  12. ErikEH skrev (2 timer siden):

    The Very End

    >Har du noe materiale av noe slag for å vise at de tar feil? Eller er det en case av "jeg vet"?

    Svar:

    Jeg kan jo bruke mitt eget anlegg som case. (med litt generaliseringer og tilleggsinfo)

    Jeg har et 9,6 kwp anlegg. Dette gir 8.000 kwh pr år. (har normalt god plassering; ideelt plasserte anlegg på 9,6kwp kan gi opptil 10.000 kwh pr år).

    Jeg er ganske flink til å bruke mye av strømmen selv og klarer å bruke 75% selv – de fleste med et så stort anlegg ville nok slite med det - 67% vil nok være mer realistisk.

    Realistisk (muligens optimistisk) besparelse inkludert nett og avgifter er 1,- pr kwh for strøm man bruker selv og 50% for strøm som selges på spot. (Merk at den klart største delen av produksjonen skjer i april – september; for min del ca 80% av produksjonen – det er altså sommerprisen på strøm som er viktig – produksjonen i nov-februar er neglisjerbar så vinterprisen er nesten irrelvant).

    Jeg har altså ca kr. 7.000,- i besparelse pr år.

    Betalte netto 102.000,- (etter refusjon fra enova) for anlegget for 2 år siden. Dette var nok en meget god pris. Prisene har gått betydelig opp siden det. Typisk vil nok et 9.6kwp anlegg i dag koste oppunder 140.000,-

    For min del gir dette altså en tilbakebetalingstid – uten noen form for internrente – målt i faste priser – på 14,5 år. Med dagens priser på anlegg ville det blitt oppunder 20 år.

    Vi har også et greit lite anlegg og ser mye av det du ser. Men, det er lite sannsynlig at kostnaden for strøm faller til de lave nivåene fra tidligere år. Årsaken er ikke bare kabler hit og dit, men også at det skal bygges ut mye kraftkrevende industri i årene fremover. Vokser ikke kraftproduksjonen dramatisk så vil prisene være betraktelig høyere i årene fra 2024 og fremover. Da kommer flere store satsinger på nett. Elektrifisering av oljeproduksjon, batterifabrikker og datasenter trekker forbruket kraftig opp.

  13. Det er kanskje for mye å håpe på, men Norge bør involver seg i forskning på nye reaktortyper. Det er mye som skjer på området og det akan i fremtiden gjøre vår gass, olje og vannkraft mindre verd. Vi må da være i en posisjon hvor vi er fremoverlent på området.

    Det er feks en mengde prosjekter på gang med saltsmeltereaktorer: https://en.wikipedia.org/wiki/Molten_salt_reactor#Commercial/national/international_projects

    Gjennom oljefondet, Equinor og Statkraft bør vi delta inne området. Kanskje kjøpe en andel i TerraPower eller lignende.

    • Liker 2
    • Hjerte 1
×
×
  • Opprett ny...