-Birger-

Eksporten er tilgjengelig fra Statnetts sider: https://www.statnett.no/for-aktorer-i-kraftbransjen/tall-og-data-fra-kraftsystemet/#import-og-eksport De enkelte land har sine sider om totalt forbruk, så da kan du sammenligne kapasitet i kabler opp mot forbruket i de land vi har utveksling med. Slik som Danmark har her: https://ens.dk/en/our-services/statistics-data-key-figures-and-energy-maps/annual-and-monthly-statistics Og Sverige her: https://www.scb.se/en/finding-statistics/statistics-by-subject-area/energy/energy-supply-and-use/annual-energy-statistics-electricity-gas-and-district-heating/pong/tables-and-graphs/electricity-supply-and-use-20012021-gwh/ Å si noe detaljert om den prismessige påvirkningen i de enkelte markedene kan ikke jeg konkretisere. Det må komme fra en kraftanalytiker. Det er mange faktorer som påvirker prisene. Hvordan er krafttilgangen i andre tilstøtende områder og hvordan er frekvensstabilitieten. Så må det holdes opp mot prisene de norske områdene for kraftleveranser og reservemarkeder.

Det er flere aspekter med kraft. Menge energi levert er bare en side av det. En annen side er frekvensstabilitet. Statnett har noen gode sider på dette: https://www.statnett.no/for-aktorer-i-kraftbransjen/systemansvaret/kraftmarkedet/reservemarkeder/ Du sammenligner også mot hele den Europeiske Unionens produksjon. Det er ikke relevant ettersom vi ikke kan påvirke alle regionene. Derimot påvirker vi de vi grenser til. Som også er Storbritannia i tillegg til EU. I disse naboregionene får samarbeidet langt større påvirkning.

Takk.

Det sitatet var for kort til at jeg forstod deg. Kan du klargjøre?

Det skal nok gå greit å finne måter å resirkulere vindmølleblader på. Det er gøy å se hvordan folk er opptatt av ugiftig avfall fra vindmølleindustrien, men ikke nevner giftig og radioaktivt avfall som må lagres i mer en hundre tusen år. Problemet med vindmølleblader ser ut ti å løse seg ganske snart. Se feks: https://www.energy.gov/eere/wind/articles/carbon-rivers-makes-wind-turbine-blade-recycling-and-upcycling-reality-support

Styrken er også en svakhet. Kjernekraft er lite egnet til å balansere nettet ettersom de går på en jevn syklus i den nukleære reaksjonen. Får man utfall av store forbrukere så kan ikke atomkraftværket slutte å produsere på kort varsel. Det samme gjelder om et annet verk faller ut og en skal dekke opp for den manglende kraften. Med hydro så kan man relativt hurtig stille om produksjonen. Alle energikilder har problemer i gitte scenarier. Frankrike gikk på en smell når sommeren var veldig varm og kjølevannet til reaktorene fikk utfordringer. I Norge går vi fort på en smell om vi har to tørre år etter hverandre. Energiproduksjonen vår bør planlegges ut fra å være desentralisert og spredt over mange forskjellige kilder. Dersom SMR blir en realitet som er i nærheten av visjonene så bør vi etter min mening også ha noen av de i Norge. MEn det forutsetter at de er ferdig utviklet og at kostnadsbildet inneholder hele kostnaden i livsløpet. Og... de kommunene som vil være værtskap skal også stå for lagringen av avfallet.

Det hadde vært bedre om du heller går inn på artikkelen og forklarer hva som er sprøtt. Er det sprøtt at en tror på SMR reaktorer? Eller er det sprøtt at Aftenposten trykker innlegget? Eller er det sprøtt at det hevdes at sol, vind og vannkraft er de beste alternativene?

Dersom du sjekker litt så vil du se at Høyre vil vurdere små atomkraftverk. https://www.nrk.no/norge/hoyre_-_-kjernekraft-kan-ikke-utelukkes-i-norge-1.16289951 Jeg tenker at det vil være en god realitetsorientering å samtidig si at de kommunen som etablerer atomkraft også må ta hånd om avfallet i samme kommune. Så får vi se hvor villige de er da. Hesthammer er en god selger av atomkraft som ikke eksisterer. Det er per i dag ingen smarte små modulære atomkraftverk (SMR) som gjenbruker avfallet. Norge bør følge godt med på utviklingen og også delta aktivt med resurser/finansiering, men jeg ser ingen good grunn til at vi skal etablere atomkraft i Norge før premissene for avfallshåndtering er klarlagt.

For regulerkraftmarkedet (Reserve markets , mFRR/aFRR) så skjer det i år. første del av det skiftet til CIM formaterte meldinger over ECP skjer i disse dager. OVergang til 15 minutters perioder kommer i Q4 i år. Day ahead/spot er senere.

NBM, Nordic Balancing Model, kan følges på https://nordicbalancingmodel.net/ Implementasjonsguide: https://nordicbalancingmodel.net/roadmap-and-projects/ Roadmap: https://nordicbalancingmodel.net/roadmap-and-projects/ Det har vært en rekke utsettelser og endringer etter hvert som prosjektet har gått fremover. Det er mye læring som inngår i disse endringene, men også at leverandørindustrien har trengt mer tid. Alle de Nordiske langene er nå i transisjonsfasen over til den nye modellen. Det er ventet at transisjonsfasen er fullført i slutten av dette året.

Det ser ut til å være en myte. Allerede i 2009 var vi i Norge tredje dyrest på ingeniørers lønn i Europa. https://www.tu.no/artikler/norske-ingeniorer-naer-lonnstoppen/240338 Læreres lønn var ikke så høyt, disse tallene er fra 2016: https://www.utdanningsforbundet.no/var-politikk/publikasjoner/2016/sammenligning-av-larerlonn-mellom-land--om-education-at-a-glance-2016/

Tyskland er og ha vært eksportør av kraft i lange tider. https://www.statista.com/statistics/1331853/electricity-imports-exports-germany/#:~:text=In 2021%2C Germany imported 52.4,an increase compared to 2020.

De utlyser konsesjoner som så bedrifter kan velge å bygge ut. I en planøkonomi er det staten som planlegger, bygger og så tildeler resultater fra produksjonen. Kan du gi noen lenker til kilder som viser at det er like vindforhold mellom Trøndelag til Hamburg? Jeg vet av egen erfaring at det blåser svært ofte på vestlandet mens det er omtrent ingen vind på Øst og Sørlandet. Nå på nyttårsaften var det stille og fint i sør, mens Nederland haddes å mye vind at fyrverkeri ble forbudt å sende opp mange steder. https://amsterdamfox.com/news/12-policemen-injured-during-new-year-celebrations-in-netherlands/ Så påstanden din trenger underbyggelse. Når det gjelder hydrogenproduksjon så har jeg forstått at det trengs ganske jevn krafttilgang. I Norge har vi ikke samme behov for pumpekraftverk som i feks. Storbritannia. Grunnen er åpenbar og det er at en kun trenger å skru ned på produksjonen fra de store magasinene vi har. Noe som selvsagt er mer effektivt enn å benytte my energi til å pumpe vannet opp.

Her i området er busstjenester satt på anbud, E18 utbygging på anbud, søppeltømming på anbud. Privat så er jeg dekket av helseforsikring. Hadde det vært tilgjengelig vannsystemer som jeg kunne brukt for å samle opp vann fra tomta og rense på tomta så ville jeg sett på det. Men her er det krav om tilknytning. Det burde heller være krav om kvalitet. Strømnettet er vanskelig å finne alternativer til foreløpig så det område-monopolet er sterkt regulert. Men den dagen det kommer alternativer for oss her i nord så bør det igjen være kvaliteten av tjenesten som skal kravstilles fra myndighetene. Det jeg er absolutt enig i er at det er viktig å ha et sterkt offentlig tilbud på mange områder. Og at det skal være klare regler i samfunnet å forholde seg til.

Det var da ikke et sleivspark. Det var da en helt grei konkret tilbakemelding. Så her romlet du vell mye 😉

Ja, la oss gjøre det samme med mat, bolig og drivstoff. (For slik planøkonomi har vist seg å fungere dritbra i andre land....) Hva er forskjellen på "fair" og "rettferdig" pris?

Spoiler, sutrekopp som skal ha alt gratis.

Balanse har mange aspekter og det du nevner over er nok ikke balansekraft som sådan, men produksjonskapasitet gjennom natten eller når det er vindstille. Pumpekraftverk hvor det pumpes vann opp i magasiner når det er overskudsenerg. Energitilgang på dagen kan lagres som varme gjennom natten magasinert i store reservoar av vann, sand ol. Det er forsøk på gang med å benytte trykkluft til lagring også ved å sette gamle underjordiske gruver under overtrykk når det er tilgang på ekstra energi. Når en snakker om å balansre kraftnettene så er dette en litt annen sak og her får batterier allerede i dag en større og større implementasjon i kraftnettene. Disse kan svært hurtig slå inn ved frekvensforstyrrelser. De andre resursene over kan også benyttes i slike sammenhenger, men muligens ikke i alle variantene av nettbalansering pga reaksjonshastighet. Statnetts sider har fin informasjon om reservemarkedene. Dette er noe markedene er veldig klar over og det skaper mange forretningsmuligheter. Atomkraft er definitivt en av disse mulighetene 🙂

Det er andre konsekvenser av setningene som skjer en mulige dødsfall. Jeg kjenner ikke dine tall, men vet at det er store materielle skader allerede. https://www.nytimes.com/2019/10/24/business/energy-environment/netherlands-gas-earthquakes.html https://expronews.com/technology/new-subsidence-map-illustrates-effect-of-groningen-gas-production/

Det er jo bortimot hjerneskadd at man skal plassere enda en stor kraftresurs i vestlandsk natur og med lange transmisjonslinjer til Oslo. Jeg er for å se på SMR verk, men som Helle indirekte sier, det bør plasseres i det sentrale østlandsområdet. Den eneste grunnen for ikke å gjøre det er dersom det ikke er så sikkert som Jonny Hesthammer mener.

Det er svært lønnsomt med solcelleenergi sett i et CO2 regnskap og energi inn/ut. Dette finnes det mange rapporter på. Fant denne ved et raskt søk: https://www.renewableenergyhub.co.uk/main/solar-panels/solar-panels-carbon-analysis/ Når det gjelder batterier så er det vanskelig å svare enkelt. Det er så mange typer batterier i bruk. Blybatterier har blitt resirkulert lenge. Resirkulering av li-ion varianter er i en tidligere fase. Det er gode tegn i den rettningen også: https://www.fortum.com/products-and-services/fortum-battery-solutions/recycling/lithium-ion-battery-recycling-technology Stort sett er solcellepaneler laget av aluminium og silisium, men det er andre materialer i mindre mengder også. Solcellepaneler bør definitivt resirkuleres. https://winaico.com/blog/are-solar-panels-poisonous/ https://www.wired.com/story/solar-panels-are-starting-to-die-leaving-behind-toxic-trash/ Jeg ser ingen grunn til å sette solceller opp mot etterisolering av boliger og forretningsbygg. Vi bør gjøre begge deler.

Jeg håper de har sjekket ut Husbankens bostøtteordning? https://www.husbanken.no/person/bostotte/stromtilskudd/ Det sammen med 90% strømstøtte burde hjelpe godt når de bor i leilighet.

Problemet er manglende overføringskapasitet i Norge. StatNETT og SvK får flaskehalsinntektene fra kryssningene mellom TSO områdene. Skulle vi benyttet det til å pumpe vann i pumpekraftverk ol i NO1 og NO2 så må kapasiteten økes i det Norske nettet.

Det var det jeg prøvde med å eksemplifisere Suldalsvassdraget. Her ser du at det er svært liten bruk av magasinkraft.

Fyllingsgraden i NO2 nærmer nå seg det den var i fjor. Den er ikke god. Sett opp mot fjoråret så har jeg den hypotesen at det er produsentenes tilbakeholdenhet som gjør at vi nå nærmere oss 2021 nivået. Og tangerer tidligere laveste siste 20 år. Ved fornuftig håndtering så skal det mye til for at det går skikkelig galt. Det er 80% sjanse for å unngå strømrasjonering.