-Birger-

Inspector skrev (På 19.8.2022 den 10.30):

Mer interessant å sammenligne med feks Canada, Finland og Sverige som også kan skilte med spredt bosetting og tøft klima. At vi bruker forholdsvis mer grønn energi enn fossil energi er bra.

Ellers er det viktig og riktig å ta med tidligere tiders forutsetninger, økonomiske prioriteringer og politiske incitamenter.

Hvorfor er det mer interessant å sammenligne seg med andre land som sløser like mye eller mer? Vi bør vel heller prøve å bli som de landene som er bedre enn oss.

Jens Kr. Kirkebø skrev (1 time siden):

Solfangere er lite hensiktsmessig til noe annet enn bassengoppvarming. Effektiviteten er lavere enn for solceller+varmepumpe og installasjonskostnaden høyere. Solfanger gis mest når behovet er minst, da går all energien til spille. For solcelleanlegg eksporteres energien ut på strømnettet istedenfor å gå tapt. 

Solceller er aller best egnet på nybygg, der man kan bruke panelene som taktekking og dermed spare inn kostnadene til takstein eller annen taktekking. Dessuten kan taket tegnes og tilpasses på en måte som gir best mulig utnyttelse av takarealet (f.eks uten en hel masse lufteventiler som stikker opp her og der, og pipe plassert på et sted som ikke gir skygge). 

Se f.eks her for inspirasjon: https://solintegra.no/produkter/solar-roof-2/

Veldig bastant og jeg mener det ikke er riktig. Solfangere er effektive og enkle og kan kraftig redusere energiforbruket i mange scenario: feks. https://www.nrk.no/norge/borettslag-monterte-solfanger-_-halverte-stromforbruket-1.15696278

elysium74 skrev (1 time siden):

La oss si man har en teknologi for å produsere en vare (i dette tilfellet strøm), som riktignok er både kul og elegant, men dessverre avhengig av både høy utsalgspris på varen + investeringssubsidier fra staten for å være interressant.

Er dette da en god, eller en dårlig teknologi for å produsere varen? Kanskje er det andre valg som er mere logisk å starte med?

Det er i lys av slike ubehagelige vurderinger denne rapporten må leses. Her handler alt om å maksimere ut hypotetiske potensialer for å få dette til å se mere attraktivt ut,  rett og slett konstruere et faktagrunnlag med talking points som solenergiklyngen an anvende i sitt videre salgsarbeid.  De serverer et tall på 87,1 GWp, (det er altså ikke feks 86,9 eller 90 blank, det er eksakt 87,1) uten noe usikkerhetsintervall og da kan man dessverre ikke ta det så veldig seriøst.

Er det du argumentere for her at markedsøkonomien skal styre alt?

NERVI skrev (2 timer siden):

Og, oppgradering av bygningen ekskluderer ikke modernisering av varmeanlegg og elektrisk utstyr i tillegg. Problemet er at folk ikke har råd til å investere i boligen når de løpende utgiftene har økt mer enn inntektene, for halve befolkningen.

Det er mye i innlegget ditt jeg er enig i, men det er også mange i Norge som prioriterer utenlandsreiser, hytte, båt, unødige oppusinger fordi moten endrer seg og annet luksus forbruk fremfor energiøkonomisering.

Inspector skrev (12 timer siden):

Og hvorfor er det høyt i antall kwh grønn energi ? Det er fordi mye allerede er elektrifisert og at vi har et tøffere klima enn mange andre. Relativt sett har vi et normalt/lavt forbruk.

Det er høyt fordi vi har spredt bebyggelse, store eneboliger (mange eldre er dårlig isolert), relativt lav andel leiligheter mange steder, enormt mange ferieboliger (hytter er det ikke lenger med tanke på snittstørrelsen...) som i tillegg er elendig isolert. Av personlig erfaring så er det ikke får jeg har vært hos som har 23-25 grader inne på vinteren og når det så er relativt få personer per husstand i NOrge så gir det høyer forbruk per hode.

Vi ligger langt høyere en feks Danmark som ikke er så langt unna oss geografisk. De har også et samfunn på nivå med oss.

https://www.ssb.no/282168/energibruk-i-verden-og-utvalgte-land-sa-32

https://www.ssb.no/energi-og-industri/artikler-og-publikasjoner/pa-verdenstoppen-i-bruk-av-strom

https://ec.europa.eu/eurostat/cache/digpub/housing/bloc-1b.html?lang=en
 

Jeg er litt uenig i at det alltid har vært satset på best mulig samfunnsgevinst. feks. er privat kraftforbruk i Norge svært høyt. Men mye av det har det. Best mulig pris på overskuddskraften derimot har det ikke vært, det får vi mer av nå som vi har bedre utenlandsforbindelser til flere markeder.

Det er absolutt utfordringer med at vi får smitte fra kraftpriser på kontinentet. Og Norge bør virkelig ikke bli en "råvareleverandør" på elektrisk kraft til Europe. Vi bør utnytte våre naturgitte fordeler og levere varer basert på vår kraft. Og vårt interne behov for kraft har steget jevnt og trutt. Og det stiger fortsatt.

Men, det er manglende vilje på alle bauger og kanter på å bygge ut kraft. Solceller, vind, elvekraft og nye dammer. 

Og, overskuddskraft bør selges til høyest mulig pris og ikke bli sløst bort på hytter, oppvarmede veier og utendørs svømmebasseng for ta noen banale saker.

Kraftmarkedet fungerer slik at kraften går dit hvor den har høyest verdi i øyeblikket. Det tar ikke høyde for hvor kraften har høyest verdi for samfunnet over tid. Disse to sidene må vi klare å kombinere.

J-Å skrev (1 time siden):

Det er vel mye som tyder på at noen av utenlandskablene heller burde vært lagt langs kysten nordover. Eventuelt 3-punkts kabler med forbindelse både til Nord-Norge, Sør-Norge og utlandet. Med en god nord-sør kapasitet  ville vi kunne importert mye mer kraft fra Nord-Sverige og Nord-Finland også. 

Hva er det som tyder på det?

Nå regner jeg med at Altibox tar signalene og ikke lar TV2 presse på alle drittkanalene sine. Klarer meg helt fint uten og er ikke villig til å betale en krone for reklametvkanalene deres.

Espen Hugaas Andersen skrev (17 timer siden):

Dette er ganske åpenbart for de som ikke er motivert av et irrasjonelt hat for Musk og Tesla.

Du er ikke sann.

Jeg har hatt model S i nesten 8 år. Glimrende bil, flott service fra Tesla. Og Musk er det nærmeste jeg noen gang har hatt et idol

Det gjør ikke løgnene rundt Autopilot/FSD bedre. Det er ganske åpenbart for alle som følger med at Tesla bruker offentlige veier som sin testbane. 

Espen Hugaas Andersen skrev (3 minutter siden):

Men de heter jo "ProPilot", altså det er bedre enn en vanlig pilot, som åpenbart kunne kjøre bilen. Og "Drive Pilot", altså en pilot for bilen, som også åpenbart kunne kjøre bilen helt alene. Autopilot er et hjelpeverktøy til piloter, og du mener det er verre å gi inntrykk av å være tilsvarende dette verktøyet, enn å være tilsvarende piloten? Det gir ingen mening.

Fullstendig avsporing og igjen skal du forsvare Tesla. Bare slutt, det er patetisk Espen. Det er ikke de andre systemene som er under lupen her. Det Teslas AUTOPilot som er det.

Og ja, det gir helt klart et annet inntrykk en at no er Poo enn at det er  Auto.

Avslutter her fra min side. Fanboyismen din er bare for voldsom Esben.

The Very End skrev (5 timer siden):

Uten å ha gravd i tallene, er det kun forekomster eller er det normalisert i henhold til antall km / snitt per x eller annet? Tesla har jo solgt millioner av biler med dette, mens de andre navnene der knapt har solgt noe som helst. Blir litt som når folk i Norge snakker om ressursbruken Norge vs Kina men glemmer at man sammenlikner 5 millioner med 1.4 milliarder. Bare så det er sagt, dette er ikke ment som forsvar for selskapet, men at vi bruker noenlunde riktige tall.

Nå gjelder ikke ADAS bare elektriske biler. Det gjelder alle biler inkludert ICE. Jeg finner ikke tall på hvor mange de forskjellige leverandørene har levert. Ford har feks. sitt Blue Cruise, men hvor mange av Fords biler som leveres med dette klarer ikke jeg å finne. Mercedes har sitt Drive Pilot.

 Minst 12 systemer skal ses på av NHTSA: https://www.autobodynews.com/index.php/industry-news/item/24009-12-automakers-level-2-adas-systems-to-be-compared-to-tesla-autopilot-investigation-results.html

Så hvor ille trallene er for Tesla er bort imot umulig å si ut fra de kildene som jeg fant. Men , det ser ikke bra ut.

Espen Hugaas Andersen skrev (På 11.8.2022 den 23.07):

Det er mange forskjellige autopiloter på fly, noen gjør mer og noen gjør mindre, men alle kontrollerer fart, høyde og retning.

Hva syns du f.eks om "ProPilot" og "Drive Pilot"? De bør vel være minst like problematiske som autopilot, i din mening. De antyder jo at man kan erstatte piloten helt, ikke bare være en assistanse, som autopilot.

Liker ingen av dem, men ingen av dem innbefatter "Auto" og prøver dermed å hevede at det er noe automagisk. Så nei, de er ikke like ille, men ikke i min smak.

Og det ble svært åpenbart at du ikke har peiling på hva en Autopilot i fly faktisk kan gjøre. Slutt å bløffe. Slutt å endre tema.

Espen Hugaas Andersen skrev (9 timer siden):

Navnet autopilot er jo veldig nøyaktig. Den gjør omtrent det samme som autopiloten på et fly.

Jeg er den første til å kritisere autopiloten for det den gjør dårlig, men det er idioti å gi autopiloten skylden for ting som den ikke har skyld i. (Personlig har jeg i hovedsak sluttet å bruke autopilot pga fantombremsingene. Det er bare enklere og mer komfortabelt å kjøre selv.)

Jeg vet ikke om du spiller dum nå, men den gjengse bilfører er ikke innsatt i hvordan an autopilot på fly fungerer. De antar fornuftig nok ut i fra navnet at det er automatisk bilkjøring.

En annen sak er at en Autopilot på fly ikke trenger å ta hensyn til folk i veibanen, men jeg tror ikke du heller vet hva en autopilot på et fly kan eller ikke kan.

 

Sitat

“Basically it is a computer that is running very, very fast,” said Paul Robinson, president and CEO of AeroTech Research. “It can almost fly the plane completely between takeoff and landing.”

The autopilot system relies on a series of sensors around the aircraft that pick up information like speed, altitude and turbulence. That data are ingested into the computer, which then makes the necessary changes. Basically, it can do almost everything a pilot can do. Key phrase: almost everything.

Before takeoff, the pilot will enter the route into the computer, giving it a start and end position and exactly how to get there. Throughout that route there are a series of points that the computer will note, each having its own speed and altitude.

The autopilot does not steer the airplane on the ground or taxi the plane at the gate. Generally, the pilot will handle takeoff and then initiate the autopilot to take over for most of the flight. In some newer aircraft models, autopilot systems will even land the plane.

En smule mer avansert en Teslas bløff.

Mannen med ljåen skrev (49 minutter siden):

Når vi tapper magasinene blir magasinene tappet. Strømprisen stiger.

Pengestrømmen havner ikke hos de samme som får økt strømregning.

Nei, og det gjør det heller ikke når matvarprisene stiger, når bygningsmaterialer stiger osv. Så hva er egentlig poenget ditt.

Over til et stalinistisk eller maoistisk samfunn?

TorHansen skrev (4 timer siden):

I NO2, altså sørvest-Norge, er mesteparten magasinert vannkraft. Og de aller fleste elvekraftverkene kan styres indirekte av vannkraftmagasinene som finnes over dem i vassdragene.

Det er bare tull. Reguleringsbestemmelser, som jeg har henvist deg til tidligere, gjør at overliggende magasiner ikke kan holde igjen alt. 

I tillegg er det slik at nedbør ikke bare falle i de magasinerte områdene....

John-B skrev (52 minutter siden):

Må være en enorm skuffelse for deg at Havarikommisjonen ikke mente Autopilot var årsaken til ulykken? Du bør kanskje be de gjøre grundigere undersøkelser, for de kan jo åpenbart ikke jobben sin?

Problemet her er ikke funksjonaliteten som er en cruise control og støtte for å holde filen.

Problemet er hvordan Tesla gjennom år har presentert dette som noe mye mer enn det er gjennom en navnsetting og reklamering på twitter som gjør at forl tror det er .... automatisk kjøring.

Oppdatert:

Og dette har tyske myndigheter sett på og forbudt navngivingen.
https://www.forbes.com/sites/michaeltaylor/2020/07/14/german-court-bans-tesla-autopilot-name-for-misleading-customers/

Mannen med ljåen skrev (5 timer siden):

Jeg ser for meg at det finnes en nødstopp-knapp i et kontrollrom.

Det er uansett ikke overskudd i sør-Norge nå, og da kan vi ikke eksportere derfra.

Vi har ikke overskudd av magasinert kraft. Husk at vi også har elvekraftverk uten magasinering samt vindparker og solceller i større og større grad.

HAade vi hatt flere pumpekraftverk så kunne vi benyttet større andel av overskuddet til å øke fyllingsgraden.

Valkyria skrev (10 timer siden):

Klippe kabelen i to?

Ikke mye fornuft i det. Ettersom vi har kraftprodusenter som ikke har magasin (og de får vi flere og flere av) så ville de måtte stanse produksjon i perioder når forbruket er lavt. Det er også slik at vi med ujevne mellomrom har hat kraftunderskudd i soner i Norge og tar vi i tillegg in balanseringen av nettet så blir bildet enda mere komplekst.

Samms skrev (19 timer siden):

Sett at reguleringa av børsen vart endra slik at det istadenfor vart som ein krøtterauksjon. Kvar enkelt kraftprodusent sitt tilbud vart ein handel og avslutta før neste kom på auksjon. Og kraftprodusentane kunne stå fritt til å tilby kraft for ein time, fleire timar eller dagar. Etter kvar handel vart overføringskapasitet allokert. Og fritt fram for lange kontrakter mellom produsentar og handelshus så lenge handelshusa også hadde tilsvarande lange kontrakter med forbrukarane. Skal sjå at prisbiletet då hadde blitt eit anna.

Marknaden hadde vært like "fri", men prisane hadde blitt ulike.

Markedet er allerede delt opp i flere under markeder. Det er mange store kunder som har bilaterale avtaler på fast avtalt pris som går over mange år. Dersom mange nok vanlige forbrukere velger fastprisavtaler så vil det føre til  mindre salg på day ahead og intra day markedene. Det samme gjelder også bedrifter som i dag ikke har fastpris. De kan får et forutsigbart bilde ved å kjøpe fastprisavtaler.

Ut over disse finnes det også spesielle produkter/markeder som er til for å kunne balansere nettet ved uforutsette situasjoner. Feks at en trafostasjon faller ut eller en stor konsument må stanse produksjonen pga en feilsituasjon hos dem. I de tilfellene må en ha tilgjengelig hurtig regulerbare ressurser. Dette har Statnett en del infomrasjon om her: https://www.statnett.no/for-aktorer-i-kraftbransjen/systemansvaret/kraftmarkedet/reservemarkeder/

OlaML skrev (31 minutter siden):

Kraftbransjen har jo fått det som de ville. De jobbet i mange år med til dels skitne triks for å drive opp prisene slik at de tjente mer penger. Nå fikk de kanskje mer enn de ønsket seg. Da er det på tide å se om vi har den kraftbransjen vi ønsker oss, eller om vi burde skaffe oss en annen.

Det er grunnlaget i et fritt demokratisk og kapitalistisk samfunn at bedrifter skal prøve å oppnå best mulig pris på sine varer. Da går produksjonen dit hvor den skaper høyest verdi.

Vi trenger stadig mer energiproduksjon og da helst ren energi. Diskusjonen bør gå på det området også. Kanskje noe å tenke på for vindkraftmotstandere.

II Norge har vi en del kraftforbruk som er lite produktivt. Hytter i fjellheimen som er dårlig isolert og fyres på ugunstige tider, vi har generelt store boliger med dertil høyere energiforbruk, spredt bosetning osv. 

Det meste av kraftproduksjon i Norge er offentlig eid og inntektene tilfaller samfunnet. Problemet er at det er en basisvare som alle trenger en viss mengde av. Så hva er ditt alternativ til dagens system?

Theo343 (takk for meg) skrev (1 time siden):

Får ikke lest artikkelen. Men den gjengir kanskje ikke sunn fornuft?

Artikkelen er veldig bra og tar inn mange faglige vurderinger.

MegaMann2 skrev (På 7.8.2022 den 15.10):

Lønnsomheten er der så lenge prisen er høy lenge. Slike invisteringer er langsiktige, det holder ikke at det er unormal høy pris i noen år. Ingen vil bygge vindkraft (uten elsertifikater) om vi ser for oss vanlige priser (25 - 60 øre/kWh med moms) om noen år igjen.

Bygger vi for mye igjen, slik at prisene blir lave igjen, så lønner det seg ikke å bygge ut.

De høye prisene er nok kommet for å bli.

Det er vel det det en markedsøkonomi er bra på, justere produksjon mot etterspørsel. Er prisene høye så vil det stimulere øket produksjon, mere energisparingsprosjekter ol.

Jeg tror også at høyere priser er kommet for å bli. Men tror ikke på at de prisene vi nå ser kommer til å fortsette i det uendelige. Til det er det alt for lønnsomt å bygge ny produksjonskapasitet nå. Solcellene på taket tenkte jeg ville ta 10-12-15 år å nedbetale. nå ser det ut til å gå på halve tiden. Det er en god investering.

Wall Dorf skrev (På 2.8.2022 den 22.03):

Hæ? Hva skal dette brukes til? Mer kraftoverføring over dammen? De kablene som allerede er lagt bærer hele skylden for at kraftselskapene tømmer vannmagasinene. Det er et enkelt regnestykke alle burde klare å forstå... Norge bruker ikke så mye strøm at man behøver å true med rasjonering av strømmen. Lønnsomheten er å selge mest mulig. Vannkraft, gass og olje, hvem betaler regningen for alt dette?

Regnestykket er enkelt, regner det mye så går strømprisen ned, regner det lite går den opp, sammenligner man dette med eksport av strøm, så skjer det samme. Det er beholdningen av vann i magasinene som styrer norske strømpriser.

– Kablene er hovedårsaken til at strømprisene har gått bananas, mener forsker | FriFagbevegelse

Du har kanskje ikke fått det med deg, men det er forventet en kraftig økning i kraftforbruk i Norge i årene som kommer.

Generelt: https://www.samfunnsbedriftene.no/aktuelt/energi/nve-markant-okning-i-kraftforbruket-innen-2040/

Spesifikt ekesmpel under bygging: https://www.montelnews.com/no/news/1212574/batterisatsingen-i-arendal-vil-kreve-cirka-300-mw