Jeg benekter ingenting. Selv om flua, kvinnen eller dyra i norsk matproduksjon skulle hatt det skikkelig ille, så hviler det ikke av den grunn noe ansvar på meg om å steppe inn og intervenere. Ei er det heller åpenbart hvor grensa for når man burde grepet inn skulle gått. Er det fra flua eller kua og opp? Anerkjenner man fluas opplevelse av å være eller setter man grensen ved kua? Hva med en snegle? Noen anerkjenner ikke engang kvinnen. Utover det, så er hvordan jeg ser dette godt beskrevet ovenfor. Personlig, så tenker jeg at dyrene som inngår i norsk matproduksjon har det bra, og at det derfor uansett ikke er noe å tenke på eller bekymre seg over.