PUK

Jeg takker deg selv om dette ikke gir meg noe som jeg oppfatter som fornuftig. Det handler i liten grad om start innlegget. Etter å ha filosofert noe mer over det har jeg komt frem til at det riktigste sannsynligvis er at kulen går med farten 100 der en observerer den går 45 grader i henhold til toget. 2 x 50 er 100. Tenk litt over det!

Dette var en håpløs sammenligning som ikke holder mål. Det ble her tilbakelagt 4 m. Å gå krever også energi, å gå 4 m. krever dobbelt så mye energi som å gå 2 m. Det ser ut som du sliter med å forholde deg til det jeg viser til. Jo, ballen hadde 2 hastigheter hver sin vei på 50 som sammenlagt blir 100. Om du som observatør ikke viste hvor ballen kom fra ville du måle farten 71 og slå deg til ro med det. Mens ballen i virkeligheten hadde bevegelsesenergien fra farten 100.

FOTBALL PÅ TOG Vi stiller oss i gangen og åpner døren da toget går i 50 og sparker fotballen ut av døren med farten 50. For å slippe mye tull og utenomsnakk sier vi at en ser bort fra luftmotstand og gravitasjon. Hva skjer? Ballen har 2 hastigheter på 50, en rett fremover og en 90 grader rett ut. Det store spørsmålet blir vel da. Hvor ble det av den resterende farten på 29 km/t. da en her måler farten der ballen går i 45 grader ut fra toget til 71 km/t. Ballen hadde i utgangspunktet 2 ganger 50. Totalt 100 km/t Med mindre noen kan gi ett oppegående svar på hvor den resterende farten 29 km/t tok veien er jeg redd det er noe alvorlig feil med gjeldende vitenskapelige teorier på området. Personlig tror jeg at legemer kan operere med to hastigheter som ikke kan måles i fart uten en vet utgangshastigheten i begge retninger og vil gi riktig bevegelsesenergi. Dette er sannsynligvis til stor frustrasjon både her på jorden og ikke minst for de som interesserer seg for bevegelse i verdensrommet. Poenget tror jeg er at en regner ut bevegelsesenergi i henhold til objektets tyngde og hastighet. I dette tilfellet ville en måle hastigheten til 71 mens den reelt er 100 som jeg mener gir rett bevegelsesenergi. CURLINGSTEIN FRA TOG Endrer en nå på oppsettet og legger is i gangen på toget som flukter med en islagt perrong og sender en curlingstein ut som treffer en stillestående stein er jeg redd vedtatte sannheter vil kunne få seg en knekk. Om den trufne steinen vil overta farten 71 og den andre vil fortsette med farten 29 etter støtet, eller tar den trufne steinen over hele bevegelsesenergien og får farten 100 mens den andre blir liggende i ro, som er normalt ved vanlig støt rett frem vet jeg ikke noe sikkert om siden jeg ikke enda har testet det ut. Jeg haller til at steinen i fart har sin bevegelseenergi fra begge fartene på 50 i behold og vil overføre farten 100 til steinen som lå stille og at steinen med farten 71 går til ro. MAGNUSEFEKTEN SKRUBALL Siden vi nå er så godt i gang tar vi med luftmotstanden og sparker ballen ut fra toget i 10 mens toget går i 70. En viktig ingrediens her blir loven som sier at luftmotstanden øker 4 ganger om farten dobles. Farten 10 rett ut blir i liten grad påvirket av luftmotstanden mens den rett frem på 70 får kraftig motstand og farten faller mye raskere en den på 10. Dette medfører at den med farten 10 i utgangspunktet, kommer mer og mer til sin rett og en får en bue i banen. På fotball språket kalles fenomenet for skruball. Jeg avviser ikke magnusefekten som skruball i dag forklares med, men den er så liten at den knapt vill merkes. For mange år siden festet jeg en ball på en stang og en drill og kjørte rundt med innretningen opp fra takluken. Uansett fart på både bil og drill merket jeg ikke noe kraft sideveis. Jeg filmet også ballen fra en gangovergang bro der jeg kastet ut ballen fra bilvinduet. Problemet her var at ballen datt for fort mot bakken, men analysen fra alle opptak indikerer skruball. Skruball få en da ballen har forskjellig fart i to retninger. Av: Torstein Surdal

Takk. Jeg ser nå at etter jeg regnet på bevegelsesenergien med formelen, 0,5 *1kg*4,47m/s*4,47m/s = 10 j. *5 = 50 j. gir samme resultat som å dette ned 5m i ett fall. Men det er noe som skurrer for meg her, så jeg får se nærmer på det en annen gang jeg føler for det.

Ett tappert forsøk på å løse floken er prisverdig. Men om dere leser startinnlegget nøye ser dere at hver fall starter med 0 fart. Den kinetiske energien tas ut ved att fallet stopper i hver etappe og starter neste etappe igjen med farten 0. Muligens en bør forsøke med dette som grunnlag.

Jeg las noe om å springe og hoppe i trapper og tok frem kalkulatoren og satte 5 meter som fallhøyde og 10 som gravitasjon, 10 er et greiere tall å håndtere en 9,81. Nedturen gir da etter 5 meter en fart på 10 m/s. Et fall på en meter gir 4,47 m/s. En får da ved å dele opp fallet i 5 etapper på 1 m. og å ta ut kraften hver meter en sammenlagt fart på 22,35 m/s. En ser at dette er vesentlig mer en 10 m/s. Stopper en så fallet hver 10 cm som gir farten 1,41 m/s og tar ut energien, blir samlet fart 70,5 m/s. En kan få ut kraften fra farten 70,5 m/s i stedet for 10 ved å ta nedturen på 5 m. i 10 cm etapper. Dette ble i sterkeste laget for meg, så jeg lurer på om noen kan hjelpe til med å få orden på dette?

Joda, det burde vel være over en hver tvil at farten, da en ser bort fra friksjon, skal bli den samme ved lik fallhøyde. En kommer fortere frem til hoppkanten, mens hoppet og underemnet fortoner seg likt uansett fallet på overrennet. Men for å være på den sikre siden er det jo alltid greit å gjøre et forsøk der Julenissen settes som observatør og sannhetsvitne. 🙂 kule-ned-1.mp4

Blir farten forskjellig om overrennet i hoppbakken er bratt eller slakt, der høyden fra start til hoppkanten er den samme?

Setter du et åpent glass vann i kjøleskapet vil vannet i glasset bli kaldere på grund av fordampningen fra vannet i glasset. Fordampningen trekker varme ut av vannet. Dette særlig siden luftfuktigheten er liten i kjøleskap. Fuktigheten blir til vann og is på kjøleelementene.

Albert Einstein ga i 1905 en detaljert beskrivelse av brownske bevegelser. Etter den tid ble det allment akseptert at molekylene er i konstant bevegelse. I henhold til dagens lære er farten ca. 445 m/sek. i gjennomsnitt ved romtemperatur. I fysikkboka står det at molekylenes translatoriske bevegelse er like sikker viten som at jorden er rund. Etter personlige eksperimenter med fenomenet har jeg mistet troen på vitenskapen her. Dette på tross av at dette er en vesentlig del av fysikkens forståelse. Jeg tror ikke at vibrerende og kolliderende molekyler er opphavet til trykk og varme etc. At kona til Einstein "blåkopierte" arbeidene til blant annet Boltzmann og Maxwell, og at disse utledninger siden ble verifiserte og godtatt som korrekte, beviser kun at regnestykkene var riktige ut fra troen på denne molekylteorien. Man har her regnet på noe som ikke eksisterer, selve grunnlaget for utledningen fantes ikke.

Jeg mener du har rett her, i alle fall får en ikke mer luft gjennom et og samme hull om en eksempelvis øker trykket fra 3 til 10 bar. Farten øker kraftig men antall luftmolekyler som går gjennom blir det samme. Og husk molekylene kolliderer ikke med hverandre, de har bare en magnetisk pol og frastøter hverandre. I et tenkt isolert kammer vile de stå helt stille og skyve på hverandre. Vitenskapens tro som vist på bilde er den reneste galskap. De 2 andre bildene er bare for å få fart på hjernen. 🙂 molekyl.mp4

Jeg har allerede foretatt de eksperimentene som er nødvendig for å bevise jeg har rett. 🙂 ""Merk at den kinetiske energien aukar med kvadratet av snøggleiken. Dette betyr til dømes at om ein reiser dobbelt så fort, vil ein ha fire gonger så mykje kinetisk energi. Som følgje av dette vil ein bil som køyrer dobbelt så fort ha ei bremselengd som er fire gonger lengre for å stoppe"" Dette her, til og med på nynorsk, bestrider jeg ikke, bortsett fra den kinetiske energien som bare er doblet. Det er effekten av fartsøkningen som slår ut her. . Kjører du inn i 4 tomtønner og den ene blir flatklemt så vil alle 4 bli flatklemt om du dobler farten på bilen. Tønnenes motstand er lik uansett fart. Så går det 1 sekund på den ene tønna vil du ha 2 sekunder til rådighet med dobbel fart og bilen stoppe ikke før alle 4 er flatklemt. I retardasjon er det kraft og tid som gjelder, og du kan glemme kraft og vei. Forsto du dette? 🙂 At mine oppfatninger bryter med vitenskapens helligdommer beklager jeg, men jeg er ikke en sau, og skal derfor ikke villedes. 🙂 Bilde nedenfor er i målestokk og viser forskjellen på fart og dobbel fart i akselerasjon og retardasjon.

Jo takk, det er alltid interessant å høre andres meninger. Men jeg har ett annet grunnsyn på forståelsen av akselerasjon og retardasjon. Det viser seg tall blir det samme her som i fritt fall. Merkelig nok. At bremselengden blir 4 ganger lenger ved å doble farten er ingen kraft men effekten av den doble tiden det tar å stoppe. Friksjonen på vei og akselerasjon i fritt fall går på kraft og tid. Jeg legger ved en tabell jeg laget for noen år siden som viser tall fra fritt fall. Studer den nøye.

Er det slik å forstå at om en fikk ut 50 kWh ved fallet 50 så får en ut 200 hWh ved fallhøyden 100 m.? Jeg tror heller en må se på forskjellen mellom kraft og vei, og kraft og tid som er gjeldene under akselerasjon og retardasjon.

Jeg las om peltonturbiner her om dagen og ble forviten på hvilke fart vannet kom ut av dysen med. Først regnet jeg ut farten fra et fal på 50 m. som ble 31,62 meter i sekundet. Jeg regnet da med farten ut fra dysen ville bil dobbelt så stor om fallhøyden var 100 m. Men slik gikk det ikke. Her ble farten ut fra dysen 44,72 meter i sekundet i stedet for 63,24 som jeg hadde forventet ved en dobling av fallhøyden fra 50 til 100 meter. Siden det vel ikke fins noe tvil om at en får dobbelt så mye energi ut ved å doble fallhøyden, her fra 50 til 100 meter lurer jeg på hvordan dette kan forklares og henger sammen.

Hvor omtales planetene i dine linker som går i bane rundt solen?

Ja, det burde de ha. Men hvor finner vi vitenskapens omtale av coriolisefekten i verdensrommet?

Det er vel ikke noe tvil om at Coriolisefekten også gjør seg gjeldene i verdensrommet. At denne enkle og forståelige virkelighet ikke er med i dagens forståelse av bevegelse i verdensrommet diskvalifiserer gjeldene teori.

Teorier mangler det ikke på men fakta er det mindre av. Det kan se ut som mange som ikke finner ut av de nære ting her på jorden har tendenser til å fortelle oss hvordan det står til tusenvis av lysår fra denne verden. Det er muligens ikke så dumt siden de da slipper innsigelser siden ingen vet. Vitenskapen vet enda ikke hva gravitasjon er men påstå hvordan dette virker i svarte hull 30 tusen lysår unna, det kan de. Hvordan det er der i dag vet ingen og det vil ta 30 000 år fø vi får vite det.

JORDENS ROTASJON RUNDT SOLEN. Kan jorden går rundt solen på en annen måte enn det vi bygger på i dag. Jeg er ingen matematiker men har likevel forsøkt å føre matematisk bevis for ideen min. Solen og jorden ligger omtrent 30 tusen lysår fra galaksens sentrum og har en banehastighet rundt galaksens sentrum på 900 000 kilometer i timen. Det oppgis at det tar 250 millioner år å krets rundt galaksens sentrum. Jordens middelavstand til solen oppgis til å være 150 000 000 km. Den universelle og allesteds værene corioliseffekten er det som ligger til grunn for mine påstander om at jorden ikke går rundt solen slik vi tror. Jeg tror solen ligger i midtpunktet i vårt solsystem og at kraften fra andre solsystemer, med mer, påvirker likelydig fra alle kanter slik at vår solsystem ligger i et nøytral sone i galaksen der solen er i sentrum med påtagende motkraft der en beveger seg bort fra solen. Gravitasjon slik vi tror fins ikke og må forklares på annet vis, tyngdekraften må snus opp ned. Alle legemer store eller små skyver på hverandre. Jordens midtpunkt er i solen og siden den dabber rettlinjet opp og ned gir Corioliseffekten den banen vi kjenner. Mottrykket øker jo lenger jorden går bot fra solen og stopper ved 150 000 000 km. fra solen og returnerer tilsvarende til den andre siden av solen. I virkeligheten dabber bare jorden rettlinjet opp og ned. Det er effekten av corioliseffekten som fører oss rundt solen. I jordens rettlinjede vei inn mot galaksens sentrum avtar farten mens Corioliseffekten tar mer og mer over til jorden stopper og snur ved høyden 150 000 000 over midtpunktet, solen. Jorden har samme middelhastighet som solen i sin bane rundt galaksens sentrum, 900 000 kilometer i timen. Jordens fart blir for stor da jorden går inn mot galaksens sentrum og for liten da jorden beveger seg vekk fra sentrum i galaksen, dette er opphavet til at jorden og de andre planetene kretser rundt solen. Den som forstår det jeg her har sagt vil også nå kunne forstå hvorfor det ikke er mulig å kretse rundt solen i såkalt retrograd bane, det går heller ingen objekter der i dag. Er mine antakelser og regnestykker noenlunde riktige blir indisiene enda sterkere. Det ville da ikke være umulig at jorden går rundt solen med konstant fart og faller ned mot solen på grunn av gravitasjon etter dagens lære. Dette da Corioliseffekten vil virke for fult i verdensrommet også, noe som ikke er med i dagens lære på området. Det kan se ut som vitenskapen bare tror Corioliskrafften virker her på jorden, mens den i virkeligheten virker overalt der en beveger seg opp eller ned i ett system som roterer. Vil vitenskapen holde fast på dagens lære om jordens ferd rund solen må de gå bort fra at galaksen roterer rundt sin egen akse, da vil dagens oppfatning kunne stemme. Torstein Surdal.

Mange takk! For meg oppleves dette som en røverhistorie. Dette da jeg ikke kan forså hvordan dett kan gå sammen. Er dette offisiell forståelse av fenomenet så er dette meget interessant. Jo jeg tror fult og fast på dette, men jeg tror ikke formelen er beregnet på bruk i akselerasjon og retardasjon. Har du noen synspunkter på dette ville jeg sette pris på det,

Meget bra Flin! Takk skal du ha. Det jeg nå lurer på er om dette er offisiell forståelse av fenomenet, eller om det bare er en udokumentert vandrehistorie. Kan du eventuelt linke til offisielle vitenskapelige sider som bekrefter denne forståelsen, så ville jeg satt stor pris på dette. Jeg forstår i alle fall ikke noen ting av hvordan en kan dra med seg kinetisk energi som ikke har opphav i fart nå umiddelbart, men det er en interessant teori som jeg nå kan filosofere rundt.

Dette tror jeg ingenting på, med mindre du kan forklare hvordan det henger sammen med reine ord.

At du tar Flin i forsvar er en fin gest av deg som han sikker vil sette stor pris på. Jo Flin har stor kunnskap selv om det fra tid til annen kan halte også her.

Dette er det samtlige mente i starten på tråden, men så tok du deg inn noe senere da du antakelig fikk tenkt deg om. Så vi er ikke i utakt om dette lenger.