PUK

Nei. Det dette viser er att jeg bør avsette tid til å tenke meg om før jeg svarer. Jeg må med andre ord ikke svare før jeg har tenkt meg om.

Takk og pris. Endelig ett innlegg med fart og trøkk i.

Beklager, jeg har gått på en glipp der. Dette skulle selvfølgelig vert ett nei.

Ja til alle 3. Men det undrer meg att du hevder at jeg mener det motsatte av det jeg har ment i alle år og fremdeles mener. Dobles farten 4 dobles lengden på nedturen. En må med andre ord hoppe fra 4 etasje om en vil doble den farten en fikk ved å hoppe fra 1 etasje.

Jeg tror ikke en skal blande inn Newton her. Dette er heller ikke relevant for det tråden handler om.

Vi vet at akselerasjonen er lik for hver tidsenhet en er der. Så det vil ta dobbelt så lang tid å komme til 20 og 6 ganger lenger tid til 60. Jeg legger ved en tabell som jeg laget for bedre å holde orden galskapen for en del år siden, og håper den kan komme til nytte for deg og andre og for den sak skyll. Legg merke til "Høyde falt. Det er her det for de flest det skjærer seg.

Det er vel heller du som må beklage at du sammen med alle andre her inne til nå har vert uenig i det du nå hevder er rett. Jeg mener det samme som alltid og er begeistret for at også du nå har sett lyset.

Jeg vet ikke hva som spinner rundt i hode ditt. Men du må være i fritt fall i 2 sek. for å få farten 20 m/s. Att en her kan doble den kinetiske energien uten å doble farten må du utrede mer inngående før noen vil nedlate seg til å ta deg alvorlig.

Jo, det har jeg. I gravitasjonsfeltet er det bare gravitasjonen som påvirker objektet. Hastigheten øker med 10 m/s. Sier en att disse hopp fra bygningen var 10 m og 20 m vil det kreve at objektet er i gravitasjonsfeltet dobbel så lenge når farten skal dobles fra 10 til 20 m/s. Farten kan ikke dobles ved å hoppe fra andre etasje i stedet for første. Dette ville heller ikke være i overenstemmelse med naturen som er noe annet en vitenskapen ser ut til å tro. Men kom gjerne med ditt testopplegg så vil jeg vurdere det.

Jo, jeg har foretatt forsøk med naturen her og naturen stemmer ikke med deres svar og det en finnere i lærebøkene om emnet. En liten til. Om en hopper ut fra 1 etasje og mener nedslaget var i sløveste laget og vil doble energien av nedslaget ved å hoppe fra 2 etasje. Tenker vedkommende som liker å hoppe rett her? Jeg mener han mangler forståelse om frie fall i gravitasjonsfeltet.

Mange takk skal dere alle ha! Da kan vel jeg trykt gå ut fra att det bare er meg som som er skeptisk til det. 🙂

Takk! Jeg forstår det slik at fysikken indikerer at en får like tall enten en heiser ned i konstant fart eller en slipper legemet ned i fritt fall. Jeg har filosofert noe om dette kan være riktig siden det for meg vil fortone seg som om en får mindre energi ut om en slipper objektet ned. Bevegelsesenergien blir mindre fra samme høyde ved fritt fall en ved kontrollert nedtur eksempelvis i en generator. Er jeg på ville veier her? Jeg spør sikker noe uklart. Det jeg er på jakt etter er om en får ut like mye energi i begge tilfeller. Der en er i fritt fall kan det vel være vanskelig å måle energimengden da objektet treffer bakken så en får vel her holde oss til det matematiske, tror jeg. Med andre ord. Gir nedturen i fritt fall tilbake samme energimengde som gikk med på oppturen?

Er det forskjell på den potensielle energien om en heiser eller slipper eksempelvis 100 kg 10 meter ned i fritt fall. Om dette blir likt, hvorfor det?

Det kan se ut som mange som ikke finner ut av de nære ting her på jorden har tendenser til å fortelle oss hvordan det står til tusenvis av lysår fra denne verden. Det er muligens ikke så dumt siden de da slipper innsigelser siden ingen vet. Vitenskapen vet enda ikke hva gravitasjon er men påstå hvordan dette virker i svarte hull 30 tusen lysår unna, det kan de. Hvordan det er der i dag vet ingen og det vil ta 30 000 år fø vi får vite det.

Albert Einstein ga i 1905 en detaljert beskrivelse av brownske bevegelser. Etter den tid ble det allment akseptert at molekylene er i konstant bevegelse. I henhold til dagens lære er farten ca. 445 m/sek. i gjennomsnitt ved romtemperatur. I fysikkboka står det at molekylenes translatoriske bevegelse er like sikker viten som at jorden er rund. Etter personlige eksperimenter med fenomenet har jeg mistet troen på vitenskapen her. Dette på tross av at dette er en vesentlig del av fysikkens forståelse. Jeg tror ikke at vibrerende og kolliderende molekyler er opphavet til trykk og varme etc. At kona til Einstein "blåkopierte" arbeidene til blant annet Boltzmann og Maxwell, og at disse utledninger siden ble verifiserte og godtatt som korrekte, beviser kun at regnestykkene var riktige ut fra troen på denne molekylteorien. Man har her regnet på noe som ikke eksisterer, selve grunnlaget for utledningen fantes ikke. Jeg foretok for noen år siden en masse forsøk, både med vann og gasser, en av de enkleste var å dryppe en dråpe sukkerkulør i en termosflaske med vann. Som referanse ble det brukt en tilnærmet lik glassflaske (brusflaske) med vann og en dråpe sukkerkulør i denne og. Vannet i termosen og glassflasken hadde samme temperatur, som og var den temperaturen som var i det rommet som de ble bortsatt i. Etter 2 dager hadde sukkerkuløren spredt seg jevnt i hele glassflasken. I termosen derimot hadde kuløren kun jevnet seg ut på bunnen. Etter 3 uker i termosen lå sukkerkuløren fremdeles på bunnen, men med svak avtagende farging 2-3 cm. opp i termosen, resten av vannet var klart som vann. Siden vannet i begge flaskene hadde samme temperatur og sto inntil hverandre i et rom med svak belysning og stabil temperatur ca 22 c. er jeg av den oppfatning at spredningen av kuløren burde vert tilnærmet lik i begge flaskene, som og ville vært i samsvar med den klassiske teori på området, men slik gikk det altså ikke. En anen ting er at resultatet ble akkurat slik jeg hadde forventet det i henhold til min egen teori. Det fines mange eksempler en kan legge frem i en så omfattende gren av fysikken. Her fra en trykkbeholder. Borer en ett lite hull i en trykkbeholder og sier det kommer ut 1000 molekyler i sekundet da beholderen har trykket 3 bar. Hvor mange molekyler kommer da ut fra beholderen da trykket er 9 bar. Etter gjeldende lov er det 3 gange så mange molekyler som vil treffe hullet om temperaturen er den samme da trykket er 9 i stedet for 3, tettheten øker med trykket. Her burde det kommet tilnærmet 3 ganger så mange molekyler ut etter gjeldende naturlov, det gjør det ikke og indikerer att noe er alvorlig galt med den translatoriske tro. Om det går 1000 molekyler ut i sekundet da trykket er 3 vil det også gå 1000 ut ved trykket 9. Farten molekylene kommer ut med øker kraftig men antallet molekyler blir det samme uansett trykk med mindre en endrer størrelsen på hullet. Min teori indikerer at de fremste molekylene akselererer og påfører molekylene som kommer bakenfor mottrykk som holder dem igjen. Jo større trykk desto kraftigere akselerasjon, og rekylen holder de bakenfor tilbake. Jeg mener at det ikke foregår noen koalisjoner mellom molekyler i gasstilstand eller veskeform og at molekylene bare har en elektrisk pol som skyver hverandre fra seg. Den elektromagnetiske energien bygges opp rundt molekyler i gassform og skyver andre unna om den får tilgang på utenforstående energi ,varme eller påført arbeid, inntil temperaturutjevning fra andre molekyler setter trykket imellom dem noenlunde i likevekt om omgivelsestampereturen er stabil. At Brown så pollenet beveget seg tviler jeg ikke på. Molekyler som bli oppvarmet vil innta større areal rundt seg og stige oppover mens de som blir nedkjølt krymper og siger nedover. Dette vil medføre at molekylene i både gass og veske nærmest konstant blir skubbet på og endrer posisjon. I en fullstendig isolert beholder ville molekylene stå stille og skyve på hverandre og beholderveggen om de står under trykk i beholderen. I store norske leksikonet mitt som jeg kjøpte på avbetaling på jærdagen for over 40 år siden betegnes dette som et fenomen. Vitenskapen kunne ikke da eler nå forklare hvordan dette hang sammen. Av: Torstein Surdal